KRONIKK: I Norge har vi velferdstjenester som de fleste andre land kan misunne oss. I kjølevannet av disse tjenestene har det vokst frem et enormt skjemavelde.

Det finnes store effektiviseringsgevinster ved digitalisering av disse skjemaene, men trenger vi dem egentlig?

Digitalisering kan gi enorme samfunnsøkonomiske gevinster. En analyse utført av Oslo Economics for Fornyingsdepartementet i 2012 fant at innføring av digitale skjemaer for statlige virksomheter alene kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst på hele 1,7 milliarder kroner (pdf). Det er rimelig å forvente at enda større gevinster kan frigjøres i kommunal sektor.

Mentalt steg
Etter å ha jobbet med effektivisering i offentlig sektor i en årrekke, ser jeg at mange av prosessene er unødvendige og at vi kunne oppnådd svært mye med en tyngre digital satsning. Men dette krever et stort mentalt steg for byråkratiet, ledelsen i de offentlige virksomhetene og hos våre folkevalgte.

Det snakkes i dag mye om brukervennlige nettsider og digitale tjenester. Er det ikke mest brukervennlig dersom man slipper å fylle ut søknadskjemaer, enten det på papir eller digitalt? Tenk deg f. eks at prinsippet for forenklet selvangivelse ble brukt på alle offentlige tjenester.

Følgende scenarioer er eksempelvis mulig å få til med dagens teknologi:

• Fastlegen registrerer en graviditet hos Nav og fødselspengene starter for alle som er i fast jobb automatisk basert på opplysningene i inntekts- og arbeidstakerregistrene.
• Kommunen fjerner behovet for barnehagesøknader ved å automatisk tilby plass i den nærmeste barnehagen med ledig kapasitet når barnet fyller ett år (man kan så heller aktivt gi beskjed om man ønsker en annen barnehage eller kontantstøtte).
• Innskriving til skole skjer automatisk til nærskolen (man kan så heller aktivt gi beskjed om barnet ønskes til en annen skole).
• Elever får automatisk utdanningsstøtte når skatteopplysningene tilsier at det er et behov.
• Personer med bevegelseshemninger får automatisk tilsendt parkeringskort for dette, basert på fastlegens diagnose og registering.

Det er selvfølgelig langt ifra gratis å innføre dette. Denne typen løsninger kan også øke de offentlige utgiftene. Ta frikort på helseutgifter som et eksempel. For tak 1, som nå ligger på 2.105 kroner, er dette allerede automatisert. Når egenandelstaket er passert sendes nå frikortet ut og overskytende beløp man har krav på blir utbetalt. Dette gir økt rettferdighet, da mange av ulike grunner ikke søker om refusjon selv om man har krav på det. Men av samme grunn betyr det også økte offentlige utgifter.

IT-sikkerhet og personvern knyttet til økt digitalisering vil man alltid kunne sette spørsmålstegn ved. Dette er viktig og må adresseres, men er mulig å løse. Skal vi komme oss videre er det viktig å rette blikket mer mot mulighetene som finnes enn mot hindringene. Evry har nylig gjennomført en undersøkelse via Norstat som viser at nordmenn er teknologioptimister og klar for nye løsninger. Hele 84 prosent tror økt digital satsning i offentlig sektor vil gi forbedringer for deres egen situasjon.

Jeg er overbevist om at økt digitalisering og nye, automatiserte fordelingsrutiner vil kunne frigjøre enorme beløp, samtidig som ressurser og kompetanse vil utnyttes mer optimalt.

Apple har endelig sluppet WatchKit – programvaren som gjør det mulig å utvikle applikasjoner til Apple Watch i forkant av smartklokkens lansering våren 2015.

WatchKit gir utviklerne tilgang til å utvide sin iPhone-applikasjon til Apple Watch, og dette kan gjøres på tre måter: En fullverdig app som aktiveres og kontrolleres fra klokken (men er fremdeles nødt til å ha kode liggende på en tilkoblet iPhone), såkalte «Glances» som er passiv informasjon som dukker opp på klokkens skjerm, og varslinger som er interaktive og lar brukerne reagere på dem og gå videre til en app.

Det betyr at alle tredjeparts-apper vil måtte være knyttet sammen med en iPhone, og mesteparten av prosesseringen skal skje på mobilen. Klokke-appen vil kun være en utvidelse.

