Den nye studien tok for seg 14 avhengige spillere og 15 friske, frivillige forsøkspersoner.

Først målte forskerne mengden av opiatreseptorer i hjernen til de to gruppene, ved hjelp av en hjernescanner kalt PET-skanner.

Disse reseptorene gjør at cellene kommuniserer med hverandre – de er som en lås mens endorfiner virker som en nøkkel. Men forskerne fant ingen forskjell på antall reseptorer hos spilleavhengige og friske personer.

Dette avviker fra det som er funnet hos personer som er avhengige av alkohol, heroin eller kokain. Hos disse er det tidligere funnet avvik i mengden av opiatreseptorer i forhold til hos andre.

Men så fikk personene en amfetamintablett som frigir endorfiner i hjernen. Endorfiner er en form for naturlige opiater.

En slik endorfinrus får man også ved bruk av alkohol eller etter trening. Forskerne gjentok så PET-skanningen.

Nå viste PET-skanningen at de spilleavhengige slapp ut mindre endorfiner enn forsøkspersonene som ikke hadde slike problemer.

De spilleavhengige rapporterte også om mindre oppstemthet forårsaket av amfetaminet enn de friske deltakerne.

Hjernen reagerer annerledes

Resultatene av eksperimentet viser to ting, mener forskeren:

- For det første reagerer hjernen til sykelige spillere forskjellig på stimulering enn hjernen til friske personer som ikke er sykelige gamblere, sa medisinsk forskningsleder Liese Inge Mick ved Imperial College i London.

- For det andre virker det som spilleavhengige ikke får den samme følelsen av ekstrem oppstemthet som friske personer gjør, tilføyde forskeren, som jobber ved senter for nevropsykofarmakologi ved institutt for eksperimentell medisin.

Den nye studien ble utført av en gruppe britiske forskere fra London og Cambridge, og ble presentert på ECNP-kongressen i Berlin nylig. Dette er en årlig kongress for nevropsykofarmakologer ved europeiske høyskoler og universiteter.

Hun mener dette kan være en forklaring på hvorfor noen kan bli  avhengige av gambling.

Ifølge Mick er dette den første studien som er gjort med PET-skanner for å se på om opiatsystemet er involvert ved sykelig spilleavhengighet.

22 000 spilleavhengige i Norge

Pengespill er utbredt. I Norge satser 290 000 nordmenn penger på spill som tipping, hest, lotto og nettspill av og til. De er såkalt lavrisikospillere.

Men for noen personer kommer gamblingen ut av kontroll og tar form av sykelig spillavhengighet. I Norge gjelder dette 22 000 personer, mens hele 89 000 nordmenn er i faresonen, viser en undersøkelse som Lotteritilsynet foretok våren 2014.

Etter at automatforbudet kom, har stadig flere yngre spillere utviklet avhengighet av nettbaserte pengespill, viser en undersøkelse fra 2012.

Håper på nye metoder

Forsker Liese Mick håper at studien i det lange løp kan hjelpe forskerne til å utvikle nye metoder for å behandle spilleavhengighet.

Hun arbeider nå med en artikkel om studien som ventes å bli publisert rundt nyttår.

Ifølge professor Wim van den Brink fra Amsterdam, som ledet Vitenskapskomiteen for Berlinkongressen, er det mye som tyder på at bruk av medikamenter som naltrekson og nalmefene har en positiv effekt i behandling av sykelig spilleavhengighet.

- De beste resultatene av disse medikamentene er oppnådd blant problemspillere som samtidig har alkoholavhengighet i familien, sa han på konferansen.

Naltrekson og nalmefene er begge opiatantagonister, det vil si konkurrenter som blokkerer virkningen av opiater i hjernens reseptorer.

Naltrekson var tidligere godkjent som legemiddel ved narkotikamisbruk i Norge. Nalmefene er primært brukt mot alkoholavhengighet. Det er også forsøkt som behandling mot sykelig gambling og shoppingavhengighet.

Lavdose naltrekson har fått oppmerksomhet som en alternativ behandlingsform ved forskjellige sykdommer. Det er begrenset vitenskapelig dokumentasjon for at slik behandling virker. Det er heller ikke godkjent i Norge.

En ny studie viser at lavdose naltrekson kan også ha en viss effekt ved fibromyalgi, ifølge Legemiddelverket.

Knerot (Goodyera repens) er en liten orkidé og med sine 10–30 centimeter ruver den ikke på skogbunnen.

Den har en krypende jordstengel som gjør at den danner små matter av bladrosetter. Hver rosett har rundt 5 små, eggeformede blader. Disse rosettene er vintergrønne.

Øverst på stengelen sitter en blomsterstand med 10–15 bittesmå gulhvite blomster som alle er litt spiralvridd rundt stengelen slik at de lettere kan følge sola. Disse ser vi når knerota blomstrer på seinsommeren.

