Noen ganger tar det bare av: Forrige ukes blogg hadde altså fått hele 226 kommentarer da jeg satte meg ned for å skrive denne. Men det er interessant å se hva som skjer i klimadebatten nå, både her hjemme og ute i verden: Man har definitivt passert det stadiet da det ble debattert om CO2-nivået nå er høyere enn under andre verdenskrig, om verden er varmere nå enn på 1930-tallet, og om det faktisk foregår en havnivåøkning og oppvarming av havet. Forskningen har for lengst svart et tydelig “JA” på alle disse spørsmålene. 

I stedet dukker ihuga CO2-tilhengere nå ned i havsyklusenes verden for å forklare hvorfor temperaturøkningen i atmosfæren har gått tregt de siste 10-15 årene. Mens CO2-skeptikere skriver lange utredninger om den Nature-artikkelen som sist uke påviste in-situ ved bakkenivå den økte strålingen fra CO2. Og verden går sin gang:

Noen nye artikler

Roemmich, Church et al: “Unabated planetary warming and its ocean structure since 2006″ (Nature Climate Change 2015) viser at oppvarmingen av havet har pågått gjennom hele perioden 2006 – 2013, med en rate på 0,4 – 0,6 W/m2. Mens temperaturen i havoverflaten og de øvre 100 meter hopper og spretter i takt med ENSO, så foregår det ting lengre ned som bare peker i retning oppvarming, globalt sett. Men det skal sies at denne oppvarmingen slett ikke er jevnt fordelt over verdenshavene. Så her er det bare å se fram til mange tiår med målinger for å sortere ut detaljene. 

Steinmann, Mann & Miller: Atlantic and Pacific multidecadal oscillations and Northern Hemisphere temperatures (Science, 2015) har hovedfokus på havsyklusene AMO og PDO, som sammen skal ha bidratt til rask oppvarming (ved overflaten) i perioden fra 1920 til 1940, og som skal ha holdt igjen global temperatur det siste tiåret.   

Roy Spencer gikk også på banen igjen nylig, for å minne om sine nyeste publikasjoner. Der argumenteres for en betydelig lavere klimafølsomhet enn hva som ble brukt i de klimamodellene som ble kjørt for IPCC5. Men jeg syns Spencer går for langt i å formidle usikkerhet når han sier at vi ikke engang vet om kloden vil bli varmere eller kaldere:

“I wouldn’t even rule out future cooling. But for now, I sure wouldn’t bet on it.  At this point, no one really knows.” 

Konklusjonen her på min blogg blir at oppvarmingen av kloden fortsatt pågår, for målingene av havnivå og hav-varme gir klart bevis for det. Global temperatur vil dermed fortsette å sette nye varmerekorder i El Ninjo-år. Men samtidig: Oppvarmingsraten på “bare” ca 0,5 W/m2, kombinert med treg temperaturøkning ved overflaten, gir nødvendigvis ganske lave løpende estimater for klimafølsomheten nå. Men ikke glem at usikkerhetsintervallet for klimafølsomheten fortsatt er betydelig. 

Sjøisen

Et interessant spørsmål for de neste tiårene, er hva som vil skje med sjøisdekket i Polhavet nå som AMO-syklusen er på vei nedover. Norske forskere står bokstavelig talt midt oppe i denne problemstillingen – for forskningsskipet “Lance” driver denne vinteren rundt oppe i isen nord for Svalbard med massevis av måleutstyr ombord:

Og ellers?

Det ble mye snakk om målingene fra CERES-instrumentene på amerikanske jordobservasjonssatellitter sist uke. Men vi må ikke glemme at det også er en annen Ceres som nå er i fokus, nemlig dvergplaneten. NASAs romsonde Dawn kommer stadig nærmere, og vil neste helg gå inn i bane rundt Ceres. Og derette vil det komme vitenskapelige publiksjoner som forklarer i detalj hva i all verden de “hvite flekkene” på denne dvergplaneten er for noe. Dette bildet ble tatt på ca 46 000 km avstand, omtrent samme avstand som de geostasjonære værsatellittene har fra Jorda:

�

God helg. 

Tidevannsstrømmer er med på å bestemme hvor varmen fra det atlantiske vannet kommer opp til overflaten og smelter isen i Arktis.

En ny studie viser at blandingen mellom det varme atlantiske laget og det kalde vannet under isen er sterkest i områder med kraftig tidevannsstrøm og bratt topografi, fordi det der blir ekstra mye turbulens. Turbulens gjør at vannmassene blandes effektivt, og overflaten blir da varmet opp nedenfra. 

De havområdene som først blir isfrie i lange perioder, er altså områdene med kraftigst tidevannsstrøm, som for eksempel området nord for Svalbard.

Historisk sett har det vært store isfrie områder nord og vest for Svalbard, noe hvalfangere oppdaget allerede for flere hundre år siden da fant åpent farvann svært langt mot nord.

Studien er publisert i Nature Geoscience og dekker områder langs sokkelkanten rundt hele Polhavet. 

Smelteprosessene i større sammenheng

Forskerne bak studiet mener at det nå blir lettere å sette smelteprosessene som dominerer ved Svalbard, inn i en større sammenheng.

