Kurderen (58) som kaller seg mulla Krekar, heter Najmuddin Faraj Ahmad og er fra Nord-Irak.

Kom til Norge i 1991 som kvoteflyktning. Kona og fire barn er norske statsborgere.

Bygde fra 1991 til 2002 opp og ledet den islamistiske opprørsgruppen Ansar al-Islam. Reiste flere ganger til Midtøsten mens han hadde flyktningstatus i Norge.

Har uttrykt støtte til Osama bin Laden, men avviser at han er tilknyttet terrornettverket al-Qaida.

Ærestittelen mulla brukes på flere måter i islam, oftest om rettslærde utdannet ved et islamsk universitet. Krekar har en mastergrad i islamsk lov.

Vedtatt utvist fra Norge i februar 2003 av hensyn til rikets sikkerhet. Høyesterett bekreftet i 2007 av vedtaket er gyldig.

Er fortsatt i Norge fordi Irak ikke kan garantere at han ikke dømmes til døden.

Har siden 8. desember 2006 stått på FNs terrorliste.

Dømt til fengsel i to år og ti måneder i desember 2012 for trusler mot Erna Solberg og tre kurdere. Frikjent for oppfordring til terror.

Løslates fra Kongsvinger fengsel 25. januar 2015 etter endt soning.

(Kilde: NTB)

Menneske og dyr har utvikla seg til å gjere som andre, heller enn å stole på eige instinkt, skal vi tru forskarar frå Storbritannia. Det gjer også at vi vanskeleg tilpassar oss utviklinga av miljøet vi lev i.

Det er rett og slett vanskeleg for oss å ta eigne slutningar, ifølge forskarane.

- Utfordringa er å vurdere eigne haldningar når desse motseier kva andre gjer. Vi har vist at utviklinga vil få enkeltpersonar til å nytte seg av sosial informasjon, og så kopiere andre meir enn dei burde, seier Colin Torney, lektor i matematikk ved University of Exeter, i ei pressemelding fra universitetet. Torney leda den nye studien.

Ulukker i flokk

Tidlegare studiar har vist at påverkinga frå andre har vore bra, mellom anna til utvikling av ny teknologi. Men i den nye studien finn forskarane at vi vanskelegare klarar å tilpasse oss utviklinga av miljøet vi lev i, og vert overavhengige av andre.

- Det kan vere nyttig å kopiere andre sine handlingar i fleire situasjonar, som mellom anna i val av kva mobil ein bør kjøpe. For dyr er påverkinga nyttig for at dei skal finne ut kvar dei skal gå, og når ein situasjon kan vere farleg, seier Torney.

Mellom anna peiker dei på at fleire ulukker i overgangsfelt har kome av at vi går i flokk.

Ingen eigne val

Forskarane nytta matematiske modellar for å sjå på korleis bruken av sosial informasjon har utvikla seg hjå ulike dyregrupper. Desse modellane har tidlegare blitt nytta til mellom anna å sjå korleis ein vert påverka til å bruke verneutstyr i sport.

Hjå dyr har ein matematisk sett på dyras rørsler når dei møter rovdyr, eller rørsler når dei har vore på vandring. Her har forskarar stadfesta at dyr klart blir påverka av andre i flokken.

Vidare konkluder forskarane av den nye studien med at vi har utvikla oss til å bli mindre sjølvstendige, grunna det dei kallar ein klassisk utviklingskonflikt mellom individ og kollektive interesser. Dette ser dei gjennom ein enkel modell for kva val ein tek i miljø som er i endring. Vi blir alt for lett påverka av naboen, skriv forskarane i studien.

- Våre resultat tyder på at vi ikkje bør forvente at sosiale grupper i naturen klarar å omstille seg etter skiftande omgjevnadar. Individ vil nok halde fram med å kopiere kvarandre. Det er norma, seier Torney.

Referanse:

Torney, Colin J. mfl: Social information use and the evolution of unresponsiveness in collective systems. Royal Society journal Interface (17. desember 2014). DOI: http://dx.doi.org/10.1098/rsif.2014.0893 Samandrag

All statistikk viser at jenter er flinkere til å fullføre videregående skole enn gutter. 

En feltstudie blant ungdom i Groruddalen på østkanten i Oslo viser at kjønnsforskjellene er enda større blant jenter og gutter med minoritetsbakgrunn, og det er guttene som trekker ned. 

– Minoritetsjentene i bydelen er faktisk helt på nivå med jenter i totalbefolkningen. Deres mannlige barndomsvenner klarer seg derimot langt dårligere i videregående skole enn hva gutter på landsbasis gjør, forteller HiOA-forsker og sosialantropolog Monika Rosten.