I pressemeldingen viser Apple til noen brukseksempel: For eksempel det å kunne raskt se nye Instagram-bilder på klokken og like dem, og man får øyeblikkelig oversikt over nye bilder og nyhetsstrømmen. En American Airlines-app vil minne brukerne på at det på tide å reise til flyplassen eller gå til gaten, gir oppdateringer om eventuelle endringer i gaten og gir informasjon om ankomst.

Apple skriver også at senere neste år vil utviklerne kunne lage native Apple Watch-applikasjoner som ikke vil kreve en tilkoblet iPhone.

Utviklerne får nå også laste ned en ny betaversjon av iOS, med nummer 8.2, og Xcode 6.2. Dette kreves for å utvikle apper til smartklokken.

Det har allerede kommet frem noe ny informasjon om klokkens spesifikasjoner via utviklere. For eksempel skjermoppløsning: Det finnes to skjermstørrelser for Apple Watch, der den ene har oppløsning på 272×340 piksler, mens den andre er 312×390 stor.

WebRTC er en kommende webstandard for sanntidskommunikasjon, ikke minst videotelefoni. Men for kunne bruke en slik løsning, er det helt nødvendig at det brukes lyd- og videoteknologier som støttes av alle nettlesere. Dette har bydd på problemer, men bare på videosiden.

Valget av lydkodekene, G.711 og Opus, skal ha foregått uten særlig oppstyr allerede for to år siden. Men det har vært klare fronter i diskusjonen om videokodek. Dette har ført til en fastlåst situasjon i IEFT-arbeidsgruppen RTCWEB. Spørsmålet har dreid seg om hvilke av kodekene H.264 og VP8 som skal velges.

Nå kan det se ut til at man har kommet et stort skritt videre, ved å inngå et kompromiss basert på et forslag fra Cisco, Google og Mozilla. I stedet for å velge én av kodekene, gjør man begge obligatoriske i de fleste tilfeller. Det vil si for produkter som leverandøren hevder har WebRTC-støtte.

Konsensus
Det er Andreas Gal, den nye teknologisjefen i Mozilla, som skriver dette, etter at det ble oppnådd det Gal kaller for sterk konsensus under det siste IETF-møtet som ble arrangert på Hawaii. Det dreier seg dog ikke om et vedtak riktig ennå.

Mens W3C spesifiserer nettlesernes programmeringsgrensesnitt for WebRTC, står IETF for standardiseringen av protokollene som brukes av teknologien.

Les også: Åpner for pluginfri Skype i nettleseren

I praksis skal det være bred enighet om at nettlesere skal støtte både H.264 og VP8 i forbindelse med WebRTC. Også endepunkter med full WebRTC-støtte skal i utgangspunktet støtte begge kodeker. Men dersom noen av de to kodekene blir helt og fullt royaltyfrie, uten noen utestående patentkrav, vil endepunktene bare være nødt til å støtte denne kodeken.

Det stilles dog ingen krav til en tredje kategori enheter, som kalles for WebRTC-kompatible. Disse kan ta i bruk begge kodekene, bare én av dem eller til og med ingen av dem. Denne kategorien finnes fordi det tross alt kan være brukere med endepunkter som av en eller annen grunn ikke kan bruke én eller begge de to kodekene.

Gal mener at begge de to kodekene har fordeler. H.264 er svært utbredt, støttes av mye maskinvare og blir stort sett ansett for å ha et bedre forhold mellom komprimering og bildekvalitet enn VP8. Den Google-eide VP8-teknologien tilbys på sin side royaltyfritt, selv om dette har blitt utfordret. Den støttes av mye moderne maskinvare, men langt fra like mye som H.264.

H.264 støttes av de aller fleste nettlesere i dag, etter av Firefox fikk Ciscos OpenH264-pluginen integrert nå i høst. VP8 støttes av Chrome, Firefox og Opera.

Etter Google og Microsoft er det IBMs tur til å forsøke å forandre hvordan vi bruker e-post.

IBM kunngjorde nemlig nettopp det de kaller for Verse, som skal kombinere sosial samhandling med analyse i nettskyen – og målet er å totalt forandre måten vi jobber på. På mange måter et mer ambisiøst og helhetlig mål enn de nye e-post-initiativene til Google og Microsoft.