– Nå vet vi bedre hvilke geografiske områder som fremover vil bli mest påvirket av endringer i temperaturen i det varme atlantiske vannet som kommer inn i Polhavet, sier havforsker Arild Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt.

Sundfjord har samlet inn og bearbeidet en viktig del av datamaterialet som ligger til grunn for den nye studien. Han har sammen med forskerkolleger deltatt på flere tokt nord for Svalbard i regi av Norsk Polarinstitutts senter for is, klima og økosystemer (ICE). 

Samarbeidspartnere i Storbritannia har utført lignende tokt, både nord for Russland og på amerikansk side av Polhavet. Tilsammen gir den nye informasjonen et godt bilde på geografisk fordeling av blandingsprosesser og varmetransport i området.

Pågående forskningstokt

I tillegg til tidevannet, spiller også sola en viktig rolle for issmeltingen. Havet tar nemlig opp solinnstråling, selv om det er tett isdekke. Dette er et av temaene det pågående forskningstoktet i Polhavet, N-ICE2015, er i full gang med å studere nærmere.

Målet er å gi et mest mulig komplett bilde av varmebalansen som styrer isdekket i Polhavet nord for Svalbard.

Referanse 

Tom Rippeth mfl: Tide-mediated warming of Arctic halocline by Atlantic heat fluxes over rough topography. Nature Geoscience, desember 2014.

Forskere fra mange land har gjort en stor sammenstilling av hvilke matvarer vi spiser i verden, og hvordan dette har endret seg i årene mellom 1990 og 2010.

Studien viser at Norge, som mange andre vestlige land, har forbedret kostholdet sitt på noen områder. Men samtidig spiser vi mer usunn mat.

Studie i 187 land

Forskerne har sett på forbruket av 17 ulike matvarer eller råvarer som er knyttet til fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.

Studien, som er publisert i The Lancet, er gjort i 187 land og dekker kostholdet til hele 4,5 milliarder mennesker.

Mest usunt i rike land

Generelt viser rapporten at forbruket av sunne matvarer, som frukt og grønnsaker, har økt mange steder i verden disse to tiårene. Men dette har blitt overgått av økt inntak av usunn mat, som mettet fett, transfett, søt leskedrikk og prosessert kjøtt.

Forbedringene i kostholdet har vært størst i rike land. Her har det skjedd en beskjeden nedgang i forbruket av usunn mat og et økt inntak av sunne produkter.

Men samtidig er det folk som bor i noen av de rikeste regionene i verden, som USA og Canada, Vest-Europa, Australia og New Zealand, som spiser mest av den usunne maten.

I Kina og India har ikke kostholdet endret seg i løpet av de 20 årene som forskerne har studert. 

Større polarisering mellom fattige og rike

Seniorforsker Einar Risvik ved Nofima mener det har skjedd en større polarisering mellom dem som har råd til å gjøre de riktige valgene og gjør dem, og dem som kanskje ikke vet hva de riktige valgene er og samtidig kanskje har den mest anstrengte økonomien.

– Resultatet blir dårligere valg av mat med hensyn til helse. Det er fremdeles slik at den billigste maten er den dårligste maten, men likevel gjerne den maten mange synes smaker best. Derfor blir dette et enkelt valg for den med dårlig råd.

Maten er, kanskje mer enn noen gang, en av de viktigste faktorene som skiller god og dårlig helse, mener Risvik. Dermed er også maten med på å øke  de sosiale forskjellene i samfunnet.

Norge på midten

Med sitt relativt gode kosthold i utgangspunktet og relativt små sosiale forskjeller, skiller ikke Norge seg ut i undersøkelsen. Vi legger oss et sted på midten av skalaen. Vi gjør relativt flere gode valg og færre av de dårlige.

– Norge har imidlertid relativt store forskjeller mellom aldersgrupper. De unge endrer kostholdet mindre enn de eldre, spesielt når det gjelder de dårlige valgene. Det er en bekymring, mener matforskeren.

Det er en generell trend i de 187 landene at eldre og kvinner har gjør de mest fornuftige matvalgene.

Folk spiser sunnest i Tsjad og Mali

Til tross for at det generelt er de rikeste som spiser sunnest, finner forskerne at folk i de fattige landene Tsjad og Mali i Afrika spiser aller sunnest i verden. I disse landene er inntaket av flerumettede fettsyrer, frukt, fiber og grønnsaker størst. Også land rundt Middelhavet, som for eksempel Tyrkia og Hellas, har et bra kosthold.  

Noen europeiske land, som for eksempel Belgia, Ungarn og Island, skiller seg derimot negativt ut. Også i Russland og noen republikker i det tidligere Sovjetunionen, er kostholdet dårlig. 

Flere dør av feil mat

Om vi ikke gjør noe snart kommer underernæring til å overskygges av fedme og sykdommer som diabetes på verdensbasis, slik vi har sett i India og Kina. Det sier en av forskerne bak studien, Dariush Mozaffarian ved Tufts University i USA, i en pressemelding. 

Innen 2020 anslår han at ikke-smittsomme sykdommer vil stå for 75 prosent av alle dødsfall.

