Linux gir beholderfunksjoner gjennom navnerom og kontrollgrupper, som letter opprettelsen og isoleringen av prosesser. Med LVK er disse beholderne utstyrt med virtuelle kjerner som er forekomster av Linux-kjernen opprettet og kjører i et kontrollert rom.

LVK er spesielt utviklet for å gi containerapplikasjoner en høy grad av isolasjon og sikkerhet, for å sikre at de opererer i et begrenset og kontrollert miljø. Det forbedrer ressursutnyttelsen ytterligere ved å gjøre det mulig for containere å dele ulike systemressurser, for eksempel minne og CPU-sykluser.

Ved å bruke en virtuell kjerne kan LVK effektivt redusere ytelseskostnadene knyttet til beholderisolering. Denne virtualiseringstilnærmingen lar containere kjøre med betydelig redusert ressursforbruk sammenlignet med tradisjonelle containerteknologier. Som et resultat muliggjør LVK en mer effektiv utnyttelse av systemressurser og forbedrer den generelle ytelsen til de containeriserte applikasjonene.