Babyer har mindre hår og tynnere hodeskalle enn voksne, og er derfor perfekte testkaniner for forskerne ved Nevrovitenskapelig utviklingslaboratorium ved NTNU.

Der prøver forskerne å forstå de underliggende prosessene som driver hjerneutviklingen – gjennom studier av spedbarnshjernen.

Testene blir gjennomført ved hjelp av elektroencefalogram (EEG), som er en nevrofysiologisk registrering av hjernens elektriske aktivitet. I løpet av de siste ti årene har hundrevis av smårollinger fått en slags hette med 128 superfølsomme elektroder over hodet.

Forskerne har deretter registrert hjerneaktivitet hos den lille mens babyen har sett på ulike visuelle stimuli på en skjerm. Disse eksperimentene har tidligere vist at utviklingen av sanseoppfatningen, motorikken og hjernen skjer hånd i hånd.

Nå kan forskerne også slå fast at den elektriske aktiviteten i hjernen endrer seg etter hvert som babyen blir mer og mer mobil gjennom det første leveåret.

Når barnet er ett år gammelt, og har lært seg å krabbe og kanskje også gå på egen hånd, er det i stand til å skille mellom ulike typer bevegelser på en skjerm. Ettåringene responderer også raskere på informasjonen enn da de var yngre, og de tar i bruk mer spesialiserte områder i hjernen.  

Skiller mellom forskjellige bevegelser

- Ved hjelp av EEG kan vi registrere den elektriske aktiviteten i hjernen. Vi kan se hvordan nevronene oppfører seg når babyen ser på skjermen, forklarer Seth B. Agyei.

Han er stipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU og har vært med på en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Development Science.

Studien innebærer 18 babyer som ble testet to ganger: Først da de var tre til fire måneder gamle, deretter da de var elleve til tolv måneder gamle.   

Babyene ble plassert foran en skjerm med elektrodehetten på hodet. Forskerne simulerte så tre ulike typer bevegelse ved hjelp av bevegelige prikker som ble vist på skjermen:

• at babyen beveget seg mot noe
• at babyen beveget seg bort fra noe
• en ustrukturert bevegelse hvor prikkene beveget seg tilfeldig, fra alle kanter

- Resultatene viser at de yngste babyene oppfattet bevegelsene på skjermen, men de klarte ikke skille mellom de ulike typene bevegelser, sier Agyei. 

Det klarte de derimot da de ble eldre. De responderte raskest på bevegelsen som kom mot dem, nest raskest på bevegelsene som gikk bort fra dem – mens de tilfeldige bevegelsene uten fast struktur var vanskeligst å forstå.

- Når barnet blir eldre, viser spedbarnshjernen en mer voksen spesialisering for bevegelse hvor færre men mer spesialiserte hjerneceller beveger seg frem og tilbake raskere, noe som gir forbedret sanseoppfatning av visuell bevegelse, sier forskeren.

Motorikk påvirker hjerneutvikling

Resultatene fra studien er kanskje ikke så overraskende. Babyer på elleve og tolv måneder har lært seg å krabbe eller gå, og de har derfor erfaring med at ting kommer mot dem – eller at de selv beveger seg mot noe. Babyer på tre og fire måneder er også i bevegelse, men dette er ikke egne bevegelser. De blir flyttet rundt – i vogn, bil eller i armene til en voksen.

Forskning fra 60-tallet på kattunger viser at bevegelsene som gjør at det visuelle systemet utvikles, må være selvforskyldt. Det holder altså ikke å bli dyttet rundt i en vogn.

- Små babyer som ikke kan krabbe, har ikke så stort behov for å prosessere bevegelse nøye. Dette blir viktigere etter som babyen blir mer mobil, forteller professor Audrey van der Meer.

Hun sier at det er viktig å huske på at stimuleringen som en baby utsettes for, påvirker utviklingen av hjernen. Hun viser til forskning fra England på 70-tallet – et land med tydelige klasseskiller. Barn fra arbeiderklassen hadde langt bedre motoriske ferdigheter enn overklassebarna, som hverken fikk hoppe i sofaen eller klatre i møblene.

- Vi vet også at rottebabyer som får vokse opp i et miljø med tunneler og objekter som de kan gjemme seg bak og utforske, har mange flere forgreininger i hjernen enn de som vokser opp uten de samme mulighetene for fysisk utfoldelse. Det er altså en direkte link mellom hjerneutviklingen og miljøet som rottebabyen vokser opp i, sier van der Meer. 

- Det er ingen grunn til å tro at det er ulikt for oss mennesker.

Skal teste barn som er født for tidlig

Forskerne har også testet babyer som er født for tidlig, på samme måte som babyene fra den ferske studien. Arbeidet er ikke ferdig, men så langt ser det ut som at de premature babyene fortsatt ikke klarer å skille mellom de tre ulike bevegelsene når de er mellom elleve og tolv måneder gamle.

