Oj, det var litt av en uke: Det startet med ESAs ministerkonferanse i Luxemburg, der man besluttet å starte utviklingen av Europas neste bærerakett – Ariane-6. På tirsdagen lettet en japansk rakett med romsonden Hayabusa-2, som skal hente hjem materiale fra en asteroide. Uken sluttet med at NASA gjennomførte en første, vellykket testflyvning med sin nye romkapsel Orion. Og plutselig var alle norske medier interessert i romfart!

Ariane-5 har vært en stor teknologisk suksess, og har fraktet massevis av satellitter opp i rommet etter at de første “barnesykdommene” var unnagjort. Men raketten er dyr i drift (den ble opprinnelig utviklet med tanke på å kunne bære en liten romferge med europeiske astronauter), og er egentlig for stor for mange praktiske satellitt-behov i ESA, EU eller medlemslandene. Etterfølgeren Ariane-6 skal bli mer fleksibel, og ha mer synergi med Europas lille bærerakett Vega: Boosterne (startmotorene) på Ariane-6 skal nemlig også kunne brukes som førstetrinn på Vega. Vi får håpe at Ariane-6 blir en suksess, både teknologisk, driftsmessig og kostnadsmessig. Men det er langt dit. 

36 år med global temperatur fra satellitt

Den første måneden med satellittmålinger av temperatur i nedre troposfære, var desember 1978. Og med november 2014 på plass, så har altså satellittene nå tilbakelagt 36 år med slike målinger. Troposfæren er varmere i dag enn den gang, og den lineære trenden over denne perioden har, i følge resultatene fra UAH, vært +0,14 grader pr tiår. Slik fordeler oppvarmingen seg geografisk: 

Værballongene, som har en lang måleserie helt tilbake til det Internasjonale geofysiske året i 1957/58, har en lineær trend over sin måleperiode i midtre troposfære på +0,15 grader pr tiår. 

I det innspurten starter, så er det nok rimelig å anta at både for satelittene (UAH) og værballongene vil 2014 fullføre som det tredje varmeste året som er observert. Mens noen av bakkeseriene altså synes å være på vei mot ny global temperaturrekord i 2014.

Og ellers?

Nyeste indeks-verdier fra Stillehavet er:

• Nino3.4: +0.94
• SOI: -8,8

Grensen for El Ninjo regnes vaniligvis å være henholdsvis +0,5 og -8,0 for de to indeksene, så begge ligger utenfor nøytralt område nå. Ikke så rart at det australske værbyrået nå har flyttet pila et hakk over til “El Ninjo ALERT”. Så spenningen stiger – hvor varmt vil 2014 og 2015 bli? 

God julebord-helg til leserne. Og så får vi håpe at tyfonen “Hagupit” har roet seg litt innen den treffer Filippinene. 

Forskning

Norske forskningsprioriteringer i 2016

Forskningsrådet foreslår en vekst på 1,1 milliarder kroner over statsbudsjettet for 2016. Nøkkelord for 2016-forslaget er bærekraft, innovasjon, EU og verdensledende fagmiljøer.

Forskningsrådet

Fremtidens byer krever tverrfaglig samarbeid

Arkitektur, landskapsarkitektur, ingeniørkunst, materialkunnskap, byplanlegging og transportsystemer skal smelte sammen i fremtidens blågrønne byer.

Forskningsrådet

Forskningsrådet finansierer utprøving av Ebola-vaksine

Forskningsrådets program for global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) har på oppdrag fra Utenriksdepartementet og Norad vedtatt å delfinansiere et stort internasjonalt Ebola-vaksineutprøvingsprosjekt i Guinea.

Forskningsrådet

Har giret opp for å nå horisonten

– Vi er på rett vei, men er på langt nær fremme, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén om arbeidet med norsk mobilisering til Horisont 2020.

Forskningsrådet

– Om jeg vil forske på tobakk, skal ikke jeg hindres i det

Er det etisk å forske på fortsatt oljeutvinning? På den andre siden: Hvor etisk er det å nekte forskerne å forske på hva de vil?

