Ola Furu har selv valgt å gå av som administrerende direktør i Capgemini Norge, en stilling han har hatt i drøyt fem år.

– Han har levert gode resultater og har en veldig god standing i Capgemini-gruppen. Furu ønsket selv å forlate sjefstolen, forteller pressekontakt Gunilla Resare til digi.no.

Det skal være et ønske om å jobbe mer kundenært som ble utslagsgivende. Furu forlater ikke selskapet, men fortsetter nå karrieren i en rolle som såkalt global account executive. Det er en stilling som rapporterer til Capgeminis europeiske salgsledelse.

Furu har ellers rukket å utmerke seg med en Rosing-pris som årets IT-leder i 2010, samt i fjor også Konsulentguidens ærespris for sin innsats i norske IT-bransjen gjennom mange år.

IT-konsulentselskapet har utpekt Anne-Sofie Risåsen (45) som etterfølger. Hun rykker nå opp etter å ha vært selskapets direktør for fagområdet Business Intellicence, eller beslutningsstøtte som vi sier på norsk.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på denne oppgaven. Capgemini har veldig flinke og entusiastiske medarbeidere og et godt tjenestespekter. Vi skal fortsette med å levere innovative prosjekter og ledende ekspertise til det norske markedet, sier Risåsen i en uttalelse.

Også den nye administrerende direktøren har lang fartstid. Risåsen begynte som konsulent i Capgemini allerede i 1993. Siden har det vært en lang rekke ulike lederoppgaver, deriblant som salgsdirektør og sjef for konsulentavdelingen i Oslo. Risåsen har også erfaring internasjonalt som selskapets salgsdirektør i Nord-Europa.

I perioden 2010-2013 holdt Anne-Sofie Risåsen lederstillinger i både Microsoft og Evry før hun returnerte til Capgemini, der hun nå altså rykker helt til topps ved norgeskontoret.

Er det Nokias oppkjøp og de etterfølgende oppsigelsene som har gitt et nytt driv til den finske teknologibransjen? Jolla er i søkelyset med sitt folkefinanserte nettbrett, og nå kommer det et nytt selskap frem med et ny vri på modulære mobiltelefoner, der komponenter skal kunne byttes ut fortløpende.

Googles Project Ara er jo etter hvert blitt kjent for mange, og prototypene nærmer seg. Der skal nesten alle komponenter kunne tas ut og inn som Lego-klosser, og alt kjøres på en tilpasset versjon av Android 5.0.

Nylig hørte vi også om et annet finsk selskap kalt Vsenn, som fristet med et konsept basert på lignende ideer, der det vil finnes tre moduler som vil kunne byttes ut etter behov.

Og nå er det Puzzlephone sin tur. Selskapet er basert i Espoo utenfor Helsinki, altså samme sted der Nokia har sitt hovedkvarter. Nå viser de frem konseptet sitt, som også bruker tre elementer som kan byttes ut.

Spine, altså ryggrad, er enhetens hoveddel, med skjerm, høyttalere og annen elektronikk som holder det hele sammen. «Hjertet» har batteri og øvrig elektronikk, mens «hjernen» inneholder prosessoren og kameraet.

Ifølge Circular Devices, som moderselskapet heter, vil de forsøke å lansere den første modellen i løpet av 2015, men trenger investorer. Konseptet har vært under utvikling siden 2013, og den ferdige telefonen skal være hyggelig priset.

Programvaren baserer seg på Android, men utviklerne er også åpne for andre løsninger, så lenge det er snakk om åpen kildekode.

Ideen er at Puzzlephone skal kunne tilpasses individuelt, og plattformen vil være åpen for maskinvareutviklere som ønsker å utvikle egne moduler. Poenget er også å gjøre Puzzlephone mer miljøvennlig, der man ikke trenger å bytte eller reparere hele telefonen hvis ett element går i stykker.

Circular Devices ser for seg at fremtiden til maskinvareutvikling vil bli mer som applikasjonsutvikling, åpen og tilgjengelig for stadig flere.

Opera Software har de siste årene truffet planken og tjent solide penger som en av verdens største innen mobil reklame.

Særlig i vekstmarkeder er det mange miliarder som ventes å få tilgang til internett for aller første gang, og da gjennom mobiltelefonen.

Les også: Blir verdens tredje største app-butikk

Med mobilnettleser som springbrett har Opera kjøpt en rekke annonsenettverk og -plattformer. Godt over tre milliarder kroner i ventet årsomsetning og 835 millioner på bunnlinjen viser hvor god butikk dette er blitt.