Hun forsker blant annet på kjønnsforskjeller i et ungdomsmiljø på Furuset som hører til bydel Alna.

Mange dropper ut

Tall fra Alna i Oslo viser at kun 42 prosent av minoritetsguttene fullfører videregående opplæring. Blant minoritetsjentene derimot, oppnådde 76 prosent studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring innen fem år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Gruppen som det vises til her, er innvandrere og norskfødte med foreldre fra Afrika og Asia.

– Statistisk kan klassebakgrunn bidra til å forklare den lave gjennomføringsprosenten for minoritetsguttenes del, men hva så med den enorme kjønnsforskjellen innad mellom minoritetsungdom? spør forskeren.

Flinke jenter – rampete gutter

– Hvis jeg skal forenkle, så har vi svært mange flinke jenter og en god del rampete gutter på Furuset. Selvfølgelig er det mye variasjon utover det, men mønsteret er likevel tydelig, sier sosialantropologen.

Flere selvforsterkende effekter spiller inn her, og for enkelte danner de til sammen en negativ spiral som det er vanskelig å bryte ut av etter hvert.

Både guttene og jentene har et press hjemmefra om å gjøre det bra på skolen, selv om forventingene overfor sønner og døtre på andre områder kan være svært ulike.

Strengere kontroll av jentene

Jentene er mer hjemme etter skolen og blir fulgt opp strengere, mens guttene ofte får lov til å henge på senteret og være lenge ute på kveldene. For jentene er det sosialt akseptert i ungdomsmiljøet å være flink på skolen, og venninnene ser ut til å påvirke hverandre i den retningen.

Kjønnsforskjellene når det gjelder skoleresultater og frafall, forklares gjerne med sosial bakgrunn, og da spesielt foreldrenes utdanning. Høyt utdannede foreldre betyr som regel større sjanse for gode karakterer og mindre risiko for frafall. 

– Men jentene på Furuset er ofte veldig ambisiøse og tar høyere utdanning selv om ingen andre i familien har det, sier Rosten.

Fenomenet kalles innvandrerdriv. Det vil si at minoritetsjentene er motivert for å gjøre en ekstra innsats på skolen for å øke sine livssjanser. Dette kan variere mellom etniske grupper, og det ser ut til at denne driven ikke slår ut på samme måte for gutter og jenter.

For guttene er det lettere å se et skille. Ofte er det de av guttene som har foreldre som er opptatt av å følge opp skolearbeidet, eller som har høyere utdanning, som lykkes.

Velger å slutte

 – På Furuset har jeg sett hvordan en del av guttene slutter før de får praksisplass på yrkesfag, eller hvordan de forsøker å kjempe seg gjennom studieforberedende linjer uten å få det til særlig bra. En del gir også opp, og velger å slutte på skolen. Da er det lett å ende opp i en hverdag som kan bære galt av sted, sier Rosten.

Hun understreker at en god del av minoritetsguttene som kommer dårlig ut, har kommunikasjonsproblemer med familien sin og noen havner også i kriminelle miljøer.

Bytter skole

Sosialantropologen mener at det kan oppleves problematisk å være en skoleflink ung mann i dette ungdomsmiljøet som ofte preges av machoidealer – hvor guttene skal være tøffe og kule.

– Mange av guttene er også interessert i skole, men det blir ikke nødvendigvis anerkjent. Ofte må de underkommunisere denne interessen.

– For hvert nytt skoleår har jeg hørt om eksempler på gutter som i samråd med foreldrene, bytter skole for å unngå dårlig innflytelse fra kameratene, forteller hun.

Vanskelig å være skoleflink gutt

Dette er ofte skoleflinke elever som samtidig er svært sosiale og ses opp til blant jevnaldrende. På denne måten kan de tilbringe tid med kameratene på Furuset i fritiden uten at det går utover skoleresultatene.

– En av informantene fortalte at den viktigste forskjellen for ham var hvordan han ble møtt av en ny lærer på et nytt sted, og at han ikke lenger ble sett på som «en av dem», slik den gamle læreren gjorde.

– Det er altså ikke bare vennene som forventer at disse guttene skal være tøffe og kule fremfor skoleflinke. Minoritetsgutter fra Groruddalen møtes med slike forventninger i storsamfunnet hele tiden, også gjennom det bildet som skapes av dem i mediene.

Blodig urettferdig

En annen informant med påbegynt mastergrad hadde selv en far med høyere utdanning. Han fortalte om hvordan moren i oppveksten fikk ham til å komme hjem tidlig hver kveld for å gjøre lekser, mens kameratene hans fikk lov til å være ute nesten så lenge de ville.

