Amerikanske og canadiske forskere antyder at nervecellene kan advare sentralnervesystemet om infeksjoner og betennelser i kroppen. Men nervecellene bringer i tillegg annen informasjon. Denne nye kunnskapen kan være med på å utvikle medisinen, ifølge forskerne.

Studien ble gjort på mus og er publisert i The New England Journal of Medicine. 

Informasjonsrike nerveceller

forskning.no har tidligere skrevet om at nervecellene kan kommunisere med hverandre og videreformidle informasjon.

De nye resultatene tyder på at nervecellene i det perifere nervesystemet, spesialiserte nerveceller som overfører informasjon i hele kroppen, er i stand til å fortelle sentralnervesystemet om en infeksjon er forårsaket av virus eller bakterier og hvilke type bakterier som er tilstede akkurat nå.

Nervecellene kan også varsle om hvordan det står til med det autoimmune systemet.

Dette er et system som kan sette i gang autoimmune sykdommer, som er en stor gruppe sykdommer der immunsystemet angriper sine egne friske celler i kroppen.

Ved å sende signaler til hverandre, kan nervecellene kommunisere og advare hjernen om infeksjoner og betennelser i kroppen, slik at sentralnervesystemet kan koordinere kroppen og stoppe infeksjonene.

– En infeksjon i fingeren vil for eksempel videreføre signaler til ryggmargen og deretter til hjernen. Hjernen vil da kunne sette i gang hensiktsmessige prosesser i kroppen som vil starte bekjempelsesprosessen av infeksjonene, sier Stein Bror Strandquist, nevrolog ved Celebrum Nevrologi, til forskning.no.

Lettere å diagnostisere

For den fremtidige utviklingen av legemidler og behandlinger er det viktig å lære seg å dekode denne informasjonen.

Den nåværende metoden for å bekrefte infeksjoner, er å teste vev og kroppsvæsker ved hjelp av teknikker som krever timer eller flere dager. Men dekodingen kan gjøre det enklere.

Det kan bli lettere å kartlegge hvor alvorlig en infeksjon er, og hvordan det forventes at sykdommen skal utvikle seg dersom pasienten ikke får behandling. Det kan også bli enklere å sette diagnoser eller få en prognoseoversikt over mulige sykdommer. Det vil være spesielt viktig ved smittsomme eller dødelige sykdommer, som influensa, ebola eller sars, en alvorlig og akutt infeksjonssykdom i luftveiene.

– Hvis vi kan unersøke nervesystemet og den informasjonen som nervecellene bringer med seg, kan vi stille en diagnose i god tid. For eksempel kan vi kanskje fortelle raskt om noen har influensavirus eller bakteriell lungebetennelse. Dette kan bestemme hvilke antibiotika som kan være passende.

En pasient i septisk sjokk, som man blant annet kan få ved en infeksjon av E.coli-bakterier, krever for eksempel umiddelbar behandling av antibiotika, og for hver time som går, øker sjansen for å dø.

– Et feilaktig valg av antibiotika kan ha alvorlige konsekvenser for pasienten i denne tilstanden, forteller han.

Likevel mener Strandquist at det nye funnet vil ha lite å si for medisinutviklingen i dag.

– Per i dag er det vanskelig å finne den praktiske nytten av det. Det kan ta flere år før man kan anvende denne kunnskapen i behandling av pasienter, sier han.

Referanse:

Steinberg, Benjamin E., m.fl.: Bacteria and the Neural Code, The New England Journal of Medicine, November 2014, DOI: 10.1056/NEJMcibr1412003

I 1999 vedtok Stortinget at Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell skulle legges ned og restaureres. I praksis betyr det å fjerne flest mulig spor etter anleggsområdet og sørge for at gress og andre naturlige vekster igjen vil spire og gro. Lokale frø ble håndplukket, og det tok seks år å produsere nok frø. 

Målet var å gjøre naturområdet mest mulig likt slik det var opprinnelig, før skytefeltet ble etablert. Til sammen 1300 dekar med veier og anlegg skulle fjernes, og tilbakeføres til naturen.

- Området skal passe inn i naturvernområdene som ligger rundt, så det må være ganske høy standard på tilbakeføringen. Vi bestemte oss derfor for å samle inn og dyrke opp egne lokale frø av sauesvingel – en art som tilhører gressfamilien, sier Line Stabell Selvaag leder for naturforvaltningsgruppen i Forsvarsbygg futura.

Årsaken til man valgte å hente frø lokalt var for å unngå innførsel av fremmede plantemateriale på Dovrefjell.

Helgeturer med frøplukking

Det var en tidkrevende og møysommelig prosess å sanke og oppformere frøene, og Helge Oskarsen fra såvarefirmaet Agrokonsult AS brukte flere helger sammen med kona for å plukke frø på Dovrefjell. 

- En av de største utfordringene i slike prosjekter er å sanke nok frømateriale til oppstarten av oppformeringa, sier Oskarsen.

Stedet for frøsanking ble valgt ut fra kart som viste hvor det var blitt sådd tidligere. Sauesvingel har vært sådd i Hjerkinn-området, og det var ukjent hvor disse frøene opprinnelig kom fra.  Derfor var det nødvendig å unngå å samle inn frø fra de områdene som tidligere hadde vært sådd. Det ble sanket frø flere steder, men mesteparten av innsankingen ble gjennomført langs den gamle kongevegen mellom Hjerkinn og Kongsvoll fjellstuer.