Den nye e-post-plattformen skal revolusjonere innboksen, skriver IBM i pressemeldingen, og skal gi oss tilgang til en intelligent assistent som både skal organisere og prioritere arbeidsoppgaver og relasjoner.

Poenget er at Verse skal integrere diverse kommunikasjonsmetoder, enten det er tradisjonell e-post, kalender, meldinger, statusoppdateringer, videosamtaler eller fildeling, og det skal gjøre det mulig å gjennomføre smarte søk på tvers av disse forskjellige innholdstyper.

Den innebygde analysemotoren skal gi brukerne en smart oversikt over alle relevante begivenheter, og systemet lærer seg brukerens preferanser og prioriterer over tid. Verse skal for eksempel kunne komme med aktuell bakgrunninformasjon om prosjektet det jobbes med, og hvem som er ansvarlig for det. IBM påpeker at andre e-post-plattformer er opptatt av å analysere brukernes innboks for å tjene penger på det ved å øke annonseringen, og dette fungerer ikke med bedriftskunder og andre som er opptatt av personvern.

IBM skal ha investert 100 millioner dollar i utviklingen av Verse, og bruker sin ekspertise i analyse og nettsky for å gi brukerne de beste resultatene. Brukerne vil også i tiden fremover kunne bruke Watson-verktøyene for å få tilgang til enda mer omfattende tilleggsinformasjon om prosjekter og samhandling.

Verse benytter seg av et helt nytt designspråk som IBM har utviklet, og denne vil brukes på tvers av appene og web-grensesnittet. Kontaktene representeres som runde ikoner, samtidig som IBM gjennomtenkte måter å finne ting på, uansett kilden, enten det er e-post-kontoer eller sosiale nettverk. IBM hinter også at deres nye samarbeid med Twitter vil tjene betydelig på Verse-integrasjon.

Ikke minst – IBM lover sikkerhet av høyeste grad.

– Lanseringen av IBM Verse handler om hvordan kunnskapsarbeidere kan jobbe og samhandle mer effektivt. Analyse forandrer hvordan vi tenker, beslutter, skaper og samhandler. Ved å integrere avansert analyse som lærer deg å kjenne, hva du mener er viktig, nøkkelpersoner og grupper du samhandler med, så vil brukerne få mer tid til å fokusere på verdiskapende arbeid. Det er på tide å fokusere mer på jobben enn på innboksen, skriver Otto Backer Solberg i IBM Norge i en e-post til digi.no.

Verse ser definitivt lovende og elegant ut, og IBM lover å rulle ut en iOS-applikasjon først, deretter en Android-app. Betatestingen for inviterte brukere starter nå i november, og bredere utrulling kommer etter nyttår.

Ingen tvinger Telenor til å være en stor minoritetseier i VimpelCom, sier Transparency Internationals daglige leder i Norge, som mener Telenor bør vurdere å kvitte seg med selskapet.

Flere medier har avslørt at VimpelCom etter alt å dømme har foretatt omstridte utbetalinger til selskaper i blant annet Gibraltar som et ledd i forberedelsene til å få mobillisenser i Usbekistan.

– Ingen tvinger Telenor til å sitte med sin aksjepost i VimpelCom, sier generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International til Aftenposten.

Les også: Telenor kalt inn på teppet

Utbetalinger på inntil 600 millioner kroner fra VimpelCom skal ha gått til selskaper som har vært kontrollert av datteren til Usbekistans president. Det norske storkonsernet kontrollerer 43 prosent av stemmene i VimpelCom, og Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er en av fire nordmenn i VimpelComs styre.

I et leserinnlegg i Klassekampen tirsdag skriver Baksaas at han har forståelse for det kritiske søkelyset som rettes mot selskapet.

– Det er mange som spør hva Telenor egentlig kan akseptere, og om selskapet i det lange løp er tjent med å sitte med eierpost i VimpelCom, sier Guro Slettemark, som etterlyser en skikkelig redegjørelse fra Vimpelcom

– Telenor er solid representert i VimpelComs styre, som i siste instans har ansvaret for slike utbetalinger, sier hun. (©NTB)

I 2020 vil 90 prosent av alle over 6 år ha en mobiltelefon.

Og antallet smarttelefon-abonnementer vil alene være kommet opp i 6,1 milliarder.

Fallende priser, økt dekning og nytteeffekt driver utviklingen raskt.