– Der og da opplevde han det som blodig urettferdig, men nå i ettertid er han takknemlig. Fra hans synspunkt er det tydelig at denne forskjellen har fått store konsekvenser både for kameratenes og hans eget utdanningsløp, sier Rosten.

– Mens guttene her ser ut til å være avhengig av dette presset hjemmefra for å lykkes, stiller det seg altså annerledes for jentene. For minoritetsjentene er det å være skoleflink normalen.

Driv mot høyere utdanning

Det er, ifølge Rosten, også verdt å merke seg den høye andelen som tar høyere utdanning blant minoritetsungdom, og da spesielt for de som er født i Norge.

I Alna skiller både minoritetsjenter og minoritetsgutter født i Norge seg positivt ut. 45 prosent av de norskfødte minoritetsjentene i bydelen tar høyere utdanning og 29 prosent av de norskfødte minoritetsguttene, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For hele Norges befolkning er tilsvarende tall 39 prosent for kvinner og 26 prosent for menn.

– Tallene gjenspeiler et mønster jeg ser blant minoritetsnorsk ungdom fra Furuset. I denne sammenhengen er det all grunn til å snakke om et innvandrerdriv som gjelder for begge kjønn, sier hun.

På en tradisjonell norsk bondegård tar bonden som regel kalven bort fra kua med en gang etter kalvinga. 

En økologisk bonde har imidlertid ikke lov til det. Hun eller han lar kua og kalven få gå sammen de første dagene, noe som også er nedfelt i regelverket for økologisk landbruk. Ku og kalv skal gå sammen i tre dager etter kalving. I praksis kan de gå sammen lenger. 

Poenget er at dette skal sikre at kalven både får den viktige råmelka og kontakt med mora, og begge deler er viktig for helsa til kalven.

Men dess lengre ku og kalv går sammen, dess sterkere blir kontakten mellom mor og barn. Atskillelsen kan skape stress for både ku og kalv. Dette er også årsaken til at kua og kalven blir separert med en gang i tradisjonelt landbruk. 

- Vi vil finne ut av hvordan denne atskillelsen kan gjøres best mulig, sier Emma Brunberg, forsker ved Bioforsk Økologisk. Hun jobber i Ku-kalv-prosjektet, der målet er å finne dyrevennlige og økonomisk forsvarlige metoder for naturlig melkeforing av kalver innen økologisk melkeproduksjon.

Filmer samspillet

Grunnen til at ku og kalv i det hele tatt må skilles er at melka som kjent skal brukes til melkeproduksjon for oss tobente. Men det foregår nå en diskusjon om hva som er best, og hvilke hensyn som skal veie tyngst: økonomiske eller helsemessige?

Blant tradisjonelle melkebønder, som får betalt per liter melk de produserer, er det nok de økonomiske argumentene som veier tyngst for å skille ku og kalv så tidlig som mulig. Blant økobønder legges det mer vekt på helse for kalven og dyrevelferd. 

Forskerne skal altså bidra til å vurdere hva som er best. 

Brunberg forteller at selve forskningsprosjektet går ut på å teste ut ulike måter å skille ku og kalv på. 

I en del av prosjektet skal forskerne la ku og kalv gå sammen i tre uker. Etter tre uker skal de bruke to ulike metoder for å skille dem.

- Den ene er å flytte kalven til en binge der mora hverken kan se eller høre den. Ved den andre metoden flytter vi kalven til en binge der mora i løsdrift kan ha kontakt, men ikke die kalven, forteller Brunberg.

Og siden kua og kalven ikke selv kan svare på hvordan de syns dette går, så må forskerne finne andre måter å få svar på om dyra har det bra. 

- Vi filmer ku og kalv i tre dager etter atskillelsen. Da håper vi å kunne si noe om hvordan de ulike metodene oppleves for dyra, sier forskeren.

Resultater fra liknende forsøk har gitt delvis motstridene resultater. Noe tyder på at muligheten for fysisk kontakt den første tiden etter separasjon lindrer de atferdsmessige tegnene på stress. Mens andre mener å vise at om ku og kalv som kunne se og høre hverandre etter at de ble skilt viste mer stress.

Ulike oppfatninger 

Brunberg har doktorgrad i dyrevelferd og etologi, det vil si at hun undersøker årsakssammenhenger bak dyrs atferd i deres naturlige miljø, og har arbeidet mye med å tolke velferd hos dyr.

