Ifølge Etisk Råd står vi overfor et dilemma: Skal vi gi forskerne tilgang til pasientdata, i folkehelsens og samfunnsøkonomiens navn? Eller skal vi prioritere privatlivets fred?

I dag kan man ikke bestemme selv om forskerne skal ha adgang til helseopplysningene sine. Men opplysningene blir flere og mer detaljerte i fremtiden, og ifølge Etisk Råd er det noe som må vurderes.

– Det er en intervensjon i folks liv å bruke private helseopplysninger. Derfor bør enkeltpersoner kanskje gi sitt samtykke, sier Thomas Ploug, formann for Etisk Råds arbeidsgruppe om helsedata. Ploug er professor ved institutt for kommunikasjon ved Aalborg Universitet.

– Man kan også argumentere for at mer data vil gi mer kunnskap og bedre behandling av pasientene. Vi bør debattere disse dilemmaene.

Avspeiler den danske samfunnsmodellen

Mye dansk forskning er såkalte registerstudier.

Det er lagret svært mye data om helsen til enkeltpersoners helse i Danmark, noe som gjør denne typen forskning mulig. Og det skal vi være glade for, mener Mads Melbye, professor i epidemiologi ved Statens Serum Institut:

– Helseforskningen i Danmark er unik. Den avspeiler den danske samfunnsmodellen, hvor alle bidrar. Vi har samlet inn data i mange år og fulgt millioner av dansker i flere generasjoner. Det gjør forskningen vår enormt troverdig, sier Melbye.

– Dansk helseforskning er unik. Registerstudier fra Danmark har svært høy troverdighet. Det er ikke noen hull i dataene som gir usikkerhet.

Skandaler ødelegger tilliten

Det har imidlertid vært flere skandaler knyttet til helsedata i det siste. Statens Serum Institut har politianmeldt syv leger og en sykepleier for å snoke i bekjentes medisinbruk. Hele 90 000 helsearbeidere har adgang til opplysningene om folks sykdomshistorie og medisinbruk.

Etisk Råd mener dette er bekymringsfullt, siden det kan svekke tilliten til helsevesenet.

– Det sier seg selv at tilliten til systemet er avgjørende for at det kan fungere. Det har vært en del skandaler de siste årene, og det blir bare flere og mer detaljerte databaser, sier Thomas Ploug.

Kan se genene dine

Et av de nyeste initiativene på området er Danmarks Nationale Biobank. Det er en samling biologiske prøver – som blod, urin og biter av navlestrenger – som folk har avgitt til sykehuset eller legen.

Forskerne kan blant annet bruke materialet til å undersøke genene våre og se etter sammenhenger med ulike sykdommer. Mads Melbye poengterer at det vil føre til betydelige fremskritt innen behandling av en lang rekke sykdommer.

Opplysninger selges videre

Danmarks National Biobank åpnet i 2012. Ifølge Mads Melbye muliggjør det en type forskning som den farmasøytiske industrien etterspør.

Dermed er prosjektet til nytte for både samfunnsøkonomien og folkehelsen, forteller han.

– Adgang til disse dataene vil være en hjelp for forskningen, noe som vil komme folk flest til gode. Og industrien kan bruke kunnskapen til å skape vekst og arbeidsplasser, sier Melbye.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Vi starter med juleværet: NASAs satellitt Terra passerte over Skandinavia på første juledag, og bekreftet det alle kunne se hvis man var ute på spasertur: Et nydelig vintervær på Østlandet.

Men nå lar vi satellittene ligge for i dag. Jeg har nemlig tenkt å skrive om noe helt annet.

Min far og sjakken

Min far ga meg ikke så mange råd på livets vei. Jeg husker egentlig bare disse to:

1. Finn deg en jobb du liker!
2. Hold deg unna religion, politikk og sjakk!

Jobben min er fin, den. Og selv om klimadebatten og satellittmålingene i blant synes å berøre både religiøse og politiske strenger, så er jeg nok temmelig talentløs både som forkynner og politiker. Men så var det dette med sjakk, da …

På fattern’s farsside skulle man jobbe og drive idrett: Fotball, bandy, løping og ski. Min farfar var smed på jernbanen, og var en av dem som stiftet Lillestrøm Sportsklubb (LSK) i 1917.

Folkene på fattern’s morsslekt var litt annerledes: Der var huset åpent, og det ble spilt sjakk døgnet rundt. En onkel av min far ble faktisk norgesmester i lynsjakk i 1954.

Min far hadde nok sett venner og slekt spille bort altfor mange timer ved sjakkbrettet, timer som han mente kunne vært brukt til å bygge landet i stedet. Men det var i en annen tid, og Norge hadde bare verdensmestre på ski og skøyter.

Terje og sjakken

Selv om jeg ikke har spilt noe særlig, så har jeg alltid vært interessert i sjakk. Jeg husker kald-krigsdramaet rundt kampen mellom Bobby Fischer og Boris Spasskij på Island i 1972, og jeg kjøpte et ordentlig sjakkbrett for å se på partiene i den VM-matchen mellom Karpov og Kortsjnoj  som ble spilt på Filippinene. Som matematikkutdannet ung forsker var det veldig interessant å se hvordan datamaskinene etter hvert begynte å mestre sjakkspillet. Jeg har fortsatt Carl Ebeling’s ”All the Right Moves – A VLSI Architecture for Chess” (MIT Press, 1987) stående i bokhylla. Og jeg husker godt den dagen jeg tok med meg en av FFI’s første bærbare Toshiba PCer for å la den gamle norgesmesteren få prøve seg mot et sjakkprogram. 