Det sier Ericsson i sin såkalte Mobility Report hvor de ser inn i krystallkula og forteller oss hvordan den mobile verden utvikler seg mot 2020.

Rask endring
Ikke uventet finner vi den raskeste veksten i Kina og India hvor det i tredje kvartal i år kom til henholdsvis 18 og 12 millioner nye mobilabonnementer. Av alle aktive mobiltelefoner i verden i dag er rundt 37 prosent smarttelefoner. Her på berget var 70 prosent av alle abonnementer på smarttelefoner allerede for et år siden. Men fordelingen er i rask endring i verden. I tredje kvartal i fjor på samme tid var 55 prosent av alle nye mobiler som ble solgt smarttelefoner. I dag er det økt til mellom 65 og 70 prosent. De 800 millioner nye smarttelefonabonnementene som kommer til i år vil bringe det totale antallet smarttelefoner opp i 2,7 milliarder.

I Europa er andelen smarttelefoner på rundt 70 prosent og vil øke til 95 prosent i 2020.

Video er driveren
Det er selvfølgelig video som er den store trafikkdriveren i mobilnettverkene. I dag er 45 prosent av datatrafikken video. Om seks år er det 55 prosent. Men teknologien har også innflytelse på hvordan vi konsumerer data. I LTE nærmer videotrafikken seg allerede 55 prosent.

Denne utviklingen vil gjøre at trafikkmengden øker voldsomt. I dag er gjennomsnittlig databruk i smarttelefoner 900 megabyte i måneden. Den vil øke til 3,5 gigabyte i 2020 og på toppen kommer økningen i antallet brukere. I forhold til i dag vil det gå åtte ganger så mye datatrafikk i verdens mobilnett i 2020.

Teknologiskifte
Det er selvfølgelig LTE (Long Term Evolution) som øker raskest frem mot 2020. I dag har 20 prosent av verdens befolkning LTE-dekning. Den vil øke til 70 prosent i 2020. Men det er ikke «game over» for hverken 2G eller 3G. 2G vil fortsette å øke fra 85 prosent i dag til rundt 95 prosent og vil fortsette å være teknologien som når de aller fleste. Samtidig vil 3G vokse fra 60 prosent i dag til rundt 90 prosent. I dag støtter rundt 30 prosent av alle 3G-nett 42 megabit/s. Det tallet vil vokse raskt og gjøre 3G til en betydelig databærer i 2020 i tillegg til LTE.

Allerede nå er det flere mobilabonnementer enn mennesker. Det er på 7,1 milliarder mobilabonnementer nå og det vil vokse til 9,5 milliarder mobilabonnenter i 2020. En tredjedel av dem vil være på LTE.

5G fra 2020
I 2020 vil vi se starten på 5G. Teknologiløftene rundt den neste teknologigenerasjonen er imponerende. Dataraten kan øke til opp mot 10 gigabit/s, latenstiden synker til under et millisekund, og strømforbruket kan reduseres til en brøkdel. Samtidig kan kapasiteten øke opptil tusen ganger. Det vil danne grunnlag for helt nye tjenester og Ericsson ser for seg mer personifisert TV og massiv maskin-til-maskin-kommunikasjon som et par av de nye bruksområdene.

M2M
I dag er det 230 M2M abonnementer. De aller fleste med små behov for datarate der 80 prosent benytter 2G. I 2018 vil halvparten av trafikken være på 3 og 4G. Antall abonnementer vil vokse til 800 millioner i 2020. Likevel vil bare 0,1 prosent av all datatrafikken i nettverkene være M2M.

– Ifølge tall fra Post- og teletilsynet fortsetter antall SIM-kort for M2M-kommunikasjon å stige i Norge. I første halvår 2014 økte antallet med 56 000 og passerte 1 million totalt, sier adm. direktør for Ericsson i Norge, Aksel Aanensen.

Amerikansk ledelse
I Nord-Amerika benytter allerede 40 prosent av mobilabonnentene LTE. I Europa er det litt over 10 prosent. Bare halvparten av landene i Europa har LTE i dag fordi Øst-Europa henger etter på grunn av treg tildeling av spektrum. I vår verdensdel er det 3G som dominerer med 65 prosent. Men frem mot 2020 endres dette raskt og Vest-Europa vil være på 75 prosent LTE, selv om Nord-Amerika fortsatt vil ha en ledelse og bevege seg mot 80 prosent.