- Det var nok mange fjellvandrere som spekulerte på hva som ble sanket inn der, med saks som hjelpemiddel, sier Oskarsen.

Hvordan tre kilo frø ble til 4,5 tonn

Innsamlingen på Dovre gav tre kilo frø. Tidlig året etter ble frøene sådd på brett i veksthus. Disse brettene er av metall eller plast, og kalles vekstbrett. 

Når frø såes på brett, vil så godt som alle frø spire og danne planter. Dermed trengs det ikke så store mengder frø. Da plantene nådde god størrelse i juni måned, ble de plantet ut på et jorde med omtrent 60 cm mellom radene, og ca. 20 til 30 cm mellom hver plante. Så stor avstand mellom radene gjør at ugras kan bekjempes med en type jordfreser, eller manuelt med en liten hakke, siden åkeren er relativt liten.

- I årene som fulgte kunne planteradene enkelt holdes ugrasreint, slik at frøavlinga som ble tresket var uten innblanding av fremmede arter. Seinere år ble frø sådd ut i frøavlsfelt på ordinært vis, sier Oskarsen.

Vanligvis benyttes såmaskin og det er bare rundt 12 cm mellom radene. Også området som sås er større. Forholdene på jordet er sjelden så perfekte som på et veksthusbrett. Dermed behøves større frømengde ved ordinær såing. Siden utgangsmaterialet var lite, ble denne metoden først benyttet etter et par år, når frøprodusenten hadde produsert tilstrekkelig mengde frø.   

Prosjektet varte fra 2002 til 2008, og resulterte i om lag 4,5 tonn frø. Dette var om lag tre ganger så mye som etterspurt.

Resultatet skyldtes at det ved prosjektstart var svært lite erfaring med frøavl av sauesvingel i Norge, og avlingene var forventet å bli langt mindre. Forsvaret har så langt brukt tre tonn, og har nå et restlager på 1,5 tonn.

Store arealer tilbakeføres uten tilsåing

Seniorforsker Dagmar Hagen ved NINA jobber med restaureringsøkologi og samarbeider med Forsvarsbygg om å følge opp den delen av prosjektet som handler om å føre området tilbake til slik det var før skyteområdet ble etablert, det forskerne kaller revegetering.

Hun har også deltatt i et nylig avsluttet forskningsprosjekt, der målet har vært å finne ut hva slags lokale frø som egner seg til revegetering av ulike områder. I tillegg har hun vurdert i hvilke tilfeller det er nødvendig å så og heller la naturen gå sin gang. 

En av konklusjonene er at såkalt naturlig revegetering anbefales som den vanligste metoden i restaureringsprosjekter. Det innebærer å ta vare på tilgjengelige jordmasser og vegetasjonstorv fra grøfter og vegkanter og flytte dette til de områdene som skal restaureres. På den måten legges det grunnlag for gjenvekst av opprinnelige vegetasjonstyper og arter.  

Erfaringene fra forskningsprosjektet har vært viktige i arbeidet med rehabiliteringen på Hjerkinn.

- Det er en ønskesituasjon å ha tilgang på lokale frø, men hoveddelen av prosjektet har handlet om å tilrettelegge for naturlig revegetering der det er mulig. Overvåkning i felt og erfaringer fra prosjektet har hjulpet oss å vurdere når det var nødvendig å så.

Totalt er det sådd mellom 100 og 150 mål i det tidligere skytefeltet på Hjerkinn. Omtrent ti ganger så stort areal er tilbakeført med naturlig revegetering.

- Arealene som ble sådd var store flater og voller med veldig skrint jordsmonn, hvor det var lang vei til naturlige frøkilder, sier Hagen.

- Alle anlegg for Forsvaret i Hjerkinn skytefelt, inkludert sprengningsplasser og skyteanlegg, er nå ferdig revegetert, eller tilrettelagt for naturlig revegetering. Det som nå gjenstår er vegnett, inntil om lag 70 km, sier Odd-Erik Martinsen, prosjektsjef for Plan og miljø i Forsvarsbygg utvikling sør.

Visste ikke hvor mange frø det ville bli

Helge Oskarsen forteller at en av utfordringene med formering av frø med lokalt opphav er at det bør lages spesifikke avtaler, med økonomiske garantier for leveransen.    

- Vi kan ikke produsere med mindre vi er sikre på avsetningen. Derfor ligger vi ikke inne med et lager av frø. Produksjon av slike frø har vanligvis en tidsramme på omtrent fem år.  Derfor må vi få inn bestillingen tidlig i forhold til det planlagte tidspunktet for utsåing. 

I avtalen mellom Agrokonsult og Forsvarsbygg var det spesifisert at de skulle kjøpe alt frøet fra denne spesifikke produksjonen. Oskarsen understreker at det var en viktig sikkerhet.

- Det fantes ikke mye erfaring med frøavl av sauesvingel i Norge på oppstartstidspunktet, derfor var vi spent både på hvordan vår framgangsmåte ville lykkes, og hvilket avlingsnivå som kunne forventes. Den samme situasjonen vil det gjelde ved frøavl av andre arter, med lokalt opphav, sier han. 

I Engerdal kommune i Østerdalen renn Isterfossen mellom innsjøane Isteren og Galthåen. I dette korte og isolerte stykket rennande vatn lever ein populasjon steinfluer av arten Leuctra hippopus som skil seg frå andre forekomstar av arten.