Universitetsavisa

Vi druknar i informasjon

Ein del forsking produserer no så mykje data at dei blir ein propp i forskingssystemet.

Forskerforum

Økonomi

Mottok ERC-stipend

To unge forskere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo mottok denne måneden EUs prestisjestipend ERC. Til sammen har fakultetet nesten en tredjedel av samtlige norske ERC-stipendiater.

Uniforum

NTNU har over en milliard kroner i vedlikeholdsetterslep

Salg av eiendom og effektivisering kan bli nødvendig for å redusere etterslepet.

Universitetsavisa

Forskningsmidler hoper seg opp

Forskningsrådet har milliarder på konto som venter på å bli utbetalt til forskningsprosjekter. – Tettere oppfølging kan redusere forsinkelsene, håper avdelingsdirektør Camilla Schreiner.

Forskerforum

Likestillingen i svensk akademia går tregt

Sverige har brukt 47 millioner på likestillingsprosjekter i akademia siden 2009. Evalueringen av prosjektene viser at mye arbeid gjenstår. Nå er det imidlertid slutt på pengene.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Fakultetetene mener at de klarer seg uten hodejegere

Fakultetene ved Høgskolen i Oslo og Akershus klarer seg stort sett uten hodejegere, viser en rundspørring. 

Khrono

Fusjoner

- Lite å spare på fusjonar

Det er ikkje sjølvsagt at samanslåingar vil spare forskings- og utdanningssektoren for kostnader. Danskane har erfart det motsette.

Forskerforum

Klar tale fra KD: – NTNU velger selv

– KD kommer ikke til å presse på NTNU en løsning dere ikke ønsker.

Universitetsavisa

Ber Nansensenteret vurdere fusjon

Stifterne av Nansensenteret ber styret vurdere en sammenslåing. Det kan ende i en forskningsgigant i Bergen.

På Høyden

Vil ha språksamlingane til Bergen

Nynorsk kultursentrum meiner at staten bør gi UiB ansvaret for både språksamlingane og Norsk ordbok. – Ein utmerka idé, seier rektor Dag Rune Olsen

På Høyden

Student

Anklager om skandale og radikalt islam-møte på HiOA

Hege Storhaug i Human Right Service går til frontalangrep på Høgskolen i Oslo og Akershus for en radikal muslimsk organisasjon og en «hatpredikant» fikk holde møte der nylig. Mehmet Temel mener hun har misforstått.

Khrono

Reagerer på møte-kritikk

Møte. Flere muslimske studenter reagerer sterkt på anklagene mot helgens Islam-seminar ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Feyza Turkkahraman og Tugba Senel mener kritikken «er basert på overdrivelser og løgn».

Khrono

Forvirret islamist hacket Studentparlamentet

En selverklært islamist hacket nettsiden til Studentparlamentet. Motiv? Studentene vedtok en resolusjon om ikke å kjøpe israelske varer fram til blokaden av Gaza er opphevet.

På Høyden

Studentane går for kvotering

Norsk Studentorganisasjon har diskutert likestilling og mangfald i helga. No går dei for kvotering, kjønnspoeng og sanksjonar mot dei som ikkje tar kjønnsbalanse alvorleg.

Khrono

Like etter klokken 17 norsk tid avfyrte Orion bremserakettene for å vende tilbake til jorda, og gikk inn i atmosfæren med en hastighet på rundt 32 000 kilometer i timen.

Kapselens varmeskjold ble da utsatt for en temperatur på omkring 2000 grader celsius mens luftmotstanden bremset hastigheten ned. Så ble flere fallskjermer utløst, før Orion dalte ned i Stillehavet sørvest for San Diego.

Orion, som er bygget av Lockheed Martin, er et fartøy designet for lange romferder. NASAs drøm om å sende mennesker til Mars hviler i stor grad på den uprøvde kapselen. Fredagens test var den første.

Etter at torsdagens planlagte oppskyting ble utsatt på grunn av vind og tekniske vansker, gikk fredagens oppskyting helt knirkefritt. Den 72 meter høye Delta IV Heavy-raketten, den kraftigste bæreraketten amerikanerne har, løftet seg fra rombasen Cape Canaveral i Florida på minuttet 7.05 lokal tid fredag.

