Kjønnsfordelinga innen fagene i akademia er ikke særlig jevn. På noen felt er det nesten bare menn, mens damene dominerer i andre. Mange av de typiske mannsfagene ligger innenfor naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk, og ofte stilles spørsmålet slik:
Hvorfor er det så få kvinner i realfagene?
Men bildet forstyrres når man ser nærmere på saken.
Riktignok er det få kvinner i fysikk, men det er mange i nevrobiologi – enda begge fag tilhører naturfagene. På samme måte er det massevis av damer innen psykologi, men få i filosofi, selv om ingen av feltene er naturvitenskap eller teknologi.
Nå vrir en gruppe amerikanske forskere imidlertid litt på saken, og spør:
Hva om dette ikke handler om realfag i seg selv, men om måten vi oppfatter ulike disipliner?
Hypotesen går som følger:
Det finnes allerede flere studier som viser at vi gjennomgående forbinder medfødt talent med menn, men ikke med kvinner. I tillegg ser det ut til at mange har en oppfatning av at noen fag krever mer av nettopp slikt naturlig talent enn andre.
Kan summen av disse oppfatningene holde kvinnene unna visse fag?
Målte holdninger
Det er nettopp dette Sarah-Jane Leslie ved Princeton University og kollegaene hennes har forsøkt å finne ut av.
Forskerne satte i gang med en spørreundersøkelse blant 1820 akademikere og studenter i 30 ulike fag. Blant disiplinene var 12 innen naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk og 18 innen samfunnsfag og humaniora.
Deltagerne fikk flere spørsmål om hva som var viktig for å lykkes innen deres fag.
De skulle vurdere hvor enige eller uenige de var i utsagn som «Å være en toppakademiker innen (faget) krever spesielle talenter som ikke kan læres».
Forsøkspersonene skulle også oppgi hva de trodde andre på feltet mente om saken.
Hang tett sammen
Det viste seg at fagene som sterkest ble forbundet med behovet for medfødt talent, også var feltene med færrest kvinner med doktorgrad.
Og dette gjaldt ikke bare i naturfagene, hvor kvinnefattige fag som fysikk og informatikk også ble oppfattet som felter som krevde medfødte evner.
Også inne samfunnsfagene og humaniora var det færre damer i fagene som mest ble forbundet med behov for naturlig talent, for eksempel filosofi og økonomi.
Oppfatningene av hva feltet krevde var nok til å forklare kjønnsvariasjonen på de ulike fagene, konkluderer forskerne.
Konkurrerende hypoteser
Leslie og kollegaene trengte imidlertid noe å sammenligne med. Derfor testet de også ut tre andre hypoteser:
Kan kjønnsvariasjonen på ulike fag forklares av at noen disipliner krever mer arbeid enn andre? Er kvinner kanskje mindre lystne på lange arbeidsdager?
Kan det være slik at kvinner uteblir fra fag som er vanskelig å komme inn på? Noen mener at det er fler menn enn kvinner i det smale toppskiktet for dyktighet innen noen fag. Kan dette føre til at fag med sterkest utvelgelse ender med flere menn?
Eller kan det handle om evne til systematisk og abstrakt tenkning? Er det slik at vi finner færre kvinner i fag som krever mye slik tankevirksomhet?
Undersøkelsen peker imidlertid mot at ingen av disse alternative hypotesene kunne forklare kjønnsfordelinga, slik som hovedhypotesen.
Velger eller velges bort?
Dermed kan det altså se ut til at forestillingene om medfødt talent er med på å holde kvinner borte fra enkelte fag, mener Leslie og co.
Dette kan skje på flere måter, spekulerer de.
Dersom damene selv tror på ideen om at kvinner sjelden har talentene som skal til for å gjøre det godt i et visst fag, kan de selv velge det bort.
På den annen side kan de også bli valgt bort, dersom disse holdningene også finnes hos de som behandler søknader om alt fra laboratorieassistentstillinger til doktorgradsstipender.
Det finnes flere studier som bekrefter at slike fordommer finnes i akademia.
Undervurderer kvinner
I 2012 viste et eksperiment i akademiske miljøer at professorene mente mannlige søkerne på en laboratoriestilling virket dyktigere enn kvinnelige, selv om søknadene i virkeligheten var like.
På samme måte viste en undersøkelse fra 2014 at deltagerne i et forsøk trodde mennene var flinkest i realfag, selv på felter der forskningen tydelig har vist at det ikke finnes noen forskjell.
En annen studie antyder at vi ikke engang er klar over at vi sitter med slike fordommer.
Derimot mener forskerne det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for ett av kjønnene oftere har medfødte talenter, slik fordommene sier.
De foreslår nå at akademikere innen noen felter kanskje burde dempe fokuset på talent og heller understreke viktigheten av hardt arbeid.
Referanse:
Sarah-Jane Leslie, Andrei Cimpian, Meredith Meyer & Edward Freeland, Expectations of brilliance underlie gender distributions across academic disciplines, Science, 16. januar 2015