Når sure plikter blir gjort til en lek, blir de morsommere. Det er tanken bak fenomenet gamification. Kanskje kjenner du det fra løpeapper som lar deg leke at du flykter fra zombier eller lar deg konkurrere mot egne rekorder.

Det ser imidlertid ut til at det er innpakningen – det at noe ligner et spill – som står for en stor del av motivasjonen. Det har blitt påvist av Andreas Lieberoth ved Aarhus Universitet.

– De siste årene har det oppstått en industri som selger gamification. De sier at folk blir mer motivert hvis man pakker inn for eksempel spørreskjemaer i en form for spill. Jeg tviler ikke på at det kan fungere. Men studien vår viser at det ikke alltid skyldes selve spillet, men folks forventninger, sier Lieberoth.

Brukes av lærere og ledere

Gamification har, siden begrepet ble tatt i bruk i 2008, bredt seg til blant annet undervisningssituasjoner og organisasjoner.

Lærere kan ta i bruk rollespill, poengsystemer og delmål i undervisningen. Ledere kan utforme omstrukturering som spill. Det er morsommere å få poeng for gode ideer til å forandre organisasjonen enn å rekke opp hånden når sjefen gjennomgår visjonsplanen i en Power Point-presentasjon.

– Gamification-utviklerne går ut fra at det er en sammenheng mellom spilldelen og et økt engasjement. Men det er ikke vitenskapelig belegg for mer enn at det er nyhetsverdien som engasjerer. Derfor undersøkte vi det nærmere, forteller Lieberoth.

Studenter var forsøkskaniner

Forskerne fikk hjelp fra 90 psykologistudenter fra Aarhus Universitet. De ble delt opp i tre like store grupper. 

Den ene gruppen fordelte seg i mindre grupper som skulle spille et vanlig spill som Lieberoth hadde funnet opp for anledningen. Formålet var å fylle ut et spørreskjema om studiemiljøet på psykologilinja.

Grafikken var laget av en profesjonell spilldesigner, og lignet kjente spill som Trivial Pursuit og Bezzerwizzer: Når man trakk et kort, sto det et spørsmål om studiemiljøet. Spilleren skulle sørge for at de andre skulle reflektere grundig over spørsmålet. De som var flinkest til å styre medstudentene sine gjennom samtalen, fikk flytte brikken sin flere felt framover. 

Den andre gruppen ble møtt av det samme spillet, men de fikk ikke noen belønning for gode prestasjoner. Alle flyttet ett felt i hver runde. Rammen lignet et spill, men i praksis var det ingen konkurranse eller overraskelser. Brettet og brikkene var overflødige, og spørsmålene kunne like godt være stilt på et hvitt A4-ark.

Resten av studentene fikk rollen som kontrollgruppe. De fikk de samme spørsmålene – men på et vanlig ark.

Forskere observerte i hemmelighet

Etter en time sa forskerne at forsøket var slutt, men ba deltakerne bli sittende. Hvis de ville, kunne de fortsette å spille. I all hemmelighet observerte forskerne hvor lenge hver gruppe fortsatte.

Deretter skulle forsøkspersonene sine fylle ut standardiserte motivasjonstester.

– Bare kontrollgruppen hadde en annen opplevelse av oppgaven. De to gruppene som hadde sittet med spillbrett og brikker, var helt like, sier Lieberoth.

Slik narres folk

Eksperimentet viser at hvis vi tror vi spiller et spill, blir vi mer motivert, ifølge forskeren.

– Det å legge frem noen kort og brikker gjør dem mer motivert. Man kan narre folk til å tro at de spiller et spill, og da tror de en banal aktivitet er mye morsommere, sier Lieberoth.

– Det tyder på en brist i argumentene hos de som selger gamification. De sier at det er spillet som påvirker motivasjonen. Men det er mulig at de bare selger forventningen til at aktiviteten blir morsom, snarere enn at den faktisk er det, sier Lieberoth.

Forsker: Et flott eksperiment

Eksperimentet får ros fra Torben Tambo som forsker på gamification ved Aarhus Universitet.

– Det ligger et stort arbeid bak. Det er spennende at man prøver å sette ord på hva som skjer her. Det er forskning vi mangler, sier Tambo.

Etter at eksperimentet har blitt publisert i tidsskriftet Games and Culture, har Andreas Lieberoth blitt kontaktet av utenlandske forskere som vil samarbeide med ham om lignende eksperimenter – bare med dataspill og apper i stedet for brettspill. Han regner med at de første resultatene vil komme våren 2015. 

