Et paritetskontrollsystem er en type feildeteksjonsmekanisme som brukes i digital kommunikasjon og lagring for å oppdage feil som oppstår under dataoverføring eller lagring. Det innebærer å legge til en ekstra bit, kjent som paritetsbiten, til en gruppe biter (kalt et kodeord) for å sikre at det totale antallet 1-er i kodeordet enten alltid er oddetall (oddeparitet) eller alltid partall (partall).

Slik fungerer paritetskontroll:

Javn paritet :

- Hvis antallet 1-ere i databitene (unntatt paritetsbiten) er partall, settes paritetsbiten til 0 for å gjøre det totale antallet 1-ere i kodeordet jevnt.

- Hvis antallet 1-ere i databitene er oddetall, settes paritetsbiten til 1 for å gjøre det totale antallet 1-er partall.

Uda paritet :

- Hvis antallet 1-ere i databitene (unntatt paritetsbiten) er oddetall, settes paritetsbiten til 0 for å gjøre det totale antallet 1-ere i kodeordet oddetall.

- Hvis antallet 1-er i databitene er partall, settes paritetsbiten til 1 for å gjøre det totale antallet 1-er oddetall.

Når et kodeord mottas eller leses, kontrolleres paritetsbiten for å bekrefte om antallet 1-er i kodeordet samsvarer med den forventede verdien (partall eller oddetall). Hvis det oppstår feil, indikerer det at det har oppstått en feil under overføring eller lagring.

Paritetskontroll er mye brukt i forskjellige digitale systemer, inkludert minnemoduler, nettverkskommunikasjonsprotokoller og datalagringsenheter. Det gir en enkel og effektiv måte å oppdage enkeltbitsfeil, noe som gjør den verdifull for å sikre dataintegritet. Det er imidlertid viktig å merke seg at paritetskontroll ikke kan oppdage alle typer feil, for eksempel multi-bit feil eller serier av feil. For mer robust feildeteksjon og korrigering, brukes ofte mer avanserte teknikker som sykliske redundanssjekker (CRC) eller forward error correction (FEC).