De tidligste vinduene var enkle åpninger i bygningers vegger, uten glass eller annen belegg. Disse åpningene lot lys og luft komme inn, men de slipper også inn regn, vind og støv. Etter hvert begynte folk å dekke disse åpningene med dyreskinn eller tøy for å holde elementene ute.

I det 1. århundre e.Kr. begynte romerne å lage vinduer av glass. Glass var en luksusgjenstand på den tiden, så bare de velstående hadde råd til å ha glassvinduer. Glassvinduer var også veldig små, da det var vanskelig å produsere store glassbiter.

Over tid ble produksjonen av glass mer effektiv, og glassvinduer ble mer vanlig. På 1200-tallet ble glassvinduer brukt i kirker og slott over hele Europa.

Den første store forbedringen av vinduer kom på 1500-tallet, da den venetianske oppfinneren Angelo Barovier utviklet en metode for å lage klart glass. Dette åpnet for produksjon av mye større vinduer, som slipper inn mer lys og gjorde rommene mer romslige.

På 1800-tallet gjorde utviklingen av dobbelthengte vinduer vinduer mer energieffektive. Dobbelthengte vinduer består av to karmer som glir opp og ned, noe som gir bedre ventilasjon og isolasjon.

I dag finnes vinduer i en lang rekke stiler og materialer. De er en viktig del av ethvert hjem, og gir lys, ventilasjon og utsikt over omverdenen.