- Det bekymrer oss. Det kan være at det skjer noe strukturelt med utviklingen av hjernen når en baby av ulike årsaker blir født for tidlig. I løpet av de siste to-tre månedene i svangerskapet øker antallet folder i hjernen dramatisk, og en for tidig fødsel forstyrrer denne prosessen. Dermed blir volumet på hjernen mindre, utdyper hun.

Forskerne skal derfor nå teste barn som kom til verden før termin på nytt igjen når de er rundt fem år gamle – for å se om de på dette tidspunktet har tatt igjen sine jevnaldrende som ble født til termin, og om de klarer å skille mellom de tre ulike bevegelsestypene.

Referanse

Seth Bonsu Agyei, Magnus Holth, Frederikus van der Weel og Audrey van der Meer: Longitudinal study of perception of structured optic flow and random visual motion in infants using high-density EEG. Development Science s. 1–16. 2014 Doi: 10.1111/desc.12221.(Sammendrag)

Er du blant dem som fortsatt sliter med etterdønningene av store og feite julemiddager, eller rett og slett trenger noen tips om hvordan du effektivt kan gå ned i vekt. 

For hva fungerer egentlig? Derom strides de lærde. For selv om ekspertene er enige om mye, så er det noen som stadig utfordrer vedtatte sannheter innen ernæringsfaget. 

En av dem er Birger Svihus. Han er professor ved NMBU og syns ikke vi skal gjøre slanking til et vanskelig tema. Selv la han på seg to til tre kilo i jula, som medførte en bilring rundt magen som nå er borte vekk. Metoden er ifølge ernæringsprofessoren enkel.

Kuttet måltider

– I realiteten har du to alternativer: Reduser energiinntaket eller øk energiforbruket.

Selv kuttet han ned på antall måltider, og spiste kun to måltider om dagen. Dietten bestod fortrinnsvis av mettende mat med lav energikonsentrasjon, det vil si supper , salater og gryteretter med kjøtt og grønnsaker. 

Så enkelt, men så vanskelig. 

Her er ernæringsprofessorens råd om hvordan du kan redusere energiinntaket:

Kutt ut måltider. Det du kan du gjøre for å redusere energiinntaket er enten å spise mindre til hvert måltid eller ved å kutte ut måltider. Det er mengden energi som må reduseres. Svihus anbefaler å kutte i endene, det vil si enten frokost eller kveldsmåltid, slik at du øker tiden der kroppen går på fettforbrenning. Det finnes ingen fasit for hvor ofte man bør spise, og derfor kan du tilpasse måltidsrytmen til det som passer deg best. Undersøkelser viser at folk er minst sultne til frokost, og er du ikke sulten er det heller ingen grunn til å spise. Det viktigste er at du gjør en permanent endring i måltidsrytmen.

Drikk vann. Er du tørst, drikk vann, eventuelt kunstig søtet drikke om du absolutt må ha søtsmaken.

Spis vann. Det er mange som ikke tenker på at grønnsaker, som gjerne inneholder over 90 prosent vann, kan dempe sulten. Dessuten gir tygging i seg selv en metthetsfølelse.

Velg grønnsaker, magert kjøtt og mager fisk. Spis mettende mat med lav energikonsentrasjon, slik at energiinntaket per måltid blir redusert uten at du sliter med sult. Mettende mat med lav energikonsentrasjon kjennetegnes av å ha et høyt innhold av fiber eller protein, mye bundet vann og lite fett, stivelse og sukker – nettopp som i grønnsaker, kjøtt og fisk, som i tillegg inneholder alle de næringsstoffene du trenger. Dessuten består opp mot så mye som 80 prosent av kjøttet av vann. Alle typer kjøtt er bra, og det mest magre kjøttet er kylling. Velg helst hele kjøttstykker som krever tygging.

Frukt som søtsaker. Er du sulten på noe søtt, erstatt kaker og sjokolade med frukt. Men unngå banan og druer. Svihus vil gå til krig mot bananer. Det er mer sukker i bananer enn i Coca-Cola. Velg heller frukt med lite sukker og god struktur. Skulle han anbefale én frukt, måtte det bli eple. Appelsin er også bra, men eple har en fastere konsistens og dermed bedre tyggemotstand. Spis heller en appelsin enn å drikke et glass appelsinjuice. Da heller du ikke i deg på sekunder, og du risikerer ikke at alle de gode næringsstoffene er forsvunnet under prosessering.

Les også: Juice er like sunt som appelsin

Spiser ikke om natten

Men det er jo ikke så lett å gå ned i vekt, spise lite og unngå søtsaker. Og som regel er man sulten igjen etter noen timer.

– Her er vi ved kjernen av problemet. Vi er oppvokst med at vi tror vi må spise hver tredje time, at vi må ha i oss frokost og at vi blir slappe og uopplagte dersom vi ikke spiser jevnlig. Dette er rådene myndighetene har gitt i årevis, og som vi har tillit til, sier Svihus. 

Han påpeker at regelen ikke gjelder om natten. 