Nå gjør det norske nettleserfirmaet et rykk inn i Afrika med oppkjøp av sør-afrikanske AdVine, landets ledende mobilannonsenettverk.

– Vi ser at Afrika virkelig er i vekst og kommer til å bli det mobile kontinentet framover. Mange har ikke hatt mobil, men nå ser vi et skifte med særlig vekt på smarttelefoner, forteller Operas kommunikasjonsdirektør Karin Greve-Isdahl til digi.no.

Afrika sør for Sahara regnes som et av verdens raskest voksende mobilmarkeder. De over 600 millioner som har mobilabonnement der nå vil ha økt til over 930 millioner i 2019, ifølge en rapport fra Ericsson.

AdVine med kontorer i Johannesburg har de samarbeidet med i årevis. Kjøpesummen er hemmelig, men det skal ikke være snakk om de helt store pengene.

Hva de betaler blir opplyst å være «non-material» for å bruke investor-sjargong.

– De er størst i Sør-Afrika på mobilreklame. De er basert i Johannesburg, men driver virksomhet også i Nigera, Kenya og Ghana. Det er et ganske lite selskap med 20 ansatte som nå blir en del av Opera-familien, opplyser Greve-Isdahl.

Tidspunktet regner de som gunstig. Operas kommunikasjonsdirektør nevner afrikamesterskapet i fotball neste år som et eksempel. Det er et enormt stort sportarrangement, som mange følger fra skjermene sine, og da følger annonsørene etter.

Akkurat hvor mange nye reklamekunder Opera kan nå som følge av oppkjøpet fremstår som mer uklart, men totalt kan de skilte med rundt 350 millioner aktive brukere verden over. Tar vi med annonsenettverkene når Opera Software ut til over en milliarder mennesker.

– Dette er med på å gi oss et globalt forfeste i markedene vi ser er i veldig vekst.

Se også: Opera-sjefen danse for å feire vekst i India

Opera er innen mobilannonsering kommet opp i en divisjon der konkurrentene er størrelser som Facebook, Google og Microsoft. Men alle disse er også samarbeidspartnere.

Greve-Isdahl forklarer:

– Opera har vært litt underdogs i alle år, men har også konkurrenter i alle markeder, og det er vi vant til. Aktører som Facebook, Google og Microsoft er konkurrenter, men også partnere. Det er «frenemies» (en engelsk konstruksjon av friend og enemy, red.anm.), sier hun.

Se også: Microsoft velger Opera på nytt

Det amerikanske programvarehuset Autodesk er markedsledende på DAK-verktøy (dataassistert kontruksjon) og mest kjent for flaggskipet AutoCAD.

AutoCAD benyttes til å produsere tekniske tegninger både i to og tre dimensjoner, og er et produkt som typisk koster en del.

Nå blir dette verktøyet, men også hele resten av porteføljen til Autodesk gratis for studenter, lærere og utdanningsinstitusjoner verden over.

3Ds Max (tidligere 3D Studio MAX), Maya, Fusion 360, Sketchbook og nevnte AutoCAD er omfattet. Det er også en hel del annet.

Det er programvaren som tilbys. Autodesk vil fortsatt ha betalt for enkelte skytjenester og support.

– Slik får mer enn 680 millioner studenter og lærere i over 188 land i verden fri tilgang til vår profesjonelle programvare, til bruk både i klasserom, laben eller hjemme, oppgir selskapet i en kunngjøring.

Her kan du lese mer om tilbudet for utdanningsinstitusjoner.

Produktene Autodesk selger til profesjonelle brukere koster til sammenligning opptil flere titalls tusen kroner. Det er selvsagt langt utenfor budsjettet for studenter og lærere. Følgelig kan det være hensiktsmessig å gi bort noe, som de senere kan få behov for å kjøpe når de skal inn i arbeidslivet.

Autodesk beveger seg nå over på en ren abonnementsmodell, slik Adobe har gjort før dem. Fra slutten av januar neste år vil de fleste oppgraderinger og nye versjoner av programvaren de tilbyr blir solgt utelukkende som skybaserte abonnement.

Mozilla kom i går med Firefox 34. Denne versjonen av nettleseren inkluderer en rekke nyheter, inkludert utvidet støtte for WebCrypto, som er nødvendig for å kunne spille av strømmet HTML5-basert video med rettighetsbeskyttelse (DRM), noe blant annet Netflix tilbyr.