Vel, enten det nå er et meget forsinket ungdomsopprør – eller erkjennelsen av at jeg som 57-åring trolig har passert mitt beste som fotballspiller, bordtennisspiller eller Holmenkollstafettløper – så skjedde det noe i sommer: Jeg kjøpte meg en iPad, lastet ned noen sjakk-apper, kjøpte noen sjakkbøker, og meldte meg inn i Lillestrøm Sjakklubb.

Ikke overraskende har det blitt mye juling ved sjakkbrettet i høst, både fra maskiner og mennesker. Men framover går det:

Så får vi se etter hvert hva som flater ut først: Global temperatur eller min sjakk-rating?

Fortsatt god jul til leserne.     

Vi lar oss stresse av familieliv, krav om egenutvikling, karriere, sosialt liv og tidspress.

Rune Jonassen, klinisk psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo, forklarer stress som den tilstanden der vi opplever at krav overstiger, eller nærmer seg nivået for hva vi er i stand til å håndtere.

Stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stresset en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve.  

Når reaksjonen virker som den skal, øker pulsen og vi puster raskere. Stresshormonet kortisol frigjør glukose i muskulaturen og i leveren, blodårene trekker seg sammen og blodtilførselen føres vekk fra fordøyelsesorganer og ut til viktige muskelgrupper for å gi kroppen ekstra med energi slik at den kan forsvare seg selv.

Immunforsvaret skjerpes også under kortvarig akutt stress ved at vi får flere hvite blodceller i benmargen. Det kan hjelpe kroppen med å takle sårskader.

Men dersom stresset blir kronisk, svekkes immunforsvaret i stedet.

Syk av stresshormon

Tidligere forskning har blant annet vist at stress og fysiske plager går hånd i hånd. Stress er ofte forbundet med psykosomatiske symptomer. Dette er kroppslige symptomer med psykiske årsaker. 

­– Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå, sier Jonassen.

Ved at kroppen blir plassert i en slik alarmberedskap over lang periode, slutter cellene i immunforsvaret å respondere på betennelsene og virusene i kroppen.Dermed kan stress gjøre at vi blir lettere syke.

Utvikling av sykdommer

­– Mye kroppslig og psykisk sykdom er forbundet med stress. Utvikling av sykdommen man allerede har, kan også påvirkes negativt av stress, sier Jonassen.

Kronisk stress, altså stress som vedvarer over lang tid, er i stand til å sette i gang ulike autoimmune sykdommer i kroppen. Dette er sykdommer der immunforsvaret begynner å kjempe mot sine egne vev og celler, fordi kroppen oppfatter sine egne komponenter som fremmede.

Det kan gi sykdommer som :

• Diabetes – en sykdom der sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt.
• Leddgikt (revmatoid artritt) – en kronisk, livslang sykdom, som angriper og ødelegger ledd. Dette fører til nedsatt livskvalitet og redusert livslengde.
• Multippel sklerose (MS) – MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen.  
• Lupus – en kronisk revmatisk sykdom (sykdommer som gir smerte i skjelett-muskelsystemet eller bevegelsesapparatet), som kan ramme alle organer i kroppen fordi det oppstår betennelse i bindevevet.

Kronisk stress kan også føre til utilstrekkelig blodtilførsel til huden og mage-tarm-kanalen, som i sin tur kan bremse ned stoffskifteprosessen. Maten kan bli fordøyd saktere og det kan oppstå sykdommer og lidelser i mageområdet som:

• Gastritt ­– Betennelse i magesekken, magekatarr.
• Ulcerøs kolitt – Magesmerter og blodig diaré.
• Magesår

Stress rammer i tillegg huden. Når vi er i en stresset situasjon, får huden for lite oksygen og næringsstoffer, som vanligvis blir tilført gjennom blodet. Dette kommer tydelig frem i form av:

• Allergier
• Kvalme
• Kviser
• Kløe
• Tidlig aldring på grunn av innsnevring av kapillærene og tap av elastisitet i huden.
• Håravfall, fordi kroppen mister sink under stress. Dette er et nødvendig stoff for kroppen, blant annet til å opprettholde et sunt og vakkert vår.

Men man kan også få: 

• Infeksjoner på grunn av nedsatt immunsystem. 
• Utbrenthet
• Pustevansker
• Hodepine
• Høyt blodtrykk
• Psykiske lidelser
• Depresjon
• Hjertesykdommer

Fare for depresjon og hjertesykdom

– På toppen av sykdom som medfører nedsatt livskvalitet og høy samfunnsøkonomisk belastning, finner vi depresjonene, sier Rune Jonassen.

Faren ved å leve under stress over tid, ligger i at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand. Sammenhengen mellom depresjon og stress kjenner Jonassen godt til, da han har forsket på dette i flere år.

En hypotese er at depresjonen kan ha en funksjon, nemlig å skjerme personen fra flere belastninger. 

– Depresjon rammer en fjerdedel av oss i løpet av livet. Det finnes en sammenheng mellom depresjon og antall negative livshendelser som avhenger av genetisk sårbarhet, men det er også en klar sammenheng mellom de totale kravene i livet og forekomsten av depresjon, sier han.

Kronisk stress over en lang periode kan også bidra til langsiktige problemer for hjertet og blodårene fordi hjertet slår for fort. Kronisk stress kan derfor øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

– Traumerelaterte lidelser eller svikt i hjertefunksjonen hos personer med underliggende hjertesykdom, er eksempler på sykdom som kan knyttes til akutt stress, forteller Jonassen.

Risikoen for hjertesykdom forbundet med stress ser ut til å være litt ulik hos kvinner og menn. Kvinner før overgangsalderen har mer østrogen som hjelper blodårene under stressituasjoner, og det beskytter kroppen mot hjertesykdommer.

Kvinner etter overgangsalderen har derimot mistet denne beskyttelsen på grunn av tap av østrogen, derfor er de mer utsatt.