- Dersom du hadde satt vekkeklokken til ringing hver tredje time, for å være sikker på at du får i deg nok mat, ville det oppleves som unaturlig. Vi tåler altså fint å gå et halvt døgn uten mat. Myndighetene burde heller hadde hatt kostholdsråd som gikk i retning av at du skal spise når du er sulten. Det ville vært mye mer fornuftig, sier Svihus.

Naturlig å sulte

– Hvis folk hadde innsett at de ikke trengte å spise så ofte, kunne de ha levd ut sin naturlige appetitt og funnet sin egen energibalanse, mener Svihus.

– Vi bør tenke at det er naturlig å sulte, at vi ikke blir utmattet av å hoppe over et måltid eller to og at kroppen naturlig tilpasser seg behovet for inntak av mat. Mye av slankingen ligger nettopp i hver og ens tankesett, sier han.

Statens legemiddelverk skriver på sine nettsider at inspeksjoner har avslørt at deler av studieresultatene utført ved GVK Industries, som er en indisk underleverandør til legemiddelindustrien, er fabrikkert. Det skriver ABC Nyheter.

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) startet gransking 1. august i fjor etter at franske myndigheter påviste uregelmessigheter ved kliniske studier utført av GVK.

Studiene det er jukset med ligger til grunn for godkjenning av mer enn 1200 generiske legemidler i Europa – og dette skal ha pågått i flere år.

– Det er en veldig trist sak. Det er ingen ting som tyder på at legemidlene har dårlig effekt, men dette gir et klart signal om at juks ikke blir tolerert, sier overlege Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk.

Legemiddelverket har lagt ut en liste over legemidlene som inntil videre får forbud mot omsetning i Norge.

Klisjeen har kommet for å bli; du får ingen bedre venn.

Hunden er sannsynligvis det første dyret til å bli domestisert. At gråulv er hundens nærmeste nålevende slektning, er vi også rimelige sikre på.

Men – i motsetning til hva mange lenge har trodd – så er ikke denne ulven stamfaren til hunden.

Domestisering

La oss nå først få klarhet i hva domestisering er.

Det er en genetisk prosess som finner sted når en art blir tilpasset et liv i et menneskeskapt miljø.

Det vil si at vi velger ut de individene som allerede er best tilpasset livet i fangenskap, og lar disse formere seg. Så gjør vi det samme med neste generasjon, generasjonen etter den, osv.

Domestisering skjer derfor gjennom genetiske endringer i arten – over tid.

Selv om vi ofte kaller domestiserte dyr for tamdyr, f.eks. tamhund, så er temming noe annet. Det er når vi venner et mer eller mindre vilt dyr til å omgås mennesker. Tamheten er i slike tilfeller begrenset det bestemte individet, det ligger ikke i genene, og kan følgelig ikke videreføres til neste generasjon.

Så. Er hunden en domestisert versjon av nålevende ulv? Nei. Sannsynligvis ikke.

Felles stamfar

I en omfattende studie, som ble publisert for et års tid siden, så forskerne på genomene, dvs. de komplette settene med gener, til tre gråulver fra forskjellige populasjoner:

En fra Kroatia, en fra Israel, og en Kina.

Disse landene representerer de tre områdene i verden man tror at hunder stammer fra (Europa, Midtøsten og Asia).

Deretter sammenlignet de ulvegenomene med et europeisk boxer-genom, samt genomene til en dingo fra Australia og den urgamle hunderasen basenji fra Sentral-Afrika. De to siste er dyr som vi vet har vært isolert fra hverandre og fra dagens ulvepopulasjoner i årtusener.

Analysene viser at boxeren, dingoen og basenjien er mer i slekt med hverandre enn med noen av ulvene. Det samme gjelder ulvene. Til tross for de geografiske og tidsmessige avstandene.

Det er derfor ikke snakk om et direkte slektskap mellom ulv og hund. Hund og ulv har isteden har en felles stamfar – et annet ulvedyr – som nå er utdødd, og som levde en gang for mellom 9 000 og 34 000 år siden.

Videre tyder resultatene på at hunden og ulven har paret seg med hverandre etter at hunden ble domestisert, og at det forklarer mange av de felles genene.

Forskerne av denne studien tror at hunden ble domestisert lenge før jordbrukssamfunnet så dages lys, mens vi ennå var jegere og sankere.

Effekter av domestisering

Hva har så skjedd med hunden siden den og ulven tok hver sin vei på det fylogenetiske treet?

At det har skjedd ting med utseendet, er udiskutabelt. Og bare på 100 år kan vi se hvordan de forskjellige rasene kan endre seg som følge av vår utvelgelse av individer.

Men også atferd endrer seg dramatisk gjennom domestisering.

Spesielt er det én ting som skiller ulv og hund:

En ulv kan aldri bli et kjæledyr. 

Den kritiske perioden

I en studie fant de at en essensiell årsak til dette er det som foregår i dyrenes aller første leveuker.

