Datamaskin | Velkommen til Norsk datakunnskap Network

Googles Advanced Technology And Projects-gruppe (ATAP) arrangerte i går den andre Project Ara Developers Conference i rekken. Prosjektet utvikler et smartmobil-konsept hvor kundene kan settes sammen sin egen mobil fra et forhåpentligvis stort utvalg av alternative komponenter. Dette åpner også for at gjenbruk av komponenter når mobilen skal oppgraderes, samt for enklere reparasjon. En utskifting av for eksempel en knust skjerm vil trolig kunne gjøres på sekunder av brukeren selv.

Konseptet minner derfor mye om hvordan blant annet pc-entusiaster har bygget og oppgradert stasjonære pc-er i alle år. I dag er det færre som gjør dette, siden mange i stedet bruker bærbare eller kompakte pc-er som i liten grad inviterer til utskifting eller oppgradering.

Pilotmarked
Så langt har Project Ara stort sett bare dreid seg om planer og konseptmodeller. Innen utgangen av året skal de første enhetene komme i salg. Ifølge Recode fortalte prosjektleder Paul Eremenko at Google skal lansere enheter med flere ulike formfaktorer på markedet i Puerto Rico senere i år, som en markedstest. Noen av spørsmålene man ønsker å få svar på, er hva forbrukerne er villige til å betale for slike enheter og hvor store valgmuligheter de faktisk ønsker seg. For mange alternativer vil trolig gjøre valget for vanskelig for mange kunder. Google ønsker i økende grad å overlate til det kommersielle markedet å avgjøre i hvilken retning prosjektet skal utvikle seg framover.

I Puerto Rico har Google har engasjert Ingram Mobile til å håndtere logistikken. Med i samarbeidet er også operatørene Claro og OpenMobile. Ifølge TechCrunch skal også alle de elleve skolene tilknyttet University of Puerto Rico-systemet ha inngått partnerskap med Google ATAP om eksperimentell bygging av moduler.

Ara-mobilene skal ifølge PC Advisor selges fra varebiler hvor kundene kan designe mobilen ved hjelp av en mobilapp, Ara Configurator, og få satt sammen mobilen i løpet av fem minutter.

Dagens prototype, som kalles for Spiral 2, har ganske begrenset tilgang på moduler og funksjonalitet. De tilbys to prosessormoduler, fra henholdsvis Marvell og Nvidia, en skjerm med 1280 x 720 punkters oppløsning, samt 3G-støtte. I alt er det elleve moduler tilgjengelig i dag.

Enhetene som skal tilbys i Puerto Rico, skal derimot ta utgangspunkt i Spiral 3, en kommende prototype som blant annet skal kunne leveres med 4G-støtte og plass til større batterier. Ifølge Eremenko har batteritid så langt vært en utfordring for Project Ara, men Google håper at batteriet vil vare «hele dagen» med Spiral 3.

Innen utgangen av året håper Eremenko på at det vil være mellom 20 og 30 moduler tilgjengelig, inkludert en modul med et kamera som er minst på høyde med det beste som tilbys i smartmobiler i dag.

Gir fra seg både frekvenser og basestasjoner

Telia Sonera bekrefter overfor digi.no at selskapet er villig til å gi fra seg frekvenser og infrastruktur for å få godkjenning av Tele 2 Norge-oppkjøpet.

I dag var den opprinnelige fristen for Konkurransetilsynet til å si ja eller nei til fusjonen mellom de to telekom-selskapene.

Nå er fristen forlenget til 5. februar, etter at Telia Sonera benyttet seg av muligheten til å be om vurdering av ytterligere såkalte «avhjelpende tiltak».

Hjelper Ice
Dette dreier seg om tiltak som skal gjøre det mindre vanskelig for nykommeren Ice å etablere seg som en tredje mobiloperatør med eget nett.

Verken Telia eller Konkurransetilsynet har så langt røpet hvilke tiltak som er foreslått.

Imidlertid har digi.no tidligere fått informasjon om at dette dreier seg om å avgi ressurser til nettopp Ice:

Den uoffisielle listen inneholder blant annet:

– Ice får leie mobilkapasitet hos Netcom for en rimelig penge. Det betyr at Ice kan komme på banen som virtuell mobiloperatør, inkludert taletjeneste, mye tidligere.