– Norske operatører var blant de første i verden med å introdusere LTE, og utbyggingen pågår for fullt. Vi registrerer at enkelte operatører allerede har LTE-dekning for over 50 prosent av befolkningen og regner med å dekke 9 av 10 nordmenn i 2015, sier Aanensen.

Ericsson synes det er vanskelig å finne noen fellesnevner for amerikanske mobilabonnenter. Folk er veldig ulike og alle ser ut til å finne sitt eget brukermønster som nesten gjør dem alle til unike brukersegmenter. De laster ned en nye app når de kjeder seg, eller har behov for det. Med millioner av ulike apper og brukermønstre er jobben for de som vil prøve å putte dem inn i større kategorier svært vanskelig.

Ny måte å se verden
Ericsson har jobbet sammen med MIT for å sammenlikne trafikkdata i byer med demografiske kart. De har fått ut interessante opplysninger. I New York viste det seg at trafikkdataene i den sørlige delen av Central Park var mer lik den vi finner i forretningsstrøk enn den som er vanlig i rekreasjonsområder. Det betyr at det å analysere datatrafikk på denne måten kan være en mye billigere og mer dynamisk måte å skaffe data om aktivitetsmønstre i befolkningen enn tradisjonelle spørreundersøkelser som brukes i dag.

(Oppdatert 19.11.2014)

Næringsminister Monica Mæland (H) ber Telenor-styreleder Svein Aaser orientere om VimpelComs aktiviteter i Usbekistan. Selskapet etterforskes for korrupsjon.

Aaser er kalt inn til et møte i Næringsdepartementet onsdag, får NTB opplyst.

– Det er først og fremst VimpelComs styre og ledelse som har ansvar for spørsmålene som er reist i denne saken. Som en betydelig minoritetsaksjonær i VimpelCom har Telenor en rolle i å kommunisere forventninger om å etterleve regelverk og å håndtere samfunnsansvar, sier Monica Mæland.

Avventer etterforskning
Hun understreker at departementet avventer resultatet av etterforskningen i saken.

– Som for andre selskaper forventer jeg at Telenor har retningslinjer og systemer for å hindre korrupsjon, og for å håndtere mulige lovbrudd eller tvilstilfeller. Jeg forventer også at selskapene gjennomfører aktsomme og grundige vurderinger når det gjelder problemstillinger knyttet til korrupsjon. Vi følger dette opp i eierdialogen med selskapet, sier næringsminister Mæland.

Baksaas møter også
Ifølge E24 møter også Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas sammen med styreleder Aaser.

– Næringsministeren vil få en orientering fra ledelsen rundt denne saken, sier Aaser.

Han tviler han på at det kommer fram noe nytt under møtet, men synes det er naturlig at Mæland blir orientert siden Mæland som statsråd ikke er orientert om saken tidligere.

– Ut fra den informasjonen vi har, og som vi får fra VimpelCom, er vår konklusjon at det ikke har foregått noe galt, understreker Aaser.

– Skjønner spørsmål
Klassekampen og flere andre medier har de siste dagene skrevet om korrupsjonsmistanker mot VimpelCom i forbindelse med selskapets aktiviteter i Usbekistan. Telenor kontrollerer 43 prosent av stemmene i selskapet, og Baksaas sitter selv i VimpelComs styre sammen med flere andre representanter fra Telenor.

I et leserinnlegg i Klassekampen tirsdag gir Baksaas uttrykk for at han har forståelse for det kritiske søkelyset som rettes mot selskapet.

– Jeg skjønner at spørsmål stilles, og dette er spørsmål jeg selv og Telenor ved gjentatte anledninger har stilt til VimpelCom, skriver han.

Tatt opp muntlig og skriftlig
Ifølge Baksaas er spørsmålene blitt tatt opp både muntlig og skriftlig i VimpelComs styre, på generalforsamlinger og i investeringsmøter med selskapet. Svaret har ifølge Baksaas vært at transaksjonene som mistankene er knyttet til, har vært i henhold til amerikansk antikorrupsjonslovgivning.

VimpelCom forsikrer om at selskapet samarbeider fullt ut om etterforskningen.

– Vi kan ikke forutsi hvor lenge den vil vare, skriver kommunikasjonsdirektør Bobby Leach i en epost til NTB.