Både hundevalper og ulvevalper er født hjelpeløse og nesten sanseløse, og utvikler sanser, som hørsel og syn, i de samme stadiene.

Det som varierer mellom disse valpene, er når den kritiske perioden for sosialisering inntreffer – en periode på fire uker.

Det spesielle med dette lille vinduet i begynnelsen av valpenes liv er at de er mer nysgjerrig enn fryktsomme.

En ganske genial ordning fra biologiens side. Frykt for det ukjente er, som kjent, en nyttig egenskap for overlevelse. Er man blottet for det, da er man dumdristig. Men hvis valpene ble født med denne frykten, ja, da ville de aldri turt å bevege seg ut i verden og lære seg alt som skal læres. Absolutt alt er ukjent for en liten valp.

I den kritiske perioden har dyrene derfor en gylden mulighet til å utforske verden helt uhemmet.

Men ettersom dagene går, vil fryktfølelsen for fremmede objekter og vesener øke. 

Har ikke valpen blitt sosialisert på mennesker – lært å gjenkjenne og samhandle med dem – før de fire ukene er omme, så er det for sent. Det voksne dyret vil for alltid være mer eller mindre redd for folk.

Den kritiske perioden gjelder for både hund og ulv. Både hva viktighet og varighet angår.  Forskjellen ligger i når den starter.

For mens hundevalpene går inn i denne perioden når de er omkring fire uker gamle, starter denne perioden når ulvene bare er to uker.

Ulvene er altså blinde og døve når de starter den store, korte oppdagelsesreisen – og baserer seg kun på luktesansen.  De har med andre ord ikke tilstrekkelig sanseapparat til å kunne bli skikkelig kjent med andre arter, deriblant mennesker, mens de er på sitt mest fryktløse.

Hundevalpene, på en annen side, ligger mest hos mor og søsken, og går inn i denne utforskningsperioden når flere sanser er på plass. De trenger derfor ikke komme over den samme fryktbarrieren for å samhandle skikkelig med oss eller andre arter, og følgelig blir sosialiseringen mer effektiv.

Resultatet er at en ulv kan bli relativt tam, men den vil aldri få den samme tilknytningen til et menneske som en hund kan få. Selv hvis de omgås mennesker like mye i den kritiske perioden.

Ansikt til ansikt

Denne forskjellen kommer fram i studier som ser på hvordan hunder og tamme ulver kommuniserer med oss.

I et forsøk der de sammenlignet hundevalper og ulvevalpers evne til finne bortgjemt mat ved hjelp av eierens peking og andre gestikuleringer, så man at hundene klarte oppgaven betraktelig bedre enn ulvene.

Men kanskje det mest interessante er den andre delen av forsøket. Her ble valpene først trent opp til å mestre to enkle oppgaver. Når dette satt skikkelig hos alle valpene, ble oppgavene arrangert sånn at de var umulige å løse.

Ville valpene se bort på eieren sin når de skjønte at de hadde problemer?

Hundene gjorde det, mens ulvene ignorerte personen.

Forskerne bak dette forsøket mener at nøkkelforskjellen i måten hund og ulv samhandler med oss på, er deres tilbøyelighet til å se oss i ansiktet.

Mens ulvene helst unngår å se oss i ansiktet i det hele tatt, så gjør hunder det mer enn gjerne.

Og det på en avansert måte.

Psykologene har nemlig lenge visst at vi mennesker ser mest på den høyre siden av fjeset til andre mennesker når vi møter hverandre. Dette for å samle informasjon om den andres emosjonelle tilstand. Er hun sint? Glad? Viktig informasjon når vi møter noen.

Det samme gjør hunder. Men ikke når de ser på en annen hund, kun når de ser på et menneske.

Evne til empati

Det er altså ting som tyder på at hunder ikke bare anser mennesket som en sosial partner, men at de også har utviklet evnen til å ha empati med oss, sette seg i våre «emosjonelle sko», forstå våre følelser og hensikter. 

Dette vil nok mange hundeeiere skrive under på at de har, men også forskere mener det. 

I en studie brukte forskere samme metode som man bruker for å måle empati i menneskebarn, men denne gangen på hunder.

Det hele gikk ut på at hundens eier og en fremmed satt seks meter fra hverandre. Så byttet de på å enten gråte eller nynne på en uvanlig måte. 

Forskerne antok at hvis hunden følte empati, så ville den gå bort til personen som gråt. Legge hodet sitt i fanget, eller lignende. 

Og her er trikset for å vite at det faktisk er empati de observerte:

Hvis hundene reagerte på gråtingen fordi de ble skremt eller stresset på annen måte, så ville de sannsynligvis gå rett til eieren sin, også når den fremmede gråt. Det gjorde de ikke.

Hundene oppsøkte som regel den personen som gråt – enten det var eier eller fremmed.

For å sikre seg at det ikke var ren nysgjerrighet som lå bak motivasjonen til å oppsøke den gråtende, så registrere de hva hundene gjorde når personene snakket eller nynnet rart.