Referanse:

Andreas Lieberoth, Shallow Gamification Testing Psychological Effects of Framing an Activity as a Game, Games and Culture, 2014, DOI: 10.1177/1555412014559978, sammendrag

At kvinner har og tar en større del av omsorgsbyrdene i hjemmet, er velkjent. Resultatene fra Janne Paulsen Breimos studie viser at dette også er tilfelle når personen som trenger omsorg ikke er barn, men en partner eller forelder. 

Hun har analysert doktorgradsmaterialet sitt fra 2012 på nytt, denne gangen med et kjønnsperspektiv, og tar opp problemstillingen i lys av det politiske målet om mer skreddersøm i omsorgstilbudet. 

I sin egen forskning så Breimo en klar forskjell i hvordan tjenesteyterne omtalte kvinnelige og mannlige pårørende. Mannlige pårørende fikk masse skryt: «han er jo så flink», «han gjør så mye for kona».

Andre forvetninger til kvinner

– De virket nærmest overrasket over at mennene var så involvert i partnerens rehabilitering, sier hun.

Kvinner fikk ikke samme skryt for sin innsats. I omtalen av kvinnelige pårørende formulerte tjenesteytere seg gjerne i setninger som «hun trenger en del hjelp», eller «hun var så sliten, så jeg gjorde den oppgaven for henne».

– Her ser tjenesteyteren altså oppgavene som noe som egentlig burde gjøres av den pårørende, påpeker Breimo.

Press på å ha det ryddig

Forskjellen i saksbehandlerens innstilling overfor menn og kvinner skyldes på ingen måte at mannlige pårørende faktisk gjør mer enn kvinner, ifølge sosiologen.

– Det er ikke uvanlig at kvinner går ned i stilling eller blir sykemeldte som resultat av det omsorgsansvaret de påtar seg. Menn er på sin side klare på at det er begrenset hva de kan gjøre – de har jo tross alt en jobb.

– Gjennom intervjuene ser jeg også at kvinner opplever bistandsapparatets stadige tilstedeværelse i hjemmet som mer belastende enn menn gjør. De føler at hjemmet skal være presentabelt hele tida, i og med at det er fremmede innom kanskje flere ganger om dagen. Mennene følte tilsynelatende ikke det samme presset for å holde det ryddig, sier Breimo.

Støttes av annen forskning

En fersk studie fra NOVA støtter Breimos funn. Forskerne har blant annet utført en spørreundersøkelse hos ansatte i omsorgstjenesten, med spørsmål om praksis rundt tildeling av offentlig hjemmetjeneste.

I et intervju hos forskning.no sier prosjektleder Niklas Jakobsson at tallene blant annet viser at en eldre hjelpetrengende kvinne med en sønn vil motta 25 prosent mer offentlig omsorg enn om hun hun hadde en datter.

Et annet forskningsprosjekt, også fra NOVA, viser at selv om menn i langt større grad enn før deltar i barneomsorg, er de ikke blitt like likestilte når det gjelder å gjøre en innsats for sine foreldre. Menn med en tradisjonell arbeidsdeling når det gjelder egne barn gjør faktisk mer i foreldrehjemmet enn likestilte fedre, ifølge Aftenposten.

Individstyrt behandling

Breimo disputerte i 2012 med en doktoravhandling hvor hun så på hvordan prosesser for rehabilitering etter sykdom eller skade organiseres. Det er et politisk mål at slike prosesser skal organiseres rundt individet.

– Det betyr at brukerens behov skal styre hvilke tjenester som gis. Det skal ikke være avhengig av tilbudet i den enkelte kommunen, forklarer Breimo.

Resultatet av denne gode tanken kan lett bli at mange instanser og etater er involvert. Da trengs koordinering – eller samordning, som det formuleres i måldokumentene.

Det har en rekke konsekvenser for brukeren og de pårørende.

– Samordning har blitt et moteord i norsk velferdspolitikk. Men det er et lite selvforklarende begrep. Hvordan vet vi når noe er samordna – og hvem er det som skal samordne det? Det forklares ikke i de politiske dokumentene.

Mye ansvar på de pårørende

Breimo har kartlagt sju rehabiliteringsprosesser gjennom intervjuer med brukeren selv, deres pårørende og de som utfører tjenester, som fysioterapeuter og hjelpepleiere. Fordi svært mange av tjenesteyterne er kvinner, består utvalget av 26 kvinner og syv menn.

– I politiske styringsdokumenter har det vært lite fokus på den pårørendes rolle. Men fordi det er et mål at en økt del av rehabiliteringen skal foregå i hjemmet, har pårørende fått en tydeligere rolle. Dette er også gjort mer eksplisitt i stortingsmeldingen Morgendagens omsorg, forteller Breimo.

