Budet på 16 kroner aksjen verdsetter Evry til 4,27 milliarder kroner.

Styret i Evry har enstemmig besluttet å anbefale tilbudet overfor selskapets aksjonærer, heter det i en børsmelding mandag morgen.

Det er inngått en transaksjonsavtale med Lyngen Bidco AS, et selskap indirekte kontrollert av det privateide pengefondet Apax Partners. Apax har hovedsete i London og forvalter verdier for over 20 milliarder dollar.

Oslo børs-noterte Evry er det største IT-selskapet i Norge, og blant de største i Norden med sine om lag 10.000 ansatte.

Konsernsjef i Evry Terje Mjøs uttaler:

– Teknologi er en sterk bidragsyter til økonomisk vekst, og det vil være med å forme fremtidens samfunn. Dette vil skape betydelige vekstmuligheter for IT-bransjen. Tilbudet fra Apax bekrefter og understreker disse vekstmulighetene. Jeg er overbevist om at privat eierskap vil gagne selskapet i den neste fasen av lønnsom vekst, og vi ser frem til å akselerere og utvide vår strategi sammen med Apax for å oppfylle våre mål og ambisjoner.

Det var i slutten av august at styret varslet et mulig salg, noe hovedeierne Posten Norge og Telenor støttet. De to majoritetseierne kontrollerer til sammen 70,2 prosent av IT-giganten.

Tilbudet representerer en budpremie på 31 prosent målt opp mot sluttkursen 26. august, da Evry kunngjorde en prosess som kunne munne ut i et oppkjøp.

Budet er lavere enn sluttkurs fredag, da selskapet var verdt 4,6 milliarder kroner eller 17,20 kroner aksjen.

– Etter nøye vurdering av tilgjengelige alternativer og mottatte interesser, mener styret at tilbudet representerer den beste løsningen for selskapet og aksjonærene, heter det i meldingen.

Statlig aksept
Posten og Telenor har akseptert budet, på visse vilkår. Det samme har Folketrygdfondet, som eier 3,15 prosent av de utestående aksjene.

Blant vilkårene som er satt for gjennomføring av oppkjøpet i henhold til avtalen er at mer enn 90 prosent av aksjonærene må gi sin aksept. Per i dag har aksjonærer som representerer 73,85 prosent av aksjonærene gitt sin tilslutning til budet.

Ved 90 prosent eierandel kan ny eier tvangsutløse minoritetsaksjonærene, og velge å ta selskapet av børs.

Evry er resultatet av en rekke oppkjøp og sammenslåinger, sist fusjonen mellom EDB og Ergogroup for fire år siden.

Forblir i Norge
Evry gjør det mandag klart at de etter oppkjøpet fortsatt skal beholde hovedkontor i Norge, samt beholde sin «nordiske identitet».

Det er trygt å si at uten Ralph Baer kunne spillbransjen sett helt annerledes ut. Baer døde lørdag, 92 år gammel, og etterlater seg en lang rekke patenter og andre bidrag til en bransje som i dag er dominerende innenfor populærkultur og teknologi.

Baer hadde lenge vært interessert i teknologi, og brukte mye av fritiden sin på 50- og 60-tallet på å mekke elektronikk, før han overbeviste arbeidsgiveren sin, selskapet Sanders, til å sette av litt ressurser på en boks som ville gjøre det mulig å spille enkle spill på en TV.

Resultatet ble den første spillkonsollen, Odyssey. Den første prototypen var klar i 1968, men den kommersielle lanseringen skjedde først i 1972. Da var det selskapet Magnavox som lisenserte produktet, og spillkonsollen ble altså kjent som Magnavox Odyssey.

Odyssey var naturligvis ekstremt grunnleggende, den støttet ikke lyd og bildet den produserte var svart hvitt. For å skape en illusjon av fargebilde, kunne brukeren klistre gjennomsiktige plastark på TV-skjermen som var i forskjellige farger. Konsollen hadde en kontroller med en analog spake som ble brukt til å styre spillene. Selve spillene kom på «spillkort» som bestod av enkle kretskort.

Baer og kollega viser frem Odyssey-prototypen i 1969.