Nytt er det også at Firefox Hello nå er tilgjengelig i en stabil utgave av Firefox. Hello er en innebygd klient for tale- og videosamtaler. Den er basert på WebRTC som også støttes av Chrome og Opera. Men samtalene må etableres i Firefox. I likhet med Appear.in kan tjenesten brukes helt uten noen form for kontoer eller innlogging. Man inviterer til en samtale ved å sende deltakerne en unik URL.

Les også: Videochat rett i Firefox

Hello-klienten i Firefox 34 er fortsatt i en betaversjon og er fortsatt en anelse bortgjemt. En oppskrift på hvordan man får den fram finnes her. Den fungerer helt greit i Firefox, men tjenesten er foreløpig ikke helt stabil i andre nettlesere.

Den omtalte utskiftingen av standard søkemotor i Firefox er gjennomført med Firefox 34, men gjelder bare i Nord-Amerika, hvor valget har falt på Yahoo.

Les også: Mozilla slår opp med Google

WebIDE
En annen vesentlig nyhet som offisielt introduseres med Firefox 34 er WebIDE. Dette er et verktøy for utviklere av webapplikasjoner. Hovedformålet er å erstatte App Manager som verktøy for testing, utrulling og debugging av apper for Firefox OS, men WebIDE gjør det også mulig å benytte utviklerverktøyene i Firefox til debugging i andre nettlesere, inkludert Firefox og Chrome for Android, og Safari for iOS.

Firefox 34 inkluderer også implementeringer av blant annet ECMAScript 6 WeakSet, JavaScript Template Strings og «CSS3 Font variants and features control».

Dessuten har en solid håndfull sårbarheter blitt fjernet. En oversikt over flere av endringene i Firefox 34 finnes her.

Til tross for enkelte forsøk, er det ikke spesielt mange tredjeparts-leverandører som satser på Windows Phone-mobiler lenger. Microsoft har som kjent integrert Nokia, men forsøker likevel å gjøre det så enkelt som mulig for andre å utvikle Windows Phone-mobiler. Operativsystemet er blant annet gratis å lisensere, og det finnes en nett-portal som produsentene kan bruke for å designe enkle Windows-baserte modeller.

Til tross for denne åpenheten kommer produsentene fortsatt med kritiske ord. Kinesiske Huawei, som vokser seg stadig større med sine Android-mobiler, har tidligere også støttet Windows Phone. Selskapet hadde blant annet en plan om å produsere en smartmobil som kunne kjøre både Android og Windows Phone, men denne ble det aldri noe av.

I et intervju med Seattle Times forteller Huaweis amerikanske kommunikasjonsansvarlig, Joe Kelly, at selskapet hans ikke har noen planer om å vende tilbake til Windows Phone.

Hverken Huawei eller noen andre tjente noen penger på Windows Phone, sier Kelly kort og konsist.

Flere kinesiske selskapet ble nevnt som partnere av Microsoft tidligere i år, men Huawei er det første som trekker seg offentlig fra samarbeidet.

Det lanseres imidlertid fortsatt rimelige Windows-telefoner fra tredjepartsprodusenter i voksende markeder, og nye Lumia-modeller fra Microsoft ventes kunngjort tidlig i 2015.

Mandag varslet Konkurransetilsynet at TeliaSoneras oppkjøp av Tele2 Norge kan bli stoppet.

Årsaken er at mobilmarkedet vil bli dominert av to sterke aktører, Telenor og Netcom, med høyere priser og lavere kvalitet på tjenestene som resultat.

Med Tele2s kundemasse vil Netcoms markedsandel øke fra 23 til rundt 40 prosent. Antall mobilkunder øker fra 1,6 til 2,7 millioner.

Les også: Kjøper Tele2 for fem milliarder

Uten taletjeneste
– Med et oppkjøp er vår oppfatning at mobilmarkedet går fra tre til to mobilaktører med eget nett, forklarer avdelingsdirektør Gjermund Nese hos Konkurransetilsynet.

– Men Tele2 har tidligere varslet at selskapet gir opp i Norge etter å ha tapt frekvensauksjonen. Og Ice er på vei inn som den nye tredje mobilaktøren. Hva er da galt med konkurransesituasjonen?

– Ice har ennå ikke en tjeneste for tale i mobilnettet, kun mobildata. Derfor er vi usikre på om de kan være en effektiv konkurrent, sier Nese.