Schizofreni

Årsaker til psykiske lidelser har lenge interessert vitenskapen.

En forskergruppe ledet av professor professor Georg Juckel på LWL universitetsklinikken ved Ruhr-Universität Bochum (RUB), har også stilt seg spørrende til dette, ifølge en pressemelding. De forsket nylig på effektene av kronisk stress på immunsystemet og utviklingen av psykiske lidelser.

Tidligere har forskere antatt at nerveforbindelsene i hjernen fungerer uavhengig av immunsystemet, men de tyske forskerne fant ut at dette ikke er tilfellet. 

Ifølge dem er immuncellene med i ulike kjemiske prosesser i hjernen.

Forskerteamet fant ut at mikroglia – en type hvite blodcellene som er en del av immunforsvaret – reparer overgangene mellom nervecellene i hjernen og stimulerer til vekst av disse cellene. Mikroglia kan dog også skade nervecellene og sette i gang betennelsesprosesser.

Den nye forskningen har vist at jo oftere disse hvite blodcellene blir utløst på grunn av stress, jo større blir sannsynligheten for at de skader nerveceller. Kronisk stress øker derfor risikoen for psykiske sykdommer som schizofreni, ifølge forskerne.

Nils Håvard Dahl, psykiater og avdelingsoverlege ved psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger, mener at forskningen til professor Juckel er troverdig. 

Men han nevner i tillegg at gener også er viktig i utviklingen av schizofreni.

– De gir en disposisjon for sykdommen, og uten disse vil en nok ikke få denne lidelsen. Men gener er likevel ikke nok alene, påpeker Dahl.

Hos eneggede tvillinger er det for eksempel ikke 100 prosent konkordans. Det vil si at det finnes schizofrene, eneggede tvillinger der en er syk, mens den andre ikke er det.  

– Hva som skal til i tillegg, vet vi en del om, men slettes ikke alt. Kronisk stress kan være en av mange slike faktorer.

Stress oppfattes ulikt

Men ikke alle er like utsatt for sykdommer selv om de blir utsatt for like mye stress. Forklaringen kan ligge i sykdomsdisposisjonen, altså risikoen for hvor mottakelig en person er utfra arv og andre ytre faktorer.

– I tillegg kan ressurssterke personer med høy mestringsevne tåle langt høyere belastning uten at det oppleves som negativt stress, mener Dahl.

Til tross for dette må man ta i betraktning at det også finnes andre faktorer som påvirker sykdomsutviklingen i kombinasjon med stress. Hva vi spiser, drikker og puster inn, er også betydningsfullt for helsen vår.

– Det finnes dog forskning som viser at ekstremt mye stress over tid i seg selv, kan føre til redusert livslengde, men da snakker vi om ekstremt stress, for eksempel ved tortur, påpeker Dahl.

Positivt med stress

Men stress er ikke bare negativt for oss. Av og til kan det også gi positive effekter.

– Vi må skille mellom positivt og negativt stress, sier Nils Håvard Dahl.

Han mener positivt stress er bra og nødvendig for at vi skal kunne yte vårt beste.

– En musiker eller skuespiller som skal opp på scenen, bør føle noe stress for å kunne yte sitt beste. Hvis opptreden er blitt så dagligdags at en overhode ikke føler noe tenning, blir fremføringen litt mer blodfattig.

Takket være stress kan vi oppleve ulike følelser som gjør livet vårt mer hendelsesrikt. Stress kan hjelpe oss til å overkomme nye høyder i livet og i jobben.

Akutt stress kan altså være positivt ved at det kan hjelpe oss til å prestere.

Behandling

Vi trenger altså  til en viss grad stress. Noen ganger kan imidlertid stresset føles for overveldende. I slike tilfeller er det viktig å gjøre noen tiltak før det blir for sent.

– Mange vil peke på mindre krav til oss selv, mer tilstedeværelse og redusert arbeidsbelastning. Dette vil være stressreduserende, forteller Jonassen.

Han mener også at dersom omgivelsene er mer støttende og tilstrekkelig ivaretagende, vil det gi en beskyttende effekt.

Fattige arbeidere fra den kinesiske landsbygda arbeider hardt og blir ofte utnyttet. Rettighetene deres er vanligvis ikke beskyttet, og de jobber lange dager under dårlige kår. Ofte får de ikke den lønnen de har krav på.

De fleste arbeiderne tar likevel til takke, fordi de ikke får annet arbeid. 

Nå viser en ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo at fagforeninger blir stadig mer akseptert av myndighetene i Kina. Gjennom aviser og sosiale medier har grasrotorganisasjoner som kjemper de fattige arbeidssøkernes sak, fått nye muligheter.

- Kina har faktisk åpnet seg. Rammene er mye videre enn hva vi i Vesten tenker oss.  Det finnes muligheter til å si noe og til å gjøre noe. Det er ikke Mao-tider lenger, sier samfunnsgeograf Marielle Stigum Gleiss, som forteller at det politiske handlingsrommet er preget både av muligheter og av begrensinger.

Hun har forsket på hvordan kampen for migrantarbeidernes rettigheter arter seg i et autoritært regime, som det kinesiske.

- Med språket som våpen utfordrer de statens definisjonsmakt, sier Gleiss.  

Betaler prisen for Kinas vekst

Migrantarbeidere, eller internmigranter, er kinesere som flytter rundt innenfor Kinas grenser på jakt etter jobb. De fleste kommer, ifølge Gleiss, fra landsbygda og innlandet.

Strømmen går mot kysten og til byene som Bejing og Guangdong-provinsen nord for Hong Kong.