– Netcom skal være villig til å selge mer av Tele2-nettet til Ice, og det med en brukbar rabatt.

Må gi nok
Og nå bekrefter Telia selv deler av innholdet i tiltakspakken.

– Detaljene kan jeg ikke gå inn på, men generelt snakker vi om tilgang til frekvenser og infrastruktur, sier pressesjef Henrik Westman til digi.no.

Målet er å gi fra seg nok til at Konkurransetilsynet mener at Ice får god nok starthjelp.

Selskapet sikret seg frekvenser under auksjonen i 2013, men mangler et nett av basestasjoner utover sitt opprinnelige nett i 450 MHz-båndet. Tele 2 har bygget ut i stort monn de siste årene.

– Vi har lagt frem attraktivt forslag på konkurransefremmende tiltak som vil garantere fortsatt bra konk på markedet. Nå er vi forhåpningsfulle til at Konkurransetilsynet sier ja, sier Westman.

Snakker med konkurrentene
I Bergen er avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon Gjermund Nese hos Konkurransetilsynet tilbakeholden med å vurdere den oppdaterte tiltakspakken.

– Den er nettopp kommet inn til oss. Nå skal vi vurdere det som er foreslått, sier han til digi.no.

Det ligger mellom linjene at Ice skal få si sitt om hvorvidt tiltakene gir tilstrekkelig starthjelp.

– Vi kan snakke med alle aktørene i markedet. Hvilke som er aktuelle, finner vi ut etter hvert, sier Nese.

Hvor vanlig er det å forlenge behandlingstiden som dere nå gjør?

– Det er ikke uvanlig og skjer også i andre fusjonssaker. Det er en lovbestemt mulighet som partene kan benytte seg av sier avdelingsdirektøren.

Ny frist for oppkjøp av Tele 2

Bergen (NTB): TeliaSonera har kommet med et nytt forslag til tiltak som skal gjøre oppkjøpet av Tele 2 spiselig for Konkurransetilsynet. Dermed forlenges fristen for behandling av saken.

– Vi har de siste ukene arbeidet intenst med sikte på å finne løsninger som imøtekommer det Konkurransetilsynet har vært opptatt av. Vi har nå lagt fram en oppdatert pakke med avhjelpende tiltak, sier administrerende direktør Charlotta Rehman i TeliaSonera Norge.

Hun sier avtalen og tiltakene innebærer at TeliaSonera – som eier NetCom – kan konkurrere med Telenor på likere vilkår, og at det blir rom for «en reell tredje operatør» i mobilmarkedet.

Konkurransetilsynet bekrefter at de har mottatt TeliaSoneras forslag, og at dette utløser en ny tidsfrist for saksbehandlingen. Den endelige fristen er 5. februar.

– Fristforlengelsen er lovbestemt og har sin bakgrunn i at partene har en rett til å få sine forslag til avhjelpende tiltak vurdert av tilsynet. 5. februar vil være absolutt siste frist for avslutning av saken, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese.

Tilsynet har ikke anledning til å si noe mer om innholdet i det nye forslaget. (©NTB)

Nå kommer jobb-Facebook

Ryktene stemte: Facebook lanserer et eget, bedriftsentrisk nettverk, som vil la ansatte internt i bedriftene kommunisere med hverandre.

Produktet heter Facebook At Work, og er nå tilgjengelig for både iOS og Android samt på nettet. Tilgjengeligheten er imidlertid temmelig begrenset per nå, da klienten bare kan lastes ned av utvalgte testpartnere.

Det fungerer altså slik at nettverket er helt separert fra «vanlige» Facebook, men har ellers et nokså identisk utseende og funksjonalitet.

Poenget er at nettverket skal brukes som et kommunikasjonsverktøy i bedriftene, og helst erstatte eksisterende verktøy de fleste bedrifter bruker, som tradisjonell epost (og dermed ofte eviglange epost-samtaler frem og tilbake). Facebook mener at funksjoner som de allerede tilbyr, som gruppechat, meldinger, hendelser, nyhetsfeed og lignende kan alle brukes effektivt i et bedriftsmiljø, og være glimrende verktøy til samarbeid og kommunisering.