Odyssey ble en moderat suksess, og solgte i 100,000 eksemplarer i 1972. Den fikk etter hvert noen oppdaterte utgaver, og solgte totalt 350,000 enheter innen 1974. Det første spill-tilbehøret noensinne, lyspistolen til spillet «Shooting Gallery», ble også oppfunnet av Baer.

Kort tid etter Odyssey kom Atari med sin betydelig mer populære Pong, og siden spillet var nokså likt tennisspillet på Odyssey, svarte Magnavox med å saksøke Atari for patentbrudd. Det ble et gjennomgangstema i mange år fremover – Magnavox fotsatte å saksøke andre spillprodusenter, og vant stort sett. I 1985 gikk Magnavox og Nintendo i tottene på hverandre, der Nintendo også tapte, og ble tvunget til å betale lisensavgifter.

Baer selv gikk videre til å finne opp flere spillrelaterte produkter, blant annet spillet «Simon» som var populært på 80-tallet. Han fortsatte å jobbe med elektronikk og hadde til slutt over 150 patenter. Han ble også anerkjent av både den amerikanske presidenten George W. Bush og organisasjonen National Inventors Hall of Fame.

IBM, Raytheon-BBN og Northrop Grumman har fått i oppdrag å lede hver sin forskningsgruppe i en nytt teknologiprogram som kalles for Cryogenic Computer Complexity (C3). Det dreier seg om et flerårig forskningsprogram for å utvikle en superledende datamaskin. Dersom man lykkes, ventes det at forskningsprogrammet vil bane vei for en helt ny generasjon med svært energieffektive datamaskiner med langt større regnekraft enn det som er mulig i dag.

Superledning er en fysisk tilstand hvor et materiale har null elektrisk motstand.

Oppdraget kommer fra Intelligence Advanced Research Projects Activity (IARPA), som hører hjemme innunder Director of National Intelligence (ODNI). Digi.no har tidligere omtalt anbudsutlysningen til dette forskningsprogrammet.

– Effekt-, plass- og kjølekravene til dagens superdatamaskiner, som er basert på CMOS-teknologi [Complementary Metal Oxide Semiconductor, journ. anm.] er i ferd med å bli uhåndterbart, sier Marc Manheimer, som leder C3-programmet hos IARPA, i en pressemelding.

Han mener at datamaskiner som er basert på superledende logikk, integrert med nye typer kryogenisk minne, vil gjøre det mulig å utvikle superdatamaskiner i exaflops-skalaen og høyere, uten at plass- og energibudsjettene sprenges.

Med kryogenisk menes det temperaturer under −150 °C. Flops er en måleenhet for flyttallsytelse. Exaflops betyr 10¹⁸ (en milliard milliarder) flyttallsoperasjoner per sekund (FLoating-point Operations Per Second).

CMOS-erstatter
Målet med programmet er å etablere superledende databehandling som en langsiktig løsning på dagens kjøleproblemer, og som en etterfølger til CMOS når denne teknologien har nådd slutten av veikartet.

Forskere har snakket om datamaskiner basert på superledere i mange tiår, men rekken av utfordringer på veien mot dette målet har vært lang. IARPA mener at nye innovasjoner har skapt grunnlaget for et større gjennombrudd. Det nevnes blant annet superledende logikk uten statisk effekttap og nye ideer for energieffektivt, kryogenisk minne.

I C3-programmet er målet i første rekke å utvikle komponenter som er kritiske for minne- og logikksystemene, samt å planlegge en prototype-datamaskin. På lenger sikt er målet å skalere og integrere komponentene inn i en fungerende datamaskin og teste ytelsen med et sett med standardiserte ytelsestester.

Det har ikke blitt oppgitt hvor stort budsjettet til C3-programmet skal være.

Severin Roald slutter umiddelbart som kommunikasjonsdirektør i TeliaSonera-eide Netcom. Han er rekruttert av Telenor, hvor han blir ny leder for global kommunikasjon.

Det er Netcom som melder dette i en pressemelding mandag morgen.

– Severin har gjort en flott jobb i den perioden han har vært hos oss, og vi forstår at han har valgt å takke ja til en spennende stilling. Vi jobber i en liten bransje i et lite land, så våre veier krysses nok igjen, sier administrerende direktør August Baumann.

Karantene
Roald går dermed til selskapets argeste konkurrent, og er ilagt karantene. Det vil si at han må vente med å starte i stillingen i Telenor en periode.