Hun mener at dyrevelferden i norsk landbruk er relativ god, både innenfor tradisjonell og økologisk drift.

Likevel mener Brunberg at det alltid er noe som kan bli bedre.

- Vi trenger mer kunnskap om samspillet mellom ku og kalv, og hvordan de kan skilles på best mulig måte. Det er også svært ulike oppfatninger hos gardbrukerne av hva som er den beste metoden for å få best velferd for ku og kalv under og etter atskillelsen, sier hun.

Se video om forskningsprosjektet.

Tolker samspillet

Etter at samspillet mellom kua og kalven er filmet, er det opp til forskerne å tolke, noe som blir et møysommelig arbeid.

Forskerne skal registrere hvor mye ku og kalv står, ligger, slikker, eter og drikker. I tillegg ser en på tegn på urolig oppførsel hos ku og kalv, som rauting, tungerulling med mer. 

- Siden vi ikke kan ha kommunikasjon med dyra på annen måte, må vi tolke signalene dyra gir oss. Det er ikke alltid lett, men vi håper å kunne gi gardbrukerne noen svar og løsninger etter at vi har gått gjennom filmene, sier Brunberg.

Blant annet vil forskerne bidra med mer kunnskap for utvikling av regelverket innen økologisk melkeproduksjon.

- I tillegg håper vi å komme fram til praktiske og gode løsninger for kua, kalven og gardbrukeren, sier forskeren.

Referanse

Om Ku og kalv-prosjektet, som ledes av Veterinærinstituttet. 

Mange unge havner utenfor arbeidslivet, og det kreves store investeringer for å få dem ut av Nav-systemet.

– Disse får ofte stempel som navere, men vi finner ikke holdepunkter for å si at denne gruppen har havnet utenfor fordi de er late og viljeløse, forteller seniorforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef.

Hun har ledet arbeidet med en forskningsrapport som ser på tiltak som kan forbedre situasjonen.

Rapporten bygger hovedsakelig på informasjon fra intervjuer med nærmere 100 ansatte fra samtlige Nav-kontorer i Sør-Trøndelag, samt spørreundersøkelse blant nesten 600 unge brukere fra 16 til 29 år, som antas å kreve spesiell innsats for å komme ut i arbeidslivet eller tilbake til skolebenken.

Ikke klare for arbeidslivet

Ifølge rapporten er hovedproblemene dårlig selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, ensomhet, manglende motivasjon og generelt dårlig mestringsfølelse etter mange nederlag.

Minst én av fem antas å ha så store helseproblemer at de verken kan arbeide eller gå på skole. Ifølge Ose er antakelig denne andelen enda større, siden de sykeste neppe svarer på slike undersøkelser.

– Disse trenger mange ulike tiltak, både fra helsetjenestene og fra arbeids- og velferdstjenestene. For mange vil det ligge et potensial i at disse tjenestene i større grad samarbeider for å få til meningsfull aktivitet. Den passiviteten som mange i dag er i, bidrar ikke til å føre dem nærmere arbeidslivet, sier Ose

Blant de som har helse til å jobbe eller å gå på skole, er mange ikke klar for ordinært arbeidsliv. Grunnen kan være at de mangler nødvendig kompetanse og erfaring eller at de ikke har en strukturert nok hverdag til å mestre jobbsituasjonen.

Andre kan ha urealistiske forventninger til hva et liv i arbeid innebærer eller ikke være motivert for å gå på skole.

– Både arbeidsgivere og Nav må gjøre mer enn de gjør i dag. Kanskje må skolene også strekke seg lenger og legge til rette for elever og studenter som ikke makter den studieprogresjonen som kreves i dag. Mange blir ekskludert som følge av at de ikke er sterke i teoretiske fag, bemerker Ose.

Hjelpen kommer for sent

Forskerne bak rapporten ser det som et stort problem at Nav ofte kommer for sent på banen med hjelp til unge som har havnet utenfor.

– Da er situasjonen ofte allerede tung, og det må sterke og ressurskrevende tiltak til for å lykkes. Dette er ikke en god samfunnsøkonomisk måte å jobbe på, mener Ose.

Hun mener det er flere aktører som kan bidra til å unngå dette.

– Det kan være andre instanser som på et tidligere tidspunkt i den unges liv burde funnet løsninger. Mange peker på foreldrene, men det er viktig å huske at det er mange foreldre som ikke har de nødvendige ressursene for å kunne hindre at barnet senere ender opp utenfor arbeidslivet.

– Derfor må de kommunale tjenestene, inkludert grunnskolen, samarbeide mer systematisk med Nav og andre om utsatte barn, mener Ose.