– Kroppen er meir tettbygd, vengjene er kortare, og dei flyr ikkje. Dei startar òg våren ein månad tidlegare, fortel Louis Boumans, som i januar disputerer for doktorgraden ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

– Vi kan finna desse eigenskapane hjå enkeltindivid av arten andre stader òg. Det spesielle ved steinfluene frå Isterfossen er at alle individa deler dei same eigenskapane.

Larvar i ferskvatn

Boumans forklarar at sidan det er dokumentert at dei nærmaste slektningane er andre L.hippopus i Sør-Skandinavia, må forskjellane ha utvikla seg etter siste istid.

– Steinfluer lever storparten av livet sitt som larvar i ferskvatn, med eit relativt kort stadium som vaksne på land.

– Min hypotese er at då arten koloniserte Isterfossen etter istida, var tilhøva her likare dei vanlege levestadene til steinflua. Etter kvart som dei lokale tilhøva endra seg, tilpassa den isolerte populasjonen seg, heilt etter oppskrifta i evolusjonsteorien.

Voldsom auke i vassføring

Boumans forklarar at flua i Isterfossen lever på lavkledde steinar , utsette for ver og vind. Det er ikkje vanskeleg å sjå for seg at individ med større overflate på kropp og vengjer lettare vert tekna av vind og vatn etter kvart som levestadene vart meir utsette. Populasjonar andre stader lever derimot i tre og buskar og kan lettare flytta på seg.

– Vidare viser data frå Noregs vassdrags- og energidirektorat  (NVE) at vassføringa aukar voldsomt i midten av mai. Flaumen trugar populasjonen på steinane i Isterfossen. Dette har ført til at dei vaksne steinfluene i Isterfossen vert klekka og parar seg i april, om lag ein månad tidlegare enn i områda rundt.

Forskjellen i paringstider er dermed òg til hinder for at Isterfoss-populasjonen utvekslar genar med andre populasjoner.

Tilpassa tilhøva

Boumans fortel at den norske entomologen Albert Lillehammer alt på 1970-talet observerte dei spesielle steinfluene i Isterfossen. Men han hadde ikkje den tilgangen på dagens molekylære metodar som har sett Boumans i stand til å trekkja sine konklusjonar.

Det såkalla biologiske artsbegrepet seier at to individ som kan få levedyktig og fruktbart avkom saman, tilhøyrer same art. Boumans peikar på at hybrid-individ ofte er mindre levedyktige.

– L.hippopus frå Isterfossen er tilpassa tilhøva der, medan ei L.hippopus frå andre stader ikkje er det. Saman ville dei antakeleg kunna få eit avkom som var fruktbart, men ikkje tilpassa tilhøva verken den eine eller andre staden, og som dermed ville gå til grunne uansett.

Ein stadig pågåande prosess

Han planlegg likevel ikkje å beskriva steinfluene frå Isterfossen som ein ny art.

– Snarare er dei ein god demonstrasjon på korleis evolusjonen er ein stadig pågåande prosess. Ikkje alltid like uttalt eller raskt som i Isterfossen, men liknande utviklingar skjer rundt oss heile tida. Det skjer uavhengig av dei båsane vi menneske lagar oss for å få oversikt.

Han ser likevel ikkje bort frå at det under gitte tilhøve kunne vore hensiktsmessig å definera Isterfoss-populasjonen som ein eigen art.

–  Det finst til dømes ingen L.hippopus i området rundt brua over Isterfossen. Dersom det skulle bli aktuelt med meir utbygging, slik at det trengst ein verneplan for steinfluene, kunne det gjera forvaltingsarbeidet enklare om dei vart definert som ein eigen art.

Artikkelen om steinfluene i Isterfossen er ein av fem som inngår i doktoravhandlinga til Boumans.

– Vi ser at det blir problemer når ledere på ett og samme sykehus forholder seg til ulike typer styringslogikk, sier Elsa Solstad.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad. Sammen med professor Inger Johanne Pettersen ved Handelshøyskolen i Trondheim har hun undersøkt fem helseforetak og funnet ut hva som skjer når forskjellige styringsprinsipper møtes under samme tak.

Det dreier seg om de bedriftsøkonomiske prinsippene på den ene siden, de helseprofesjonsbaserte på den andre. Eller som Solstad beskriver det:

– På den ene siden: En rasjonalistisk logikk, styrt av effektivitetstanker og økonomisk lønnsomhet. På den andre siden: En verdi- og normbasert logikk, med pasienten i sentrum.

«Managerialism»

– De som er profesjonelle i sykehusorganisasjonen, leger og sykepleiere, blir pålagt oppgaver som knyttes til administrasjon og økonomi. De får nye arbeidsoppgaver, og med dem følger det en ny logikk som vi kaller for managerialism, forklarer Elsa Solstad.

– Det kreves at det fokuseres mye mer på effektivitet ut fra et økonomisk ståsted, mens de profesjonelle i utgangspunktet har en helt annen forståelse av arbeidsdagen sin, sier hun til forskning.no.

Toppledelsen legger gjerne vekt på kostnadseffektiv drift og reduserte pasientutgifter. – Når det forventes at klinisk utdannede mellomledere skal styre etter denne typen logikk nede i organisasjonen, blir det utfordrende. De blir satt til å følge en styringslogikk de ikke føler seg hjemme i, sier Solstad.

Hun beskriver leger og sykepleiere med hjertet i profesjonen og lojaliteten hos pasientene.

Skåner medarbeiderne

Resultatet når helsefolkene som mellomledere settes til å styre etter økonomenes og administratorenes logikk, er gjerne at de skåner medarbeiderne sine.

