Introduksjonsstadiet:
* Mainframes: Den innledende fasen var preget av dominansen til stormaskin-datamaskiner. Stormaskiner var store, dyre datamaskiner som vanligvis var eid og drevet av store organisasjoner, som universiteter og bedrifter.
* Begrenset tilgjengelighet: Mainframes var ikke tilgjengelig for allmennheten. De ble først og fremst brukt av forskere, ingeniører og andre fagfolk som trengte beregningskraften som stormaskiner tilbød.
* Satsvis behandling: Mainframes brukte batchbehandling, noe som betydde at programmer ble utført i batcher, i stedet for å bli behandlet ett om gangen. Dette gjorde stormaskiner ineffektive for interaktive oppgaver, som tekstbehandling og regneark.
Permeasjonsstadium:
* Personlige datamaskiner: Gjennomtrengningsstadiet var preget av introduksjonen av personlige datamaskiner (PCer). PC-er var mindre, rimeligere og enklere å bruke enn stormaskiner. Dette gjorde dem tilgjengelige for et bredere spekter av brukere, inkludert hjemmebrukere og små bedrifter.
* Økt funksjonalitet: PC-er tilbød økt funksjonalitet sammenlignet med stormaskiner. De var i stand til å kjøre en rekke programvareapplikasjoner, inkludert tekstbehandlere, regneark, databaser og spill.
* Nettverk og Internett-tilgang: PC-er kunne kobles sammen i nettverk, noe som gjorde det mulig for brukere å dele filer og skrivere. PC-er fikk også tilgang til Internett, noe som åpnet en verden av nye muligheter for kommunikasjon, informasjonsdeling og underholdning.