Kanskje det er denne egenskapen som har gitt planten navnet «lille klapperslangeblomst» i Nord-Amerika? Frøene er blant de minste i verden, og det går 500 stykker på et milligram.

Knerot har klorofyll, men snylter også på andre planter for å skaffe seg næring. Arten vokser i store deler av landet, sjøl om den ikke er vanlig noe sted. Fordi den er vanskelig å få øye på, er det ikke mange som kjenner kneroten.

Knerot er følsom for flatehogst og motorisert ferdsel på skogbunnen. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at arten er i tilbakegang. Arten ble i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert å ha en livskraftig bestand, kategori LC.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art

En ny studie, utgitt i det anerkjente tidsskriftet Nature, viser at stoffet berberin, som finnes i flere planter brukt i tradisjonell kinesisk medisin, kan øke fettforbrenningen og energiomsetningen i mus.

Det er sannsynlig at det samme gjelder oss mennesker, mener Camilla Scheele, førsteamanuensis ved Københavns Universitet og Rigshospitalet i Danmark.

– Det er et svært overbevisende og interessant resultat. Stoffet har tidligere blitt brukt på mennesker med diabetes. Så kan nok ha en slankende effekt på mennesker, mener Scheele.

Hun har ikke vært med på å utføre studien.

Brun fett slanker

Forskergruppen fra Shanghai Institute of Endocrine and Metabolic Diseases undersøkte to grupper genmodifiserte mus, som fikk en fettrik kost. Den ene gruppen fikk en dose berberin hver tredje dag. De hadde seks prosent fettmasse etter 25 dager (kontrollgruppen hadde åtte prosent).

Samtidig falt innholdet av fett og sukker i blodet og kroppstemperaturen steg, noe som tyder på økt forbrenning. Dessuten var det såkalt brune fettet mer aktivt.

Aktiveringen av det brune fettet er årsaken til at kroppsvekt og fettmasse ble holdt nede, konkluderer den kinesiske forskergruppen.

Bruk på mennesker

Camilla Scheele mener studien er lovende:

– Resultatet stemmer godt overens med det man vet om det brune fettet i mennesker. Dette vevet bruker fett og sukker i blodet til å danne kroppsvarme. Det er positivt for overvektige personer som har for mye fett og sukker i blodet, noe som øker risikoen for flere alvorlige sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer og diabetes.

– Tidligere studier av berberin, utført på mennesker med type 2-diabetes, har også stabilisert mengden fett og sukker i blodet. Det er imidlertid ikke sikkert at det er det brune fettet som er forklaringen. Uansett viser stoffet lovende egenskaper og virkninger på både mus og mennesker, sier Scheele.

Hun understreker at det kan være vanskelig å overføre resultatene fra musestudier til mennesker.

Inn i blodet

Det nytter imidlertid ikke å spise berberinholdige planter hvis du vil gå ned i vekt, konstaterer Søren Brøgger Christensen, professor i farmakologi ved Københavns Universitet.

– Jeg vet ikke om berberin har en effekt på det brune fettet. Men flere undersøkelser viser at det ikke tas via opp tarmene. Så hvis det skal ha en virkning, må det tas med sprøyte. I det kinesiske forsøket ble stoffet injisert, sier Christensen.

Frys deg til mer brunt fett

Hvis du ikke vil vente på sprøyten med kinesiske urter, kan du aktivere det brune fettet selv ved å holde temperaturen om natten lav, poengterer Camilla Scheele.

– Når hjernen registrerer at kroppstemperaturen faller, så sender den en beskjed til det brune fettet om å gjøre blodfett og blodsukker om til varme. En studie har vist at det er nok å skru ned temperaturen til 19 grader, sier Scheele.

Ironisk nok har overvektige personer mindre brunt fett i kroppen enn andre, påpeker forskeren.

– Det brune fettets primære funksjon er å holde temperaturen oppe, og tynne mennesker har mindre varmeisolering. Man kan også se at vi har mindre brunt fett om sommeren. Så det er ikke nødvendigvis så ille å fryse en gang imellom. Særlig hvis man vil slanke seg, sier Scheele.

Berberin finnes ikke i norske legemidler

Ingvild Austarheim, postdoktor ved Avdeling for farmasøytisk kjemi ved Universitet i Oslo, arbeider med plantemedisin.

Hun forteller at berberinstoffet ikke finnes i legemidler som omsettes i Norge, selv om stoffet har utmerket seg i forebygging og behandling av en rekke sykdommer som leddgikt, slitasjegikt, depresjoner, diabetes, diaré, hjerte-og karsykdommer, infeksjoner og mange typer kreft. 

