OSI-modellen, også kjent som Open Systems Interconnection Model, er en referansemodell for sammenkobling av forskjellige datasystemer. Den ble utviklet av International Organization for Standardization (ISO) som en måte å beskrive hvordan data overføres mellom to eller flere enheter. OSI-modellen består av syv lag, som hver utfører en spesifikk funksjon i prosessen med datakommunikasjon.

Her er en oversikt over de syv lagene i OSI-modellen:

1. Fysisk lag: Dette er det laveste laget av OSI-modellen og er ansvarlig for den fysiske forbindelsen mellom to enheter. Den definerer typen kabel eller medium som brukes, kontaktene og signaleringsmetodene.

2. Datalinklag: Dette laget er ansvarlig for å sørge for feilfri dataoverføring over det fysiske laget. Den ser etter feil i datastrømmen og overfører ødelagte data på nytt.

3. Nettverkslag: Dette laget er ansvarlig for adressering og ruting av datapakker gjennom nettverket. Den tildeler unike IP-adresser til hver enhet og bestemmer den beste veien for data å reise mellom sender og mottaker.

4. Transportlag: Dette laget er ansvarlig for å sikre at data leveres pålitelig fra den ene enden av nettverket til den andre. Den kontrollerer strømmen av data og overvåker overføringen av datasegmenter.

5. Øktlag: Dette laget er ansvarlig for å etablere og vedlikeholde kommunikasjonsøkter mellom enheter. Den forhandler sesjonsparametere som synkronisering og feilgjenoppretting.

6. Presentasjonslag: Dette laget er ansvarlig for å transformere data til et format som kan forstås av både avsender og mottaker. Den håndterer datakomprimering, kryptering og dekryptering.

7. Applikasjonslag: Dette er det høyeste laget i OSI-modellen og er ansvarlig for å gi brukerapplikasjoner tilgang til nettverket. Den inkluderer protokoller som HTTP, FTP og SMTP.

OSI-modellen er et konseptuelt rammeverk som hjelper nettverksingeniører å forstå hvordan datakommunikasjon oppstår. Den kan også brukes som et diagnoseverktøy for å feilsøke nettverksproblemer.