Migrantarbeiderne kan sammenliknes med det vi i Norge tidligere kalte fremmedarbeidere.  Men mens de rikeste landene i Europa henter inn billig arbeidskraft fra de fattigste landene i Europa og andre kontinenter, er Kina «selvforsynt».

Disse arbeiderne utgjør 250 millioner av en befolkning på 1,3 milliarder.

- Migrantarbeidernes situasjon er baksiden av medaljen for Kinas økonomiske vekst. Veksten er basert på deres billige arbeidskraft, sier Gleiss.

Organisasjonene vil ha fram denne versjonen av historien, mens det offisielle Kina helst vil helst rosemale veksten.

Migrantarbeiderne arbeider, ifølge forskeren, hardt og blir ofte utnyttet. Selskapene de jobber for, kan legges ned og gjenoppstå som noe annet. Mange har, ifølge Gleiss, problemer med å få barna sine inn på den lokale skolen, på grunn av ordninger som bare gir dem tilgang til skolegang på opprinnelige bostedsadresse.

Mennesker av dårlig kvalitet

- Under planøkonomien var det ikke mulig å forflytte seg i Kina på jakt etter arbeid. Mens i dagens Kina er man helt avhengig av migrantarbeiderne for å få bygget hus og veier, produsere varer og fylle opp i servicenæringen, sier Gleiss.

Hun ble overrasket over at migrantarbeiderne oftest blir omtalt som bondearbeidere, som en bonde i byen, som byboere ser ned på.  

Tradisjonelt deler kinesere flest befolkningen inn i mennesker av «høy kvalitet» – de som bor i byene og har en viss utdanning og mennesker av «lav kvalitet», som kommer fra landsbygda og gjør drittjobbene.

Gleiss forteller at det har vært utfordrende å skulle fange opp alle språklige nyansene i arbeidet med avhandlingen.

Før hun tok fatt på forskningen, brukte hun et og et halvt år på å lære seg kinesisk. Så intervjuet hun representanter for 16 av migrantarbeidernes organisasjoner på deres eget språk.  Deretter studerte hun hvordan organisasjonene fikk gjennomslag i aviser og sosiale medier for sine kampsaker.

- Jeg kan ha gått glipp av noen doble betydninger og assosiasjoner. Samtidig steiler jo jeg som utenforstående når jeg hører verdiladde ord som god og dårlig kvalitet i omtalen av mennesker. Det hadde kanskje ikke en kinesisk forsker, som selv var inne i tenkemåten, reagert på.

Aldri frontalangrep

Å etablere uavhengige fagforeninger i Kina er ikke lovlig. Det er kun en fagforening som gjelder; den offisielle, som er kontrollert av myndighetene. Gleiss fant 30 frivillige organisasjoner som jobber for migrantarbeidernes kår og besøkte 16 av dem. Noen går ganske langt i å kritisere myndighetene. Andre har mer indirekte strategier for å fremme migrantarbeidernes sak.

Fellesnevneren for de som jobber i organisasjonene, er at de er drevet av en sterk grad av aktivisme. Mange har journalistbakgrunn.

Hun understreker at organisasjonene ser ut til å ha ryggmargsrefleks for hvor grensen går for hva de kan ytre seg om i et autoritært regime, som Kina. De bør unngå direkte kritikk av myndighetene, unngå de mest betente politiske sakene, unngå å kritisere lederne og unngå å uttrykke det de mener for direkte.

- Mange av organisasjonene har blitt flinke til å få det de gjør til å handle om omsorg, snarere enn kritikk.  De får et langt større spillerom, når de operer på den måten.  Flere av organisasjonene nedtoner bevisst alt som kan virke politisk, og har rosenrøde plakater med hjerter og smilende mennesker, forteller Gleiss.

Uangripelige som hjelpere

Hun trekker fram en sak som organisasjonene var spesielt opptatt av: en kronisk og livstruende lungesykdom hos migrantarbeidere, på grunn av en farlig type støv på arbeidsplassene.

- Framfor å gå i strupen på bedriften, valgte denne organisasjonen å skape oppmerksomhet rundt sykdommen ved å ha fokus på løsninger. De brukte slagord som «Vi redder liv» og «Vi viser omsorg».  På den måten gjorde de seg uangripelige. Det er jo ingen som kan være motstander av at noen redder liv, sier Gleiss.

Forskeren forteller at mange av organisasjonen også bevisst spiller på slagord fra offisiell kinesisk propaganda, som «harmonisk samfunn» og «den kinesiske drømmen».

- Det er selvsagt en grense for hvor langt slike slagord kan strekkes, understreker hun.  

Større rom for kritikk

Gleiss deler de kinesiske mediene i to: De som er kommunistpartiets talerør på den ene siden og de som får frem en del kritikk på den andre. I tillegg har man de sosiale mediene, der folk kan tillate seg mer enn i avisene.

- Mange organisasjoner forsøker å få sine saker, som arbeidskontrakter, lønninger, og sosiale rettigheter, inn i media, sier Gleiss.

- De bringer inn nye stemmer og nye perspektiver i den kinesiske offentligheten og utfordrer dermed kommunistpartiets fremstillinger av migrantarbeidere og det kinesiske samfunnet, understreker hun.

Gleiss viser at det er rom for mer kritiske fortellingene enn før i dagens Kina. Hun synes det er viktig å studere hva som faktisk fungerer under de gitte forholdene.

- Kanskje tar organisasjonene utgangspunkt i enkeltskjebner og enkeltpersoner for å få oppmerksomhet om et problem i avisen eller i sosiale medier. Min analyse viser uansett at organisasjonene jobber politisk, selv om de gjør det på en indirekte måte. At de klarer å sette søkelys på områder i samfunnet der det er problemer, gjør dem til politiske aktører, sier hun.