– Vi har fått endel resultater på at de som er satt til å lede lengst ned mot dem som jobber i klinikkene, seksjonene og avdelingene, egentlig ikke ønsker å involvere de som er på gulvet i de økonomiske problemene. De tenker at: «De får jobbe, så får heller prøve å styre dette økonomifokuset.», beskriver Elsa Solstad.

– Men hvis de kommer i situasjoner hvor de må gjøre prioriteringer, så kommer pasienten først, så får det heller bli overskridelser. De har fortsatt lojaliteten til faget, sier hun.

Vanskelig å løse

Solstad ser ikke noen enkel måte å løse kulturkollisjonen på:

– Sykehusene har prøvd å sette flere administrasjonsfolk nedover i hierarkiet, også, for å prøve å løse det. Men på sykehusene er det jo pasientene som er det vesentlige, sier hun.

Samtidig konstaterer hun at sykehusene ikke er flinke til å lære av hverandre. Selv ikke innenfor samme helseforetak er det noen overføring av kunnskap – man lever i sine egne siloer, som Solstad uttrykker det.

Kollisjon mellom økonomer og spesialister er ikke noe unikt for sykehusene.

– Jeg har også forsket på videregående skoler, og det er mye tilsvarende der. Men i sykehusene har det jo kommet veldig mange store reformer som gjør at de må snu seg veldig fort, sier Elsa Solstad.

Referanse:

Inger Johanne Pettersen og Elsa Solstad: Managerialism and Profession-Based Logic: The Use of Accounting Information in Changing Hospitals, Financial Accountabitity & Management 2014, doi: 10.1111/faam.12043

Sammendrag

Patent-troll, eller såkalla ikkje-praktiserande føretak, har namnebrørne sine i eventyra.

Det var ein advokat i Intel som kom på namnet då dei vart saksøkte av eit selskap for patentrettar. Han samanlikna selskapet med trolla som hoppar fram frå under bruer og krev betaling frå dei som ønskjer å passere.

- På same måte meinte han at patent-trolla dukkar opp for å krevje inn pengar for patent dei har skaffa seg, seier postdoktor Steffen Juranek frå Institutt for foretaksøkonomi ved NHH.

Trolla i retten

Saman med Axel Haus frå Goethe Universitetet i Frankfurt har han forska på kva rolle patent-troll har i rettsprosessar.

– Generelt sett har patent-trolla blitt sett på som svært negative, men vi har funne at dei kan ha ein positiv effekt på innovasjon i marknaden, seier han.

Patent-trolla produserer ikkje noko sjølv, men tener pengar på å kjøpe store porteføljer med patent.

Kjøper porteføljer

– Dei tener pengar på selskap som går konkurs eller små innovatørar som arbeider frå garasjen. Tidlegare dreidde det seg hovudsakleg om softwareteknologi, der patentgrensene kunne vere uklåre, men i dag arbeider slike selskap med fleire typar patent, seier Juranek.

Selskapa livnærer seg ved å krevje inn lisenspengar frå andre selskap. I 2002 var patent-troll årsaka til meir enn halvparten av alle rettsaker knytte til patent i USA.

– Det negative synet på patent-trolla går ut på at dei gjev selskap ein uventa ekstrakostnad. Slik kan ikkje-praktiserande føretak gjere innovasjon mindre lukrativt fordi ein risikerer å bli stevna når ein byrjar å produsere noko nytt.

Hjelper små aktørar

Når Juranek og Haus har gått gjennom patentrettsaker i USA finn dei likevel at spisskompetansen til patent-trolla kan ha ein positiv effekt på innovasjon i marknaden.

– Vi såg at 90 prosent av alle sakene endar i forlik. Når det var eit troll involvert, fann retten raskare fram til ei løysing. Det er svært krevjande å gå til retten mot eit patent-troll, og for å unngå dyre rettsaker vil mange føretrekke eit forlik. Slik effektiviserer patent-trolla lisensmarknaden.

Ved å selje patent til eit spesialisert patent-troll får små innovatørar eit betre høve til å tene pengar på arbeidet sitt.

– Sjølv om dei har patentet, er det ikkje så lett for ein liten aktør å krevje inn pengar frå store selskap. Ved å selje patentet til eit patent-troll, får dei betalt for jobben sin, og det blir meir lukrativt for små aktørar å vere innovative. Det er vanskeleg for eit lite selskap å saksøke til dømes Apple, men trolla har kompetansen og ressursane som krevst.

Klarare system i Europa

Medan patent-troll har ei stor rolle i patentsystemet i USA, er dei i liten grad til stades i Europa, inntil vidare.

– Det kan mellom anna kome av at rettsystema er ulike. I europeiske land må selskapa betale både eigne og motparten sine kostnader om dei taper i retten, medan dei i USA berre må betale eigne kostnader. Det gjer det mindre risikabelt å gå til sak, seier Juranek.

I tillegg meiner han at patentsystemet i Europa er tydelegare, og difor fører til færre rettstvistar.

– I USA finst det mange svake patent, der det kan vere uklart kva patentet gjeld. Då kan det vere verdt å prøve seg. Her i Europa er krava for eit patent strengare. Eit godt patentsystem gjer grensene for eit patent klare og fører til at konfliktar raskare blir løyst.

Referanse: 

Axel Haus og Steffen Juranek: Patent Trolls, Litigation, and the Market for Innovation. SSRN New York, mai, 2014. 