Hundene så på personen, men gikk ikke like ofte bort til vedkommende. 

Politihunder og glutendetektorer

Mens ulven av naturlige årsaker har beholdt et distansert forhold til oss – og kanskje har mennesket med tiden gjort den enda mer sky, ettersom mange vil den til livs – har tusenvis av år med domestisering gjort det motsatte med hunden.

Den har blitt til en ekspert til å leve midt iblant oss.

Ingen annen dyreart, utenom mennesket selv, har så mange forskjellige roller i samfunnet. 

Vi har blindehunder, politihunder, forsøkshunder, vakthunder, jakthunder, ettersøkshunder, hunder som finner både bomber, narkotika, oljelekkasjer, kreft og skadelige bakterier. Og har du hørt om glutendetektorene? Hunder som lukter seg fram til om maten er trygg å spise for folk som ikke tåler gluten. I tillegg har vi servicehunder, som assisterer bevegelseshemmede. Og terapihunder, som hjelper folk ut av depresjoner og trøblete ungdomstid, og får kontakt med mennesker som er rammet av demens og autisme. 

For ikke å snakke om alle hundene som blir holdt som kjæledyr – og er noens bestevenn. Bare i Norge er det trolig godt over en halv million av dem.

Når alt kommer til alt. Hvilket annet dyr kunne vel hatt månedskort på toget og blitt med på kontoret hver dag?

————————————

For deg som vil lese mer:

• Hunden hører både ord og følelser i stemmen din
• Hunden tolker følelser i stemmen
• Hvorfor er tamme dyr så ulike sine ville forfedre? 
• Hund skuer eier på fjeset 
• Bikkja kjenner deg igjen på bilde
• En hund etter rettferdighet
• Ikkje berre ein hund
• Verdens smarteste hund?

De neste tre årene skal forskere se nærmere på hva som er effekten av elevbedrifter. Forskningsprosjektet ledes av Vegard Johansen ved Østlandsforskning, og skal gjennomføres i Belgia, Estland, Finland, Italia og Latvia. 

Målet er å analysere hvordan man effektivt kan øke andelen elever som deltar i elevbedrifter, og hvilke effekter disse kan ha for elevene, for skolen og for samfunnet.

- Vi skal se på om elevbedrifter stimulerer elevenes læring i skolefagene og grunnleggende ferdigheter, og om det bidrar til å styrke de unges kompetanse om entreprenørskap, sier Johansen, som er ledende på fagfeltet og har hatt ansvar for flere nasjonale og internasjonale prosjekter om entreprenørskap i skolen.

Stor andel elevbedrifter

Norge er ledende på entreprenørskapsutdanning i Europa, og andelen elever som deltar i elevbedrifter er veldig høy sammenlignet med andre europeiske land.

Her har allerede 67 prosent av ungdomsskolene og 76 prosent av videregående skoler elevbedrifter.

Johansen og hans forsker-kolleger skal nå både se på elevenes utvikling av egenskaper som kreativitet og evner for samarbeid og problemløsning, samt spesifikke ferdigheter knyttet til entreprenørskap – som ønske om å starte egen bedrift og det å ha kunnskap til å starte og drive en bedrift.

- I tillegg skal vi se på mulige effekter i lokalsamfunnet knyttet til foreldre, frivillige og arbeidslivet når halvparten av elevene ved en videregående skole deltar i elevbedrift i løpet av en toårsperiode, sier forskeren.

Et nøkkelområde i utdanningen

Junior Achievement – Young Enterprise (JA-YE) er Europas største leverandør av entreprenørskapsprogrammer, og JA-YE står for den praktiske gjennomføringen av forskningsrosjektet.

14 partnerorganisasjoner deltar, og Østlandsforskning leder et forskerteam som omfatter Strossmayer Universitet i Kroatia og Fonden for Entreprenørskab i Danmark. Prosjektet skal gi kunnskapsgrunnlaget for EU sin framtidige utdanningspolitikk.

EU ønsker nemlig at alle elever gjennomfører minst ett entreprenørskapsprosjekt i løpet av grunnopplæringen. I EU er entreprenørskap så viktig at det er definert som én av åtte nøkkelkompetanser innenfor utdanningsområdet.

- Entreprenørskap er en sentral drivkraft for økonomisk utvikling spesielt og for samfunnsutviklingen generelt. EU ønsker derfor å skape en kultur for entreprenørskap i hele Europa, sier Johansen.

Prosjektet er støttet av EUs rammeprogram for utdanning, Erasmus+, og har en verdi på 20 millioner kroner, der Østlandsforsknings andel er 5 millioner. Prosjektet starter opp 1. februar og varer til 2018.

Det er Forskningsrådet som står bak tildelingen, som vil bli gjort over en periode på fem år, skriver sykehuset i en pressemelding. Datagrunnlaget i prosjektet vil omfatte inntil 6000 personer.

