Kommandoen ps (prosessstatus) er et standardverktøy i Unix- og Unix-lignende operativsystemer som viser informasjon om prosesser som kjører for øyeblikket. Det brukes ofte til å overvåke systemytelse og identifisere ressursutnyttelse.

ps-kommandoen gir ulike alternativer for å tilpasse informasjonen som vises. Noen av de vanligste alternativene er:

1. ps -A:Viser alle prosesser, uavhengig av status eller eierskap.

2. ps -aux:Viser alle prosesser i et detaljert format, inkludert bruker-ID, prosess-ID, CPU-bruk, minnebruk og kommandonavn.

3. ps -ef:Viser alle prosesser, inkludert nedlagte (zombie) prosesser.

4. ps -l:Viser en lang liste, som inkluderer tilleggsinformasjon som prosessprioritet og størrelsen på prosessminnebildet.

5. ps -r:Viser prosesser i omvendt rekkefølge av deres prosess-ID.

6. ps -u :Viser prosesser som eies av en spesifikk bruker.

7. ps -x:Viser prosesser som ikke er knyttet til en terminal.

8. ps -a:Viser alle prosesser, inkludert de som kjører i bakgrunnen.

9. ps -cmd:Viser prosesser etter kommandonavnet.

10. ps -f:Viser en fullstendig liste, som inkluderer enda mer detaljert informasjon som prosessmiljøvariabler og åpne filer.

Som standard viser ps-kommandoen informasjon om alle prosesser i gjeldende terminaløkt. Du kan imidlertid bruke alternativer som -u eller -cmd for å filtrere utdataene og bare vise informasjon om spesifikke prosesser.

Å forstå de forskjellige alternativene til ps-kommandoen kan være nyttig for å overvåke og administrere prosesser i et Unix- eller Unix-lignende operativsystem.