I doktorgraden så ikke Breimo på hvorvidt et økt ansvar for pårørende hadde ulike konsekvenser for kvinner og menn. Nå har hun altså analysert dataene på nytt – i et kjønnsperspektiv.

Upopulært å være koordinator

Personer i rehabilitering har lovfestet rett til en koordinator som hjelper dem å samkjøre de ulike hjelpetilbudene.

– Det viser seg imidlertid at dette ikke er noen fristende oppgave for tjenesteyterne. Det er en oppgave de blir pålagt uten at det følger lønn eller prestisje med det. Når du allerede har tusen andre ting å gjøre, har koordineringsansvaret lett for å bli neglisjert i en travel arbeidshverdag, forteller Breimo.

Det fører gjerne til at ansvaret faller på personen som er i rehabilitering selv, hvis vedkommende er i stand til det. Eller det havner hos nærmeste pårørende.

Fordel at pårørende gjør mye?

– Kvinner gjør mer – betyr det at det er en fordel å ha en kvinnelig pårørende?

– Det kan være både og. Menn stiller ofte flere krav til det offentlige, og det kan gi et bedre rehabiliteringstilbud. Det er jo heller ikke noen fordel for personen som er i rehabilitering hvis omsorgspersonen brenner ut, sier Breimo.

– Samtidig er det en verdi i å få bo hjemme under rehabilitering. Selv om kvinnene i min studie opplever dette som mer belastende enn mennene gjør, er mitt inntrykk at de ofte strekker seg lenger for å få til at partneren kan bo hjemme, avslutter hun. 

Referanser: 

Janne Paulsen Breimo. Koordinering og tilstedeværelse – om kjønnede forventninger til pårørende i rehabiliteringsprosesser. Tidsskrift for kjønnsforskning, nr. 3-4 2014. Sammendrag

Man skulle ikke tro kraftig sennep og brennende wasabi har mye til felles med kjølige temperaturer, men en nyoppdaget proteinreseptor reagerer på alle.

Reseptoren TRPA1, eller Transient receptor potential channel, undergruppe A, medlem 1, reagerer ikke bare på sennep, hvitløk og wasabi, men også på temperaturer under 20°C, viser funn fra svenske og tyske forskere.

Det kan hjelpe forskerne til å finne nye legemidler og behandlinger for de som er overfølsomme for kulde.

Kuldefølsomhet som bivirkning

- Det er svært vanlig med slike problemer hos pasienter med kroniske smerter eller sykdommer som påvirker nervesystemet, som for eksempel diabetes, forklarer Edward Högestätt, professor i klinisk farmakologi ved Lunds universitet, i en pressemelding.

• Les også: Kan man bli syk av å gå ut med vått hår?

- Selv pasienter som behandles med cellegift kan bli overfølsomme mot kulde som en bivirkning av medisineringen. Ubehag og smerter kan begynne allerede ved svak kjølighet innen det temperaturspennet som vi vet senneps- og hvitløksreseptoren reagerer på.

Den tredje temperatur-reseptoren

Högestätt og andre forskere fra Lunds universitet samarbeidet med tyske kolleger i undersøkelsen, der TRPA1 ble fremstilt og injisert i en syntetisk cellemembran så man kunne studere stimulireaksjoner i detalj.

• Les også: Du kan bli overfølsom for smerte

Til tross for at en rekke TRP-proteiner har vært foreslått som temperatur-reseptorer, har forskning til nå bare avdekket to – mentolreseptoren (TRPM8) og chilipepper-reseptoren (TRPV1). Med denne tredje oppdagelsen har man skaffet ny viten om hvordan kroppen reagerer på ulike temperaturer.

Sensorer dekker behagelig og ubehagelig kulde

- Vi vet allerede at chilipepper-reseptoren ikke bare reagerer på chilipepper, men også på temperaturer over 42 °C med samme reaksjon som når man brenner seg på en flamme. Mentolreseptoren reagerer ved temperaturer lavere enn 28 °C, som oppleves som svalt kjølende, forteller Peter Zygmunt, professor i farmakologi ved Lunds universitet.

• Les også: Chili sterk av mye vann

- Dette viser at pattedyr har minst to kuldesensorer som tilsammen dekker behagelige (TRPM8) og ubehagelige (TRPA1) kuldetemperaturer, fastslår forskerne i rapporten.

- Våre funn bidrar til forståelsen av hvordan temperatursansen er arrangert og dens rolle i smertereaksjon knyttet til kuldefølsomhet.

Legemiddelindustrien arbeider med å utvikle nye medikamenter som blokkerer TRPA1, for å forhindre smerter, kløe eller reaksjon mot kjemiske stoffer i lutfveiene. Men nedsatt kuldefølsomhet kan forhåpentlig også bli en mulig effekt av disse legemidlene, håper forskerne.