– Gjennom fem ulike delprosjekter skal vi blant annet øke kunnskapen om langtidsplager etter borreliose, bedre metodene for å diagnostisere borreliose, og finne den beste behandlingen, sier prosjektleder Harald Reiso.

Fagmiljøene skal samarbeide med flere helseforetak, forskningsinstitusjoner og pasientorganisasjonen Norsk Lyme Borreliose-Forening, heter det i pressemeldingen.

Borreliose er en infeksjonssykdom som skyldes borrelia-bakterier. Sykdommen overføres ved bitt av flått, og kan særlig påvirke hud, nervesystem, hjerte og ledd.

Tallet på nye syke halveres rundt hver annen uke i de hardest rammede landene i Afrika, viser den siste oppdateringen fra verdens helseorganisasjon WHO. Sierra Leone er aller hardest rammet, så følger Liberia og Guinea.

I uka 12. – 18. januar ble 145 nye mennesker syke i de tre landene, 117 i Sierra Leone. Rundt toppen i november og desember ifjor ble over 500 syke hver uke i dette landet.

Fryktelig, men mindre enn fryktet

Tross fryktelige følger for de som er rammet, har heller ikke epidemien i Afrika blitt så stor som de alarmerende beregningene fra september ifjor, da epidemien utviklet seg raskt.

Det statlige folkehelseinstituttet Center for Disease Control and Prevention varslet da om at nærmere halvannen million kunne bli smittet, hvis også underrapportering ble tatt med i beregningene.

De siste tallene fra WHO viser derimot at det totale antallet smittede i de tre hardest rammede landene er 21 689. Av dem døde 8626, altså nesten 40 prosent.

Bekreftes av lokal norsk blogger

Den fallende tendensen bekreftes av inntrykket til sykepleieren Eli Ducros, som blogger for VG fra Sierra Leone.

I et innlegg fra 26. januar skriver hun at antallet ebolasyke på det lokale sykehuset har falt fra 60 ved årsskiftet til bare fem.

Likevel har en tragedie rammet sykehuset. En lokal sykepleier ble smittet, og døde. Derfor må rutinene gjennomgås, skriver Ducros. I alt 828 medisinske arbeidere er døde i de tre hardest rammede landene, viser de siste tallene fra WHO.

Beredskapen tilstrekkelig

Tross slike uhell, viser den siste oppsummeringen til WHO også at landene nå har utstyret og folkene som kreves for å ta seg av nye pasienter, og for å begrave de døde på en sikker måte.

Siden tallene er fallende, kan nå antall sykehussenger reduseres, melder WHO.

Også kunnskapen om sykdommen spres på en god måte, ifølge rapporten. I Sierra Leone har nå alle distrikter en liste av lokale religiøse ledere som sprer budskapet om hvordan begravelser skal gjennomføres uten fare for smitte.

Faren ikke over

Likevel er det fortsatt fare for at epidemien kan blusse opp igjen, ifølge det amerikanske nettstedet Vox.

De har snakket med leger som arbeider i felten, og de rapporterer om lommer i avsidesliggende strøk hvor smitten fortsatt spres kraftig, særlig i Sierra Leone.

Ingen av ekspertene på Ebola som Vox snakket med, ville love at epidemien ville gå helt over.

- Du kan ikke slukke 98 prosent av en skogbrann. Vi må ikke bli fornøyd med oss selv. Ett tilfelle som unnslipper og kommer til et nytt sted eller et nytt land – så kan det hele starte igjen, sier ebolaeksperten Daniel Bausch til Vox.

Lenker:

Ebola Situation Report, WHO

Ebola cases are plummeting in West Africa. Is the end in sight? Vox, 23. januar 2015.

Ebola-blogg: Er kampen vunnet? VG-blogg av Eli Ducros, 26.1.15

Questions and Answers: Estimating the Future Number of Cases in the Ebola Epidemic—Liberia and Sierra Leone, 2014–2015, Centers for Disease Control and Prevention, 26.9.14

Av Nils Bjugstad, NMBU, Anne Kjersti Uhlen, NMBU, Aruppillai Suthaparan, NMBU, Torstein Steine, NMBU, Siv Borghild Skeie, NMBU, Olaug Taran Skjerdal, Veterinærinstituttet
Margrethe Hersleth, Nofima

Forskning og innovasjon er avgjørende for å sikre tilgang til nok, trygg og sunn mat. Ved Campus Ås jobber fagmiljøene hver dag for å finne gode, bærekraftige løsninger.

Det 20. århundret stiller nye krav til verdens matproduksjon: I 2050 vil verdens befolkning ifølge FN ha passert ni milliarder og antallet eldre over 65 år være tre ganger høyere enn i dag. Samtidig må matproduksjonen ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO økes med 60 prosent i forhold til 2005/2007-nivå. Økningen må skje samtidig med at klimaendringer medfører endrede dyrkingsforhold og ved hjelp av bærekraftige dyrkingsmetoder. I tillegg til å sikre alle tilgang til nok mat, er det avgjørende at maten er trygg, sunn og smaker godt.