Det bekrefter Runar Kvernen, kommunikasjonssjef ved PHS, overfor Universitas. Vedtaket skal være fattet etter dialog mellom PHS og Politidirektoratet.

Den 21. november godkjente justisminister Anders Anundsen politidirektørens søknad om bevæpning på grunn av økt terrorfrykt i Norge. Mandag den 8. desember vil bevæpningen utvides til å gjelde for noen ansatte ved PHS.

– Politihøgskolen har gjennom mange av sine utdanninger ansatte og instruktører som vil omfattes av den nye ordningen. Men uniformert tjeneste innendørs på PHS skal foregå ubevæpnet, det gjelder også i undervisningen, sier Kvernen til Universitas.

Utendørsaktviteter

Ifølge Kvernen er hensikten med den utvidede bevæpningen «å ivareta politiets innsatsevne og egensikkerhet i den foreliggende terrortrusselen».

Kvernen sier bevæpningen omfatter ansatte i utendørs aktiviteter, med noen få unntak han ikke vil gå nærmere inn på.

– Studenter og ansatte er informert om ordningen og konsekvensene for PHS’ aktiviteter, sier Kvernen.

Han ønsker heller ikke å gå nærmere inn på hva slags konsekvenser det er snakk om.

Mener ingen vil merke forskjell

Even Bentz Sollie, som er studentleder ved PHS, er informert om vedtaket. Han er ikke bekymret, og mener det er naturlig at det operative mannskapet som er tilknyttet skolen er på linje med dem som er ute i gata.

– Men er det nødvendig å bevæpne ansatte?

– Jeg føler ikke det er opp til meg å vurdere. Jeg stoler på at Politidirektoratet gjør riktige beslutninger.

Sollie sier videre at studentene har fått god informasjon, men i begrenset utstrekning.

– Jeg tror uansett det vil merkes i så liten grad at studentene ikke en gang vil tenke over det. Det blir ikke sånn at en lærer står og underviser med pistol på hofta, sier Sollie til Universitas.

Bevæpningen gjelder innsatspersonell i kategoriene IP1, IP3 og IP4 – det vil si Beredskapstroppen, politidistriktenes utrykningsenheter og andre som utfører operativ tjeneste. De får bære «enhåndsvåpen», altså pistol. Vedtaket varer i første omgang til og med den 19. desember.

Først var det vanskelige vindforhold som var årsak til at oppskytingen av Delta IV-raketten med NASAs nye romkapsel måtte utsettes.

Senere ble det oppdaget problemer med ventiler i bæreraketten, og oppskytingen fra Cape Canaveral i Florida ble utsatt til fredag.

Utviklingen av Orion-fartøyet har pågått i mange år, og oppskytingen blir det første forsøket på å sende kapselen ut i verdensrommet.

Testturen skal ta drøye fire timer, og den ubemannede kapselen skal lande i Stillehavet sørvest for San Diego etter to lange omløp rundt jorda.

Orion er et fartøy designet for lange romferder. NASAs drøm om å sende mennesker til Mars hviler i stor grad på den uprøvde kapselen. I første omgang er det meningen at astronauter skal besøke en asteroide, før en Mars-ferd tidligst står for tur om 20 år.

Sist fredag feiret Seksjon lindrende behandling (SLB) ved St. Olavs Hospital 20-årsjubileum. Lindrende behandling eller palliativ medisin/palliativ behandling som ofte brukes i dag, har som mål å redusere og lindre symptomene til en sykdom. Det er særlig på kreftområdet at dette fagfeltet har vært viktig for å fremme livskvalitet og redusere smerte.

Det er lett å glemme at dette er et relativt nytt fagfelt og feiringen på St. Olavs Hospital viste at svært mye har skjedd i løpet av få år. Da Stein Kaasa ble ansatt som professor i palliativ medisin i Trondheim i 1993, så var han den første i en slik stilling i Norden.