Trenger læring og mestring

Mange av de unge sliter med ulike former for mestringsproblemer. Ose slår fast at tiltak for å øke mestring vil føre dem nærmere arbeidslivet.

– Jobbhuset i Trondheim er et godt eksempel på et slikt tiltak. Jobbhuset er et samarbeid mellom kommunen og Nav, hvor brukerne får tett oppfølging som hjelper dem å oppnå økt mestring. Slik tror jeg flere kommuner må tenke, sier hun.

I tillegg påpeker Ose at arbeidsgivere, kanskje særlig de offentlige og de store private virksomhetene, i større grad må komme på banen for unge som trenger arbeidstrening.

– At det er mangel på lærlingplasser og at unge havner på Nav på grunn av dette, synes som en enorm ressurssløsing. Det må gis bedre insentiver til arbeidsgivere, men også større vilje til å veilede og ta ansvar for lærlinger. Myndighetene må systematisk identifisere årsakene til at særlig kommunene tar inn for få lærlinger, og utvikle bedre virkemidler for å få de til å ta inn flere.

Rapporten har også sett nærmere på ordningen med praksisbrev, og funnet ut at denne har et stort potensial. Ordningen gir faglig svake elever muligheten til å fullføre deler av læreplanen eller få større deler av opplæringen i bedrift. Nylig lovte regjerningen å innføre ordningen i hele landet. 

– Dette tror jeg kan være redningen for mange som ellers hadde havnet utenfor, sier Ose.

Etterlyser bedre kommunikasjon

Forskerne mener at kommunikasjonen mellom aktørene som jobber med unge har et stort forbedringspotensial.

– Det er mange aktører og mye ressurser rundt unge, men de er ikke flinke nok til å utnytte hverandres kunnskap. Samtidig er det en del som skjer nå, og det virker på meg som om dette går i riktig retning, sier Ose.

Referanse:

Ose m.fl: Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag, Sintef-rapport A26225, juli 2014. Forskningsrapporten er et av flere prosjekter rundt i landet som finansieres av Arbeids- og velferdsdirektoratets satsing Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor.

Forskere ved Salk Institute for Biological Studies i California har utviklet en pille som effektivt slanker overvektige mus. Ifølge forskerne er pillen snart klar til å utprøves på mennesker.

Pillen slår på et protein som naturlig skilles ut i tarmen når man spiser et måltid, og som gjør at tarmene begynner å forbrenne maten.

- Den fungerer som et liksom-måltid, og sender ut de samme signalene som normalt skjer når du spiser mye mat. Dermed rydder kroppen plass til mer mat, uten at det tilføres kalorier, sier Ronald Evans, direktør ved Salks Gene Expression Laboratory og en av forfatterne av studien, i en pressemelding.

- Veldig spennende

Ifølge overlege Sigurd Hortemo ved Statens legemiddelverk, er pillen som Salk Institute har utviklet veldig spennende og interessant.

- Det er mye interesse rundt denne reseptoren med forkortelsen FXR. Når man spiser frigjøres gallesyre til tarmen.

Den binder seg til reseptoren FXR som er et protein som finnes inne i for eksempel tarmceller. Dette fører til endringer i nedbrytingen av fett og sukker, sier Hortemo til forskning.no.

Mange legemiddelfirmaer har i årevis prøvd å fremstille medisiner som kan stimulere reseptoren utenom måltider.

Lovende, men tidlig

Ifølge Hortemo er det tre måter slankepiller kan virke på. Enten ved å senke appetitten, ved å redusere opptak av næringsmidler eller ved å øke forbrenningen.

- Dersom medisinen viser seg å virke ved å få til omstillinger av forbrenningen, og man samtidig unngår bivirkninger som tidligere medisiner har hatt, er det lovende, sier Hortemo.

Men han understreker at det er for tidlig å si om pillen på sikt vil påvirke overvekt hos mennesker. 

Tidligere studier har vist at tarmbakterier som holder deg slank, kan være arvelig. 

Musene ble slankere

Da forskerne ga pillene med virkestoffet fexaramine til overvektige mus i fire uker, sluttet de å legge på seg. De mistet fett, fikk lavere blodsukkernivå og kolesterolnivåer enn ubehandlede mus. Pillen reduserte også betennelser hos musene.

I tillegg fikk de høyere kroppstemperatur, noe som kan tyde på at forbrenningen gradvis bygger seg opp. Forskerne fant også at musenes depoter av hvitt fett i kroppen omdannet seg til den sunnere, energibrennende, brune formen for fett.  