Mangfoldet i alle disse utfordringene krever nytenkning langs hele verdikjeden – fra jord til bord. Her er et knippe eksempler som blir presentert på fagseminaret ”Innovative løsninger for framtidas mat” 27. januar:

Robot – framtidas traktor?

Tunge landbruksmaskiner ødelegger jordstrukturen. Store nedbørsmengder vår og høst i enkelte år har synliggjort hvordan stort og tungt landbruksutstyr er dårlig tilpasset et klima i endring. Forsinket såing og innhøsting medfører reduserte avlinger og inntekter. Været kan vi ikke endre, men innovasjon kan gi nytt og bedre utstyr.

En mulig løsning kan derfor være å erstatte dagens traktor med robot. Lette roboter ødelegger ikke strukturen i jorda. Utstyrt med sensorer er en robot mer presis, noe som vil gjøre det mulig å redusere bruken av sprøytemidler og mineralgjødsel. Roboter kan også utnytte arealer som i dag ikke er tilgjengelig med konvensjonelt landbruksutstyr. En robot kan jobbe 24 timer i døgnet og bidra til å løse framtidas demografiske utfordringer, der færre hender må produsere mer mat. Prototypen står allerede på NMBU. Nå forskes det videre med tanke på praktisk anvendelse i norsk landbruk.

Klimatilpasset produksjon sikrer bedre hvete

Året vi nylig har lagt bak oss, var et godt år for norsk hveteproduksjon. Gunstige værforhold i innhøstingsperioden ga lite groskader og hvete med  god glutenkvalitet. Men hva når regnet høljer ned i innhøstingsperioden? Samspillet mellom vær, klima og kvalitet er utfordrende. Et pågående forskningsprosjekt ”HveteKvalitet” skal gi mer kunnskap om hvordan en kan dyrke norsk hvete av høy kvalitet – også i et endret klima. Slik kan forskning bidra til å sikre fortsatt høy selvforsyningsgrad av mathvete.

UV-B stråler framfor sprøytemiddel

Plantevernmidler medfører miljøforurensning og risiko for resistens. Lys er en viktig regulator for forbindelsen mellom planter og parasitter. Forskere har sett på hvordan bruk av lys i form av UV-B stråler og rødt lys kan brukes for å kontrollere en hyppig plantesykdom som meldugg. Resultatene er lovende. Å endre miljøet i et drivhus i form av lys kan derfor være et viktig bidrag for å bekjempe meldugg ved hjelp av mer miljøvennlig og økonomisk bærekraftige løsninger.

Bedre avl, fôr og dyrehelse

Avl, fôr og dyrehelse er grunnleggende forutsetninger for at maten som ender på forbrukernes bord er god, sunn og trygg. Utvikling av gode avlsprogram basert på kunnskap om avl og genetikk har utviklet raser som Norsk rødt fe og Norsk landsvin. Riktig bruk av genomdata for genomisk seleksjon og sikrere slektskap mellom dyra kan gi nye, forbedringer i avlsarbeidet for husdyr – inkludert laks.

Forskning innen ernæring og fôring har resultert i  bedre fôrvurdering og fôrteknologi, nye fôrressurser og opplegg for effektiv  bruk av fôret til de forskjellige husdyra.

Innovative meieriteknikker

Mest mulig effektiv utnyttelse av hver råvare er viktig både for økt bærekraft og inntjening. I samarbeid med TINE ser forskere på hvordan melka kan utnyttes bedre. Resultatene viser at innovative meieriteknikker reduserer svinn. Nye teknikker gjør det også mulig å optimalisere kvaliteten på produktene, som igjen kan gi nye eller forbedrede produkter til forbrukerne. Dette gir gevinster i alle ledd av verdikjeden.

Sunn, god og trygg mat

Innovasjoner lykkes ikke i markedet hvis forbrukerne ikke velger produktene. Sensorikk- og forbrukerforskning studerer læringsmekanismer for aksept av mat og hvordan sensoriske egenskaper påvirker smaksopplevelse og gjenkjøp. Målet er å utvikle sunn og velsmakende mat. Produkter kan forbedres ved å redusere salt- og/eller fettmengde, eller det utvikles nye produkter som bidrar til å utnytte råvarer bedre.

Spiseklar mat er blitt en nødvendighet for mange. Slik mat har iblant en mikrobemix som utfordrer mattryggheten. Dataverktøy som skal hjelpe matindustrien å gjøre trygge valg i produksjonen, utvikles nå. En prototype leveres i disse dager av Veterinærinstituttet og internasjonale samarbeidspartnere. Nye og mer egnede analysemetoder for Listeriabakterierer også på veg.

Samarbeid for framtidas mat

Næringsmiddelindustrien er vår nest største industri og mat er derfor et høyt prioritert forskningsområde i Norge.

