MAC -kravene, også kjent som minimumskrav til annonserte priser (MAP), er etablert av merkeeiere og er basert på flere viktige kategorier, inkludert:

1. Merkevern:

* Opprettholde merkevarebilde og oppfatning: Kart er med på å sikre jevn priser på tvers av forskjellige forhandlere, forhindre priskrig og diskontering som kan skade merkets omdømme.

* Forebygging av grått markedssalg: Kart fraråder uautorisert salg av produkter gjennom uoffisielle kanaler, noe som kan føre til forfalskede eller utløpte varer.

* Kontrollerende distribusjon: Kart kan brukes til å begrense distribusjon til autoriserte forhandlere og forhindre uautoriserte forhandlere.

2. Konkurransefortrinn:

* Opprettholde gevinstmarginer: Kart er med på å sikre at detaljister ikke selger produkter under en viss pris, slik at produsentene kan opprettholde fortjenestemarginene.

* Oppmuntre til detaljhandelinvestering: Kart kan stimulere forhandlere til å investere i markedsføring og markedsføre merkets produkter, vel vitende om at de vil kunne selge dem til en fornuftig pris.

3. Kundeopplevelse:

* Fair and Transparent Pricing: Kart tar sikte på å skape like spillfelt for forbrukere, og sikrer at de ikke blir villedet av drastisk forskjellige priser fra forskjellige forhandlere.

* Forebygging av kundens misnøye: Kart kan bidra til å forhindre at kundene føler seg lurt eller lurt av forhandlere som tilbyr betydelig lavere priser som kan være en indikasjon på uautoriserte eller forfalskede produkter.

4. Juridiske hensyn:

* Antitrustlover: Kartpolitikk må være nøye for å overholde antitrustlover og unngå potensielle beskyldninger om prisfastsettelse.

* Kontraktsavtaler: Kartpolitikk håndheves vanligvis gjennom kontraktsavtaler mellom merkeeiere og forhandlere.

Det er viktig å merke seg at Mac -krav ikke alltid blir håndhevet likt på alle merker og kan variere avhengig av den spesifikke produktkategorien, markedsforholdene og merkets egne forretningsstrategier.

Videre har MAC -politikk møtt juridiske utfordringer og granskning , spesielt i USA, der domstolene generelt har avgjort mot kart som en form for prisfiksing. Imidlertid fortsetter merkeeiere å implementere og håndheve kart, og hevder at de er nødvendige for merkevarebeskyttelse og opprettholder rettferdig markedspraksis.