Til og med bakterieinnholdet i magen endret seg, uten at forskerne vet hva denne endringen kan bety.  

- Reseptoren FXR er veldig interessant på mange måter. Det er tidligere vist at den også kan deaktivere eller aktivere arveanlegg, sier Hortemo.

Lett i to tiår

Det amerikanske laboratoriet har brukt nesten to tiår på å studere proteinet som spiller en viktig rolle for å få kroppen til å skille ut gallesyre fra leveren, fordøye mat og lagre fett og sukker.

Menneskets kropp slår på reseptoren FXR ved starten av hvert måltid, for å forberede seg på virkningen av mat. I tillegg til å utløse utskilling av gallesyre for å fordøye maten, endres også blodsukkernivået og det forårsaker at kroppen brenner fett for å forberede seg på det kommende måltidet.

Slitt med bivirkninger

Legemiddelfirmaenes forsøk på å behandle fedme, diabetes, leversykdommer og andre metabolske tilstander har også tidligere ført til utvikling av legemidler for å aktivere forbrennings-mekanismen.

Men disse legemidlene har påvirket flere organer og hatt en rekke bivirkninger. Derfor ville forskerne ved Salk Institute finne en måte å slå på FXR bare i tarmene, i stedet for at det går ut i blodbanen og videre til leveren, nyrene og binyrene hvor proteinet også virker.

• Les også: Slik endrer vi på usunne matvaner

- Når man spiser, får man en rask aktivering av responser i hele kroppen, men det skjer først i tarmene, sier Evans i pressemeldingen.

De har derfor utviklet medisinen for lokal virkning bare i tarmen som gir færre bivirkninger.

Alternativ til slankeoperasjon?

I motsetning til tidligere slankepiller som senker appetitten, men som har vist seg å ha en rekke uheldige bivirkninger, gir ikke denne pillen redusert appetitt.

Forskerne antar at pillen trolig er tryggere for mennesker siden denne pillen bare virker lokalt i tarmen. De jobber nå med å organisere kliniske tester på mennesker for å studere om pillen også kan virke mot overvekt hos mennesker.  

Ideelt sett ser de for seg bruk av pillen som et alternativ til slankeoperasjon i kombinasjon med kostholdsplaner og livsstilsendringer under legetilsyn.  

Tidligere studier har vist at regelmessige måltider kan redusere risikoen for diabetes.

Kilde: 

Sungsoon Fang m.fl.: Browning fat by stimulating a bile acid sensor in the intestine. Nature Medicine. 5.jan. 2015. Sammendrag.

Denne enorme samlingen av gass og støv ligger rundt 6500 lysår fra jorden, i det som kalles Ørnetåken.

Bildet ble først tatt av Hubble-teleskopet i 1995, og ble fort spredt rundt verden. Motivet er slående, og viser et område hvor nye, unge stjerner skapes, blant store mengder med hydrogengass.

Nå har motivet blitt fotografert på nytt av Hubbles mest moderne instrument. Wide Field Camera 3 ble installert i romteleskopet i 2009, under det siste vedlikeholdsoppdraget på Hubble, romfergeoppdraget STS-125.

• Les også: Se Hubbles arvtager bli bygget!

“Pillars of Creation”

I 1995 fikk strukturene det noe pompøset navnet Pillars of Creation, på grunn av støvskyenes rolle som stjernelivmor.

De nye bildene har høyere oppløsning enn de gamle fra midten av 1990-tallet, og har avslørt noen nye detaljer om det kosmiske området. Støvet og gassen inne i pilarene blir utsatt for enorme mengder slitasje og stråling av alle de unge stjernene inne i selve tåken.

Det nye bildet gjør det også mulig for Hubble-forskerne å undersøke hvordan slike stjernetåker endrer seg over tid. Ifølge Hubble-sidene har de observert gassfragmenter som har løsnet fra pilarene siden det forrige bildet ble tatt.

Infrarødt

Bildene viser det synlige lyset som blir reflektert gjennom skyene av oksygen, hydrogen og svovel i pilarene. Det blå-aktige lyset langs kantene av de store pilarene, er materiale som varmes opp av stråling, og slynges ut i verdensrommet.

– Disse strukturene er veldig forgjengelige. De eroderer vekk foran øynene våre, sier Paul Scowen, astronom ved NASA, i en pressemelding. Han var med på å lede den originale 1995-observasjonen av Ørnetåken.

Hubble-teleskopet har også tatt bilder som viser den infrarøde delen av spekteret.