Ved Campus Ås oppgraderes matpilotanlegget. Det nye forskningsanlegget er rettet mot produksjonskjeden – fra råvare til ferdig matprodukt og emballering – og er et viktig bidrag for å sikre forbrukere trygg, god og næringsrik mat.

For at veien fra forskning til anvendelse skal bli kort, er vi helt avhengig av gode samarbeidspartnere som kan videreutvikle og ta forskningen i bruk. Campus Ås har lang erfaring med å samarbeide tett med næringsaktører gjennom felles forskningsprosjekter. I fjor høst ble det etablert et eget kompetansesenter for innovasjon. Senteret er en viktig møteplass mellom forskere, studenter og næringsliv for å videreutvikle gode ideer til anvendbar praksis.

Sammen former vi framtidas mat.

Hva synes folk om sine møter med fastleger og sykehus?

2700 personer i Norge har besvart en spørreundersøkelse som helseforskere ved Sintef Teknologi og samfunn har gjennomført i samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).

Svarene viser at andelen fornøyde øker med lengden på utdanningen.

– Vi kan ikke ut fra undersøkelsen si hvorfor det er slik. Men en mulig forklaring er at det handler om kommunikasjon. Kanskje er folk med lang utdanning flinkere enn andre til å filtrere ut relevant informasjon fra ulike kilder og dermed flinkest til å stille de rette spørsmålene på legekontor og sykehus. Her møter de behandlere som er høyt utdannet i likhet med dem selv. Kanskje føler disse pasientene seg mer på nett med behandlerne enn det folk med lav utdanning gjør, sier Karin Dyrstad.

Lavt utdannede har flest helseplager

Spørreundersøkelsen bekrefter også at personer med lav utdanning har dårligere helse enn folk med høy utdanning.

Skillet går ikke bare mellom de med lav og høy utdanning. Undersøkelsen viser for eksempel at de med treårig høyere utdanning er mer utsatt for helseplager, og mindre fornøyd med helsevesenet, enn de som i tillegg har hovedfag eller mastergrad.

Psykisk syke er mindre fornøyd enn kreftpasientene

Tilfredsheten med helsetjenesten varierer også med hvilke sykdommer og helseplager folk oppgir at de har.

De som har eller har hatt psykiske plager eller muskel- og skjelettplager er mindre fornøyd enn andre. Personer som har eller har hatt kreft, hjerte- og karsykdom, slag eller hjerneblødning, er på sin side mer fornøyd med helsetjenesten enn resten av befolkningen.

– Heller ikke her gir datamaterialet noen forklaring ulikhetene. Kanskje står kreftsaken så sterkt i Norge at kreftpasienter rett og slett har fått et bedre tilpasset behandlingstilbud enn det for eksempel de psykisk syke har fått, sier Dyrstad.

Kreft står øverst på folkets prioriteringsliste

Spørreundersøkelsen viser at det er liten enighet om kriterier for hvem eller hva som skal prioriteres i helsesektoren. Kreft skiller seg likevel ut og topper lista over sykdommene som folk mener at helsetjenesten bør prioritere.

Resultatene tyder på at mange synes det er vanskelig å ta stilling til spørsmål om prioritering.

Hva er god kvalitet?

De fire viktigste kriteriene for god kvalitet i helsetjenesten, slik folk oppfatter det, er nærhet til sykehus og lege, godt utdannet helsepersonell, effektiv behandling og korte ventetider.

Fritt valg av lege og sykehus kommer først langt ned på lista over hva folk anser som viktig for kvalitet i helsesektoren.

Et stort flertall mener at ansvaret for å tilby helsetjenester bør være offentlig.

Øyeblikksbilde av nordmenns helse

Parallelt med spørreundersøkelsen har Sintef-forskerne brukt offentlig statistikk til å lage følgende øyeblikksbilde av nordmenns helse:

• En av de viktigste årsakene til økt levealder i Norge siden 1970-tallet er redusert dødelighet knyttet til hjerte- og karsykdommer.
• I forhold til folketallet har det også vært en nedgang i kreftdødeligheten de siste tiårene.
• Lungesykdommen Kols har blitt en av de vanligste årsakene til innleggelser ved norske sykehus. 
• Muskel- og skjelettlidelser er den største årsaken til sykefravær, selv om andelen sykmeldte med denne typen lidelser er synkende.
• Andelen personer som er syke på grunn av psykiske lidelser, økte fra 10 til 18 prosent mellom 1994 og 2010.
• Bruken av sentralstimulerende legemidler har økt betydelig.  Blant annet har det vært en stor økning i bruk av slike medikamenter til behandling av ADHD. Antall brukere, hovedsakelig gutter mellom 10 og 14 år, økte med 159 prosent i perioden 2004–2013. Samtidig økte antallet doser med hele 225 prosent, noe som indikerer et større forbruk per person.
• Bruken av antidepressiva har økt med 21 prosent (antall doser) i perioden 2004–2013. Siden 2010 har økningen har først og fremst vært blant jenter i alderen 15 til 19 år.