Referanse:

Fumiaki Imamura mfl.: Dietary quality among men and women in 187 countries in 1990 and 2010: a systematic assessment, The Lancet, mars 2015, DOI: 10.1016/S2214-109X(14)70381-X

Fedre opplever å bli møtt med gammeldagse holdninger fra barnevernsansatte.

– Mor blir fortsatt ansett som den viktigste omsorgsgiveren og fedre som kontakter barnevernet med bekymringsmeldinger om mor, opplever å ikke bli tatt på alvor, forteller Anita Skårstad Storhaug.

Tror ikke på fedre

Forskningen hennes viser at barnevernet i langt større grad tilrettelegger for at forholdet mellom mor og barn skal fungere, framfor forholdet mellom far og barn.

Fedre som kontakter barnevernet fordi de mener mors oppførsel er til skade for barnet, føler at de ikke blir trodd. De opplever også at de ikke blir kontaktet når det åpnes en barnevernssak for et barn de ikke bor sammen med.

Storhaugs doktoravhandling baserer seg på intervjuer med 15 fedre som hadde barn med tiltak i barnevernet, og intervjuer med 14 saksbehandlere i barnevernet. Hun har også brukt en spørreundersøkelse hvor det deltok 715 foreldre med erfaring fra kontakt med barnevernet.

Kjønnsnøytralt i teorien, ikke i praksis

Saksbehandlere i barnevernet åpnet gjerne med å fastslå at de ikke gjorde forskjell på fedre og mødre i saksbehandlingen.

– Deretter begynte de å nyansere, forteller Storhaug.

– De fortalte at de syns det er viktig å involvere far, men at «vi konfronteres med virkeligheten». Saksbehandlere har mange argumenter for å kvittere ut far. Resultatet er at han bare trekkes inn dersom han framstår som en ressurs i utgangspunktet, sier Storhaug.

Dette innebærer at det ikke settes inn ressurser på å involvere far dersom han ikke allerede er godt integrert i barnets liv.

– Åpenbar forskjell

Mors beskrivelser tillegges dessuten stor vekt. Hvis hun framstiller far i et dårlig lys, tar saksbehandler gjerne hennes ord for sannhet og velger å ikke kontakte ham.

– Det er helt åpenbart en forskjell på hvordan barnevernet i praksis behandler fedre og mødre. Et typisk eksempel er at dersom foreldrene bor sammen, og mor blir psykisk syk, vil barnevernet sette inn tiltak.

– Dersom det er far som er syk, er bekymringen mye mindre: Barnevernet forventer at mor kompenserer og beskytter barnet, sier Storhaug.

Forvirring rundt lovverket

Halvparten av alle barn som er i kontakt med barnevernet, bor sammen med bare mor eller med mor og stefar. Mange av barna har begrenset kontakt med sin biologiske far. Å skulle involvere disse fedrene i barnas liv i en situasjon hvor mor sliter, er krevende.

– Saksbehandlerens tidspress oppgis som en årsak til at far ikke involveres i slike tilfeller. I tillegg er mange saksbehandlere usikre på om lovverket åpner for å informere en forelder som ikke har daglig omsorg for barnet, forteller Storhaug.

• Les også: Føler seg forhåndsdømt av barnevernet

Det er uklarheter mellom barnevernloven og barneloven som fører til denne forvirringen. Barneloven sier at også foreldre uten foreldreansvar har rett på opplysninger om barnets situasjon. Forhold som gjelder den andre forelderen, kan derimot være taushetsbelagt.

– I barnevernssaker kan det være vanskelig å skille opplysninger som handler om barnet og hjemmesituasjonen, fra opplysninger som handler om den andre forelderen, sier forskeren.

For eksempel er opplysninger om at mor har alvorlige psykiske problemer, i utgangspunktet taushetsbelagt.

– Samtidig er det av vesentlig betydning for barnets omsorgssituasjon. Det kan derfor være viktig at far får informasjon, slik at han kan vurdere å foreta seg noe overfor barnet. Men mange saksbehandlere velger for sikkerhets skyld ikke å informere om forhold som nærmer seg grensen for taushetsplikten, forklarer Storhaug.

Å overse far er til skade for barnet

– Kan barnevernets holdning være basert på realiteter snarere enn på gammeldagse holdninger om kjønnsroller?

– Barnevernet jobber selvsagt med mange saker hvor fedre har en negativ påvirkning på barnet sitt. Det må de ta hensyn til, men jeg opplever at holdningene er ureflekterte. Negative erfaringer med noen fedre bør ikke få danne grunnlag for negative forventninger til fedre som faktisk kan være en ressurs.

– Men like viktig: Barnevernet må fange opp de fedrene som oppfører seg dårlig mot barnet. Når en saksbehandler avgjør at far ikke er relevant, eller ikke bør ha kontakt med barnet, setter barnevernet heller ikke inn tiltak rettet mot far, sier Storhaug.  