Referanse:

Lavanya Moparthi m.fl, Human TRPA1 is intrinsically cold- and chemosensitive with and without its N-terminal ankyrin repeat domain, Proceedings of the National Academy of Sciences, oktober 2014, sammendrag

– Det var rekordvarmt rundt om i hele verden. Den globale middeltemperaturen på land- og havoverflater var i 2014 den høyeste blant alle år siden registreringene begynte i 1880, heter det i rapporten fra det nasjonale hav- og atmosfæreinstituttet NOAA.

Funnene i rapporten er stadfestet i en uavhengig analyse utført av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, som kom til samme konklusjon.

Med unntak av 1998, så har vi siden 2000 lagt bak oss de ti varmeste årene som noen gang er registrert, ifølge analyser av jordoverflatens temperatur utført av NOAA.

Menneskeskapte utslipp

Siden 1880, da målingene startet, har middeltemperaturen på jordoverflaten gått opp med 0,8 grader. Det skyldes i stor grad økningen i karbondioksid og andre menneskeskapte utslipp i planetens atmosfære, påpeker NASA.

De ferske analysene avkler myten om at global oppvarming har stanset, slår Bob Ward i Grantham Research Institute on Climate Change and the Environment fast overfor BBC.

– Fjorårets rekordtemperaturer bør få regjeringer verden over til å konsentrere seg om omfanget av risikoene som klimaendringer fører til, sier Ward.

2014 var rekordvarmt i blant annet Russland, deler av Sør-Amerika, USA og Australia, samt i Nord-Afrika – og i mesteparten av Europa, inkludert Norge.

2,23 grader over normalen

Like etter nyttår opplyste Meteorologisk instituttet at også Norge opplevde det varmeste været på over 100 år i fjor. I 2014 var temperaturen i Norge 2,23 grader over normalen, det varmeste siden målingene startet for over hundre år siden.

På verdensbasis var middeltemperaturen på havoverflaten den høyeste som er målt noensinne, og 0,57 grader over gjennomsnittet for 1900-tallet. Temperaturen på jordoverflata var 1 grad høyere enn forrige århundrets middeltemperatur.

Rekordvarm desember

Også desember måned slo rekorder, for den kombinerte middeltemperaturen på land- og havoverflater var høyere enn noen annen desember måned i moderne historie.

Kulderekorder ble i fjor bare slått i enkelte steder øst og sentralt i USA. Polarisen fortsatte å minke i Arktis, og den gjennomsnittlige størrelsen på nordpolisen var i fjor den sjette minste siden målingene startet for 36 år siden.

I Antarktis slo samtidig havisens størrelse rekorder for andre år på rad, ifølge NOAA.

– Fram til 15. januar er det påvist 28-32 ulver som kun lever på norsk jord og 28-35 ulver med tilhold på begge sider av riksgrensen mot Sverige. I tillegg har en ett år gammel ulv fra Julussareviret i Østerdalen vandret til Finnmark og over til Finland, sier Morten Kjørstad som leder Rovdata.

Som Rovdata og Høgskolen i Hedmark tidligere har opplyst, er det foreløpig i vinter påvist to helnorske ulvekull i landet; ett i Julussareviret og ett i Letjennareviret, og begge er i Hedmark fylke.

Revirene har i tidligere år hovedsakelig vært innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, som er vedtatt av Stortinget.

I Østmarkareviret ved Oslo, hvor det i 2013 ble født ett valpekull, er det så langt ingenting som tyder på at det ble født valper i 2014.

Hittil i vinter er kun én revirmarkerende ulv påvist i Østmarka. Dette er hannen fra paret som fikk ulvekull for halvannet år siden. Han er sporet alene, men også sammen med to av sine ett år gamle avkom fra 2013.

– Ulvenes atferd og flokkens sammensetning tyder sterkt på at det opprinnelige ulveparet i Østmarka ikke lenger er intakt, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåkingen hos Høgskolen i Hedmark.

Høstkveld i Ny-Ålesund og normal arbeidsdag er for lengst over, men på et kontor i andre etasje på Sverdupstasjonen sitter en glasiolog fordypet i arbeid.

Jack Kohler er den fjerde i rekka som overvåker massebevegelsene på isbreene rundt Kongsfjorden. Helt siden 1967 har Norsk Polarinstitutt utført disse målingene, noe som gjør serien til en av de lengste i arktiske strøk.

- Det gjelder å utnytte dagene effektivt, og da blir det lange dager, sier Kohler.