Mens hun gjorde feltarbeid i Kina, fikk Gleiss høre flere eksempler på at lokale myndigheter har begynt å samarbeide med grasrotorganisasjonene.

- Myndighetene ser at jobben de frivillige organisasjonene gjør, kan være med på å redusere sosiale spenninger i deres distrikt. Ved å være mer imøtekommende i forhold til migrantarbeidernes behov, kan de unngå uroligheter.

Løftet opp

- Det er ingen tvil om at grasrotorganisasjonene har klart å sette migrantarbeidernes situasjon på dagsorden. Mens staten har villet dysse problemene ned, har de bidrar til å gjøre migrantarbeiderens kår til å bli et samfunnsproblem man må forholde seg til.

- Mens middelklassen tidligere så på migrantarbeidere med en viss forakt som «bønder i byen», er det tegn som tyder på at de nå er i ferd med å oppdage dem som enkeltindivider. Byfolket har fått et mer nyansert syn på arbeiderne fra landsbygda enn hva de hadde for 20 år siden.

 Hun tror at frivillige organisasjoner i andre ikke-demokratiske regimer kan ha noe å lære av hvordan grasrotorganisasjonene har gått fram i Kina.

- Jeg synes de har bevist at man i autoritære regimer kan få til en viss grad av handlingsrom.  Men det gjelder selvsagt å trå forsiktig, sier Marielle Stigum Gleiss.

Referanse:

Marielle Stigum Gleiss: (Re)making political political space: Labor NGOs and migrant workers in China, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, desember 2014. Sammendrag

«Barnevernet brukte det at jeg hadde vært et barnevernsbarn mot meg. Som om jeg var dømt til å feile som mor på grunn av bakgrunnen min.»

Slik forteller en mor om sitt møte med barnevernet. 

Hun er en av 15 kvinner og 15 menn som har blitt intervjuet om deres erfaringer med barnevernet. Doktorgradsstipendiat Mari Dalen Herland ved Høgskolen i Oslo og Akershus står bak studien.

Flere av dem, spesielt mødrene, opplevde at de ble stigmatisert og forhåndsdømt som dårlige foreldre av saksbehandlere i barnevernet.

Trengte hjelp 

De hadde av ulike grunner kontakt med barnevernet da de selv ble foreldre. Fordi de trengte hjelp til å finne seg til rette i voksenlivet eller hadde lite familie å støtte seg på og et skjørt sosialt nettverk. Noen hadde også psykiske vansker eller rusproblemer.

En mor kontaktet for eksempel barnevernet fordi hun trengte hjelp med datterens sykdom. Hun opplevde at barnevernet ikke forsøkte å sette seg inn familiens situasjon og forstå hvorfor og hvordan hun trengte hjelp med datteren.

Istedenfor plukket de ut deler av innholdet fra samtalen om datteren som moren ikke kjente seg igjen i.

Hun forteller at barnevernet ikke hadde tiltro til henne:

«De sa blant annet at jeg ikke kunne noen ting om sykdommen til ungen min.»

Fortid med kriminalitet, rus og prostitusjon

De som ble intervjuet i studien, var rundt 40 år. De hadde erfaringer fra barnevernet som ungdom, og hadde blitt fulgt opp med intervjuer siden de var 15 år i en annen større studie.

I ungdomstiden hadde de vist alvorlige atferdsvansker, som for eksempel kriminalitet, rusmisbruk og prostitusjon.

– Jeg tror vi har lett for å tenke at det vil gå dårlig for denne gruppen som foreldre, men det gjør det nødvendigvis ikke. Mange klarer å bryte ut av det negative mønsteret, sier Dalen Herland.

– Disse mødrene og fedrene trenger støtte istedenfor å bli dømt på forhånd, sier hun.

Samtidig påpeker hun at barnevernet skal ivareta barnas trygghet. 

- Barnas beste skal først og fremst ivaretas, og her har saksbehandlerne et komplekst saksfelt å jobbe innenfor, sier Dalen Herland.

Hun mener uansett at fokus må rettes mer mot å jobbe forebyggende enn kun å snakke om økonomiske bevilgninger. 

- Vi bør også rette et kritisk blikk mot dagens profesjonelle praksis. Vi må være mer åpne for at foreldre-barn-relasjonen varierer. Slike relasjoner innebærer livslange bånd og fletter en generasjon sammen med den neste. Det trengs større bevissthet om etablerte måter å forstå disse relasjonene på i barnevernet, sier forskeren. 

Var ekstra sårbare 

Dalen Herland fant ut at det var store variasjoner blant deltakerne knyttet til foreldreskapet. Noen klarte seg fint, mens andre opplevde at det var vanskelig.

De hadde alle med seg en ekstra sårbarhet som gjorde at de trengte hjelp, men mange hadde ikke familie å støtte seg på og strevde med svake sosiale nettverk.

Støtte fra en partner eller barnevernet hadde derfor stor betydning for hvordan de fungerte som foreldre.

Viktig med nettverk

– Dette gjaldt både for mødrene og fedrene. Det betyr mye å ha noen å dele foreldreskapet med, understreker Dalen Herland.

En annen av foreldrene som ble intervjuet fremhever hvor viktig støtten fra faren var for henne, til tross for at hun tidligere hadde hatt et vanskelig forhold til ham. Hun hadde opplevd at mannen hennes og ett av barna døde.

Om betydningen av nettverk sier alenemoren:

«Vi har et veldig sterkt familiesamhold. Alle gjør det de kan for å hjelpe til … faren min og jeg har ordnet opp i de problemene vi hadde da jeg vokste opp. Vi har et bra forhold nå, og vi er enda nærmere hverandre nå på grunn av de to dødsfallene i familien vår … Jeg lar min eldste datter være alene med ham og det er overhode ingen fare. Hvis jeg ikke hadde vært 115 prosent sikker på det, så ville jeg ikke tatt noen sjanser. Mine barn går foran alt.»

