Prosedyrespråk og objektorientert programmeringsspråk (OOP) representerer to forskjellige programmeringsparadigmer. Her er et skille mellom de to:
1. Prosedyrespråk:
- Fokuser på prosedyrer :Prosedyrespråk dreier seg om begrepet prosedyrer eller funksjoner. En prosedyre er en kodeblokk som utfører en spesifikk oppgave og kan kalles fra andre deler av programmet.
- Sekvensiell kjøring :Prosedyrespråk følger en sekvensiell utførelsesflyt. Programmet utfører setninger etter hverandre i den rekkefølgen de vises i koden.
- Dataorganisasjon :Data er organisert i variabler og matriser. Variabler kan inneholde enkle verdier, mens matriser kan lagre flere verdier av samme type.
- Modularisering :Prosedyrespråk gjør at kode kan deles inn i moduler eller subrutiner. Disse modulene kan kalles fra ulike deler av programmet.
- Populære eksempler :C, Pascal, Fortran og BASIC er velkjente prosedyreprogrammeringsspråk.
2. OOP-språk (objektorientert programmering):
- Fokuser på objekter :OOP-språk vektlegger begrepet objekter. Et objekt er en datastruktur som består av relaterte data (attributter) og metoder (funksjoner) som opererer på disse dataene.
- Innkapsling :Objekter innkapsler data og metoder, og gir et klart skille mellom den interne tilstanden til objektet og dets eksterne grensesnitt.
- Arv :OOP-språk støtter arv, slik at nye klasser (avledede eller underordnede klasser) kan opprettes fra eksisterende klasser (base- eller overordnede klasser). Avledede klasser arver attributtene og metodene til basisklassen, noe som muliggjør gjenbruk og utvidelse av kode.
- Polymorfisme :OOP-språk gir polymorfisme, som lar objekter av forskjellige klasser svare på samme melding på forskjellige måter. Dette oppnås gjennom metodeoverstyring og overbelastning.
- Populære eksempler :C++, Java, Python, C# og Ruby er mye brukte objektorienterte programmeringsspråk.
Oppsummert prioriterer prosessuelle språk sekvensiell utførelse og prosessuell dekomponering, mens OOP-språk fokuserer på objekter, innkapsling, arv og polymorfisme. OOP-språk tilbyr en mer strukturert og organisert måte å designe og utvikle komplekse programvareapplikasjoner på.