• Les også: Barnevernet skylder på manglende likestilling i minoritetsfamilier

Forskeren har flere eksempler i sitt materiale hvor far får beskjed om å flytte ut fordi barnevernet mener mor da har større sjanse for å beholde omsorgen for barnet. Når far så har flyttet ut, forholder ikke lenger barnevernet seg til ham. Men det kan godt hende at han fortsetter å ha kontakt med mor og barn selv om han har en annen bostedsadresse.

– Resultatet er at barnet ikke skjermes slik det har krav på. Det er med andre ord svært viktig at barnevernet har kontakt også med de fedrene som ikke treffer eller skal treffe barna sine, påpeker forskeren.

Nesten bare kvinnelige saksbehandlere

Av de 14 saksbehandlerne Storhaug intervjuet, var det bare to menn. Dette gjenspeiler mannsandelen i etaten. Barnevernet ønsker å rekruttere flere menn, men det er en lang vei å gå.

– Mitt materiale er for lite til å kunne si noe om forskjeller blant mannlige og kvinnelige saksbehandlere. Men saksbehandlers kjønn kan selvsagt ha betydning for hvordan man forholder seg til mødre og fedre, og hvordan man vurderer fedres betydning, sier Storhaug.

Blant de saksbehandlerne som hadde jobbet lenge i barnevernet, var det noen som mente å se en økt bevissthet om fedres betydning, i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig.

• Les også: Sosiale medier utfordrer barnevernet

Andre fortalte at de aldri hadde snakket om eller tenkt på disse spørsmålene før de ble konfrontert med forskerens spørsmål.

– Det er håp om at refleksjonsnivået vil øke ettersom fedre blir stadig mer involvert i barnas liv. Men det er en utfordring at så mange barnevernsbarn ikke bor sammen med far og kanskje aldri har gjort det. Det kan bidra til at selv om ideologien forandrer seg, kan praksis bli hengende etter.

– Barnevernet må involvere begge foreldrene

Storhaug har klare meninger om hva som skal til for å øke kvaliteten på barnevernstjenestene – for barnets beste.

– Det må innføres rutiner som sikrer at begge foreldrene blir involvert, med mindre sterke hensyn tilsier at en av dem skal holdes borte fra barnet. Tiltak må ta hensyn til den helhetlige situasjonen barnet lever under.

• Les også: Barnevernsbarn velger yrkesfag

Den forelderen som ikke bor sammen med barnet sitt, må rutinemessig informeres om at barnevernet er involvert.

– Men selvsagt er det svært mange skjønnsmessige vurderinger i barnevernsarbeid. Rutiner og prosedyrer kan ikke sikre alt. Derfor må refleksjonsnivået hos barnevernet bli høyere. Holdninger til fedre kontra mødre må bli gjenstand for kursing og diskusjoner i barnevernet, avslutter Storhaug.

Referanse:

Anita Skårstad Storhaug: Barnevernets forståelse av farskap, doktoravhandling, NTNU 2015.

De fleste mennesker som rammes av kronisk utmattelse, er ikke i tvil om at noe har skjedd: De gikk kanskje fra å være utadvendte energiballer til å ikke engang orke å komme seg opp av senga.

Men akkurat hva som har hendt, er en annen sak. Her har det vært mye uenighet. Noen mener det er snakk om en form for psykisk sykdom, mens mange av pasientene selv er overbevist om at det finnes en biologisk forklaring.

Nå kommer et team av amerikanske forskere med et nytt vitenskapelig bidrag til debatten. De mener å ha funnet tegn til at pasienter med kronisk utmattelse har et immunsystem på høygir.

– ME/kronisk utmattelsessyndrom er ikke psykologisk, sier Mady Hornig, som har ledet studien, i en pressemelding.

Forskjellig mønster i blodet

Hornig og co har undersøkt blodet til 298 pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/ME og 348 friske personer. Målet var å kartlegge nivåene av 51 ulike stoffer som kan si noe om hva immunsystemet i kroppen driver med.

Det viste seg at mønsteret av nivåer for de forskjellige stoffene var forskjellig hos pasientene og de friske. Men ikke hos alle pasientene.

De som hadde levd med kronisk utmattelse i mer enn tre år, hadde verdier som minnet om de friskes. Men pasientene som hadde fått sykdommen for under tre år siden, skilte seg ut.

De hadde forhøyede nivåer av mange ulike typer signalstoffer som immunsystemet bruker. Dette gjaldt spesielt for stoffet gammainterferon, som er blitt koblet til utmattelse i etterkant av virusinfeksjoner.

Klarer ikke roe seg ned

Mange pasienter med kronisk utmattelse mener problemene startet nettopp etter en infeksjon.

Kanskje sykdommen på en eller annen måte tuklet til immunsystemets evne til å roe seg igjen etter infeksjonen, spekulerer forskerne. I stedet er forsvaret fortsatt i høygir lenge etter at sykdommen er bekjempet.

Slik fortsetter det i rundt tre år, før immunsystemet er utmattet, og nivåene igjen synker.

Forskerne mener effekten er uavhengig av andre faktorer som kan påvirke immunsystemet, som stress, alder, kjønn, etnisitet og tidspunkt på dagen og året.  

Må bekreftes

Hornig og kollegaene mener de nye resultatene kan være et skritt på veien mot både redskaper for å stille sikre diagnoser, og utvikling av medisiner.