I 2013 kollapset en fabrikkbygning i Savar, Bangladesh og drepte 1129 mennesker. Bygningen var dårlig vedlikeholdt og huset flere tekstilfabrikker der arbeiderne laget billige klær for kjente vestlige merker.

Hvordan kan vi indirekte godta utnyttelse og sultelønn i andre kanter av verden når vi ville ha blitt opprørt over de samme forholdene her hjemme? Hvordan kan vi  fortsette å omsette og handle uetiske varer uten særlig samvittighetsnag – selv når det går direkte imot moralske prinsipper vi ellers mener å ha?

Dette paradokset har David Eriksson ved Högskolan i Borås undersøkt. Han har studert forsyningskjeden i vareproduksjon, for å se om den underbygger eller undergraver moralsk ansvar.

- Det synes som personer over hele forsyningskjeden, fra bedriftsarbeidere til konsumenter, etterlyser etisk atferd og bærekraftighet. Likevel fortsetter problemet, påpeker han i doktoravhandlingen sin.

- Disse personene er forbrukere, medarbeidere og bedriftsledere. De finansierer og leder dermed organisasjoner som skaper resultater de hevder er umoralske.

Moralsk frakobling

I tillegg til analyse av tidligere forskning på bedriftsetikk tok Eriksson for seg tre forretningsvirksomheter for å finne eksempler på når det moralske ansvaret blir  droppet. Han undersøkte forsyningskjedene på ulike nivåer og med ulike grader av gjennomsiktighet mellom leverandører og oppdragsgiver.

Analyser av tilfeller der enkeltpersoner unnvek ansvar for umoralske handlinger avdekket noe Eriksson kaller moralsk frakobling. Dette er en psykologisk prosess der moralsk ansvar blir atskilt fra transaksjonen, så materialer, informasjon og penger fortsatt kan overføres mens det moralske ansvaret er gjort mer uklart eller helt frakoblet.

Moralsk frakobling definerer moralsk ansvar som en strøm som følger produksjonsprosessen – til den på et punkt opphører.

- Det punktet der moralstrømmen brytes er der vi slutter å kjenne ansvar, for eksempel når vi overlater ansvaret til en underleverandør, forklarer Eriksson i en pressemelding.

Strategier for å fraskrive ansvar

Ifølge psykologisk teori kan ansvarsfraskrivelse deles inn i åtte forskjellige strategier. I Erikssons undersøkelse ble strukturene og logistikk-prosessene som førte til et brudd i moralstrømmen delt inn i 16 undergrupper, som alle inngikk i en av de åtte psykologiske strategiene.

Eksempler på strategier kan være forskyvning av ansvar (vi har gode avtaler, og det er underleverandørenes ansvar at de blir fulgt), rettferdiggjøring (barna som arbeider her ville ellers hatt det verre) eller forvrenging av konsekvenser (vår virksomhet er så liten at dette er ikke spiller noen særlig rolle i den store sammenhengen).

Ansvarspulverisering, de-humanisering (der arbeideres menneskeverd blir redusert), eller å gi uetisk praksis andre merkelapper (for eksempel bruke begreper som lavkost-land) var andre strategier som også ble funnet i Erikssons undersøkelse.

Opp til enkeltpersoner

- Imidlertid er det ikke bedriften som utfører underhånds handlinger eller ignorerer dem som blir skadelidende. Det er enkeltpersoner som er ansvarlige for resultatene som skapes av bedriftens virksomhet, skriver Eriksson i rapporten. Bedrifter eller grupper av mennesker har ikke moral i seg selv – dette er alltid opp til enkeltpersoner, understreker han.

Men ved å være klar over de psykologiske strategiene som foregår kan både bedriftsledere og kunder kjenne ‘faresignalene’ av ansvarsfraskrivelse og ivareta sitt personlige ansvar.

Referanse:

David Eriksson, Moral (De)coupling: Moral Disengagement and Supply Chain Management, doktoravhandling, Högskolan i Borås, desember 2014

Froskens livssyklus er fast inventar i en hvilken som helst naturfagsbok. Frosken starter livet som et egg i en dam. Eggene befruktes av hannfrosken på utsiden, etter at hunnfrosken har sluppet ut eggene, og egget får utvikle seg i fred.

Etter en stund klekkes det et rumpetroll, som tilslutt går igjennom en dramatisk forvandling og blir til en bitteliten frosk. Hvis frosken er heldig og utholdende nok, blir den voksen.

Men, ikke alle frosker følger denne formelen.

Nå har forskere beskrevet en ny froske-art på Indonesia, L. Larvaepartus, som føder levende rumpetroll, som den eneste kjente arten i verden.

• Les også: Frosk setter eggende rekord

Masse variasjon

De aller fleste frosker parer seg ved at hannen tar tak i hunnen, og slipper ut sæd over eggene som hunnen også slipper ut.

– Men det er mange forskjellige og merkelige varianter av denne parringen, sier Jim McGuire i en pressemelding, forsker ved Berkeley i California og medforfatter til artikkelen.

– Denne nyoppdagede arten er medlem av en veldig liten gruppe arter som har utviklet intern befruktning. Av disse artene, er L. Larvaepartus den eneste som føder levende rumpetroll.

Det finnes over 6000 froskearter, men bare rundt 10-12 av disse har intern befruktning.

Ifølge McGuire er de fleste av disse artene ganske mystiske, og forskere vet ikke så mye om hvordan denne befruktningen skjer. Noen av artene har utviklet et penis-lignende organ hos hannfroskene som brukes til å befrukte hunnene.