Ansvaret hviler mer på mor

Studien viser også at det er helt andre forventninger til mødre enn til fedre.

– Fedrene kan i større grad avvise barna sine, men den muligheten har ikke mødrene på samme måte, sier Dalen Herland.

Hun forklarer dette med at ansvaret hviler mer på mødre enn fedre.

Sårbarheten fedrene hadde fra egen barndom, ved at de ikke ble fulgt opp selv, spilte en rolle for hvordan noen av dem var som fedre.

– Andre derimot, hadde gjort et brudd med sin vanskelige fortid. Disse fedrene klarte å fylle den moderne farsrollen, både som økonomisk forsørger og en følelsesmessig engasjert far, forteller Dalen Herland.

Her spilte personlige egenskaper som fightervilje og pågangsmot en stor rolle.

Og som en av fedrene sier:

«Jeg har alltid klart meg selv, helt siden jeg var liten. Jeg er en sterk, positiv mann … Noen vet om fortiden min, men det er ikke noe jeg skryter av, selv om det er noe bra med å ha disse erfaringene, i alle fall på en måte.»

Referanser:

Mari Dalen Herland og Mona-Iren Hauge. Balancing fatherhood: Experiences of fatherhood among men with a difficult past, Qualitative Social Work, 2014. doi: 10.1177/1473325014528737 Sammendrag

Mari Dalen Herland og Ingeborg Helgeland. Negotiating motherhood: women with troubled upbringings and their self-conceptions as mothers. Child & Family Social Work, 2014. doi: 10.1111/cfs.12193 Sammendrag

Når maur går gjennom en gang som deler seg, velger de oftere den venstre forgreningen enn den høyre. Dette har den britiske forskeren Edmund Hunt og kollegene hans ved Bristol University funnet ut.

Mange dyrearter har sanser og bevegelighet med en slik slagside. Også hos mennesker er venstre og høyre hjernehalvdel forskjellige. Dette fører blant annet til at et stort flertall skriver bedre med høyre enn venstre hånd.

At maur har det på samme måten, har likevel vært dårlig kjent tidligere, ifølge en pressemelding fra universitetet.

Finner raskere ut av labyrint

Forskerne har flere forklaringer på hvorfor maurene helst går til samme side. En forklaring er at hvis du skal finne fram i en labyrint, går det raskere hvis du hele tida velger å gå til samme side.

Maur leter jo vanligvis ikke rundt i labyrinter laget av forskere, men den spesielle maurarten som ble brukt i forsøket leter fra tid til annen etter et nytt sted å bo.

Den er av slekten Smalmaur, en variant kalt Temnothorax albipennis som finnes i Europa. Denne mauren bor i sprekker mellom steiner.

Hvis steinene flytter seg og sprekken vider seg ut, er ikke maurbolet beskyttet lenger. Da må mauren ut og lete etter en ny passende sprekk, i et landskap som ligner mye på en labyrint.

Tandemløp

Letingen foregår slik at speidermaur sendes ut. De som finner en ny sprekk, kommer tilbake. Så tar de med seg en følgesvenn tilbake til sprekken. Dette kalles tandemløp.

Jo bedre sprekken er, desto raskere er speiderne til å hente nye følgesvenner ut til sprekken. Dermed blir det raskt flere og flere tandempar som pendler fram og tilbake til den beste sprekken. Parene støter på hverandre, og når en kritisk masse som gir signalet: Hit skal vi flytte!

Forskerne mener at hele denne prosessen kan gå fortere hvis de fleste maurene søker i en retning, framfor å spre seg i alle retninger.

Beskyttelse mot fiender

Når de fleste maurene går i samme retning, vil de også oftere danne større flokker. Dette gir en bedre beskyttelse mot fiender, for eksempel edderkopper.

Forskerne tror også at maurene ser etter slike fiender med det venstre øyet, og finner fram i terrenget med det høyre.

- Sidebestemt oppførsel hos virvelløse dyr er et viktig studiefelt, fordi det kan gi innsikt i hvordan sideforskjeller oppstod på et tidlig tidspunkt hos et mangfold av organismer, sier forskerne bak studien ifølge nyhetsmeldingen.

Referanse:

Hunt ER mfl: Ants show a leftward turning bias when exploring unknown nest sites, Biology Letters, 24.12.2014

Når du spiser klokken to om natten, er det ikke bare din egen døgnrytme du forstyrrer. Inne i tarmkanalen lever millioner av bakterier som er like avhengige av en fast døgnrytme som deg.

Nå har israelske forskere fra Weizmann Institute of Science vist at tarmbakterienes rytme kan forstyrres av både manglende søvn og uregelmessige måltider.

Hvis resultatene kan overføres til mennesker, betyr uregelmessig døgnrytme økt risiko for fedme og type 2-diabetes.

Mikrobiolog Rob Knight fra University of Colorado sier til sciencemag.org at studien, publisert i tidsskriftet Cell, er den første som viser en direkte forbindelse mellom en vertsorganismes døgnrytme og tarmbakterienes naturlige rytme.

Bakterier mistet døgnrytmen

Forskerne analyserte avføringen fra mus som hadde fått ødelagt sin indre klokke ved en genetisk mutasjon.

Normalt reagerte tarmbakteriene på lys og mørke ved å legge vekst og fordøyelse til mørkeperioden. I den lyse perioden fokuserte de på å kvitte seg med uønskede stoffer.

Disse bakteriene lot seg imidlertid ikke påvirke av lys og mørke.

Mus spiste hele døgnet

Forskerne la også merke til at spisevanene hos mus med ødelagt døgnrytme endret seg.