Men erfaring med tidligere forskningsresultater på feltet tilsier at vi kanskje bør vente med å trekke de mest bastante konklusjonene.

I 2009 kom for eksempel en undersøkelse som antydet at ME er koblet til gammaretroviruset XMRV. Men flere senere studier avkreftet sammenhengen.

Men kan flere studier bekrefte de nye resultatene, har vi kanskje funnet det mange med kronisk utmattelsessyndrom har lengtet etter: Et bevis for at lidelsen ikke sitter i hodet.  

Referanse:

Mady Hornig mfl., Distinct plasma immune signatures in ME/CFS are present early in the course of illness, Science Advances, februar 2015. Sammendrag.

Når du går en tur på toalettet, så tenker du kanskje ikke så mye over hvordan skiltet ser ut. Ifølge en forsker fra Syddansk Universitet ligger det imidlertid mange tanker bak utformingen.

Christian Mosbæk Johannessen er forsker i «tegnvitenskap». Han forteller at offentlige bygninger bruker enkle, velkjente toalettskilt, mens barer bruker mer kreative varianter.

– Jeg ville se etter mønstre i bruken av grafisk form i forskjellige sammenhenger, forteller Johannessen.

Seriøse piktogrammer og morsomme ikoner

Tegnene på toalettskiltene kommer i to varianter: piktogrammer og ikoner.

Piktogrammer er de vanligste. Det et symbol som for eksempel skal advare, guide eller beskytte. De skal være lette å tyde og gå rett på sak: et skilt med en mann og et skilt med en kvinne.

– Piktogrammer brukes for å utstråle seriøsitet og troverdighet. De er typisk brukt i offentlige bygninger og blant organisasjoner som vil vise at de har orden på sakene, sier Johannessen.

Ikoner er annerledes. Et ikon er et symbol som for eksempel kan kommunisere på en morsom måte.

De brukes for å forme opplevelsen av en merkevare. For eksempel en «trendy» og kreativ bar som har unike, håndmalte toalettskilt.

Fascinerende skilt

Ifølge Christian Mosbæk Johannessen har det aldri vært gjort lignende studier på dette området.

– Jeg har alltid vært veldig interessert i skilt. Toalettskiltning er så enkle på overflaten, men likevel så kolossalt innviklede når man går i dybden, sier Johannessen.

Ideen til denne studien kom da Johannessen hørte om et forsøk utført av en annen professor.

– Jeg hadde tidligere hørt om en fonetikkforsker som sendte studentene sine ut i byen for å samle inn data om hvordan folk uttaler drikken «caffè latte», forteller Johannessen.

Han sendte studentene sine ut for å ta bilder av toalettskilt.

Prikken over i-en

– Selv om det umiddelbart er et helt «vanlig» skilt, så har man tenkt over hva de skal uttrykke. Man ser for eksempel ikke finurlige toalettskilt på et sykehus, sier Johannessen.

På en bar kan et toalettskilt derimot brukes til å sette «prikken over i-en» for bedriftens merkevare, fastslår han.

– Toalettbesøk er en tabubelagt handling. Man balanserer på en knivsegg når man skal ta hensyn til både folks følelser og avsenderens merkevarebygging, ifølge Johannessen.

Referanse:

Christian Mosbæk Johannessen: A corpus-based approach to Danish toilet signs, Academia.edu.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

– Etterspørselen og behovet for utvikling av lokaldemokratiet i Ukraina er stort, og mange er skuffet over den langsomme farten på reformer på dette området, sier seniorforsker Aadne Aasland ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Basert på norske kommuner

Arbeidet har som mål å skape arenaer der lokale myndigheter kan lære av hverandre. Modellen er basert på erfaringer blant norske kommuner. Aasland sier at lite har skjedd siden landet ble uavhengig i 1991.

– Det har vært tallrike reformideer i Ukraina, men knapt noen er gjennomført, utdyper han. Sentrale myndigheter har sine klaner lokalt, og tette relasjoner til hovedstaden Kiev er nødvendig for å få penger til lokale tjenester. En annen utfordring er at politikerne hyppig bytter parti, ut fra opportunistiske vurderinger og i håp om å vinne et lukrativt verv i Kiev.

Mange års samarbeid

Aasland har lang erfaring fra forskning i Russland, Ukraina og de baltiske landene, og leder den norske forskningsdelen av prosjektet som skal styrke det ukrainske lokaldemokratiet.

KS og NIBR har nå samarbeidet med kommuneorganisasjonen i Ukraina i syv år, med hovedvekt på såkalte effektiviseringsnettverk. Dette kom i stand etter en faktainnsamling i 2008. Siden da har ukrainske kommuner deltatt i norskinspirerte nettverk, både for å forbedre kommunale tjenester og for å heve kompetansen blant kommunalt ansatte og folkevalgte.

– Det handler om å måle, analysere, lære og sammenlikne seg med andre for å gjøre tjenestene bedre. Dette har vi mye erfaring med fra Norge, og det er en veldig populær metode, fortalte fagsjef for internasjonalt samarbeid Elita Cakule i KS til Kommunal Rapport i forbindelse med forrige nettverksmøte i Lviv.