– De fleste planter som er benyttet i tradisjonell medisin, har ofte svært mange bruksområder, men det at en plante har blitt benyttet som behandling i tradisjonell medisin, betyr ikke at den virkelig kan behandle den sykdommen, påpeker Austarheim.

Berberisplanten (Berberis vulgaris)  er dog definert som et legemiddel, ifølge Urtelisten. Austarheim tror at dette skyldes plantens giftige stoffer, hvis de inntas i større mengde.

– Bruk av berberis i kortere perioder vil alltid gå bra. Leveren vil kvitte seg med berberin, og så lenge leveren fungerer bra, vil jeg tro vi tåler en del selv om det ikke er optimalt.

Bivirkninger

Hun utelukker ikke at det finnes bivirkninger, selv om berberis har blitt benyttet lenge i folkemedisinen.

– Det er viktig å skille mellom tradisjonell og konvensjonell medisin. Leger og farmasøyter har hele tiden plikt på seg til å oppgi bivirkninger for konvensjonell medisin. Et slikt system er veldig dårlig utviklet for tradisjonell medisin.

Austarheim mener at det i tillegg er viktig å ha i bakhodet at vi er evolusjonsmessig er laget for å legge på oss i gode tider, for å sikre overlevelse.

– De siste 100 årene har menneskeheten opplevd en overflod som aldri før har vært tilstede. Men for at vi skal tilpasse oss til den nye tiden, trenger evolusjonen litt mer enn 100 år. Å finne et superlegemiddel mot fedme er derfor ikke enkelt siden det ofte er svært mange mekanismer som er involvert i styring av kroppsmasse, forklarer hun.

Referanse:

Zhiguo Zhang m. fl.:Berberine activates thermogenesis in white and brown adipose tissue, 2014, Nature Communications, doi:10.1038/ncomms6493 (sammendrag)

En ny studie, utgitt i det anerkjente tidsskriftet Nature, viser at stoffet berberin, som finnes i flere planter brukt i tradisjonell kinesisk medisin, kan øke fettforbrenningen og energiomsetningen i mus.

Det er sannsynlig at det samme gjelder oss mennesker, mener Camilla Scheele, førsteamanuensis ved Københavns Universitet og Rigshospitalet i Danmark.

– Det er et svært overbevisende og interessant resultat. Stoffet har tidligere blitt brukt på mennesker med diabetes. Så kan nok ha en slankende effekt på mennesker, mener Scheele.

Hun har ikke vært med på å utføre studien.

Brun fett slanker

Forskergruppen fra Shanghai Institute of Endocrine and Metabolic Diseases undersøkte to grupper genmodifiserte mus, som fikk en fettrik kost. Den ene gruppen fikk en dose berberin hver tredje dag. De hadde seks prosent fettmasse etter 25 dager (kontrollgruppen hadde åtte prosent).

Samtidig falt innholdet av fett og sukker i blodet og kroppstemperaturen steg, noe som tyder på økt forbrenning. Dessuten var det såkalt brune fettet mer aktivt.

Aktiveringen av det brune fettet er årsaken til at kroppsvekt og fettmasse ble holdt nede, konkluderer den kinesiske forskergruppen.

Bruk på mennesker

Camilla Scheele mener studien er lovende:

– Resultatet stemmer godt overens med det man vet om det brune fettet i mennesker. Dette vevet bruker fett og sukker i blodet til å danne kroppsvarme. Det er positivt for overvektige personer som har for mye fett og sukker i blodet, noe som øker risikoen for flere alvorlige sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer og diabetes.

– Tidligere studier av berberin, utført på mennesker med type 2-diabetes, har også stabilisert mengden fett og sukker i blodet. Det er imidlertid ikke sikkert at det er det brune fettet som er forklaringen. Uansett viser stoffet lovende egenskaper og virkninger på både mus og mennesker, sier Scheele.

Hun understreker at det kan være vanskelig å overføre resultatene fra musestudier til mennesker.

Inn i blodet

Det nytter imidlertid ikke å spise berberinholdige planter hvis du vil gå ned i vekt, konstaterer Søren Brøgger Christensen, professor i farmakologi ved Københavns Universitet.

– Jeg vet ikke om berberin har en effekt på det brune fettet. Men flere undersøkelser viser at det ikke tas via opp tarmene. Så hvis det skal ha en virkning, må det tas med sprøyte. I det kinesiske forsøket ble stoffet injisert, sier Christensen.

Frys deg til mer brunt fett

Hvis du ikke vil vente på sprøyten med kinesiske urter, kan du aktivere det brune fettet selv ved å holde temperaturen om natten lav, poengterer Camilla Scheele.