Musene spiste normalt om natten, men nå begynte de å spise på alle tider av døgnet. Forskerne endret derfor på fôringstidspunktene for friske mus og oppdaget at sammensetningen og aktiviteten til tarmbakteriene endret seg.

De musene som spiste uregelmessig, ødela døgnrytmen for tarmbakteriene. De gikk opp i vekt og utviklet forstadier til diabetes.

Siden mennesker med uregelmessige sengetider også har en tendens til å spise på merkelige tidspunkter, mistenker forskerne at det kan bidra til de helseproblemene man ser ved forstyrret søvnrytme.

Kan kanskje overføres til mennesker

Forskerne forsøkte derfor å undersøke om også menneskelige tarmbakterier med forstyrrelser i døgnrytmen kunne føre til overvekt og forstadier til diabetes.

De analyserte tarmbakterier fra to personer som hadde jetlag.

Forskerne kunne se tarmfloraen minnet om det de så hos mus med ødelagt døgnrytme. De hadde også en større konsentrasjon av bakterier som normalt er koblet til overvekt og diabetes.

Da forskerne overførte tarmbakterier fra personer med jetlag til mus, la musene på seg, og de fikk høyere blodsukker og mer kroppsfett. Mus som fikk tarmbakterier fra mennesker uten jetlag, fikk ingen av disse problemene.

Referanser:

Christoph A. Thaiss m.fl.:Transkingdom Control of Microbiota Diurnal Oscillations Promotes Metabolic Homeostasis», Cell (2014), DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.cell.2014.09.048 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

I dagboka si skriver Ole Sivertsen:

Kuling W, det er meget lys av månen. Det er Julaften, vi har hatt god mat, og alle julepakker er åpnet. Vi har tatt et par drammer og et glass toddy. Senere har vi satt og lest ved vær vår ende av bordet. Vi fik fra Hagerup i Tromsø en del juledekorasjoner, disse har jeg pyntet opp med i huset, så det er meget triveligt inne. Har tatt et par fotografier av herligheten. Mini: -5, maksi:-2 , barom 762 mm.

Ole Sivertsens dagbok 24.12.1936

På bildet ser vi to menn som sitter på hver sin ende av kjøkkenbordet. Ole Sivertsen til høyre og Magne Råum til venstre. På bordet står en flaske akevitt, noen glass og levende lys, og foran vinduet er det hengt opp girlandere med julepynt og norske flagg. Et riktig så stemningsfullt bildet, hvor det ser ut til at julefreden har senket seg. Begge to har øynene igjen, og er kanskje andektig, eller begynner det å li litt utpå? Det vet vi ikke.

Veteran Ole Sivertsen var en pertentlig mann med orden i sakene. Hos han var det alltid ryddig, og gjestene ble traktert på den beste måte og med det beste huset hadde å by på.  Overvintringa på Kap Humboldt ble den siste overvintringa for Sivertsen. Den 22. april skriver Ole Sivertsen i dagboka si: «Jeg ser at Råum har fått en del rev, det er mere end jeg kan si. Nu har jeg på denne tur tilbakelagt 400 km, og den hele fangst er kun 4 hvitrev. Nei Ole, nu skal du slutte å fange rev, for enten er du for gammel, eller så kan du ikke fange lenger»

Riktig så dårlig ble ikke fangsten for den vinteren. Da de to fangstmennene ble hentet ut 14. august 1937 av skuta «Polarbjørn» hadde de 200 reveskinn, og 46 tønner med laks a 100 kg.  Det ble regnet som en bra fangst.

Fangst på Grønland

I perioden 1920 – 1959 fant norske fangstmenn veien over til Grønland for å drive fangst. Arktisk Næringsdrift ble etablert i 1929 og var et norsk selskap som organiserte fangstvirksomhet på Øst-Grønland og driftet Myggbukta radio på vegne av den norske stat.

Selskapet engasjerte fangstmenn, sto for utreise og utrustning, men beholdt  40 prosent av skinnfangsten og 25 prosent av laksefangstens bruttoverdi. Resten tilfalt fangstmannen.

Det var i hovedsak rev som ble fanget i vinterhalvåret, og laks tatt med kastenot og ruse på sommeren. I 1959 ble den norske fangstvirksomheten på Grønland avsluttet, og Arktisk Næringsdrift ble vedtatt oppløst i 1981.

Referanser:

Les mer om julefeiring i polare strøk på NRK og om fangstmannsjul på Svalbard hos norsk polarhistorie.no 

Dagbok for Ole Sivertsen
Peter Schmidt Mikkelsen: Nordøst-Grønland 1908 – 1960. Fangstmannsperioden

Det kan virke som om vi møter konspirasjonsteorier på en daglig basis. Tanker, ideer og teorier er bare et tastetrykk unna, enten om det har med World Trade Center 7s ”mystiske” kollaps, eller en, til tider heftig, offentlig debatt for eller i mot vaksiner.

De amerikanske forskerne Eric Oliver og Thomas Wood har undersøkt folks forhold til konspirasjonsteorier om hvordan helsen vår (ikke) blir ivaretatt av myndighetene eller andre aktører.

Resultatene er basert på spørreundersøkelser av et representativt utvalg med amerikanere, så det trenger ikke bety at funnene deres også gjelder i Norge.

Forskerne fant at nesten halvparten av alle deltagerne trodde på én eller flere helse-konspirasjonsteorier.

Kreftmedisiner og vaksiner

Deltagerne ble bedt om å ta stilling til seks utbredte konspirasjonsteorier, om de hadde hørt dem før, og om de trodde teoriene hadde noe for seg eller ikke.