Du kan se omrisset av pilarene i det infrarøde bildet, samt at vi får et glimt inn i selve gassen, hvor det ligger massevis av relativt nyskapte stjerner og andre, sterke stjerner.

Bildet viser også at tårntoppene er tette klumper med støv og gass, som gir skygge og beskyttelse til de mer tynnspredde gasskyene som ligger under. Gassen mellom pilarene ble blåst bort av strålingen fra andre stjernehoper for lenge siden.

Vanlig, men spektakulær

Forskere vet om mange forskjellige stjernedannende tåker, men få er så fotogene som ørnetåken.

Dette kan kanskje ha noe med at ørnetåken har flere svært massive og kraftige stjerner i nærheten av seg.

Ultrafiolett stråling fra disse stjernene ioniserer gasskyene, og får dem til å gløde.

Sannsynligvis ble vår egen sol skapt under lignende forhold som eksisterer inne i denne tåken.  

• Les også: Sprø, men seriøse planer for gigantiske romteleskop

Det finnes bevis for at det unge solsystemet ble bombardert med radioaktivt materiale fra supernovaer, noe som betyr at solen ble dannet i et område med massive stjerner.

En stjerne som kan bli en supernova, er også stor nok til å sende ut ioniserende stråling, akkurat som i Ørnetåken.

– Hvis du ser på miljøet i Ørnetåken, eller andre, lignende stjernedannende områder, ser du de samme forholdene som vår egen sol ble formet i, sier Scowen.

All lesingen går på bekostning av fysisk aktivitet og lek, ifølge en ny undersøkelse som forskere ved universitetet i Hongkong har gjort.

Ifølge studien er 18 prosent av barna i Hongkong i alderen seks til nitten år overvektige mens ytterligere 9 prosent lider av fedme, skriver South China Morning Post.

Professor Patrick Ip Pak-keung sier til avisen at foreldre og skoler i den tidligere britiske kolonien er altfor opptatt av at barna skal prestere godt akademisk, noe som går på bekostning av helse og fysisk aktivitet.

Men det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste å ofre mosjon for studier, påpeker han.

– Flere undersøkelser vi har gjort viser at studenter som er fysisk aktive, ofte har bedre hukommelse, mer energi og overskudd og jobber mer konsentrert. De gjør det også bedre på eksamen, sier professoren.

Studien viser også at barn og unge i Hongkong har dårligere bevegelighet og er fysisk svakere enn barn i tilsvarende alder på det kinesiske fastlandet.

Av Olaf Aagedal, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning

«Kom for seint til middagsavtale takket være #nrksalme. Hvem skulle trodd det?»

Dette var en av de mange meldingene som ble lagt ut på sosiale medier under NRKs salmemaraton første helga i advent. Nesten halve Norge, eller 41 prosent, var ifølge forskningsinstituttet KIFOs undersøkelse innom og så på sendingen. Mange ble til sin overraskelse sittende «salmefast» i timevis.

«Burde sove, men vil høre en salme til, også enda en. Hmm..»

«Lengre kom jeg ikke denne helgen», skrev en seer, illustrert med et bilde av seg selv ikledd forkle, plantet i en stol foran en tv-skjerm.

Andre som var salmefaste foran TV-en kombinerte dette med andre aktiviteter og gjøremål som pynting, matlaging og spising. Dette var første helgen i advent og juleforberedelsene var i gang i mange hjem.

Noen opplevde en perfekt timing og har tatt bilde av middagstallerkenen med et kor som synger bordvers på tv i bakgrunnen: «Perfekt med bordvers til søndagsmiddagen».

Andre var ikke så heldig med timingen: «Svei steinbitburgeren på grunn av mannskor på TV».

Salmemaraton som mediabegivenhet

Mye av det vi hører her er typisk for det medieforskere kaller mediebegivenheter. En mediebegivenhet er en direktesendt hendelse som samler en stor andel av befolkningen. Det kan være en naturkatastrofe eller en terrorhandling, en internasjonal idrettskonkurranse eller et stort underholdningsshow.

Mange blir oppslukt av mediebegivenheten på en måte som fortrenger andre sider ved virkeligheten. Folk blir hekta og legger om dagliglivet for å kunne følge sendingene.

«Salmeboka minutt for minutt» er ikke helt av en slik karakter. Den gikk bare på NRK 2 som er en relativt smal kanal. Dessuten må den konkurrere med andre program med store seertall, blant annet en sending der nasjonen spiller sjakk mot verdensmester Magnus Carlsen. På den andre siden har salmesendingen fått masse forhåndsreklame og kan nyte godt av oppmerksomheten rundt tidligere sukksessprogrammer i sakte-tv-sjangeren som «Hurtigruta».