– Når hjernen registrerer at kroppstemperaturen faller, så sender den en beskjed til det brune fettet om å gjøre blodfett og blodsukker om til varme. En studie har vist at det er nok å skru ned temperaturen til 19 grader, sier Scheele.

Ironisk nok har overvektige personer mindre brunt fett i kroppen enn andre, påpeker forskeren.

– Det brune fettets primære funksjon er å holde temperaturen oppe, og tynne mennesker har mindre varmeisolering. Man kan også se at vi har mindre brunt fett om sommeren. Så det er ikke nødvendigvis så ille å fryse en gang imellom. Særlig hvis man vil slanke seg, sier Scheele.

Berberin finnes ikke i norske legemidler

Ingvild Austarheim, postdoktor ved Avdeling for farmasøytisk kjemi ved Universitet i Oslo, arbeider med plantemedisin.

Hun forteller at berberinstoffet ikke finnes i legemidler som omsettes i Norge, selv om stoffet har utmerket seg i forebygging og behandling av en rekke sykdommer som leddgikt, slitasjegikt, depresjoner, diabetes, diaré, hjerte-og karsykdommer, infeksjoner og mange typer kreft. 

– De fleste planter som er benyttet i tradisjonell medisin, har ofte svært mange bruksområder, men det at en plante har blitt benyttet som behandling i tradisjonell medisin, betyr ikke at den virkelig kan behandle den sykdommen, påpeker Austarheim.

Berberisplanten (Berberis vulgaris)  er dog definert som et legemiddel, ifølge Urtelisten. Austarheim tror at dette skyldes plantens giftige stoffer, hvis de inntas i større mengde.

– Bruk av berberis i kortere perioder vil alltid gå bra. Leveren vil kvitte seg med berberin, og så lenge leveren fungerer bra, vil jeg tro vi tåler en del selv om det ikke er optimalt.

Bivirkninger

Hun utelukker ikke at det finnes bivirkninger, selv om berberis har blitt benyttet lenge i folkemedisinen.

– Det er viktig å skille mellom tradisjonell og konvensjonell medisin. Leger og farmasøyter har hele tiden plikt på seg til å oppgi bivirkninger for konvensjonell medisin. Et slikt system er veldig dårlig utviklet for tradisjonell medisin.

Austarheim mener at det i tillegg er viktig å ha i bakhodet at vi er evolusjonsmessig er laget for å legge på oss i gode tider, for å sikre overlevelse.

– De siste 100 årene har menneskeheten opplevd en overflod som aldri før har vært tilstede. Men for at vi skal tilpasse oss til den nye tiden, trenger evolusjonen litt mer enn 100 år. Å finne et superlegemiddel mot fedme er derfor ikke enkelt siden det ofte er svært mange mekanismer som er involvert i styring av kroppsmasse, forklarer hun.

Referanse:

Zhiguo Zhang m. fl.:Berberine activates thermogenesis in white and brown adipose tissue, 2014, Nature Communications, doi:10.1038/ncomms6493 (sammendrag)

Under føttene på oss ligger det store verdier. Konsulentfirmaet Norconsult har beregnet at om vi skulle ha skiftet ut hele det kommunale vann- og avløpsnettet i én omgang, ville det kostet 1053 milliarder kroner – altså et helt statsbudsjett.

Faktisk finnes det støpejernsrør fra 1865 som fremdeles er i drift. 

Dette krever selvsagt vedlikehold. Hele 30 til 40 prosent av alt vannet lekker nemlig ut på veien fra renseanlegget til forbruker. Utfordringen er hvordan vi skal få inspisert og reparert på en mest mulig effektiv måte. For hvor haster det mest? 

Også små, forgreinede rør

Løsningen kan kanskje være en lang, torpedolignende robot. 

Den er utstyrt med en propell og 64 store ultralydtransducere – som sender og mottar ultralyd, og føres inn i vann- og fjernvarmerør. En transducer er et apparat som brukes til å omsette en energiform fra ett system til et annet.

Denne roboten samler inn data som gjør det mulig å beregne tykkelse og korrosjon på rørene.

Det er bedriften Breivoll Inspection Technologies i samarbeid med Det Norske Veritas som har utviklet denne inspeksjonsmetoden, og har prøvd den ut i norske kommuner og forskningsmiljøer i inn- og utland for å finne feil på vannrør. 

I fjor ble bedriften hanket inn til EU-prosjektet TRACT. De ønsker en inspeksjonsrobot for ulike typer rør – og rør med forgreininger. Ønsket er at målinger også skal kunne utføres uten at vannforsyningen stoppes opp.

Skal takle 90 graders vinkel

Dagens robotslange er stor og lang. Nå skal forskerne lage noe som kan føres inn i rør som er ned til 10 cm i diameter.