Medieoppslagene i Norge bringer ingen ny informasjon utover det selskapet allerede har lagt fram i sin finansielle rapportering og til myndighetene, mener han.

TeliaSonera mistenkt
Også svenske TeliaSonera er mistenkt for korrupsjon i Usbekistan. Aktor i den svenske Riksenheten mot korrupsjon hevder overfor Dagens Næringsliv at VimpelCom og TeliaSonera brukte samme metode for å skaffe seg lisenser i Usbekistan.

– Jeg sitter her med avtaler som viser at VimpelCom og TeliaSonera hadde eksakt samme modus operandi da de fikk tilgang til mobilmarkedet i Usbekistan i 2007, sier påtaleansvarlig Berndt Berger til avisa.

Den svenske gravejournalisten Fredrik Laurin sa mandag til NTB at han ser klare likheter i hvordan VimpelCom og TeliaSonera skaffet seg usbekiske mobillisenser.

Telefonkiosker finnes i de fleste byer, men det er stadig færre av dem. I mange byer rundt om i verden har telefonkiosker likevel ikonisk og historisk status, også i Norge er de 100 siste kioskene gjort verneverdige.

I storbyen New York er det fremdeles tusenvis av telefonkiosker, og nå har byen annonsert en meget ambisiøs plan om å modernisere disse (via Washington Post).

Det betyr at de aller fleste av dagens kiosker i New York-området skal fjernes, og erstattes med høyteknologiske enheter som skal utføre en lang rekke funksjoner.

Disse superkioskene skal tilby gratis gigabit-Wi-Fi døgnet rundt, gratis telefonsamtaler innen hele USA, berøringsskjermer som gir øyeblikkelig og gratis tilgang til diverse servicefunksjoner, kart og informasjon for turister, pluss strømuttak slik at brukerne kan lade opp sine smartmobiler.

Kioskene skal også kunne kalle opp øyeblikkelig hjelp, som politi eller ambulanse og sende ut katastrofevarslinger og annen offentlig informasjon etter behov.

Ifølge byens myndigheter vil systemet ugjøre det største gratis Wi-Fi-nettverket i verden.

Kioskene vil samtidig fungere som reklameskilt, og vil kunne vise reklame som er tilpasset lokalområdet der enheten befinner seg. Reklameinntektene forventes å ligge på 500 millioner dollar over de neste 12 årene, og halvparten av dette skal gå til byen. Det er reklameselskapet Titan som står for annonsedelen, og de forventer å revolusjonere hvordan reklame leveres til «verdens største reklamemarked».

Totalt sett skal opptil 10,000 kiosker installeres rundt om i byen, og de skal erstatte rundt 6,500 gammeldagse telefonkiosker. En håndfull av de klassiske kioskene skal bevares for historisk verdi, og noen av de demonterte kioskene vil auksjoneres bort. Monteringen vil komme i gang i 2015.

De nye enhetene skal for øvrig kalles for «links».

Prosjektet har vært under utvikling lenge, og publikum har også hatt muligheten til å komme med forslag. Det ferdige designet har flere former, for eksempel vil kioskene være mer synlige, med større reklameflater, i turistrområder – mens de vil være litt mer diskrete i nabolag der folk faktisk bor.

Myndighetene innrømmer at politiorganer vil kunne bruke data som finnes i kioskene i eventuell etterforskning av kriminalitet, så det er nok duket til en del personvernsdebatt i tiden fremover.

Nokia er spist opp av Microsoft, og merkevaren er borte – kun Lumia-navnet får leve videre, sies det.

Det er en sannhet med modifikasjoner, da Nokia nettopp annonserte et helt nytt Android-nettbrett.

Nettbrettet heter Nokia N1 og har en 7,9 tommers skjerm og en oppløsning på 2048×1536 piksler. Det vil si at det er oppsiktsvekkende likt Apples iPad mini i størrelse og utforming.

Til og med plasseringen av knappene og andre elementer minner litt om Apples minste brett, bortsett fra at N1 ikke har en hjemmeknapp under skjermen.

Ladingen skjer heller ikke via Lightning-kabel, naturligvis, men via en av de første implementasjonene av reversibel USB, altså med type C-tilkobling.

Og sånn ser den nye vendbare USB-pluggen ut

N1 er ellers meget tynn og lett, med bare 6,9 millimeter og 318 gram. Den har også en 64 bits 2,4 GHz-prosessor og 2 gigabyte med RAM.