Metoden er inspirert av de kommunale effektiviseringsnettverkene i Norge, og kan omhandle alt fra lokale helsetjenester, innbyggermedvirkning og barnevern til sosialboliger og avfallshåndtering. Forskerne samler inn data og kvalitetssikrer prosessene underveis.

– Samtidig lærer vi mye om utviklingen i ulike deler av Ukraina, siden kommuner i øst og vest kommer sammen og forteller om sine erfaringer, sier Aasland.

–––––––—

Les mer på NIBRs nettsider her.

Den internasjonale romstasjonen

Data, men ingen bilder Europas ATV-5 ble destruert i atmosfæren

Da ATV-5 gjennomførte sin planlagte destruktive tilbakevending over Syd-Stillehavet 15. februar, var det siste av ESAs fem ubemannede forsyningsfartøyer utstyrt med et infrarødt kamera og instrumenter for måling av akselerasjon, rotasjon, temperatur og magnetisme, alt montert innvendig. Bilder og data registrert under tilbakevendingen var planlagt overført til en varmeskjold-beskyttet kule, der et kommunikasjonssystem skulle formidle det hele til bakken via Iridium satellitter.

Data ble mottatt, men dessverre ingen bilder.

Det som kom ned omfattet informasjon om antallet bilder tatt (nesten 6000), akselerometer og magnetiske målinger, detaljer om rotasjon pluss en temperaturmåling. Resten gikk tapt under overføringen.

Video fra ESA, tatt fra romstasjonen 15.2.2015, da ATV-5 ble koblet fra for en kontrollert destruksjon i atmosfæren.

Nye koblingsmekanismer for bemannede kommersielle fartøy

NASA har begynt å forberede romstasjonen på rutinebesøk av de to nye, kommersielle romfartøyene for transport av mannskaper opp og ned – forhåpentligvis før utgangen av 2017. To nye koblingsmekanismer vil bli gjort tilgjengelig for Boeings CST-100 og SpaceX´ Dragon V-2, begge på Harmony-seksjonen lengst fremme i fartsretningen, den ene helt i forkant der romfergene pleide å koble seg til, den andre på senit-siden.

Ankommende romfartøyer vil trenge koblingsmål, kommunikasjonssystemer og annet utstyr som skal installeres på de syv arbeidsøktene utenfor NASA planlegger å gjennomføre i løpet av året.

Orion-kapselen

Gode nyheter fra testflukt

En foreløpig analyse av data fra Orion EFT-1 (Exploration Flight Test 1), den første Orion-flyprøven (5. desember 2014), antyder at tilbakevendingstemperturen fra en bane med apogeum i 5800 kilometer var ca.  277 grader lavere enn forventet. Beregnet maksimaltemperatur lå på 2204 grader C, mens den høyeste målte var 1927 grader C.

Dette er gode nyheter for ingeniørene som skal bearbeide Avcoat-varmeskjoldet for en ubemannet ferd rundt Månen med EM-1 (Exploration Mission 1) høsten 2018. For å spare vekt kan det bli aktuelt å trimme tykkelsen på ablasjons-varmeskjoldet, som i dag har et minstemål på 4 centimeter. Det kan til og med bli mulig å velge en enklere konstruksjonsløsning.

Mer eksakte konklusjoner vil kunne trekkes når primærkontraktør Lockheed Martins 90-dagers rapport kommer i mars.

Video fra United Launch Alliance viser oppskytningen av Orion EFT-1 på en Delta IV-rakett 5.desember 2014. Til slutt også glimt fra landingen.

Romtransport

Virgin Galactic forbereder satellittoppskytninger

Virgin Galactic har leiet en nesten 14 000 kvadratmeters bygning ved Long Beach Airport i California for konstruksjon og bygging av rakett-trinnet for småsatellitt-oppskytningssystemet Launcher One.

Systemets første trinn er bæreflyet WhiteKnightTwo, som istedenfor det bemannede turist-romfartøyet SpaceShipTwo skal frakte raketten med en nyttelast på opptil 225 kilogram. Oppskytningskostnadene forventes å bli lave, og en viktig kunde kan komme til å bli OneWeb (se Kommunikasjon).

Videre planer for Europas ubemannede miniromferge

Etter den første vellykkede, suborbitale prøveferden med IXV (Intermediate eXperimental Vehicle) 11. februar, skal ESA i mars begynne å utrede hva som bør være neste skritt for det lille, ubemannede løftskrogfartøyet.

I en ny prøveferd planlagt gjennomført i 2019 eller 2020 kan det bli aktuelt å lande fartøyet på fast grunn, og i så fall enten bruke landingsstell eller en paraving.

Akkurat nå er IXV under transport til Italia for inspeksjon og analyser i Torino. Sjøtransporten foregår med redningsfartøyet Nos Aries, som skal være fremme i Genoa i slutten av måneden.

