Det er flere måter å kjøre en jobb med jevne mellomrom i et UNIX -system. Her er en oversikt over de vanligste metodene og deres forskjeller:

1. crontab

* Formål: Den mest brukte metoden for planleggingsoppgaver. Den lar deg definere tidsplaner for kommandoer og skript som skal kjøres på bestemte tidspunkter eller intervaller.

* hvordan det fungerer:

* Du oppretter en crontab -fil, vanligvis i hjemmekatalogen din (`crontab -e`), som inneholder linjer med planleggingsinformasjon og kommandoen som skal utføres.

* Hver linje har seks felt som representerer:minutt, time, dag på måned, måned, ukedag og kommando.

* Du kan bruke jokertegn (`*`, `?`, `--`,`/`) for å representere verdier for disse feltene.

* eksempel:

`` Bash

# Kjør et manus hver dag klokka 03:00

0 3 * * * /path/to/your/script.sh

# Kjør en kommando hvert 5. minutt

*/5 * * * * ekko "Kjører hvert 5. minutt"

`` `

* Pros:

* Fleksible planleggingsalternativer.

* Enkelt og godt dokumentert.

* Kan brukes til et bredt utvalg av oppgaver.

* ulemper:

* Krever rottilgang for å endre den systemomfattende crontab.

* Krever en Cron Daemon som kjører i bakgrunnen.

* Kan være vanskelig å administrere komplekse tidsplaner.

2. ved kommando

* Formål: Brukes til å planlegge oppgaver for å kjøre på et bestemt fremtidig tidspunkt.

* hvordan det fungerer:

* Bruk `at '-kommandoen med en tidsstempel eller en relativ tid (f.eks.' I morgen klokken 17:00").

* Skriv inn kommandoen eller skriptet du vil kjøre.

* Systemet lagrer jobben og utfører den til det angitte tidspunktet.

* eksempel:

`` Bash

# Kjør et manus i morgen klokka 10:00

Klokka 10:00 i morgen

`` `

* Pros:

* Enkel å bruke til engangsoppgaver.

* Krever ikke å lage en crontab -oppføring.

* ulemper:

* Bare for fremtidige henrettelser, ikke tilbakevendende jobber.

* Begrensede planleggingsalternativer sammenlignet med Crontab.

3. SystemD -tidtakere

* Formål: Moderne SystemD-baserte Linux-distribusjoner tilbyr en sofistikert tilnærming til planleggingsjobber.

* hvordan det fungerer:

* Du oppretter en tjenesteenhetsfil (`/etc/SystemD/System/Your-AB.Timer`) med planleggingsinformasjon.

* Systemd-Timerd`-tjenesten overvåker disse timerenhetene og utløser de tilsvarende tjenestene til de spesifiserte tidspunktene.

* eksempel:

`` Bash

[Enhet]

Beskrivelse =Kjør et skript hver time

Etter =nettverk-online.Target

[Timer]

Oncalendar =*-*-*00:00:00

OnActiveSec =3600

[Service]

Type =enkel

Bruker =ditt brukernavn

ExecStart =/sti/til/din/script.sh

`` `

* Pros:

* Integrert med SystemD, og ​​tilbyr omfattende funksjoner.

* Mer robust og effektiv enn crontab.

* Tillater fleksible planleggingsalternativer, inkludert tidssoner og relativ planlegging.

* ulemper:

* Krever kjennskap til SystemD -enhetsfiler.

* Ikke så mye brukt som crontab, men får popularitet.

4. Anacron

* Formål: Brukes til jobber som trenger å kjøre med jevne mellomrom selv om systemet ikke kjører på planlagt tidspunkt.

* hvordan det fungerer:

* `Anacron` sjekker for jobber planlagt i`/etc/anacrontab`.

* Hvis systemet ikke kjørte på planlagt tidspunkt, kjører det jobben når det starter på nytt.

* eksempel:

`` Bash

# Kjør et skript hver tredje dag

3 12 * * * /path/to/your/script.sh

`` `

* Pros:

* Sikrer at jobber kjøres selv om systemet ikke er oppe på det planlagte tidspunktet.

* ulemper:

* Mindre fleksibel planlegging enn crontab.

* Ikke alltid nødvendig hvis systemet kjører konsekvent.

Velge riktig metode:

* crontab: For tilbakevendende oppgaver med bestemte tider og intervaller.

* AT: For engangsoppgaver på et bestemt fremtidig tidspunkt.

* Systemd -tidtakere: For moderne systemer med SystemD, som tilbyr avanserte planleggingsalternativer.

* AnaCron: For jobber som må kjøre selv om systemet ikke kjørte på det planlagte tidspunktet.

Husk alltid å teste de planlagte jobbene grundig for å sikre at de kjører som forventet og unngå potensielle konflikter.