Samlende eller splittende

Mediebegivenheter kan virke nasjonalt samlende. Forfatteren Anne Holt tvitret at det å følge salmesendingen gir en opplevelse av å være norsk: «Følelsen av det å være norsk. Når man må holde ut de to siste salmene fordi alle sier at nå er de endelig ved veis ende». Seertallene viser da også at sendingen fungerer geografisk samlende med jevnt høy oppslutning fra alle landsdeler med en naturlig topp i Trøndelag der begivenheten foregikk.

Men det er ikke gitt at en mediebegivenhet bare fungerer samlende. Salmer er et religiøst kulturuttrykk og salmehelgen er en lansering av en ny sangbok for et trossamfunn; Den norske kirke. Det er derfor ikke overraskende at NRK kritiseres for manglende livssynsnøytralitet og for å skape livssyns-ekskluderende sakte-TV.

Våre tall viser at medlemskap i trossamfunn og religiøst aktivitetsnivå er av stor betydning for salmetittingen. Som forventet er oppslutningen lavest blant de som ikke er medlemmer av kristne trossamfunn eller trossamfunn over hode. Mer overraskende er det kanskje at medlemmer av Den norske kirke ikke er de mest ivrige titterne. Høyest oppslutning er fra andre kristne trossamfunn.

En mulig forklaring på at disse er de mest salmeglade, er at det å være medlem av annet kristent trossamfunn ofte innebærer et mer aktivt religiøst engasjement enn blant det jevne medlem av folkekirken.

Selv en hedning koser seg

Når det gjelder religiøst aktivitetsnivå er de religiøst mest aktive også de mest ivrige salmeseerne; 84 prosent av de som går ofte til kirke har sett på sendingen, mens bare 27 prosent av de som sjelden eller aldri går, så på. Men man kan jo også si at det er oppsiktsvekkende at en så stor andel av de minst religiøst aktive så på programmet. Og siden det er langt flere nordmenn som sjelden eller aldri går til kirke enn de som går ofte til kirke, ble faktisk sjelden-aldri-gruppens andel av samleseerne den største. De er dobbelt så mange som de faste kirkegjengerne i seerpublikumet.

At salmemaratonen også samlet på tvers av livssyn og religiøs aktivitet kom også fram i tvitringen: «Selv en hedning koser seg med salmene», «Ateistiske korelsker takker de 200 korene og proffe produsenter i NRK. Nydelig musikkhelg».

I ettertid kan det være interessant å diskutere hvor mye av denne mediebegivenheten som har med salmene og salmeboka å gjøre. Dette var jo også korene og allsangens jubelhelg og man kan spørre om ikke det samme kunne vært gjort med utgangspunkt i andre sangbøker og andre deler av vår nasjonale sangskatt.

Når man ser på kommentarene etter salmehelga er det imidlertid trekk ved det emosjonelle klimaet som henger sammen med salmebokas oppbygging og innhold.

Salmeboka som minnebok

Dette er ikke en sangbok der sangene kommer i alfabetisk rekkefølge. Å synge seg gjennom salmeboka kan oppleves som en reise gjennom kirkeåret og kalenderårets høytider, og en reise gjennom livets faser fra fødsel til død og et håp om et liv etter dette.

Salmeboka blir en minnebok for minner som kan utløse sterke følelser: «Grudde meg litt til “blank” helg. Så har det blitt til nå cirka 40 timar TV! På godt og vondt attende i barndom, ungdom. Mimring, gjenoppleving, nye inntrykk av kva kyrkja står for. Åleinehelga vart ei sterk eksistensiell oppleving».

«Så koselig å høre en salme som min mor sang mens hun drev med forskjellige ting i huset. I den stille klare morgen».

«Opp med handa alle 70-åringar som ikkje starta skoledagen med nr.799».

Særlig gjelder minnebok-effekten den godt voksne del av befolkingen som kjenner mange av salmene som ofte er knyttet til opplevelser i tidligere faser av livet. Dette kan være noe av forklaringen på at vi finner den største salmeinteressen i de eldre årsklasser.

«Salmeabstinens»

Mediebegivenheter kan være intense opplevelser som gjør at hverdagslivets realiteter, mens de pågår, kan oppleves fjerne og trivielle. Derfor kan det for de salmefaste også bli en brå og dramatisk overgang når det hele plutselig er over.

På sosiale medier brukes uttrykk som «salme-abstinens» og «salme-hangover». Eller, som en av de som var i salmebobla sier: «Hva skal vi gjøre nå? Synge salmeboka baklengs?».