Unix Operating System kommer i et bredt spekter av smaker fra sine tidlige dager på AT & T Bell Labs til den populære Linux operativsystem installert i næringslivet, akademia og på lokale datamaskiner . Det var en av forløperne for den åpen - kildekode-bevegelsen , som kombinerer alle biblioteker, verktøy og kildekode som en del av installasjonen basen slik at utviklere og andre interesserte kunne konfigurere eller " port " operativsystemet ( OS ) til ny maskinvare plattformer. De fire primære komponentene i Unix OS er Kernel , Utviklingsverktøy, Generelle kommandoer og dokumentasjon . Unix Kernel

Unix Kernel kalles ofte kjernen på grunn av sin rolle i forvaltningen av alle interne prosesser i operativsystemet , fra å starte opp systemet fra en null stat til å håndtere prosesser og minne i en normal system tilstand. Den tidlige arkitekturen støttet seg på en komponent modell som senere ble kjent som en microkernel . Objekter som er oppført i /usr /src /[ conf , dev , sys , h] kan knyttes inn i kjernen gjennom en byggeprosessen , som ønsket. Dette holdt operativsystemet lean ved å bygge inn i kjernen bare de enheter , tjenester og funksjoner som var nødvendige . Åpenhet av kjernekonfigurasjonen prosessen også gjort det mulig for administratorer og arkitekter for å skalere OS til kravene i miljøet ( liten boks , liten OS ) ved å utsette alle innvendige.

Foruten å være bærbar, kjernen også gjør en fantastisk jobb i å håndtere systemressurser , som " gjør det mulig for flere personer å få tilgang til en datamaskin samtidig, og flere programmer og aktiviteter for å fortsette parallelt med hverandre . " Minnehåndtering , feilhåndtering , prosessledelse, avbryter , kommunikasjon og logging er alle håndtert av kjernen basert på hvilke funksjoner som er koblet inn i OS . Linux , selv om et derivat av Unix , tok et skritt bort fra denne filosofien ved å bygge en monolittisk kjerne som inneholder programvarekomponenter for nesten alle muligheter.
Development Tools

ganske unik funksjon i Unix OS er inkluderingen av utviklingsverktøy. Fordi de tidlige brukere av systemet krevde en måte å endre boot og enhetsdrivere ( /usr /sys /dev ) og lenke i nye biblioteker , ble utviklingsverktøy som C-kompilator og assembler inkludert. Støvelen - stropp koden ble ofte skrevet i assembler , på grunn av sin hastighet og god kontroll over enheter. C ofte fylt ut resten av kjernen programvare og generelle kommandoer. En linker ( LD ) , bibliotek ( lib ) og bygge verktøy (pass ) - også inkludert - tillatt nye enheter som skal legges eller en komplett søknad skal bygges. Senere versjoner av Unix tilbudt nye språk , som C + + og Java.

Når nye søknader ble installert på Unix , som versjoner av Xwindows ble biblioteker og header -filer også inkludert , slik at utviklere kan lage sine egne applikasjoner ved hjelp av miljø . Denne tilnærmingen forsterket de åpne standardene i OS .
Generell kommandoer

Unix inneholder et rikt sett med kommandoer tilgjengelig for brukere og administratorer , ofte utført av enten kommandolinjen eller GUI -grensesnitt ( Xwin ) . De vanligste kommandoene er de ulike skall ( BSH , csh , ksh ) . Hver bruker får tildelt et standard skall som styrer oppførselen til brukeren økt med funksjoner som katalog , tilgangen til programmer , produktivitet funksjoner og miljø tilpasninger . Den virkelige fleksibilitet av skallet gjør det mulig for brukerne å velge en ny shell og tilpasse atferden ved å lage synonymer for å utføre lange , integrerte strenger av kommandoer.

Kommandoer kan videre kategoriseres som systemverktøy som utfører funksjoner på enheter eller administrere prosesser og andre generelle verktøy, som utskrift , kommunikasjon, formatering og grafikk. På grunn av åpenhet av Unix-miljø , utviklere ofte kombinere kildebibliotekene av disse generelle kommandoer og lage sine egne kommando sett .
Dokumentasjon

To store dokumentasjon programmer er tilgjengelig på Unix : mannen og doc . Man har et referansebibliotek for kommandoer som merke eller sh . For hver mann oppføring, er detaljer om kommandoparametere , kjøre restriksjoner, feilhåndtering og eksempler inkludert. Doc har færre referanser , men gir større detaljrikdom og ligner på en teknisk oppslagsverk . Brukere og administratorer kan bruke mann eller doc -kommandoer for å legge til kapitler for brukerne .