Noen av artene i den eksklusive klubben legger befruktede egg, mens andre føder levende småfrosker som ikke har et ordentlig rumpetrollstadium, ifølge studien.

Forskerne undersøkte også L. Larvaepartus-hannfrosker, men de fant ikke noe penisorgan eller en annen åpenbar metode som brukes til befruktning.

Skjelvende hud

Selve oppdagelsen ble gjort da forskerne samlet inn artseksemplarer på øya Sulawesi i Indonesia.

I artikkelen beskrives det hvordan noen frosker fødte rumpetroll rett i hånda på forskerne. Forskerne observerte også at buk-huden fortsatte å skjelve etter at noen frosker hadde blitt dissekert. Da huden ble snittet opp, falt det levende rumpetroll ut av hunnfroskenes eggledere.

L. Larvaepartus er ingen stor frosk, og eksemplarene som forskerne samlet inn veide mellom fem og seks gram. De observerte også at hunnene foretrakk å føde rumpetrollene i små dammer eller i sildrende vann, unna større bekker, muligens for å unngå andre, større frosker.

• Les også: Verdens minste frosker

Andre varianter

Selv om det er veldig få frosker som formerer seg ved intern befruktning, er det et enormt spenn blant froskeartene som fortsatt gjør det på gamlemåten.

Noen frosker bærer eggene rundt i lommer på ryggen, mens andre klekker eggene nede i halsen.

Sannsynligvis henger noe av dette sammen med størrelsen på vannet hvor froskene lever og legger egg.

Froskeartene som lever steder hvor det er mindre vann har gjerne mer kompliserte foreldremetoder, siden artene har utviklet metoder for å frakte egg eller rumpetroll mellom forskjellige vannhull, eller måter å holde eggene fuktige på.

Referanser:

McGuire mfl: A Novel Reproductive Mode in Frogs: A New Species of Fanged Frog with Internal Fertilization and Birth of Tadpoles. PLOS One, desember 2014. doi:10.1371/journal.pone.0115884.g002

Amerikanske forskarar har byrja å utnytte barn- og ungdomar sine spelevanar for nye og viktige formål.  Choices and Consequences er eit spel retta mot skulebarn i alderen elleve til 14 år, og er meint å vere åtferdsførebyggande.

Her har forskarane nytta eit spelifiseringskonsept, der bruk av speltenking og –metodar vert teke i bruk for å løyse problem og engasjere publikum, ifølge Wikipedia.

I Choices and Consequences  fokuserar forskarane på rus og valdsførehald. Målet er å førebyggje bruk av rus og vald blant ungdom. Eit viktig element er at eleven skal ha det morosamt og  at han eller ho skal lære, der gode handlingar må forklarast og eleven skal lønast.  

Spelet er designa for å få unge til å diskutere og vurdere konsekvensane av rusmisbruk og valdsbruk som dei kan kome bort i seinare i livet, kva moglege handlingar dei kan utføre, og konsekvensane assosiert med desse handlingane.

Eit poeng med spelet er at elevane skal kjenne seg att i det som skjer. Når eleven eksempelvis går på kino med ein venn i spelet, kjem utfordringa. Han byrjar å tafse og kysse på eleven, så får han fem val. Blant anna kan eleven kysse tilbake eller slå i sinne. Så skal eleven vurdere kor kjekt han eller ho synast det var. Vedkommande må så takle konsekvensane deretter.

Ein norsk variant

I den ferske artikkelen har forskarane frå Universitetet i Texas og Universitetet i Mississippi skrive om sine erfaringar med utviklinga av spelet, som ei oppskrift til andre som vil gjere menneskelege prosessar til spel.

Forskarane peikar i studien sin på at ungdommen blir komfortable med at åtferds- og motivasjonskonseptet fordi det er eit spel. Forskarane frå Universitetet i Texas og Universitetet i Mississippi seier dei trur spelifiseringa har fostra engasjement, motivasjon og sjølv-avsløringar hjå ungdomen.

Steinar Aas som er utdanna lærar og som utviklar læringsspel over internett i ASIO AS, seier at dei driv med spelifisering. Skuleelevar reiser rundt for å lære matematikk, engelsk og naturfag. Her vert  klassisk plattformspelstil kombinert med skulepensum.

• Les også: Frustrert lærer har lagd læringsspill 

Aas, som sjølv har vore lærar, skapte læringsspelet ENKI fordi han ville ta lærarar sine vanskar med data på alvor. Viktig er det at elevane i spelet kan skrive til kvarandre i eit chat-rom, som faglærar følgjer med på. Aas seier at ein slik kan lære elevar å føre saklege samtalar på nett.

Eit for læring og eit for eplepsi

Utviklarane i ASIO vil at spelet  skal vere humørfylt. I ENKI byggjer eleven sin eigen figur og får slik knytt identiteten sin til handlinga, før ho kastar seg ut i eit rollespel med medelevane. Her er det ikkje nokon føresetting  at barna speler dataspel heime, sjølv om svært mange barn gjer det. Dei har i samarbeid med Norsk Eplepsiforbund levert prosjektet ”Fit for fight”, meit for å lære barn om eplepsi på ein morosam og engasjerande måte. 

- Vi har også levert eit prosjekt til Norsk Eplepsiforbund. Det er eit nettbasert spel, og eit spanande verktøy pedagogisk sett, og ein når fram til elevar som ikkje slit med tekstboka, seier Aas.