Hans hovedprosjekt er å måle forandringene i breene; hvor mye snø kommer om vinteren og hvor mye smelter om sommeren. To ganger i året kommer Kohler til Polarinstituttets stasjon i Ny-Ålesund. Om vinteren setter han og assistentene ut stenger av aluminium, og påfølgende høst kommer han tilbake for å måle hvor mye is og snø som har smeltet. Tykkelsen på breene er fra alt fra 60 til 600 meter.

- Breene blir definitivt mindre, og det skyldes i størst grad økninga i temperaturen på Svalbard. Selv om det kan snø mye på breen vinterstid, kompenserer ikke dette for den økende temperaturen, forteller Kohler.

Helikopter og isbjørnvakt

For å komme seg inn og ut fra Kongsbreen og Kronebreen benytter forskerne helikopter. Om vinteren kjører de hovedsakelig snøscooter, men grensa går ved to timers kjøring hver vei. Etter det er helikopter å foretrekke.

- Alternativet er å sette opp teltleir med alt det medfører, som isbjørnvakt. Vi har observert bjørn på breene en del ganger, sier Kohler.

Stasjoner fra mange land

Sverdrupstasjonen, som ble tatt i bruk i 1999, er ikke den eneste vitenskapelige stasjonen i Ny-Ålesund. Å gå gjennom tettstedet gir deg assosiasjoner til et spesielt område i en langt større by – New York – nærmere bestemt gatene rundt FN-bygninga: Et utall land er representert med hver sine bygninger.

Norsk Polarinstitutt var i 1968 den første institusjonen som etablerte en helårlig forskningsstasjon. I dag rommer Ny-Ålesund bemannede forskningsstasjoner fra Tyskland, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Italia, India, Kina, Sør-Korea og Japan.

Om lag 20 nasjoner har forskningsprosjekter i og rundt verdens nordligste bosetting. To eksempler på aktivitet er Tyskland og Kina. Alfred Wegener-instituttet har siden 1991 operert Koldewey-stasjonen som driver med biologisk- og atmosfærisk forskning.

Polar Research Institute of China åpnet i 2004 Yellow River station som driver med forskning på atmosfære, nordlys, biologi, glasiologi, geologi og marinbiologi.

Zeppelinobservatoriet

Over denne samlingen stasjoner ruver Zeppelinfjellet med Zeppelinobservatoriet, 475 meter over havet. Denne forskningsstasjonen er sentral i overvåkingen av det globale atmosfæriske miljøet. Data som samles inn har stor betydning for kartleggingen av klimaendringer, endringer i stratosfærisk ozon og UV, miljøgifter, og langtransporterte luftforurensninger.

Stasjonsbygningen eies av Norsk Polarinstitutt, mens NILU – Norsk institutt for luftforskning har det faglige ansvaret for stasjonen.

Og ved havna, ved Kongsfjorden, ligger det velutstyrte marinlaboratoriet som driftes av Kings Bay. Det ble tatt i bruk for 10 år siden og nå er det i perioder venteliste for å få arbeidsplass.

Nå lufter instituttet tanken om å bygge opp et lignende laboratorium for ikke-marine fagdisipliner i Ny-Ålesund.

Vil vokse uten å påvirke

- Vi trenger flere og større felles laboratorier, sier Kim Holmén. Som tidligere ansatt ved NILU og nå internasjonal direktør i Norsk Polarinstitutt, kjenner han forholdene i Ny-Ålesund svært godt.

- I år har vi sett at marinlaben er for liten, og ved flere av stasjonene er arbeidsforholdene både midlertidige og langt fra tilfredsstillende. Men her er det flere dilemmaer som dukker opp. Økt aktivitet vil gi økt lysforurensing men samtidig et sterkere økonomisk bein å stå på for Kings Bay. Den nye fiberoptiske kabelen til Ny-Ålesund vil føre til økt fjernmåling og mindre behov for å ha forskere tilstede over så lang tid som før. Samtidig vil kabelen føre til økt aktivitet. Vi må vokse på kvalitet og ikke på bemanning, sier Holmén.

Forskningskoordinator ved Norsk Polarinstitutt, Christina Pedersen utdyper:

- Hovedproblemet er at økt aktivitet gir økte utslipp. På den ene siden ønsker vi å by fram de flotte mulighetene vi har i Ny-Ålesund for andre forskere, men på den andre siden er det uhyre viktig at vi ikke påvirker omgivelsene vi måler på, slik at feilaktige konklusjoner om årsaker til observerte endringer trekkes. Dette er et dilemma, sier Pedersen.

Nytt jordobservatorium

Det desidert største prosjektet hva forskningsfasiliteter på Ny-Ålesund angår ble igangsatt i fjor.