Blant teoriene finner vi eksempler som at myndighetene vet at mobiltelefonstråling er farlig, men kan ikke gjøre noe med det på grunn av store, mektige selskaper, eller teorien om at leger og myndigheter vet at vaksiner kan bidra til å utvikle autisme og annen sykdom hos små barn, men vaksinasjonsprogrammene fortsetter allikevel.

(Hele listen med teorier finner du i forskningsartikkelen hos Journal of the American Medical Association)

Forskerne fant at 49 prosent trodde på minst én teori, mens 18 prosent trodde på tre eller flere av teoriene.

Den mest aksepterte konspirasjonsteorien blant deltagerne var ideen om at den amerikanske Mat- og Legemiddeletaten (FDA) aktivt jobber for å undertrykke naturlige kurer for kreft, på grunn av press fra legemiddelindustrien. Nesten 40 prosent av deltagerne mente det var noe i den teorien.

Økologisk mat og solkrem

Forskerne ville se hvordan denne troen på konspirasjonsteorier henger sammen med faktisk oppførsel. Deltagerne ble spurt om hvor ofte de for eksempel gikk til tannlegen, eller tok naturmedisinske kosttilskudd.

Det viste seg at folk som trodde på tre eller flere av konspirasjonsteoriene, rapporterte oftere at de også brukte alternativ medisin og kjøpte økologisk mat rett fra gården, sammenlignet med de som bare trodde på noen teorier, eller ingen i det hele tatt.

Tre-eller-flere-teorier-gruppen rapporterte også om mindre bruk av solkrem, færre lege- og tannlegebesøk enn de andre deltagerne.

Stor utbredelse

Forskerne mener at deres undersøkelser viser at troen på kjente konspirasjonsteorier er utbredt blant vanlige folk (i USA), selv om folk som tror på konspirasjonsteorier ofte blir framstilt som marginale i samfunnet.

I siste utgave av bladet New Scientist har Oliver og Wood skrevet en kommentar om konspirasjonsforskningen deres, hvor de spekulerer litt i hvorfor noen av konspirasjonsteoriene har så stor utbredelse.

Forskerparet har gjort flere spørreundersøkelser blant vanlige amerikanere gjennom de siste åtte årene, og har funnet at folk fra alle samfunnslag tror på forskjellige konspirasjonsteorier.

Forskerne skriver også at det ikke spiller noen rolle for dem om teoriene er sanne eller usanne, de er mer interessert i hvorfor så mange tror på teoriene, selv om det ofte finnes overveldende bevis for teoriene.

Oliver og Wood tror at konspirasjonstroen er følelsesstyrt, og henger sammen med en steinalderhjerne i et moderne samfunn, intuitivt giret inn mot overlevelse, og ikke økonomisk eller medisinsk forståelse. Det er et usynlig rovdyr (eller noen andre) i skyggene som skal ta oss, og vi må beskytte oss fra disse.

Dermed blir det følelsesstyrt og intuisjonsbasert, noe som gjør det vanskelig å ha offentlige debatter om temaet, skriver Oliver og Wood.

Les hele kommentaren til Oliver og Wood hos New Scientist.

Referanse:

J. Eric Oliver mfl: Medical Conspiracy Theories and Health Behaviors in the United States. JAMA, doi:10.1001/jamainternmed.2014.190.

Den metroseksuelle mannen dukker opp over alt – i blader, TV-serier og på film.

Det at metromannen opptrer så mange steder og i så mange sammenhenger gjør ham til et betydningsfullt fenomen i norsk populærkultur, mener Fredrik Langeland, som har skrevet doktorgradsavhandling om temaet ved Universitetet i Stavanger.

Jålete Beckham

Den britiske fotballstjernen David Beckham blir ofte pekt ut som et metroseksuelt ikon.

Beckham har brukt sarong, neglelakk, pyntet kroppen sin med tatoveringer og skifter hårfrisyre annenhver uke.

Han har posert avkledd i homsemagasinet Attitude. Samtidig framstår han som tydelig heteroseksuell i media.

– Tradisjonelt har fotballmiljøet vært homofobt. Måten Beckham blir portrettert i mediene bryter med hvordan fotballstjerner tradisjonelt har blitt framstilt, sier Langeland.

Beckham har kanskje gjort det mer legitimt for menn å være opptatt av moter og kosmetikk.

Den retroseksuelle mannen

Samtidig som metroseksuelle menn for alvor spredde seg rundt i norsk populærkultur rundt 2005–2006, kom det en motreaksjon.

De retroseksuelle er alt de metroseksuelle ikke er, og de lengter etter en tid da menn var menn. Retroseksuelle menn dyrker kameratskap og øldrikking.

De bryr seg ikke om klær og kosmetikk. Mens den metroseksuelle ønsker å bli sett, vil ikke den retroseksuelle ha oppmerksomhet.

Den metroseksuelle liker oppmerksomhet fra homoseksuelle menn, mens den retroseksuelle er eksplisitt og utvetydig heteroseksuell.

Langeland ser på framveksten av retroseksualitet i populærkulturen på 2000-tallet som et tegn på søken etter trygghet.

Tilbake til det tradisjonelle

– Folk ser etter noen å klamre seg til. Før var en ekte mann en som Fridtjof Nansen, men hvem er han nå? Mange søker tilbake til det tradisjonelle, sier Langeland.

Konflikten mellom den metroseksuelle og retroseksuelle mannen er en konflikt mellom en gammel og en ny type maskulinitet, peker han på.

I avhandlingen diskuterer han hvordan de to typene maskuliniteter opptrer parallelt i norsk populærkultur på 2000-tallet og hvordan de bryter med og mot hverandre.

Referanse:

Langeland: Fra metro til retro? Maskuliniteter i norsk populærkultur på 2000-tallet. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Stavanger. Desember 2014.