Aas peiker på at ein i sien spel, og i Choices and Consequences blir utfordra sosialt, i eit sosialt miljø. Forskarane som utvikla rus- og valdsførebyggjingsspelet seier at det ikkje altid er opplagt for tennåringar kva som er gode handlingar.

Spelifiserer for åtferdsendring

Ifølgje forskarane har spelifisering mange fordeler basert på deira erfaring gjennom utviklinga og testinga av  prototypen av spelet. Spelet er eit sosialt, fleirbruksretta og nettbrettbasert førebyggande spel for ungdomsskulebarn.

Forskarane åtvarar dei som er interesserte i å utvikle og bruke spelifisering, fordi konseptet er vanskeleg. Det er snakk om fleire aspekt som vanlegvis følgjer spelutvikling, men også finansielle sider. Teknologien kostar også den som skal spele. Vidare er utviklingsprosessen vanskeleg, og forskarane peiker på at spelforsking, og rammeverk innanfor spelformat ikkje er utvikla.

• Les også: Avanserte spill inntar sosiale medier

Når det er sagt gir løningane i spelet ein følelse av prestasjon hjå ungdomen. Eleven får kontinuerlig poeng i ei ”boks”. Her får eleven fun scores, risk scores, fun minus risk scores, og poenga samanlagt. Vidare vert minimum-, maksimum- og medianskåre presentert i ni vanlege førebyggjande ferdigheiter i Choices and Consequenses-pensum.

Her får eleven erfaring gjennom: avslagsferdigheiter, konsekvensvurdering, handtering av emosjonelle situasjonar, klar uttrykking, støttegiving, grensesetjing, det å vere i kontroll, eller i å få hjelp eller hjelpe andre.

Referanse:

Schoech, Dick m.fl.: Gamification for Behavior Change: Lessons from Developing a Social, Multiuser, Web-Tablet Based Prevention Game for Youths. Journal of Technology in Human Services (05.08.2013)

I den nye studien sammenlignet forskerne yoga med annen trening, og også med grupper som ikke var fysisk aktive.

Forskerne fant ut at yoga-utøvere har mindre sannsynlighet for å få hjerte- og karsykdommer enn de som ikke trener i det hele tatt.

Yoga er en samling kroppslige og mentale øvelser som strekker seg tilbake til de indiske religionene hinduismen og buddhismen. For en som gjør yoga handler øvelsene om konsentrasjon, fokus og kontroll over tanker og kropp.

Sett i sammenheng med andre fysiske aktiviteter, slik som rask gange, jogging eller sykling,gjorde yoga det like bra når det kommer til forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Alle disse formene for fysisk aktivitet hadde gunstige effekter på kroppen, som redusert kroppsmasseindeks, reduksjon av dårlig kolesterol og økning av godt kolesterol, samt lavere blodtrykk og hvilepuls.

Forskerne mener derfor at de som ikke er i stand til å utføre aerob trening godt kan ty til yoga og likevel oppnå fordeler for hjertet og blodkarene.

Varierende trening er best

– Hovedeffektene av yoga skyldes antageligvis stressreduserende endringer i det autonome nervesystemet og den dype avspenningen, sier Erik Ekker Solberg. 

Han er overlege i kardiologi ved medisinsk avdeling på Diakonhjemmet sykehus i Oslo.

Det autonome nervesystemet styrer aktiviteten i den glatte muskulaturen, hjertemuskulaturen og i kjertlene, det vil si så godt som i alle våre indre organer unntatt skjelettmusklene og skjelettet.

Solberg synes likevel at folk bør kombinere yoga med aktiviteter som jogging, svømming og sykling, ikke minst fordi slik trening bedrer kondisjonen og er svært godt dokumentert å bedre hjertehelsen. 

Helsedirektoratet anbefaler voksne og eldre å være i moderat fysisk aktivitet minst 150 minutter i uken. Trener man en halv time hver dag, kan man få et godt funksjonsnivå, samt redusere risikoen for en rekke sykdommer.

– Vi er ikke så opptatte av hvordan man får sine 30 minutter som at man får dem. Finner noen glede i yoga, bør de trene yoga. Finner man glede i løping, løper man, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave ved Helsedirektoratet.

Flere positive virkninger på kroppen

Tidligere studier har også vist at yoga kan ha positiv effekt i behandling av depresjon, at yoga kan bedre bevegeligheten og helsen til personer med leddgikt, gjøre det mulig å takle smertene fra fybromyalgi, hjelpe kreftsyke og mennesker med psykiske lidelser. 

Lars Jørun synes at funnene i den studien er svært interessante, ettersom de sammenfaller med mye av hva folk som praktiserer yoga har erfart. Han er forsker ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved NIH og har en doktorgrad i den fysisk krevende yogaformen Ashtanga.

– Flere av de jeg har intervjuet forteller om yoga som helende  – både av kropp og sinn – og flere har lagt vekk annen fysisk trening fordi de har følt at yoga har vært nok til å bevare et sunt og trent legeme, sier Jørun. 

Blant de som har sluttet med andre aktiviteter kan man for eksempel finne både maratonløpere, dansere og kampsportutøvere.

– Disse har altså erfart både kroppslig og mentalt at yoga har gitt dem mer enn de treningsformene eller praksisene de før har utøvd.

Mer forskning trengs

Forskerne bak samlestudien påpeker likevel at resultatene må tolkes med forsiktighet da de inkluderte studiene har små utvalg og er veldig ulike når det gjelder deltakere og aktivitetsform.