4. oktober 2014 slo kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ned grunnpælen til Kartverkets nye geodetiske jordobservatorium ved Brandallaguna. Herfra skal Kartverket overvåke Jordens endringer og bidra til beslutningstakere har en referanseramme for forskning på klima, for all kartlegging av, for satellittenes baner, for min og din GPS, og for navigasjons- og posisjonstjenester.

Etter en overlappingsperiode skal den eksisterende geodesistasjonen ved flystripa fases ut og så oppgraderes med ny teknologi.

- I 2018 skal vi levere et geodetisk jordobservatorium i verdensklasse. Ny Ålesund blir dermed vertskap for en stasjon som blir en av grunnsteinene i den globale infrastrukturen som understøtter mer presis overvåking av blant annet ishavssmelting og havnivå. Det sier direktør i Kartverket, Per Erik Opseth.

Den nye stasjonen, som er verdens nordligste i sitt slag, har en kostnadsramme på 300 millioner NOK.

Den internasjonale betydninga ble også understreket av leder i FNs klimapanel, Dr. Rajendra Pachauri, da han gjestet Ny-Ålesund i slutten av juni 2014.

- Geodetisk jordobservasjon gjør oss bedre rustet i kampen om å finne bedre løsninger for å møte klimautfordringene, sa Pachauri.

En liten baby er ekspert på å lære nye ferdigheter og ta til seg informasjon. Men den trenger en god lur i løpet av ganske kort tid for at det nylærte skal feste seg, viser en ny studie som ble gjort av forskere ved University of Sheffield og Ruhr-Universität Bochum i Tyskland

• Les også: Derfor lærer vi bedre etter en god natts søvn

Det beste tidspunktet for å lære babyen noe nytt er rett før han eller hun skal sove, ifølge forskerne, som har undersøkt dette hos 216 babyer.

De mener derfor at selv for små barn, kan litt boklesing før leggetid ha noe for seg.

Lek med oppgaver

Vi vet ikke så mye om betydningen av søvn for babyer, men vi vet at de blir fort trøtte og at de står overfor en enorm læringsoppgave på vei mot å bli et lekende, snakkende og sosialt vesen. En studie fra 2014 viste at hjernecellene danner nye forbindelser seg i mellom når vi sover, og dette er knyttet til minnet vårt, skriver BBC.

Forskerne i den nye studien ville finne ut hvor mye mye soving har å si for hva babyer lærer. Planen var å lære dem noe den ene dagen, kartlegge hvor mye de sov og når, og deretter sammenligne hva babyer på samme alder husket – de som hadde hatt en god lur innen fire timer kort etter læringsseansen, opp mot de som ikke hadde sovet, eller hadde sovet lite.

Babyene i forsøket var mellom seks og tolv måneder gamle.

De ble introdusert for en ny hånddukke-lek som innebar tre oppgaver. Oppgave var at typen hvor babyene skulle etterligne handlingene den fikk se andre gjorde. De babyene som hadde en god lur innen fire timer, husket en-og en halv oppgave dagen etter, mens de som sov lite eller ingen ting resten av dagen, husket heller ingenting av oppgavene, ifølge studien.

• Les også: Mange våkner helt forvirret

Israelske søvnforskere gjorde i 2012 en liknende studie som den nye babystudien, med voksne mennesker. Da viste resultatene at man faktisk kan lære ting mens man sover.

Læring rett før lur

Det er ulikt hvor mye barn sover, selv når de er så små som her, og forskerne har ikke gått nærmere inn på dette for hver enkelt baby. Det de fant generelt var at det å lære noe like før en soveøkt uansett så ut til å gi bedre læring hos barnet.

• Les også: Dårlig søvn kobles til krymping av hjernen

- Det har vært antatt at man bør være lys våken for å lære godt, men kanskje det istedet er hendelsene som skjer rett før søvn som er viktigst, spekulerer en av forskerne overfor BBC.

Kanskje kan dermed den desperate “borte-tittei”- leken du underholder den trøtte og sure babyen din med faktisk være godt for noe.

Referanse:

Timely sleep facilitates declarative memory consolidation in infants. S. Seehagena, C. Konrada, J. S. Herbertb og S. Schneidera, PNAS, 12. januar 2015.

2015 er bare så vidt i gang, men allerede nå kan du sette en rekke kryss i kalenderen.

Tidsskriftet Nature har nemlig tatt en kikk i krystallkulen og kommet med et forslag til spennende forskningsbegivenheter du bør holde et øye med i det nye året.

Listen strekker seg fra kartleggingen av genomet i et 400 000 år gammelt fortidsmenneske til et romfartøy som er på vei til dvergplaneten Ceres.

Her kommer et utvalg av de viktigste begivenhetene i vitenskapens verden i 2015.