Samtidig skal opplevelsen fremstå som ryddigere, da det ikke er annonser eller tredjeparts-applikasjoner i denne versjonen av Facebook.

Siden bedriftsprofilene er helt separate fra de ansattes private kontoer, har Facebook at Work også sikkerhetsfordeler. Det er langt mindre fare at man ved en feiltakelse avslører jobbhemmeligheter fordi man kommenterte på et innlegg fra en kollega.

Det er fortsatt mye som er under testing, og det er uavklart hvordan Facebook vil tjene penger på prosjektet, om det noensinne vil koste noe å bruke eller om det kommer flere bedriftsvennlige funksjoner på sikt. Når det er sagt, Facebook At Work har på mange måter vært grundig testet allerede, da det mer eller mindre har vært i bruk hos Facebook i alle år. «Når Mark Zuckerberg vil gjøre en annonsering internt, legger han det bare ut på Facebook At Work», sier prosjektets far, Lars Rasmussen, til TechCrunch. Rasmussen selv har faktisk en gang tidligere forsøkt seg på en lignende samarbeidsløsning hos en konkurrent, nemlig Google Wave, før han ble hentet til Facebook av Zuckerberg selv. Man kan også lese litt mer om tjenesten på denne adressen.

Blackberry benekter Samsung-bud

Aksjekursen til den hardt prøvede smartmobilprodusenten skjøt i været torsdag kveld, på det meste opp 30 prosent.

Samsung har forhandlet med Blackberry og tilbød nylig å kjøpe opp det kanadiske teknologiselskapet for opptil 7,5 milliarder dollar, meldte Reuters.

De viste da både til en «kilde med kjennskap» til forhandlingene og dokumenter nyhetsbyrået selv har fått se.

Få timer senere sendte Blackberry ut en pressemelding der de benekter oppkjøpsryktene.

– Blackberry har ikke hatt samtaler med Samsung med hensyn til noen mulige tilbud om å kjøpe opp Blackberry. Blackberry har som grunnregel ikke å kommentere rykter eller spekulasjoner, og har således ikke til hensikt å gi ytterligere kommentarer, heter det i kunngjøringen.

Samsung har torsdag også avvist at de har planer om å kjøpe Blackberry og dermed tilbakevist meldingen fra Reuters.

– Ikke til salgs
Den kanadiske avisa Globe and Mail skrev i går at Blackberry, som har hovedsete i Ontario, de siste månedene har takket nei til en håndfull tilbud om å la seg kjøpe opp, med bakgrunn i at styret og investorer mener en restrukturering av mobilprodusenten har større verdi for aksjonærene enn budene de har mottatt.

– Dette selskapet er ikke til salgs, sier en kilde til avisen.

Blackberry, den tidligere eneren innen smarttelefoner, har de siste årene opplevd nærmest uoverstigelige problemer i takt med at kundene har vendt produktene deres ryggen.

Selskapet sitter på anslagsvis 44.000 patenter, som har en bokført verdi på minst 1,43 milliarder dollar, ifølge Reuters, som meldte at det trolig er disse patentene Samsung er interessert i – angivelig for å styrke seg i kampen mot Apple.

I sitt tredjekvartal (pdf) for regnskapsåret 2015, fremlagt rett før jul, rapporterte Blackberry en omsetning på 793 millioner dollar, mot 1,19 milliarder dollar året før. Det var også langt svakere enn analytikernes forventninger.

Terapi reduserte antall selvmord

I en ny studie har forskere funnet at forebyggende behandling hjelper mot suicidiale tanker og gjentatte selvmordsforsøk.

I Norge begår mellom 500 og 600 selvmord hvert år.

De danske forskerne fant at det forekom 26 prosent færre selvmord fem år etter i en gruppe som fikk samtaleterapi, sammenlignet med deltakere som ikke fikk terapi. Studien ble gjennomført ved Forskningsenheten ved Region Hovedstadens Psykiatri i Danmark.

- Nå har vi bevis på at psykososial behandling – som ikke er medisinsk, men støttebehandlende – er i stand til å forebygge selvmord hos en gruppe med høy risiko for å dø ved selvmord, sier Anette Erlandsen som er studieleder og førsteamanuensis i psykisk helse ved universitetet i København, i en pressemelding.