Video fra ESA om ISV, med animasjoner av retur i atmosfæren

Kommunikasjon

Flere planer for mikrosatellitter som skal gi globalt internett

Av de to multimilliarder dollars bredbånd-satellittsystemene som nå skal være i startfasen, vil Elon Musks SpaceX benytte seg av 4000 satellitter i 14 000 kilometers baner. OneWeb, støttet av Sir Richard Bransons Virgin Group pluss Qualcomm og ledet av O3b Network grunnleggeren Greg Wyler, planlegger en konstellasjon av 648 mikrosatellitter i ulike baneplan.

Det er SpaceX satellittene på noen hundre kilogram hver som skal bygges ved en ny fabrikk i nærheten av Seattle. Opprettelsen av systemet vil trolig ta 12-15 år og koste 10-15 milliarder dollar. I løpet av en ukes tid etter at planen ble lagt frem skaffet SpaceX seg 1 milliard dollar i støtte fra de nye investorene Google og Fidelity.

OneWeb, tidligere WorldVu Satllites, basert på en av de britiske kanaløyene, vil ifølge enkelte fagfolk trenge 900 satellitter, inklusive reserver, i rommet for å opprettholde konstellasjonen  av 648 operative enheter. Det er tidligere opplyst av Branson at satellittene vil bli skutt opp av Virgin Galactic´s Launcher One.

Romforskning

Romsonden Dawn nærmer seg asteroiden Ceres

Kratre og noen uforklarlige hvite prikker har begynt å dukke opp på bildene NASAs Dawn tar av Ceres i siste fase av ferden til dvergplaneten: Avstanden 12. februar var 83 000 kilometer, og trekkene var da meget godt synlig.

Et svakt gravitasjonsfelt vil trekke Dawn inn i en bane rundt Ceres omkring 6. mars, og forskerne ser med forventning frem til enda bedre bilder og data som kan gi holdepunkter om himmellegemets opprinnelse og sammensetning. Beste oppløsning på bildene tatt 12. februar var 7,8 kilometer per bildeelement.

Dawn utforsket i 14 måneder mellom 2011 og 2012 asteroiden Vesta, som med en diameter på 525 kilometer er en av de største i solsystemet. Forskerne kunne studere krateroverflaten i detalj, og skaffet seg innsikt i himmellegemets geologiske historie. Ved å sammenligne Vesta og Ceres vil de kunne lære mer om solsystemets opprinnelse.

Romsonden New Horizons nærmer seg dvergplaneten Pluto

Temmelig nøyaktig 85 år etter Clyde Tombaugh oppdaget Pluto, har NASAs New Horizons, på sin lange reise mot dvergplaneten, oversendt de første bildene av himmellegemets små måner. Nix og Hydra er synlige på en bildeserie tatt i tidsrommet 27. januar til 8. februar fra avstander på 201 til 186 millioner kilometer, med lange eksponeringstider.

Tombaugh fant Pluto 18. februar 1930 ved bruk av Lowell Observatory i Flagstaff, Arizona.

”Professor Tombaugh´s oppdagelse var langt forut for sin tid. Den varslet funnet av Kuiper-beltet og en ny type planeter,” uttaler Alan Stern, New Horizons sjefsforskeren ved Southwest Research Institute i Boulder, Colorado. ”New Horizons gruppen hyller den historiske bragden.”

Det er kanskje på sin plass å minne om at det var 2006 at Den internasjonale astronomiske union vedtok å nedgradere Pluto fra planet til dvergplanet. Vedtaket kom etter oppdagelsen av noen andre himmellegemer, på størrelse med Pluto, lenger ut i solsystemet.

Alan Stern var ikke enig i vedtaket, og han påpekte at Den internasjonale astronomiske unions definisjon av en planet ikke passet helt for noen store himmellegemer. For eksempel rydder ikke Jorden hele sitt naboskap for restmateriale, som er en del av definisjonen.

Video fra NASA med animasjoner av New Horizons ferd fra jorda mot Pluto

Forstudie om ubåt på Saturns måne Titan

Under et NASA Innovative Advanced Concepts 2015 symposium i Cocoa Beach, Florida, helt i slutten av januar, ble det lagt frem en NASA-finansiert forstudie av en liten undervannsbåt for utforskning av Kraken Mare, den største av metan/etan-innsjøene på Saturn-månen Titan. Kraken Mare er nesten 1000 kilometer i utstrekning og har en dybde på 300 meter.

Undervannsbåten, med en oppskytningsvekt på nesten 1400 kilogram, er tenkt drevet av elektrisiteten fra to Stirling radioisotop-generatorer. Den skal kunne foreta målinger både på og under overflaten – på kan det dreie seg om meteorologiske observasjoner og studier av kystlinjer, under om registrering av kjemisk sammensetning, strømmer, temperaturer og bunnforhold.

Et spesielt ballastsystem skal kunne tillate flere dykk og overflateobservasjoner i løpet av måneders operasjonstid – i løpet av 24 timer vil fartøyet kunne være 8 timer under overflaten og 16 timer på.

Forstudien er gjennomført ved NASAs Glenn Research Center i Cleveland, Ohio, med hjelp fra The Johns Hopkins Applied Physics Laboratory i Laurel, Maryland, og Pennsylvania State University´s Applied Research Laboratory.