Gjenåpner partikkelmaskineriet

For mange partikkelfysikere har ventetiden vært uutholdelig, men i mars skjer det: Partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) åpner igjen, etter å ha vært stengt i to år.

Det enorme maskineriet er særlig kjent for målinger av Higgs-partikkelen.

• Les også: Her håper de å finne neste Higgs-boson

Når Large Hadron Collider åpner igjen i mars, skjer det ifølge Nature med kollisjoner på 13 billioner elektronvolt – nesten dobbelt som mye som tidligere.

– Den populære teorien om supersymmetri vil nå kunne testes, og mange tror den nå står for fall, skriver Nature News.

Dvergplaneter kommer under lupen

I 2014 klarte vi å lande på en komet, og i 2015 går turen til hele to dvergplaneter.

I mars vil den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA ankomme dvergplaneten Ceres. Romfartøyet Dawn som vil gå i bane om dvergplaneten, som er det største himmellegemet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

• Les også: Dawn er på vei mot Ceres

Forskerne mener Ceres består av stein og is – noen har faktisk foreslått at det er mer ferskvann her enn på jorden.

Senere i år vil romfartøyet New Horizons ankomme Pluto. 14. juli vil fartøyet nå fram, etter å ha reist fem milliarder kilometer.

Gravitasjonsbølger – kan vi finne dem?

I 2014 kunne en amerikansk forskergruppe melde at de hadde observert såkalte gravitasjonsbølger – signaler som ble skapt i øyeblikket etter Big Bang. Andre forskere har imidlertid vært skeptiske til funnet.

• Les også: Ekko fra Big Bang var støv

Jakten etter gravitasjonsbølger fortsetter i år 2015 med nye verktøy. Mot slutten av 2015 vil det amerikanske Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory (LIGO) sette i gang bølgejakten etter en viktig oppgradering av utstyret.

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA tester også ny teknologi til LISA (Laser Interferometer Space Antenna) – som også skal drive med jakt på gravitasjonsbølger.

Slutten på ebolaepidemien?

Helsearbeidere håper å kunne stoppe ebolaepidemien i Guinea, Liberia og Sierra Leone i løpet av 2015.

Det vil ifølge Nature kreve at man raskere kan oppdage og isolere ebolapasienter. Ebolavaksiner vil bli testet om kort tid, og resultatene ventes omkring juni.

Man tester også en behandling hvor man bruker blod fra personer som har overlevd sykdommen.

Gåten om forfedrene våre

Forskere håper å kunne kartlegge det fullstendige genomet fra et menneske som levde for 400 000 år siden. Knoklene fra mennesket ble funnet ved Sima de Los Huesos i en dyp hule i Spania.

I 2013 klarte forskerne å kartlegge en liten del av arvematerialet – mitokondrie-genomet – fra disse knoklene. Hvis forskerne klarer å avkode hele DNA-materialet, vil det kunne å kaste lys over forholdet mellom mennesker, neandertalere og fortidsmennesker som kalles denisovaer.

Forskning til havs

USA har fått to nye forskningsskip, som blir tatt i bruk i 2015.

Det dreier seg om skipet «Neil Armstrong» fra Woods Hole Oceanographic Institution og «Sikuliaq», som sendes til Arktis av US National Science Foundation.

Tyskland får også et nytt forskningsskip som deler navn med forgjengeren, «Sonne».

Danmark har fått et forskningsskip ved navn «Aurora», som ble innviet i mai 2014. I kalenderen for «Aurora» kan man blant annet se at det er planlagt et tokt i Østersjøen i 2015.

En bindende klimaavtale?

USA og Kina er de to landene som slipper ut mest CO₂. I 2014 lovet de å redusere utslippene sine.

Det kan kanskje bane vei for en ny og bindende klimaavtale ved et FN-møte i Paris i desember 2015, skriver Nature.

2015 kan også vise seg å bli det året da CO₂-nivået i atmosfæren kryper opp på 400 deler per million (parts per million) – for første gang på millioner av år, skriver Nature.

År 2015 byr ikke på noen statusrapporter fra FNs klimapanel – den siste rapporten ble avsluttet høsten 2014.

Kolesterol-medisiner på trappene

En rekke farmasøytiske bedrifter arbeider nå med en ny klasse av kolesterollegemidler, og noen av dem forventes å komme på markedet i 2015.

De nye legemidlene går etter et spesielt protein (PCSK9) som reduserer nivået av LDL-kolesterol – kjent som det dårlige kolesterolet.

Behandlingen har ifølge Nature vist lovende resultater i kliniske tester.