- Roboten skal kunne sendes kontrollert 150 meter inn i røret – og takle rørforgreininger med 90-graders vinkler. Den skal ha minimal kontakt med rørveggen siden man ikke ønsker rustpartikler i vannet. Det betyr at enheten må være mindre enn dagens, ha færre transducere – og at den må være fleksibel og føyelig, sier Gorm Johansen ved Sintef IKT.

Johansen forteller at mange inspeksjonsenheter har hjul eller belter, og når de kravler i bunnen av røret løsrives forurensninger. Uten hjul, kan det nå brukes propeller i fremre og bakre del av enheten, og fjærbelastede finner som støtter seg mot rørveggen.

Det er industridesignere fra Inventas som står bak det mekaniske designet av roboten. 

Stiv og låst, men også fleksibel

Inventas har brutt prosjektet opp i flere deler. De har bygd en modell laget med 3D-print, og testet denne i rør fylt med vann.

Når den lille roboten beveger seg i røret, støter den på en forgreining og lukter på utfordringen med snuten et lite sekund før den vrir seg og fortsetter riktig vei.

Undersøkelsen av rørveggen starter opp når enheten trekkes tilbake fra røret. Ultralydsignalene treffer da metallveggen i røret, og tykkelsen beregnes ut fra signalene som kommer tilbake. For å kunne foreta målinger i hele røret, er det nødvendig at roboten kan rotere. Løsningen fra Inventas har blitt å låse leddene i hver ende på roboten.

Løsning som bringer verden videre

– En inspeksjon som dette er noe av det vanskeligste vi kan finne på å gjøre innen vannbransjen, sier Lars Brenne i Breivoll.

– Men vi forventer at konseptet som utvikles nå vil løse noen av de utfordringene som gjenstår for oss. Når dårlige vannrør i Norge betyr et tap på 30 til 40 prosent av drikkevannet, er det nødvendig med innovative løsninger. Som firma har vi også et globalt marked i sikte for TRACT-konseptet siden problemet også er universelt, sier han.

Fagdirektør Magnar Sekse i Bergen VA forteller at denne type roboter er etterspurte i markedet siden det er behov for å gå inn i større og mindre vannrør.

– Vi har tidligere sjekket tilstanden i risikostrekninger, og vår erfaring er at dette er veldig nyttig. Det kan spare oss for betydelige investeringer, og det gjør at vi kan gå mer målrettet inn med tiltak, sier han.

Prosjektet TRACT startet opp i desember i fjor og avsluttes til neste år.

– Vi er godt i gang. Det er jo nesten galskap å skulle lage en industriell pilot med så store utfordringer i løpet av to år og med partnere fra hele Europa. Men slik galskap bringer da også verden litt videre, avslutter Gorm Johansen.

FAKTA:
Rør til drikkevann og fjernvarme utgjør en verdifull infrastruktur, og har å gjøre med forsyningssikkerheten i et samfunn.

Infrastrukturen er vanskelig å ha tilsyn med siden den befinner seg under bakken.

EU-prosjektet TRACT startet opp des. 2013. Konsortium med tre forskningspartnere (SINTEF; ITAINNOVA, Labor) og fire SME-er, deriblant Breivoll. Italienske Labor står bak EU-søknaden og tar seg av elektronikk og programvare i roboten. Spanske ITA arbeider med “entrymekanismen”, hvordan man skal få adgang til røret på en enkel måte. De skal også produsere enheten. SINTEF har ansvar for design av enheten og programvare for brukergrensesnitt.

Politikk

Vurderer NTNU-filialer over hele landet

Kunnskapsdepartementet ber NTNU vurdere storfusjon med fire høyskoler.

Forskerforum

Universitetet i Oslo slipper unna sammenslåingskravet

Kunnskapsdepartementet ønsker to store profesjonsutdanningsinstitusjoner på Østlandet.

Universitas

Universitetet i Oslo får nytt senter for forskningsdrevet innovasjon

Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo er tildelt et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). UiO står som samarbeidspartner ved ytterligere fire av 17. nye SFI-er som ble offentliggjort fredag.

Uniforum

17 nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

De nye SFI-ene får ca. 1,6 milliarder kroner over de neste åtte årene. Disse vil styrke innovasjonsevnen i det norske næringslivet og gi forskningsmiljøene forutsigbarhet i sin næringsrettede forskning. 

Forskningsrådet

HiOA jakter på hodejegere

Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker å inngå avtale med opptil fem ulike hodejegerfirmaer for hjelp til å rekruttere nye ledere. Prislappen er tre til fem millioner kroner.

Khrono

Flere reagerer på hodejeger-avtaler

Rekruttering. Flere reagerer på høgskolens anskaffelse av opptil fem hodejegerfirma. Professor Anders Breidlid mener at HiOA bør kunne dette selv. —Det er ganske provoserende at de ikke stoler på sine egne, sier han.