Opplysninger om over 65 000 pasienter ble brukt i studien, og tallene baseres på data fra 1992-2010. Alle hadde tidligere forsøkt å begå selvmord. Forskerne brukte pasientregistre fra åtte forskjellige selvmordsforebyggende poliklinikker og vanlige sykehus i Danmark.

Les også: Høy risiko for selvmords-forsøk blant schizofrene

Funnene antas å være de første til å vise at samtaleterapi som er fokusert på forebygging av selvmord fungerer.

- Våre funn gir et solid grunnlag for å anbefale denne typen behandling hos personer som risikerer å begå selvmord, sier Erlandsen.

Finnes ikke i Norge

Ping Qin er professor ved Universitetet i Oslo, og har tidligere studert selvmord i Danmark i flere år. Hun er også medforfatter på den danske studien.

Qin skriver til forskning.no at det finnes tjenester som tilbyr lignende arbeid i Norge, men at det ikke finnes selvmordsforebyggende klinikker her.

- Pasienter som utfører bevisst selvskading eller har alvorlige selvmordstanker henvises ofte til spesialister for psykologisk eller psykiatrisk rådgivning her til lands, skriver Qin.

Forskingsgruppen valgte danske registerdatabaser på grunn av tilgjengeligheten på data.

- Selv om nordiske land har et velfungerende registersystem, så har Danmark en relativt lengre tradisjon i å utnytte registerdata for medisinsk forskning, skriver Qin.

Qin er forskningsleder i en nyetablert forskningsgruppe. Qin og de andre forskerne har ambisjoner om å styrke bruken av data som samles inn i norske helse- og populasjonsregistre for å studere selvmord og selvmordsforsøk hos nordmenn.

Forskerne vil også vurdere resultatene av tjenestetilbudet for mennesker med selvmordstanker og selvmordsforsøk.

Mest psykososial rådgiving

Qin understreker at funnene i den danske studien er interessante, men at det må forskes mer. En av studiens svakheter er at forskerne ikke kan slå fast hvilke konkrete behandlinger som ble gitt til pasientene. Qin skriver at dataene dekker alle typer behandlinger som tilbys hos de åtte poliklinikkene, men at det for det meste var psykososial rådgivning.

Forskerne ønsker nå å se nærmere på hvilken type terapi som fungerer bedre enn andre.

Deltakerne i studien meldte seg på frivillig. Medforfatter Stuart sier i pressemeldingen at det ville være uetisk å plukke ut et randomisert utvalg der bare noen få ville få selvmordforebyggende behandling.

Referanse:

Annette Erlangsen m.fl: Short-term and long-term effects of psychosocial therapy for people after deliberate self-harm: a register-based, nationwide multicentre study using propensity score matching, The Lancet Psychiatry, november 2014

Engstelige uten smarttelefon

Blodtrykket økte, hjertet slo hyppigere og folk meldte at de ble engstelige.

Alt skyldtes at smarttelefonen var utenfor rekkevidde.

En amerikansk studie undersøkte hva som skjedde med iPhone-brukere da de måtte legge bort mobilen og samtidig utføre en oppgave.

Stresset da telefonen ringte

Ikke bare ble de tydelig stresset. De gjorde det også dårligere på oppgaven, som gikk ut på å finne flest mulig ord i et slags kryssord.

Først fikk de utføre oppgaven i ro og mak med telefonen ved sin side. Da gikk det greit. Men da de i neste omgang ble bedt om å legge mobilen i den andre enden av rommet, økte ubehaget.

Les også: Angst gjev ekstrem mobilbruk

Forskerne gjorde nemlig situasjonen svært vanskelig for deltakerne ved å ringe dem mens telefonen lå utenfor rekkevidde. Uutholdelig for mobilavhengige.

Indre uro forstyrrer

To typer forstyrrelser kan sørge for at vi gjør det dårligere på en arbeidsoppgave, ytre forstyrrelser som at telefonen ringer, og indre forstyrrelser som at vi er engstelige for noe.