Referanse:

‘What to expect in 2015’, Nature News, 2015, doi:10.1038/517010a

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Flere teknologi-eksperter skrev denne uken under et åpent brev der de ønsker mer forskning rundt farene som kan oppstå når kunstig intelligens (AI) utvikles. Blant dem som har signert er Tesla-gründer Elon Musk og fysiker Stephen Hawking.

Organisasjonen Future of Life Institute (FLI), som står bak brevet, fremhever at utviklingen av kunstig intelligens kan føre til mye bra, men bare om forskningen unngår etiske fallgruver.

Det er ikke første gangen Musk og Hawking advarer mot robottrusselen. I august 2014 skrev Musk på twitter at AI er «potensielt farligere enn atomvåpen».  Han fikk støtte av Hawking, som i desember uttalte at «utviklingen av full kunstig intelligens kan bety slutten på menneskeheten».

Tidligere denne uken annonserte Musk at han donerer 10 millioner dollar til forskning omkring trygg bruk av kunstig intelligens.

Fordeler og farer

Det frivillige initiativet FLI ble opprettet i 2014 av blant andre Jaan Tallinn, en av grunnleggerne av Skype. Formålet er å stimulere forskning på å dempe trusler mot menneskelig eksistens, med særlig fokus på risiko som springer ut fra utviklingen av kunstig intelligens.

- De potensielle fordelene ved kunstig intelligens er enorme, utrydding av sykdom og fattigdom er ikke utenkelig, heter det i brevet. Men på grunn av det enorme potensialet, er det viktig å forske på hvordan man kan høste fordeler og samtidig unngå potensielle farer, skriver organisasjonen.

- Slik forskning må nødvendigvis være tverrfaglig, fordi den handler både om samfunnet og om kunstig intelligens. Vi mener forskning på hvordan man kan lage systemer for kunstig intelligens som er robuste og til nytte, er både viktig og betimelig, skriver FLI videre.

Organisasjonen lister opp konkrete områder forskningen bør følge opp, blant andre:

• Skadeansvar og lovgivning for selvgående maskiner: Hvis selvkjørende biler blir involvert i alvorlige ulykker, hvem har da ansvaret?
• Maskinetikk: Bør robotbilen din drepe deg for å redde to andre?
• Autonome våpen: Bør militære roboter rette seg etter Geneve-konvensjonen?
• Personvern: Hvordan bør AI-systemers evne til å tolke data hentet fra overvåkingskameraer, telefonsamtaler, e-post o.l. forholde seg til personvern?
• Yrkesetikk: Hvilken rolle bør informatikere spille i lovgiving og etikk for utvikling og bruk av kunstig intelligens?
• Verifikasjon, validitet, sikkerhet og kontroll: Bygde jeg systemet riktig? Bygde jeg det rikitge systemet? Ok, jeg bygde systemet feil, kan jeg fikse det?

Forskerens ansvar

Helene Ingierd er sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hun mener Future of Lifte Institute tar opp svært aktuelle problemstillinger.

- Forskere har et ansvar for å vurdere hvorvidt egen forskning direkte eller indirekte kan komme samfunnet til gode. De har også et medansvar for å sikre at den ikke gjør skade. Ikke minst er det et forskeransvar å kommunisere vurderinger av kortsiktige så vel som mulig langsiktige konsekvenser av forskningen til politiske beslutningstakere og allmennheten, sier hun.

- Det åpne brevet fra Future of Life Institute er et godt eksempel på hvordan dette ansvaret kan forvaltes. Her snakker vi om et forskningsfelt som kan ha enorm potensiell nytteverdi for samfunnet, men også gi opphav til fundamentale skader, legger hun til.  

Usikker nytte og risiko

Ingierd fremhever samtidig at det hersker stor usikkerhet rundt mulig nytte og risiko, også når vi snakker om kortsiktige konsekvenser i tid, slik som konsekvenser for arbeidsmarkedet.

- Det er derfor betimelig å peke ut forskningsområder og spørsmål med behov for ytterligere innsats og avklaring. Spørsmålene i listen over er alle verdispørsmål som fortjener en bred drøftning, mener hun.

I EUs forskningsstrategi har Responsible Research and Innovation (RRI) blitt et helt sentralt begrep.

- RRI-begrepet betoner spesielt viktigheten av nettopp å involvere ulike beslutningstakere i akademia, industri og politikk, så vel som allmennheten i en bred diskusjon om de etiske utfordringene i forskning og teknologiutvikling, avslutter Ingierd.    

Referanse

Elon Musk, m.fl. Research Priorities for Robust and Beneficial Artificial Intelligence: an Open Letter. Future of Life Institute, januar 2015. 

Future of Life Institute. Research priorities for robust and beneficial artificial intelligence. Dokument 11. januar 2015