Khrono

Forskning

Ny policy for grunnleggende forskning

Forskningsrådet skal bidra til mer grensesprengende forskning av høy internasjonal kvalitet og gode karrieremuligheter for yngre forskere i bredden av sine virkemidler. Grunnleggende forskning av høy kvalitet skal være et bærende element i tematiske satsinger i Forskningsrådet.

Forskningsrådet

«Get Me Off Your Fucking Mailing List» akseptert av et tidsskrift

Publikasjonen inneholder ikke mer enn de sju ordene i overskriften, som repeteres gjennom hele teksten.

Universitetsavisa

Høgskoleavisa legges ned på grunn av ulovlig kontrakt

Høgskolen i Sør-Trøndelag vil terminere en 15 år gammel kontrakt med Høgskoleavisa.

Universitetsavisa

- Forskarar må utdanne samfunnet

Inntil nyleg hadde den italienske jordskjelvforskaren Giulio Selvaggi ein drapsdom hengande over seg. Han trur at forskarar si rolle er i endring.

Forskerforum

Kvoter og integrering

Kvoteordningen er evaluert

Ordningen med kvotestudenter skal tilfredsstille to politiske målsettinger: Internasjonalisering og bistand. Gjør det noen av delene?

På Høyden

Internasjonale studenter får ikke kontakt

Opptil 30 prosent av utenlandske studenter har sjelden eller aldri kontakt med sine norske medstudenter.

Universitas

Etterlyser bedre integrering av utenlandske forskere

Norske universiteter er altfor opptatt av å telle utenlanske forskere og studenter, og for lite opptatt av hvordan de integreres i miljøet, hevder stipendiat ved NTNU Julien S. Bourrelle.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Måtte få norsk kjæreste for å snakke norsk

Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Synes det er urimelig at de må starte utdanningen på nytt

En gruppe filippinske sykepleiere må slite skolebenken på nytt etter at de kom til Norge. Nå har de begynt på førsteåret på HiOA.

Khrono

På et internasjonalt toppmøte om naturmangfold i Sør-Korea nylig ble verdens ledere enige om å doble den økonomiske innsatsen for å ta vare på naturmangfoldet.

Men hvordan skal vi bruke denne innsatsen for å få mest mulig igjen for pengene?

Svaret på det spørsmålet kan vi bare få gjennom systematisk datainnsamling over lengre tid.

Ny lov for naturmangfold

Et viktig verktøy er Naturmangfoldloven fra 2009, som har nye virkemidler for å sikre sårbar natur. To av disse er Prioriterte arter og Utvalgte naturtyper. En prioritert art er fredet og det er forbudt å skade eller ødelegge arten. Også levestedene skal beskyttes. Tre blomster, tre insekter og to fugler, til sammen åtte arter, har til nå fått sin egen forskrift som prioriterte arter.

Også naturtyper som er særlig viktig for det biologiske mangfoldet kan få en spesiell status i lovverket: De kan bli utvalgte naturtyper. Da må alle ta spesielle hensyn til naturtypen, enten det gjelder forvaltning eller privat virksomhet. Slåttemark og -myr, kalklindeskog, kalksjøer og hule eiker, til sammen fem naturtyper, har blitt utvalgt så langt.

Flere av disse artene og naturtypene trenger aktiv skjøtsel og forvaltning, og grunneiere og andre kan søke om tilskudd for å gjennomføre skjøtselstiltak.

Og virkemidlene prioritert art og utvalgt naturtype og tilskuddene som følger dem ser lovende ut på papiret. Men virker de i praksis? Har de en positiv effekt på artenes og naturtypenes forekomster og økologiske tilstand? Det vet vi i grunnen svært lite om. Dels fordi virkemidlene er nye, men også fordi vi ikke følger særlig godt med på hva som skjer.

Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen og Stortinget har vært kritiske til tilskuddsordningen. De påpeker at det er umulig å si om tilskuddene til skjøtsel av prioriterte arter og utvalgte naturtyper er innrettet på en effektiv og målrettet måte. Den finnes ingen evaluering av de økologiske effektene av tilskuddsordningene.

Med dette som bakteppe tok Klima- og miljødepartementet i april initiativ til en evaluering av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven.

Et konsulentbyrå brukte spørreundersøkelser til å samle erfaringer om naturmangfoldloven fra et bredt utvalg av forvaltere på ulike forvaltningsnivåer. Mange av de spurte mener at prioriterte arter og utvalgte naturtyper har gitt en positiv effekt for artene og naturtypene, gjennom økt oppmerksomhet og igangsatte tiltak.

Men evalueringsbyrået understreker at det ennå ikke finnes data for å objektivt vurdere om utvelgelse til utvalgt naturtype og prioritert art har ført til bedre tilstander, eller om skjøtselstiltak som er satt i gang, virker.