– Forskningen på yoga, som innebærer flere teknikker, må sies å være i sin begynnelse og er metodisk langt svakere enn forskning på fysisk aktivitet. Forfatterne av artikkelen presiser at den vitenskapelige studiekvaliteten er mangelfull, som svekker sikkerheten av resultatene. Man trenger trolig flere studier med bedre kvalitet for å kunne konkludere sikkert, sier Ekker Solberg. 

Referanse:

Chu, Paula, m.fl.: The effectiveness of yoga in modifying risk factors for cardiovascular disease and metabolic syndrome: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials, European Journal of Preventive Cardiology, 15. desember 2014, doi:10.1177/2047487314562741

Ny teknologi er lenge spådd å revolusjonere logistikkbransjen. Varehandelen alene kan spare mellom fem og ti milliarder kroner i året ved smartere logistikk, ifølge beregninger fra McKinsey.

I dag kan varetransport være omstendelig og arbeidskrevende. Forsinkelser, svinn og unødvendige transporter er en del av hverdagen. Bedre oversikt over hvor varene er til enhver tid og hvordan de har det, vil øke effektiviteten og leveringspresisjonen.

Forsker Audun Vennesland ved Sintef er ikke i tvil.

– Vi har byggeklossene vi trenger for å spore varer og transportmidler i hele verdikjeden. Vi kan følge transporter med GPS. Utfordringen er å sy dataene sammen i et system, som gir alle tilgang til informasjonen de trenger, sier han.

Vennesland leder et prosjekt som utvikler en tjenesteplattform for automatisert oppfølging og sporing basert på sanntidsdata. 

– Målet er å gi aktørene mer innsyn i de ulike transportleddene. Det gir mulighet for bedre flåtestyring og kapasitetsutnyttelse. Butikkene kan lettere planlegge varemottak, sjåfører kan gjøre jobben sin på en bedre måte og vi kan unngå svinn. Også miljøet tjener på mer effektiv logistikk, sier Vennesland.

Smartere hverdag på lageret

På Coops regionslager i Trondheim har forskerne testet helautomatisk varemottak. Produsenten av varen har lagt inn varekoden i pallens såkalte RFID-brikke. Når pallen ankommer lageret og trilles inn porten, passerer den en portal som leser varene. De blir umiddelbart meldt som mottatt i Coops systemer. Lagersjef Geir Slørdahl mener dette er fremtiden.  

– Det geniale med automatisk varemottak er at hele registreringsprosessen blir gjort idet pallen passerer dørstokken. På et knips er varene klare for salg, og vises i kundeportalene i butikkene våre.

I dag gjøres dette manuelt. Når sjåføren har trillet alle pallene inn på lageret og stilt dem opp med litt god avstand i mellom, må en person trille rundt med en skanner og fysisk skyte på hver enkelt pall.

– Vi har beregnet besparelsen til minst 45 sekunder per pall. Når vi får inn 13 300 paller på en uke, så blir dette fort timer spart.

Datafangst langs hele linja

En annen tjeneste som er godt mottatt i bedriftene som har deltatt som piloter i prosjektet, er lokasjonsrapportering, basert på GPS-signaler fra bilen. For transportfirmaet Fosen Gods, som blant annet kjører varer fra Coop-lageret ut til butikkene, betyr det mye å vite hvor alle bilene til enhver tid er.

– Da kan vi styre og koordinere trafikken mer aktivt, for eksempel utnytte muligheter for omlasting bedre. Samtidig kan sjåførene konsentrere seg om kjøringa og slipper å varsle oss om alle forsinkelsene underveis, sier Kathrin Fründt, prosjektleder i Fosen Gods.

Lokasjonstjenesten er en boks i vinduet på bilen. Sjåføren kan også taste inn rutenummeret på en mobilapp når han setter seg i bilen som automatisk generer en SMS til butikksjefen om at nå er varebilen på vei, og nye meldinger underveis når fylkesgrenser passeres. Han kan også sende meldinger på eget initiativ, for eksempel til butikken han skal til.

– Mindre butikker setter særlig pris på en melding når sjåføren nærmer seg slik at de kan begynne å forberede varemottaket, og kanskje sette på kaffen, forteller Slørdahl.

Vet mer om feil temperatur

Mobilappen åpner også for at butikken kan kommunisere med sjåføren. For eksempel kan de varsle sjåføren hvis det er stor trafikk ved leveringsporten, og om han bør komme 20 minutter senere for å unngå kø.

I tillegg til GPS-tracking, SMS-varsling til butikk og lokasjonsrapportering, har forskerne testet nytt utstyr for temperaturkontroll av varene. Ved å legge temperatursensorer mer lokalt på godset kan eventuelle temperaturavvik enkelt dokumenteres og skylda for feilen lettere plasseres.

– For oss er dette veldig nyttig hvis vi for eksempel mottar et parti kjøtt hvor det har vært feil temperatur underveis. Da kan vi gå inn og se om det er leverandøren eller sjåføren sin feil, sier Slørdahl.

Internasjonalt system

Audun Vennesland understreker at teknologien og løsningene som velges må kunne fungere internasjonalt.

– Vi har valgt å bruke to internasjonale meldingsstandarder i plattformen. Vi bruker EPCIS for å innhente data fra transportprosessene, mens GS1 eCom 3.0 brukes til å sende meldinger ut fra tjenesteplattformen, forteller han.

Begge standardene benytter et sett med standardiserte koder som definerer at en viss hendelse har inntruffet, når, hvor og hvorfor.

– Transport er en global virksomhet og felles standarder er viktig for å sikre at systemer kan snakke sammen, sier han.