Professor Stein Kaasa kom fra Det norske Radiumhospital og der var det ikke på den tiden spesiell interesse for at det ledende kreftforskningsmiljøet skulle satse på dette fagfeltet. Palliasjon ble sett på som et lokalsykehusansvar. Da han begynte å forske på livskvaliteten til pasienter som fikk kjemoterapi, var det også mange kollegaer som var kritisk til at det var nødvendig å stille pasientene slike spørsmål om plagene deres.

SLB ble etablert i 1994 som den første palliative enheten i Norge. Kreftforeningen bidro med finansiering til både professoratet og til etablering av enheten. I løpet av få år ble denne enheten bygd opp til å bli en foregangsavdeling innen fagfeltet til glede for de sykeste pasientene, men også til å bli et verdensledende forskningsmiljø.

Professor Stein Kaasa var fra dag én opptatt av å bygge et internasjonalt nettverk Han regnes i dag som en av verdens fremste forskere innen området og ledet European Association for Palliative Care (EAPC) i perioden 2003-2007. I 2009 ble European Palliative Research Centre (PRC) etablert som en fortsettelse av forskningsgruppen Smerte og palliasjon ved NTNU og St. Olavs Hospital. Igjen bidro Kreftforeningen med viktig økonomisk støtte.

Miljøet har også vært opptatt av å bidra til utdanning. Ved PRC har de etablert et internasjonalt ph.d.-program innen palliativ medisin og denne høsten startet også en ny studieretning innen smerte og palliasjon på masternivå i klinisk helsevitenskap ved fakultetet.

Vi arbeider i Trondheim for å etablere det mest integrerte universitetssykehuset i Norge med tett kobling mellom pasientbehandling, forskning og utdanning. Slik er miljøet som er bygd opp rundt professoratet i palliativ medisin og SLB et godt eksempel på hvordan vi ønsker å få til en tett kobling mellom helsetjenesten og utdanningssektoren. Ikke minst er det viktig for at ny kunnskap tas i bruk til beste for pasientene.

I et av de faglige innleggene på 20-årsjubileet viste forsker og klinikksjef Jo-Åsmund Lund hvor vanskelig det er å få implementert forskningsresultatene i klinikken. Kreftforskning har vist at én gangs strålebehandling som smertelindring ved spredning til skjelettet, er like effektivt som ti strålebehandlinger. Likevel kunne han vise at ti år etter at dette var godt dokumentert gjennom flere vitenskapelige studier, fikk fortsatt 60 prosent av pasientene ti behandlinger.

Et aktivt forskningsmiljø som ved SLB bidrar til å motvirke dette og at ny kunnskap blir tatt i bruk. Det er ikke vanskelig å tenke seg at én strålebehandling er mye bedre for pasientene enn ti behandlinger og at det er bedre ressursutnyttelse. I tillegg bidrar et aktivt forskningsmiljø til at ny kunnskap etablereres til glede for pasienter i mange land.

SLB har helt siden starten lagt vekt på et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten. Slik var miljøet i gang med Samhandlingsreformen lenge før den var tiltenkt. Erkjennelsen har hele tiden vært, som administrerende direktør Nils Kvernmo sa det i talen sin, «at pasientforløpene omfatter behandling og omsorg i sykehus, kommunehelsetjenesten og i hjemmet. Sykepleierne og leger bidrar derfor sterkt til at pasientene opplever én helsetjeneste».

Det som begynte som en liten enhet i Trondheim, er i dag blitt til syv palliative team i Midt-Norge. Flere av sykehusene har palliative senger og det er opprettet ressurssykepleiernettverk i flere kommuner. Alt skjer også i et tett samarbeid med Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge.

Det var en tydelig stolt Stein Kaasa som holdt innlegg under markeringen. Jeg tror ikke at Nils Kvernmo og undertegnede var mindre stolt. Det er utrolig mye som har skjedd i løpet av disse 20 årene som bidrar til bedre livskvalitet for de sykeste pasientene og deres pårørende. Det er ikke alltid at vi kan helbrede i helsetjenesten, men vi skal alltid tenke på hvordan vi kan lindre og trøste. SLB vil derfor ikke bli mindre viktig de neste 20 årene.