Her på langsiktig datainnsamling og målrettet naturovervåking komme inn.

Systematisk overvåking er nøkkelen

Vi har allerede mange godt etablerte overvåkingsprogrammer for norsk natur – vi har overvåking av hjortevilt, rovdyr, laks og skog, som er vanlige og økonomisk viktige arter og naturtyper.

Men om vi skal finne ut om Naturmangfoldlovens nye virkemidler for sårbar natur faktisk fungerer, må vi få på plass langsiktig overvåking for de prioriterte artene og de utvalgte naturtypene. Denne overvåkingen må også fange opp skjøtselstiltakene som gjøres, slik at vi om noen år kan vurdere om skjøtselen virker slik vi ønsker.

Å samle data over tid gir oss et viktig verktøy til å ta beslutninger på riktig grunnlag.  Dette er nettopp slike data som etterspørres av Riksrevisjonen og i evalueringen av naturmangfoldloven.

I møte med dagens tap av arter og leveområder er det viktig å handle, og forvaltningen må bruke tiltak og virkemidler effektivt.  For å vite hva som er effektivt må vi få på plass systematisk og langsiktig, målrettet datainnsamling for sårbar natur.

Bare slik kan vi få kunnskap som viser om utviklingen for artene og deres leveområder går riktig vei. 

På et internasjonalt toppmøte om naturmangfold i Sør-Korea nylig ble verdens ledere enige om å doble den økonomiske innsatsen for å ta vare på naturmangfoldet.

Men hvordan skal vi bruke denne innsatsen for å få mest mulig igjen for pengene?

Svaret på det spørsmålet kan vi bare få gjennom systematisk datainnsamling over lengre tid.

Ny lov for naturmangfold

Et viktig verktøy er Naturmangfoldloven fra 2009, som har nye virkemidler for å sikre sårbar natur. To av disse er Prioriterte arter og Utvalgte naturtyper. En prioritert art er fredet og det er forbudt å skade eller ødelegge arten. Også levestedene skal beskyttes. Tre blomster, tre insekter og to fugler, til sammen åtte arter, har til nå fått sin egen forskrift som prioriterte arter.

Også naturtyper som er særlig viktig for det biologiske mangfoldet kan få en spesiell status i lovverket: De kan bli utvalgte naturtyper. Da må alle ta spesielle hensyn til naturtypen, enten det gjelder forvaltning eller privat virksomhet. Slåttemark og -myr, kalklindeskog, kalksjøer og hule eiker, til sammen fem naturtyper, har blitt utvalgt så langt.

Flere av disse artene og naturtypene trenger aktiv skjøtsel og forvaltning, og grunneiere og andre kan søke om tilskudd for å gjennomføre skjøtselstiltak.

Og virkemidlene prioritert art og utvalgt naturtype og tilskuddene som følger dem ser lovende ut på papiret. Men virker de i praksis? Har de en positiv effekt på artenes og naturtypenes forekomster og økologiske tilstand? Det vet vi i grunnen svært lite om. Dels fordi virkemidlene er nye, men også fordi vi ikke følger særlig godt med på hva som skjer.

Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen og Stortinget har vært kritiske til tilskuddsordningen. De påpeker at det er umulig å si om tilskuddene til skjøtsel av prioriterte arter og utvalgte naturtyper er innrettet på en effektiv og målrettet måte. Den finnes ingen evaluering av de økologiske effektene av tilskuddsordningene.

Med dette som bakteppe tok Klima- og miljødepartementet i april initiativ til en evaluering av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven.

Et konsulentbyrå brukte spørreundersøkelser til å samle erfaringer om naturmangfoldloven fra et bredt utvalg av forvaltere på ulike forvaltningsnivåer. Mange av de spurte mener at prioriterte arter og utvalgte naturtyper har gitt en positiv effekt for artene og naturtypene, gjennom økt oppmerksomhet og igangsatte tiltak.

Men evalueringsbyrået understreker at det ennå ikke finnes data for å objektivt vurdere om utvelgelse til utvalgt naturtype og prioritert art har ført til bedre tilstander, eller om skjøtselstiltak som er satt i gang, virker.

Her på langsiktig datainnsamling og målrettet naturovervåking komme inn.

Systematisk overvåking er nøkkelen

Vi har allerede mange godt etablerte overvåkingsprogrammer for norsk natur – vi har overvåking av hjortevilt, rovdyr, laks og skog, som er vanlige og økonomisk viktige arter og naturtyper.