Det som er interessant er at N1 kjører rykende ferske Android 5.0, med et Nokia-utviklet skall, kjent som Z Launcher. Denne sorterer listen over applikasjoner og andre elementer avhengig av hvor i operativsystemet man befinner seg, og det er også mulig å skrive bokstaver rett på hovedskjermen for å sette i gang søk etter applikasjoner, kontakter eller informasjon på Google.

N1 er ikke helt lanseringsklar – brettet kommer først til Kina, og det skjer i februar. Etter den kinesiske lanseringen vil det slippes i Russland og flere europeiske land.

For fjerde gang på rad ligger den kinesiske superdatamaskinen Tianhe-2 på toppen av listen over verden 500 kraftigste, kjente datamaskiner med sine 33,86 petaflops med målt ytelse. Faktisk er hele listen preget av usedvanlig få endringer. Ikke på to tiår har så få nye systemer kommet med på listen som nå.

Systemet som ligger på 500. plass, lå på 421. plass i den forrige listen som kom i juni.

Innen topp ti av listen har det bare skjedd én endring. Et ikke navngitt Cray CS-Storm-system har kommet inn på tiende plass og har skjøvet en annen hemmeligholdt Cray-maskin, en XC30, ned til en 13. plass. XC30-en har også blitt passert av to eldre, men oppgraderte maskiner – NASAs Pleiades og HPC2-maskinen til det italienske energiselskapet Eni.

Det er særlig USA som de siste årene har sviktet på listen. Bare 231 av systemene på listen er installert i USA. Dette er riktignok ikke det laveste antallet historisk sett, men ifølge forfatterne av listen er et ikke langt unna.

Les også: Bygger rekordraske supermaskiner

Europa er derimot på vei opp, men en økning fra 116 til 130 systemer siden juni. Antallet asiatiske systemer har sunket fra 132 til 120 i den samme perioden.

Ytelseskravet for å være blant de 500 kraftigste systemene har siden juni bare vokst fra 133,7 teraflop til 153,6 teraflops på et halvt år. Det siste året har ytelsen til systemet som da har ligget på 500. økt med 55 prosent. I perioden 1994 til 2008 økte ytelseskravet for å komme på 500. plass med i gjennomsnitt 90 prosent per år.

Les også: Kjøper Nordens heftigste datamaskin

Totalt
Den totale ytelsen til alle systemene på listen er nå på 309 petaflops. Dette er 35 petaflops mer enn i juni og 59 petaflops mer enn for et år siden. Veksten har dermed vært noe høyere det siste halvåret enn i halvåret før. Men veksten ligger betydelig bak den tidligere trenden.

Andelen systemer som bruker akseleratorer eller hjelpeprosessorer, slik som GPU-er, har vokst fra 62 til 75 det siste året. Femti av disse systemene bruker slike brikker fra Nvidia, tre bruker AMDs ATI Radeon-brikker, mens 25 systemer er utstyrt med Intels MIC-teknologi, også kjent som Xeon Phi.

De aller fleste av de 500 systemene, 85,8 prosent, er utstyrt med CPU-er fra Intel. 85 prosent av systemene bruker CPU-er med åtte kjerner eller mer.

De tre største leverandørene, HP, IBM og Cray, har til sammen levert 394 av systemene. Dette er 26 færre enn i juni. Det er spesielt IBM som har tapt markedsandeler, fra 36,4 til 30,6 prosent.

Ny test
Ytelsestesten som brukes av Top 500 Supercomputer Sites til å rangere systemene, Linpack, er stort sett den samme som ble brukt da listen ble lagd for første gang i 1993. Det den måler er ikke nødvendigvis så relevant når det gjelder dagens bruksområder av superdatamaskiner. Derfor er en ny test, HPCG, blitt utviklet. Denne ble tidligere i år kjørt på en rekke systemer. Fortsatt ligger Tianhe-2 på første plass, men litt lenger ned på listen er det store forskyvninger, sammenlignet med Linpack-resultatene.

Planen er ikke at HPCG skal erstatte Linpack i Top 500-listen. I stedet skal den brukes for en alternativ rangering. Det er dog ventet at det vil ta noen år før HPCG blir både moden og utbredt nok til å kunne brukes på lik linje med Linpack.