Hvor lang karantenetiden er fremgår ikke av meldingen.

Netcom og TeliaSonera Norge henter inn Irene Krohn fra hovedkontoret i Sverige for å fylle tomrommet som har oppstått. Hun blir fungerende i stillingen inntil ny kommunikasjonsdirektør er på plass.

Erfaren
Severin Roald er tidligere informasjonssjef i Aker Solutions og landsjef for Burson-Marsteller i Qatar og samlet ti års fartstid fra PR-bransjen. Han begynte i Netcom så sent som mars i år og fikk dermed et kort opphold der.

– Roald går ut oppsigelsestiden sin i Netcom og begynner her på nyåret. Jeg har ikke eksakt dato, sier vice president head of media relations Glenn Mandelid i Telenor Group, til digi.no.

I Telenor-konsernet vil Severin Roald rapportere til konserndirektør Katja Christina Nordgaard, som er leder for corporate affairs.

– Roald får ansvaret for intern og ekstern kommunikasjon. Han er en ressurs med god kjennskap til telekombransjen og med god bakgrunn innen både operasjonell og strategisk kommunikasjon, sier Mandelid til digi.no.

Hovedpersonen selv:

– Dette er en unik mulighet til å jobbe internasjonalt med en av Norges sterkeste merkevarer, sier Severin Roald til digi.no.

Den internasjonale telekommunikasjonsunion, ITU, kunngjorde før helgen at godkjent G.fast, en ny standard i DSL-familien (Digital Subscriber Line) designet for å revere hastigheter på opptil 1 gigabit per sekund over eksisterende telefonkabler. Dette gir tjenestetilbydere et alternativ til fiber (FTTH – Fibre to the Home) over relativt korte distanser. Ifølge ITU vil G.fast gi «fiberlignende hastigheter» innenfor en distanse på opptil 400 meter fra distribusjonspunktet.

Siden desember i fjor har rekkevidden til G.fast blitt utvidet med 150 meter. Men som alltid med eksisterende kobberkabler, avhenger hastighet og rekkevidde blant annet av kvaliteten på kablene.

HD-innhold
ITU mener at G.fast vil kunne dekke behovene til mange små til mellomstore bedrifter, lite belastede mobil- og WLAN-basestasjoner, samt til forbrukere som vil kunne se på Ultra-HD-innhold og kommunisere med HD-video.

Les også: Telefonkabelen ikke helt uten framtid

– Tiden som vil gå fra godkjennelsen til implementeringen av G.fast ser ut til å bli den raskeste for noen aksessteknologi i nyere tid. En rekke leverandører har begynt å levere G.fast-brikker og utstyr, og tjenesteleverandørenes lab- og felttester er godt i gang, sier Hamadoun I. Touré, generalsekretær i ITU, i en pressemelding.

Det er ventet at sertifiserte G.fast-produkter vil nå markedet innen utgangen av 2015.

Det er mange fordeler ved å overføre datasignaler med lys fremfor strøm, hvorav lavere energibruk og varmeutvikling er blant de viktigste. Derfor har mange aktører jobbet i en årrekke med å utvikle slike systemer. Men fortsatt gjenstår det utfordringer.

En gruppe forskere ved Stanford Universitety, under ledelse av professor Jelena Vuckovic, har utviklet en algoritme som både kan automatisere prosessen ved å designe optiske strukturer og å lage dem i svært små størrelser.

Forskerne oppdaget, ved hjelp av konsepter hentet fra den matematiske tilnærmingen konveks optimalisering, hvordan man automatisk kan lage nye former i nanostørrelser for å få lys til å opptre på spesifikke måter.

«Strekkode»
Nå har Vuckovic, sammen med doktoranden Alexander Piggott, demonstrert at algoritmen kan brukes til blant annet å lage en «optisk link» som er kompatibel med dagens fiberoptiske nettverk.

Forskerne forklarer at den optiske linken består av et lite stykke silisium hvor det har blitt etset ut et mønster som minner om en strekkode. Når komponenten belyses, vil to ulike bølgelengder av lyset – 1300 nanometer og 1550 nanometer – splittes i hver sin retning som begge er i rett vinkel i forhold til den innkommende lyset. Det dannes altså en T-form.