Video fra NASA Glenn Research Center med animasjon basert på forstudien

Militær romvirksomhet

SpaceX ikke til sak mot USAF om satellittoppskytninger

SpaceX har antydet at selskapet likevel ikke vil gå til sak mot USAF (det amerikanske flyvåpenet) for ULAs blokk-kjøp av EELV (Expendable Evolved Launch Vehicle) bærerakettene Atlas V og Delta IV til oppskytning av satellitter som har med nasjonal sikkerhet å gjøre.

Forklaringen på at SpaceX´ Falcon 9 ikke var med i konkurransen om den store oppskytningskontrakten var at raketten ikke har vært formelt godkjent (den er i NASA-sammenheng fremdeles kun godkjent til Dragon-oppskytninger).

Årsaken til at SpaceX har forandret mening er spesielt to forhold, det ene at USAF har redusert behovet for EELV bæreraketter, det andre at flyvåpenet har gått med på å fremskynde Falcon 9 sertifiseringsprosessen for nasjonal sikkerhet oppskytninger.

Egentlig var det meningen å gjennomføre prosessen innen 2014. Det skjedde ikke, og målet er nå midten av 2015. Forsinkelsen har ved flere anledninger vært kritisert av SpaceX-sjef Elon Musk.

Diverse

Russisk romfusjon

Fra Russland meldes det at romorganisasjonen Roskosmos skal slås sammen med holdingselskapet United Rocket and Space Corporation for å skape en statseid enhet som omfatter mesteparten av landets romsektor, inklusive Khrunichev State Research and Production Space Center pg RSC Energia.

Visestatsminister Dmitrij Rogozin har i den forbindelse understreket Russlands forpliktelser når det gjelder deltakelse i internasjonale programmer og kommersielle prosjekter.

100 kandidater silt ut til Mars One

16. februar kom Mars One´s liste over de 100 kandidatene som fortsatt er med i konkurransen om plass på de romfartøyene organisasjonen har til hensikt å sende til Mars på enveisbillett fra 2024.

Av 202 568 opprinnelige søkere ble det i andre runde plukket ut 660 kandidater, hvorav det nå altså, i tredje runde, er valgt 100 etter online intervjuer med organisasjonens sjefslege, dr. Norbert Kraft.

Halvparten av de hundre er kvinner. 39 er bosatt i Nord eller Syd-Amerika, 31 i Europa, 16 i Asia, 7 i Afrika og 7 i Oseania (Australia og Stillehav-øyene).

Nordmannen Robin André Ingebretsen (20) fra Stavanger er fremdeles med.

Ingebretsen forteller at de 100 om et par måneder skal begynne fysisk og mental trening i Nederland eller Danmark. Treningen vil foregå i grupper, trolig med kontinuerlig observasjon og bedømmelse for uttak av en kjerne på 24.

Video fra briten Ryan MacDonald, en av kandidatene til Mars One, der han orienterer om utvelgelsen i februar 2015.

Skepsis mot Mars One

For øvrig er det hevdet at Mars One nå bare har noen få måneder på å avgjøre om en ubemannet landingssonde skal sendes til Den røde planeten i 2018.

Det var i 2013 at Mars One annonserte et samarbeid med Lockheed Martin om byggingen av en Phoenix-lignende sonde som kunne undersøke muligheten av å utvinne vann fra isforekomster i overflaten, dessuten prøve egnet solcellepanel-teknologi. Det ble også undertegnet en kontrakt med det britiske selskapet Surrey Satellite Technology om bygging av en kommunikasjonssatellitt for overføring av blant annet videobilder fra overflaten.

Mars One sjef Bas Landsdorp bekrefter at 2018 landingssonden er viktig, men at tiden er knapp. Hvis ikke en positiv beslutning tas før sommeren, kan tidsplanen for en første bemannet landing bli to år forsinket. Og kommunikasjonssatellitten skulle egentlig ha vært skutt opp i 2014.

Det bør vel også tilføyes at den nederlandske fysikkprofessoren (Utrecht-universitet) og Nobelpris-vinneren (delt fysikkpris i 1999) Gerard ´t Hooft, brukt i rollen som Mars One tilhenger og alibi, later til å ha fått betenkeligheter. 23. februar uttalte han i hvert fall at organisasjonens planer om å kolonisere Mars er urealistiske og at han ikke tror at den første kontingenten vil være i stand til å starte i 2024.

”Det vil ta ganske mye lengre tid og bli vesentlig dyrere. Da de først ba meg om å bli involvert, fortalte jeg at ”de måtte ha med en ekstra null overalt,” eller med andre ord at en oppskytning 100 år fra nå med et budsjett på titalls milliarder dollar kunne være et oppnåelig mål. Men,” la ´t Hooft til, ”folk vil ikke ha noe 100 år fra nå.”

Bas Landsdorp ser fremdeles optimistisk på planene, som han håper skal finansieres ved å selge rettigheter til en serie reality-fjernsynsprogrammer laget av Endemol, den nederlandske produsenten av Big Brother. ”Ikke glem at da Kennedy annonserte Månelandingsprogrammet, hadde han enda dårligere tid,” sier Landsdorp.

Men Mars One er ikke NASA.