Les også: Åtte av ti kollektiv-reisende har smarttelefon

Forskerne tror ikke det er slik at trangen til å svare gir mest stress. Det er engstelsen for ikke å kunne svare, altså vår egne indre forstyrrelser, som gjør at ringingen forstyrrer oss. Dersom man ikke engster seg i utgangspunktet, blir man nok heller ikke så forstyrret av å få en telefon, skriver de.

De anbefaler iPhone-brukere å ha telefonen ved siden av seg når de skal konsentrere seg om arbeidsoppgaver.

Telefonen en forlengelse av oss

Deltakerne i studien fikk ikke vite at det var mobilavhengigheten deres som skulle testes. De ble forklart at de måtte legge vekk mobilen fordi den forstyrret signalene til den trådløse blodtrykksmåleren.

Studien er for liten til å si noe om folk flest. Den er basert på 40 personer, alle brukte smarttelefonen iPhone.

Deltakerne oppga også at de følte de manglet en del av seg selv uten iPhonen.

– Funnene antyder at iPhone kan bli en forlengelse av oss selv, slik at vi når vi er adskilt fra den opplever at selvet vårt blir mindre. Vi opplever en negativ psykisk tilstand, sier Russell Clayton, doktorgradsstipendiat i journalistikk ved University of Missouri, i en pressemelding.

Andre studier tyder også på at smarttelefonen er blitt en del av bevisstheten vår.

Det finnes for øvrig tegn på at smarttelefonen bygger om hjernen.

Referanse:

Russell Clayton, m.fl.: The Extended iSelf: The Impact of iPhone Separation on Cognition, Emotion, and Physiology. Journal of Computer-Mediated Communication, online 8. januar 2015.

Mindre nakkevondt med fotball og zumba

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
Vi anbefaler at du skriver kort.
forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Beskyttet sameungdom

Samisk ungdom har også bedre psykisk helse enn det som er vanlig blant verdens urfolk.

– Det er interessant å se på hvilke faktorer som beskytter samene bedre enn andre urfolk, sier professor Siv Kvernmo ved UiT – Norges arktiske universitet.

Hun har analysert utbredelsen av rus og psykiske helseproblemer blant samiske barn og ungdommer i Nord-Norge, og sammenliknet med tilsvarende data om andre urfolk og den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge.

– Det finnes jo en stereotypi om at samer drikker mer enn andre, men den finner vi ikke igjen i tallene. Det er isteden slik at både samisk ungdom og foreldrene deres har mindre forbruk av rusmidler enn den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge, forteller Kvernmo.

Mange internasjonale studier viser at barn og ungdom hos urfolk scorer dårligere enn majoritetsbefolkningen når det gjelder rus og psykisk helse. Men slik er det ikke i Norge.

– Det er unikt at samene gjennomsnittlig kommer bedre ut av slike sammenlikninger enn andre urfolk. Når det gjelder rus, kommer samene også bedre ut enn den etnisk norske befolkningen, forteller Kvernmo.

Flertallet beskytter?

Kvernmo er en av foredragsholderne på Norges forskningsråds årlige konferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning, som arrangeres i Tromsø 2. til 4. februar.

Hun vil blant annet bruke foredraget til å drøfte hvilke faktorer det er som beskytter samiske barn og ungdommer bedre enn det som er tilfellet blant andre urfolk.

– Dataene viser blant annet at den samiske ungdommen i indre Finnmark, der samene utgjør flertallet, kommer bedre ut når det gjelder psykisk helse enn de etnisk norske ungdommene og samisk ungdom utenfor de samiske kjerneområdene.

– I Nordland, hvor samer utgjør en langt mindre del av befolkningen, ser vi at samiske ungdommer sliter mer enn norske jevnaldrende. Det ser altså ut til at det er en risikofaktor å vokse opp i en minoritetsposisjon, antyder Kvernmo.

Kvernmos analyser bygger til dels på data som ble samlet inn på 1990-tallet, men også på 2000-tallet.

– Vi vet for lite om hvordan forholdene er i dag, men det som finnes av data peker i samme retning. Vi ønsker uansett å få til en større undersøkelse i Nord-Norge, der vi kan følge en større gruppe samiske og norske barn gjennom mange år. Vi vil helst følge dem helt fra morens graviditet og langt opp i ungdomsårene, sier Kvernmo.