Men om vi skal finne ut om Naturmangfoldlovens nye virkemidler for sårbar natur faktisk fungerer, må vi få på plass langsiktig overvåking for de prioriterte artene og de utvalgte naturtypene. Denne overvåkingen må også fange opp skjøtselstiltakene som gjøres, slik at vi om noen år kan vurdere om skjøtselen virker slik vi ønsker.

Å samle data over tid gir oss et viktig verktøy til å ta beslutninger på riktig grunnlag.  Dette er nettopp slike data som etterspørres av Riksrevisjonen og i evalueringen av naturmangfoldloven.

I møte med dagens tap av arter og leveområder er det viktig å handle, og forvaltningen må bruke tiltak og virkemidler effektivt.  For å vite hva som er effektivt må vi få på plass systematisk og langsiktig, målrettet datainnsamling for sårbar natur.

Bare slik kan vi få kunnskap som viser om utviklingen for artene og deres leveområder går riktig vei. 

Disse og flere spørsmål blir belyst på Internasjonaliseringskonferansen 2015 (IK15), som arrangeres i Tromsø 11. og 12. mars.

Konferansen er den mest sentrale møteplassen for alle som jobber med internasjonalisering av høyere utdanning i Norge, og arrangeres i samarbeid mellom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og norske universiteter og høyskoler. UiT Norges arktiske universitet er vertskap for IK15.

– Vi er stolte av å presentere et program med mange gode navn og spennende innlegg i plenum. Vi håper mange vil ta turen til Tromsø, sier SIUs direktør Alf Rasmussen.

Det er nå mulig å melde seg på konferansen. 

Her kan du lese mer om konferansen, foredragsholderne og å melde deg på. 

Den nye kunnskapen kan brukes til å forbedre framtidas klimamodeller.

– I 2,6 millioner år har vi hatt sjøis som den vi ser i dag, i Arktis. I vår levetid kan vi oppleve at den blir borte, sier forsker Jochen Knies ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– Den nye rapporten fra FNs klimapanel viser at den arktiske isutbredelsen har hatt en rask nedgang siden 1970-tallet, med 2012 som det året da utbredelsen var på sitt minste, forteller han.

I et internasjonalt forskningsprosjekt har Knies gransket framveksten av grensene for havis i Polhavet fra 5,3 til 2,6 millioner år siden.

Plantefossiler

Dette var siste gang Jorda opplevde en lang periode med et gjennomsnittlig varmt klima, før kalde istider tok til å veksle med milde mellomistider.

– Ved å granske molekyler fra spesielle plantefossiler, som er bevart i sedimentene, fant vi ut at store havområder var fri for havis fram til for fire millioner år siden, forteller Jochen Knies.

Senere utvidet havisen seg gradvis, og for 2,6 millioner år siden hadde den for første gang nådd det vi dag ser som grensen for vinterisen, forteller Knies.

Klimaendringer

Dagens globale oppvarming er sterkt knyttet til et krympende isdekke i Polhavet. Ved slutten av vårt århundre vil Polhavet etter alt å dømme være helt fritt for havis, spesielt i sommermånedene.

– Våre resultater kan brukes som et verktøy i klimamodellering for å vise hva vi kan forvente av klimaet ved neste hundreårsskifte. Jeg er overbevist om at dette blir ett av mange verktøy som også FNs klimapanel vil ta i bruk.

– Det har hele tiden vært stor usikkerhet knyttet til isutbredelsen i Arktis. Gjennom dette arbeidet viser vi hvordan havisen i Polhavet utviklet seg før alle de store isdekkene på den nordlige halvkule var etablert, forklarer Knies.

Havbunnsprøver

Det er en dyp brønn nordvest for Spitsbergen som er utgangspunktet for forskningen. Brønnen er boret for å aldersbestemme avsetningene i området. I de lagvise sedimentene er det også lagret såkalte biomarkører, plantefossiler av samme type som forskerne finner i de samme farvannene i dag.

– De lagvise avsetningene gjør at vi blant annet kan lese når sjøisen nådde fram til akkurat dette punktet, forteller Knies.

Forskerne tror at veksten i havis fram til for 2,6 millioner år siden, blant annet skyldtes den omfattende landhevingen i denne perioden.

– Endret topografi i flere arktiske regioner, blant annet på Svalbard og Grønland, med oppbygging av is på land, stimulerte utbredelsen av breisen, sier Knies.

– I tillegg sørget åpningen av Beringstredet og lukkingen av Panamakanalen i samme tidsvindu for en kraftig økning i tilførselen av ferskvann, noe som forsterket isdannelsen i Polhavet, opplyser Jochen Knies.

For cirka 2,6 millioner år siden var alle de store isdekkene på den nordlige halvkule på plass.

Referanse:

Knies m.fl: The emergence of modern sea ice cover in the Arctic Ocean, Nature Communications 5, Article number: 5608, doi: 10.1038/ncomms6608.