UNIX Inter-Process Communication (IPC) finner sted ved hjelp av en rekke mekanismer. Her er noen av de vanligste:

1. Rør:

* kalt Pipes (FIFO): Dette er filer som fungerer som rør, noe som tillater kommunikasjon mellom prosesser som ikke deler en felles stamfar (foreldre-barn-forhold). Data flyter bare i en retning.

* ikke navngitte rør (anonyme rør): Disse brukes til kommunikasjon mellom relaterte prosesser (foreldre-barn eller søsken). Data flyter bare i en retning.

2. Meldingskøer:

* En kø som lagrer meldinger sendt med prosesser. Prosesser kan sende og motta meldinger fra køen, slik at kommunikasjon mellom ikke -relaterte prosesser.

3. Delt minne:

* Et minneområde som flere prosesser kan få tilgang til samtidig. Dette gir veldig rask datautveksling.

4. Semaforer:

* Brukes til synkronisering og gjensidig eksklusjon. De fungerer som flagg for å signalisere tilgjengeligheten eller utilgjengeligheten av en ressurs.

5. Signaler:

* En mekanisme for en prosess for å sende en varsel til en annen prosess. Signaler kan brukes til en rekke formål, for eksempel å avbryte en prosess eller varsle en prosess om en hendelse.

6. Stikkontakter:

* Tillat kommunikasjon over et nettverk (TCP/IP) eller en lokal maskin (UNIX Domain Sockets).

7. Filer:

* Prosesser kan kommunisere ved å skrive data til og lese data fra filer. Dette er en tregere kommunikasjonsmetode enn andre IPC -mekanismer, men det kan være nyttig for å utveksle store datamengder.

Velge riktig IPC -mekanisme avhenger av faktorer som:

* Forholdet mellom prosesser: Er de relatert eller ikke relatert?

* Datastørrelse og hastighet: Hvor mye data må utveksles og hvor raskt?

* Synkroniseringskrav: Må prosesser synkroniseres?

* Nettverkskommunikasjon: Kreves kommunikasjon mellom prosesser på forskjellige maskiner?

Gi meg beskjed hvis du vil ha et dypere dykk i noen av disse mekanismene!