Y-kromosomet er den delen av arvestoffet som gjør menn til menn. Våren 2014 ble det klart at hvis y-kromosomet ødelegges, så øker faren for kreft i alle deler av kroppen. Ødelagte y-kromosomer har vært regnet som en naturlig forandring som rammer gamle menn. Nå viser en ny studie at også røyking ødelegger y-kromosomene i blodceller.

Motiverer til å slutte

– Denne oppdagelsen kan være veldig overbevisende for å motivere røykere til å slutte, sier Lars Forsberg fra Uppsala universitet. Forsberg leder studien, som er publisert i tidsskriftet Science.

Disse nye resultatene kan bidra til å forklare hvorfor menn har lavere levealder enn kvinner, og spesielt hvorfor røyking er farligere for menn, ifølge en nyhetsmelding fra universitetet.

Det er trolig at røykingen faktisk er årsaken til at y-kromosomene forsvinner.  Jo mer mennene røykte, desto flere y-kromosomer mistet de nemlig. Hvis de sluttet å røyke, kom også y-kromosomene tilbake, ifølge nyhetsmeldingen.

Usikre på kreft-sammenheng

Det er ikke like sikkert at mangelen på y-kromosomer faktisk er årsak til kreften. Kanskje er det en større, ukjent årsak som ligger bak, for eksempel større skader på arvestoffet enn bare i y-kromosomet.

Men forskerne spekulerer på en mulig forklaring. De hvite blodlegemene som også bekjemper kreftceller, blir kanskje svekket når de mangler et y-kromosom.

Studien bygger på en langsiktig kartlegging av svenske menn. En gruppe på nesten 3000 eldre menn har vært fulgt helt fra 1970, og en annen gruppe på nesten 500 ble fulgt fra 2001. Dessuten inngår en studie av eneggede tvillinger.

Referanse:

J.P. Dumanski et.al: Smoking Is Associated with Mosaic Loss of Chromosome Y, Science, 5. desember 2014, doi:10.1126/science.1262092

Mikroorganismer skal bryte ned planteavfallet og produsere alkoholer i det nye, danske forsøksprosjektet.

Disse alkoholene skal så brukes til å lage eter, et organisk stoff som kan brukes i jetdrivstoff, ifølge en nyhetsmelding fra Fødevareinstituttet på Danmarks tekniske universitet, som skal gjøre forsøkene.

Biodrivstoff er regnet som den raskeste måten å gjøre flytrafikken mer klimavennlig på. Det er trolig lenge til flymotorer drevet på elektrisk strøm med batterier eller brenselceller, kan lages for store passasjerfly.

Utprøvet i flere år

Biodrivstoff har til gjengjeld vært prøvd i dagens jetmotorer helt siden 2008, men bare utblandet med vanlig drivstoff. Den hittil siste prøven i en kommersiell flygning, og den første norske, ble gjort med et SAS-fly fra Trondheim til Oslo 11. november.

En vanlig måte å lage biodrivstoff for jetfly på fram til nå, har vært å utnytte planteoljer, for eksempel fra den tropiske planten Jatropha, eller fra alger. En annen metode har vært å varme opp fast biomasse, altså plantedeler, slik at det frigjøres gasser eller oljer som kan brukes.

Ny metode

Metoden som Danmarks tekniske universitet skal utvikle, er nyere og lite utprøvd. Forskerne skal finne ut hvordan bakteriene som lever på planteavfallet, kan produsere mer alkohol enn metoden gir i dag, ifølge en nyhetsmelding fra universitetet.

Forskerne skal også finne ut hvilke alkoholer som egner seg best som kjemiske byggeklosser for å lage jetdrivstoff.

Prosjektet mottar 21 millioner danske kroner gjennom et statlig innovasjonsfond, og ytterligere åtte millioner fra andre danske universiteter og firmaer som flyprodusenten Airbus.

Lenker:

Nyhetsmelding fra Danmarks tekniske universitet

SAS tar av med biofuel, nyhetsmelding fra SAS om flygningen på biodrivstoff fra Trondheim til Oslo 11. november 2014