Rabatt til Ice
Netcom har kommet med såkalte avhjelpende tiltak, som ingen av partene snakker høyt om – men som digi.no tidligere har fått kjennskap til.

Det går blant annet ut på at Ice får rimelig tilgang til Netcoms nett som virtuell operatør.

I tillegg er det snakk om at Ice får rabatt på kjøp av Tele2s mobilnett.

Les også: Fristet med Ice-rabatt

For ordens skyld:
Konkurransetilsynet får opplyst at digi.no har kjennskap til disse tiltakene, men kommenterer spørsmålet uten å gå inn på hva tiltakene konkret dreier seg om.

– Bidrar ikke tiltakene til å få Ice inn som en reell konkurrent?

– Nei, de er ikke nok til å sikre at vi får en effektiv konkurrent inn på markedet, svarer avdelingsdirektøren.

Ice planlegger å ha en taletjeneste på plass til sommeren, men tilsynet mener uansett at nykommeren ikke vil vokse seg sterk raskt nok til å utgjøre en solid konkurrent Netcom og Telenor.

Europa
På europeisk plan handler debatten om at det bør bli færre aktører i mobilbransjen.

De europeiskelandene har et utall aktører med eget nett. Til sammenligning har USA med sine rundt 300 millioner innbyggere fire landsdekkende mobilnett.

Blant annet Telenor Norge-sjef Berit Svendsen tar til orde for at Europa bør få færre aktører som operer på tvers av grensene.

Hensikten er å få økt lønnsomhet.

Unntak i Norge
Gjermund Nese registrerer at deler av bransjen ønsker en slik utvikling, men Konkurransetilsynet kan ikke ta hensyn til dette i sin behandling av oppkjøpet.

– Vi skal håndheve konkurranseloven og vurdere situasjonen ut fra det norske markedet. Og slik situasjonen er i Europa i dag, er Norge i ferd med å bli et unntakstilfelle med bare to mobilnett, sier avdelingsdirektøren.

Det er knapt noen teknologi de siste årene som har blitt omfavnet like raskt som konteinerteknologien Docker, som ble introdusert tidlig i 2013. Dette er en åpen kildekode-basert programvareløsning fra selskapet med samme navn, som skal kunne brukes til å skape én eller flere separate applikasjonskonteinere på toppen det samme operativsystemet. Løsningen er i mange tilfeller betydelig mindre ressurskrevende enn separate, virtuelle maskiner. Den støttes nå av nettskyleverandører som Amazon, Google og Microsoft, i tillegg til en hel del andre teknologileverandører.

Selskapet CoreOS, som lager en lettvekts Linux-distribusjon med samme navn for servere, var blant dem som var tidlig ute med å bidra til Docker. Brandon Philips, medgründer og teknisk sjef i CoreOS, er til og med styremedlem hos Dockers.

Men CoreOS mener at selskapet Docker har mistet veien og nå beveger seg i en helt annen retning enn det som var planen fra starten av, nemlig å tilby en enkel komponent eller enhet som kunne brukes i mange ulike systemer.

– Dessverre har det ikke endt med å bli en enkel, gjenbrukbar komponent. Docker bygger nå verktøy for å starte nettskyservere, klyngesystemer og stort spekter av funksjonerer, skriver Alex Polvi, administrerende direktør i CoreOS, i et blogginnlegg. Han viser til et tidligere manifest fra Docker som beskrev hva en standardkonteiner skulle være. Dette manifestet har senere blitt fjernet fra prosjektfilene.

– Alt samles til én monolittisk binærfil som primært kjøres som root på serveren din. […] Vi bør slutte å snakke om Docker-konteinere og begynne å snakke om Docker-plattformen. Det er ikke blitt den enkle, fleksible byggesteinen vi hadde sett for oss, skriver Polvi.

Rocket
Når noen er uenige med retningen et åpen kildekode-prosjekt beveger seg, er det slett ikke uvanlig at man lager en «fork», altså etablerer et nytt prosjekt som tar utgangspunkt i det originale, men som derfra utvikles i en ny retning. LibreOffice og Blink er to velkjente eksempler på dette, med utgangspunkt i henholdsvis OpenOffice og WebKit.

CoreOS har derimot valgt å starte helt fra bunnen av med selskapets nye konteinerløsning, Rocket. Polvi skriver at Dockers prosessmodell, hvor alt kjøres fra en sentral daemon (tjeneste), er fundamentalt defekt, sett fra et sikkerhets- og «composability»-perspektiv.