De to nevnte bølgelengdene, som tilsvarer C- og O-båndet, er mye brukt i fiberoptiske nett.

Ifølge Vuckovic har nanofotonikk-forskere i mange år lagd strukturer ved hjelp av intuisjon, enkle geometrier og regelmessige former.

– Strukturene man kan produsere med denne algoritmen ligner ikke på noe som har blitt lagt tidligere, sier hun.

Utgangspunktet for forsøket med i lage den optiske linken, var at man ønsket en struktur som rutet C- og O-båndene i motsatt retning av hverandre. Selve designen for å oppnå dette, ble overlatt til algoritmen.

– Vi ønsket å kunne la programvare designe strukturen i en gitt størrelse ved bare å oppgi ønsket input og output for enheten, forteller Vuckovic.

15 minutter
Algoritmen begynte deretter å jobbe med en enkel design av ren silisium. Ved å gjøre hundrevis av små justeringer fant den stadig bedre strekkode-strukturer for å produsere det ønskede lyset ut av enheten. Algoritmen kan designe denne strukturen i løpet av 15 minutter på en vanlig bærbare pc.

Forskerne har også brukt algoritmen til å designe en rekke andre enheter, inkludert en svært kompakt «sveitserost»-struktur som ruter lys til ulike utganger basert på lysets modus i stedet for bølgelengde.

Brytningsindeks
Bakgrunnen for at strekkodemønsteret til den optiske linken kan brukes til å splitte lys med ulike bølgelengder, på samme måte som en svært liten prisme, er knyttet til hastigheten lyset beveger seg med i ulike materialer.

Det man vanligvis omtaler som lyshastigheten (c), omtrent 300.000 kilometer per sekund, er egentlig hastigheten lyset beveger seg gjennom vakuum. I materialer som luft, vann og ikke minst silisium beveger lyset seg langsommere. Det er brytningsindeksen til materialet som avgjør.

Lyshastigheten i et materiale (v) tilsvarer lyshastigheten i vakuum, dividert med brytningsindeksen (n) i det aktuelle materiellet (v=c/n). I luft er brytningsindeksen litt over 1. Ifølge Vuckovic er brytningsindeksen i silisium 3,5. Det vil si at lyset beveger seg med hastighet på drøyt 85.000 kilometer i sekundet i dette materialet.

Disse hastighetsforskjellene er det som fører til at lyset brytes, noe man for eksempel kan se dersom man kikker på et sugerør i et glass med vann. Det ser ut til å være forskjøvet fordi lyset beveger seg langsommere gjennom vannet enn mellom vannet og tilskuerens øyne.

Strekkode-mønsteret
Algoritmen til Stanford-forskerne designet en struktur hvor det på en spesifikk måte veksles mellom striper med silisium og mellomrom med luft. Enheten utnytter det faktum at når lys går fra ett medium til et annet, vil noe lys overføres mens noe lys blir reflektert. Når lys beveger seg gjennom den silisium-baserte «strekkoden», blir det reflekterte lyset interferert med lyset som det overførte lyset – med det forskerne omtaler som kompliserte måter.

Algoritmen har likevel greid å designe strekkoden slik at den bruker denne interferensen til å dirigere én bølgelengde mot venstre og en annen mot høyre. Det hele gjøres i en silisiumbrikke som er åtte mikrometer lang.

En artikkel om forskningen er publisert i journalen Scientific Reports.

Dårlige rutiner, press fra sjefen og lite hensiktsmessige verktøy bidrar til at prosjektledere sløser bort 20 arbeidsdager i året, skal vi tro en ny europeisk undersøkelse.

Den kalles Chaos theory report (pdf) og er laget av Cint og Loudhouse på oppdrag for Projectplace.

Grunnlaget er 1.240 respondenter i form av prosjektledere i seks europeiske land – 208 av dem fra Norge.

Tid og penger
Målet er blant annet å finne ut hvorfor prosjekter sprekker på tid eller budsjett eller ikke kommer i mål.

Det underliggende motivet for oppdragsgiveren er nok å finne argumenter for å benytte prosjekthåndteringsløsninger.

Undersøkelsen har uansett noen generelle funn om årsaker og konsekvenser.