- Viktigst etter Darwin

Nils Christian Stenseth er professor i økologi og evolusjon fra Universitetet i Oslo. Han leder Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), som holder til på Institutt for biovitenskap.

Han er først ute i vår nye bokspalte, der vi spør forskere om å anbefale fagbøker.

Hva er den beste fagboka du har lest?

Det er helt klart Richard Dawkins’ The Extended Phenotype. Den ble publisert i 1982, men kan utmerket godt leses i dag.

Etter min mening er dette en av de aller viktigste bøker innen evolusjonsbiologien som er publisert etter Darwins Om artenes opprinnelse – en bok som bidro til at jeg i tidlig alder bestemte meg for å bli biolog.

The Extended Phenotype ble publisert 6 år etter den mer populærvitenskapelige boka The Selfish Gene. Og den første halvparten av boka brukes litt i overkant som et forsvar mot kritikken som kom mot den boka.

Mer presist er det derfor andre halvpart av The Extended Phenotype jeg er begeistret over. Den bidrar med et nytt perspektiv på evolusjonen. Før denne boka fokuserte man stort sett på at organismer innen en bestand utviklet seg over tid slik at de ble bedre i stand til å utnytte miljøets ressurser – og at dette i det store og hele var endringer som skjedde med organismen selv. Det Richard Dawkins gjør med The Extended Phenotype er å vise hvordan organismene aktivt bruker miljøet – inkludert andre arter – til sin fordel.

Fenotype er hvordan egenskaper kommer til uttrykk hos en organisme, for eksempel beverens tenner. En bever som bygger en demning former miljøet, og beverdemningen er det Dawkins kaller en forlengelse av beverens fenotype. Et annet eksempel er soppen Ophiocordyceps unilateralis, som «tar over kontrollen» av maur. Soppen får infiserte maur til å forlate de andre maurene, og gå til de bladene hvor soppen trives best. Der dreper soppen mauren, og bruker den for å spre seg videre.

Les mer om sopper som tar over maur.

Når vi først får øynene opp for hvordan forskjellige organismers – og arters – «forlengede fenotyper» samspiller, får vi en aha-opplevelse. Etter publiseringen av Om artenes opprinnelse sa mange «så klart – jeg skulle ha tenkt på dette selv». Etter The Extended Phenotype sa mange det samme.

Dawkins styrke tidlig i hans forfatterskap var ikke først og fremst å være en forsker opptatt av å oppdage nye detaljer, men å klare å løfte blikket og oppfatte betydningen av det forskermiljøene hadde kommet frem til. Foruten å formidle til et bredt publikum på en eksepsjonell måte, klarte han å formidle det han så på en slik måte at også andre fagfolk lærte noe nytt.

Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?

Boka The Major Transitions in Evolution av John Maynard Smith og Eörs Szathmáry forklarer hvordan livet på jorda har utviklet seg fra det første livet, via celler og organismer til kompliserte samfunn. Dette gjøres i et darwinistisk evolusjonsperspektiv, og boka kombinerer de store klassiske perspektivene med moderne biologi.

Dette er en meget god fagbok, og samtidig en fin populærvitenskapelig framstilling av det moderne biologifaget.

Hvilken fagbok vil du ikke anbefale?

The Natural Selection of Populations and Communities av David Sloan Wilson, publisert i 1980.

Gruppeseleksjon som evolusjonær prosess ble grundig imøtegått av John Maynard Smith og andre på 1970-tallet. Det er individer som blir tilpasset miljøet når naturlig seleksjon opererer, ikke grupper.

Med denne boka kludret Sloan Wilson til den faglige diskusjonen rundt individseleksjon versus gruppeseleksjon ved å bruke etablerte ord og uttrykk med et nytt innhold uten å være eksplisitt på dette. Det Sloan Wilson presenterte var ikke en ny teori for seleksjon mellom grupper (gruppeseleksjon), men klassisk individseleksjon innen populasjoner som er strukturert i delvis isolerte grupper.

Denne boka representerte derfor et faglig tilbakeskritt.

–––––––—

Nestemann ut i spalten er Jørn Hurum.