– Å «fikse» Docker ville i all vesentlighet bety en omskriving av prosjektet, samtidig som man arver all bagasjen fra den eksisterende implementeringen, skriver Polvi.

Rocket, som nå er tilgjengelig i en prototype med versjonsnummer 0.1.0, er et enkelt kommandolinjeverktøy – rkt – for å kjøre applikasjonskonteinere basert på en «App Container»-spesifikasjon som omfatter både konteinerformatet, konteiner-runtimen og en metode for å finne konteiner-avbildninger. CoreOS har vektlagt egenskaper som sikkerhet, distribusjon av avbildninger, åpenhet og «composable».

Det sistnevnte forklares med at alle verktøy for nedlasting, installering og kjøring av konteinere bør være godt integrerte, men uavhengige og mulige å kombinere.

Ifølge Polvi er Rocket den første implementeringen av en App Container. RocketOS regner dog med at dette ikke vil forbli den eneste implementeringen.

Selv om Rocket er utviklet av CoreOS, er det ikke avhengig av CoreOS-distribusjonen. Verktøyet kan like gjerne kjøres i andre Linux-distribusjoner. CoreOS har heller ingen planer om å legge ned støtten for Docker.

Microsoft snikavslørte det selv forrige uke, men nå ble det bekreftet. Selskapet kjøper opp e-post-appen Acompli, og prislappen skal være på hele 200 millioner dollar. Akkurat det sistnevnte er ikke bekreftet av selskapene det gjelder, men den anerkjente journalisten Ina Fried skriver at det er snakk om et såpass høyt beløp.

Acompli har apper på iOS og Android, og har gjort seg bemerket med sin omfattende støtte for Exchange-epost. Det har tidligere blitt referert til som «Outlook for iPhone som Microsoft ennå ikke har bygd».

I tillegg til støtte for både Exchange, Gmail, Outlook.com og Yahoo-epost, kan Acompli også settes opp til å synkronisere med nettsky-tjenester som Dropbox, OneDrive og iCloud. Programmet har også en funksjon som velger frem prioriterte e-poster fra kontakter man ofte korresponderer med, og viser disse i en egen fane kalt fokus. De øvrige e-postene plasseres i en fane kalt Andre.

Det er ellers oppsiktsvekkende hvor godt appen integrerer både kalender-avtaler og filer man nylig har sendt eller mottatt, i den daglige e-post-opplevelsen.

Microsoft skriver i bloggen sin at oppkjøpet er en del av en felles innsats for å la brukere få til mer på sine mobile enheter. Dette henger sammen med utrulling av fullverdige Office-produkter til iOS og Android, samt økt fokus på e-post-håndtering på mobile enheter.

Det er foreløpig uvisst hvordan Acompli skal integreres i Microsofts produkter, men selskapet skriver at det er lagt opp til et tett samarbeid med Outlook-teamet i tiden fremover, og at oppkjøpet vil gjøre det enklere for Microsoft å bringe den fulle kraften i Office til mobile enheter. Det loves ellers mer informasjon i de kommende månedene.

Varsleren Edward Snowden mottok mandag en svensk pris for kampen for å avsløre myndigheters masseovervåking. I den nettoverførte takketalen sa at han ville gjort det samme om igjen.

Les også: Snowden (29) er NSA-kilden

I en tale fra videolink fra Moskva, der Snowden har fått innvilget asyl, takket han for at han har fått den svenske stiftelsen Right Livelihoods hederspris, og han takket også journalister og aktivister som har støttet ham.

– Alt vi har ofret har vært verdt det og jeg ville gjort det om igjen, sa Snowden.

– Dette handler om våre liv og den verden vi vil skape for neste generasjon, sa Snowden videre.

Les også: Var spion «på alle nivåer»

Snowden mottok prisen, som omtales som den alternative nobelprisen, mandag kveld.

Da det i september ble klart at den amerikanske varsleren var årets mottaker av prisen, besluttet daværende utenriksminister Carl Bildt å stenge Right Livelihood-stiftelsen ute fra utenriksdepartementets presserom der prisen har blitt delt ut i 18 år.

Prisen ble derfor delt ut under seremoni i den svenske nasjonalforsamlingen. (©NTB)

Se også: Bakdør plantes i IT-utstyr før eksport