Her er noen resultater blant de norske prosjektlederne:

• 56 prosent opplever at deres arbeidsgivere forventer mer av dem for hvert år.
• 21 prosent prosjekter blir ikke ferdig i tide.
• 14 prosent ryker på budsjettet.
• 43 prosent av respondentene uttrykker at deres personlige liv ofte er påvirket av stress fra jobb.

Smertegrensen
Prosjektlederen har ofte for vane å påta seg for mye.

Smertegrensen ser ut til å gå ved håndtering av åtte prosjekter eller fler. Da mister man kontrollen.

Det hjelper heller ikke at mange jobber med langt mer enn de strengt tatt skulle. 43 prosent påtar seg oppgaver utenfor sine opprinnelige roller.

Konsekvensen er at prosjekter blir utsatt, og budsjettene blir sprengt.

Bedre blodtrykk
Drøyt halvparten av deltakerne har tatt i bruk rene prosjektstyringsverktøy, og det ser ut til å ha en effekt på både kalender, lommebok og blodtrykk.

De føler at dette kan resultere i spart tid (82 prosent), bedre kontroll på kostnader (69 prosent), lavere stressnivå (81 prosent) og en sterkere gruppeidentitet innen prosjektet (71 prosent).

Kanalkaos
Samhandling får mye oppmerksomhet om dagen, men noen ganger går det over stokk og stein.

Hver tredje norske prosjektleder har problemer med å vite hvilken kommunikasjonsform som skal brukes på arbeidsplassen.

Samhandling over forskjellige geografiske plasseringer og tidssoner blir beskrevet som lite effektivt.

Og her er trøbbel med kommunikasjonskanaler en fellesnevner.

E-post er fremdeles kanal nummer én (76 prosent) på europeiske arbeidsplasser. Og det er en real stressfaktor. 35 prosent av prosjektlederne føler stresset øke i takt med størrelsen på innboksen.

To timer om dagen
Deltakerne ble bedt om å vurdere hvor mye tid som går til spille på grunn av slike forhold. Snittet ligger på 2 timer og 45 minutter hver uke.

Det tilsvarer rundt 20 dager i året.

Det har lenge vært antatt at Microsofts digitale assistent, Cortana, kommer til å bakes inn i Windows 10. «Hun» har likevel ikke vært tilgjengelig i de tidlige testversjonene av operativsystemet som Microsoft har lagt ut over den siste tiden.

Nettstedet WinBeta har imidlertid fått tilgang til en tidlig utgave av Cortana på Windows 10, og har fått muligheten til å prøvekjøre assistenten.

Cortana aktiveres ved å klikke på søkeknappen i oppgavefeltet, og deretter kan man rett og slett snakke for å aktivere funksjoner, legge til hendelser og lignende.

Ifølge WinBeta har Cortana på Windows 10 stort sett den samme funksjonaliteten som på Windows Phone, det vil si ringe til Skype-kontakter, sjekke været, sette opp avtaler, aktivere applikasjoner, kontrollere musikkavspilling, søke opp nærliggende interessepunkter og mer. Hun responderer på disse aktivitetene, men interaksjonen ellers er begrenset. Cortana kan nemlig ikke føre en samtale slik hun kan på Windows Phone, men dette er noe som kommer i ferdig versjon.

Dette er WinBetas test av en veldig uferdig versjon av Cortana.

Også den visuelle siden av opplevelsen er veldig uferdig, Cortana-varianten som WinBeta har testet er kun ment for utviklere, og har et veldig grunnleggende grensesnitt, som kun fremstår som et hvitt vindu. Det er også en del feil og bugs inne i bildet. Alt dette vil bli betydelig forbedret før kommersiell lansering, skriver WinBeta.

Cortana for Windows Phone ble rullet ut i sommer sammen med versjon 8.1 av operativsystemet. Selv om det i utgangspunktet er begrenset til amerikanske, britiske og kinesiske brukere (flere europeiske land er også i ferd med å få tilgang til en alpha-versjon), er det ganske enkelt å benytte seg av assistenten også i Norge. Cortana kan også kontrolleres med Microsoft nye, treningsfokuserte smartklokke Band.

Det er ventet at Microsoft skal avholde en ny Windows 10-konferanse etter nyttår, og denne skal være mer forbrukersentrisk. Det er rimelig å anta at en mer ferdig versjon av Cortana vil vises frem der.