Først etter sommeren kommer Ice til å være klar med ordinær mobiltjeneste for privatmarkedet.

Den skal på plass ved å tilpasse Network Norways infrastruktur til å takle private abonnement i tillegg til bedriftskundene.

Det kom frem på en pressekonferanse hos Ice torsdag ettermiddag.

Her snakket for første gang ledelsen åpent om hvilke ressurser det lille telekomselskapet har til rådighet, etter at det tidligere på dagen ble klart at Konkurransetilsynet godtar fusjonen mellom Telia Sonera og Tele 2.

Her finner du litt bakgrunn.

90.000 sim-kort
Kortversjonen er at disse to selskapene måtte overdra ressurser til Ice for å få lov til å fusjonere.

Ice får kjøpe store deler av de 2.000 basestasjonene som Tele 2 møysommelig har bygget opp. Ikke alt overtas på engang, men selskapet kan kjøpe mer etter hvert som behovet melder seg.

Og Ice overtar Network Norway med 10.000 bedriftskunder med til sammen 90.000 sim-kort.

– Det gjør oss til den største aktøren på bedriftsmarkedet, sier administrerende direktør Eivind Helgaker for å beskrive hvor god starthjelp selskapet nå får.

Vanskelig moms
Men Ice trenger privatkunder, og derfor skal Network Norway også bli en leverandør for denne gruppen.

– Det tar tid å legge om driften, blant med et billing-system som håndterer merverdiavgift korrekt. Derfor satser vi på å være klar over sommeren, sier Helgaker til digi.no.

Om dette kommer på markedet under merkenavnet Network Norway eller Ice – eller noe annet – ser ikke ut til å være avklart.

I hvert fall vil ikke eieren røpe det, ennå.

Roamer i seks år
Avtalen med Telia Sonera trer i kraft 1. mars og gir tilgang til ekstra ressurser på taleforbindelse.

Ice har en nasjonal roamingavtale med Telia Sonera over seks år. Det gir 2G- og 3G-dekning, som Ice trenger i en overgangsperiode.

– Så i en periode vil våre kunder benytte seg av Netcoms nett. deretter flyttes de over i vårt eget etter hvert som vi får det på plass, sier Helgaker.

Radioplanlegging
I eget nett bygger Ice kun LTE-teknologi, og dette vil være klart først om et års tid.

Alcatel Lucent har kontrakt på den jobben, og arbeidet har startet.

– Vi har hatt god tid med å radioplanlegge med egne og Tele 2s basestasjoner. Den er ferdig, men det vil nok alltid være huller, og da kan vi benytte oss av roamingavtalen med Telia der det er behov, forklarer Ice-sjefen.

Han vil ikke ut med hvor mye penger som utveksles mellom partene.

– Er du kneblet av amerikanske eiere?

– Nei.

Ruter-rabatt
I utgangspunktet har Ice kun kunder på mobilt bredbånd på 450 MHz. Disse må bytte rutere, siden Ice dropper 4G-teknologien CDMA og går over til LTE.

Helgaker røper ikke hvilke priser det innebærer, men han antyder et behov for at kunden må slippe billig unna for å være villig til å bli værende.

Hyrer flere
Ice overtar mobiloperatøren Network Norway med 20 ansatte og passerer dermed 80 hoder i lokalene på Brynseng i Oslo.

– Hva slags utfordringer er det å få tak i de rette fagfolkene?

– Vi begynner å bli godt rustet etter en lang prosess med å skaffe de rette. Og vi rekrutterer nye hver uke. På teknologisiden har vi ennå behov for folk på radio og IT, svarer Helgaker.

De fleste IT-interesserte har det siste 10-15 årene hatt sine klare meninger om Microsofts nettleser, Internet Explorer (IE). IE6 gikk fra å være nettleseren de fleste brukte og gledet seg over, til å bli hatobjekt nummer én. Mot slutten av forrige tiår begynte Internet Explorer å komme inn i varmen igjen. Den ble stadig mer strømlinjeformet og velfungerende, men akk så kjedelig.

Microsoft har selvfølgelig hatt sine grunner til dette. Internet Explorer har først og fremst vært tilpasset bedriftsmarkedets behov, og er det noe bedriftsmarkedet ikke liker, så er det overraskende krumspring i hverdagen – selv i retning av noe bedre. I forbrukermarkedet er det mye større aksept for hyppige endringer. For eksempel er det få som synes at de mobile enhetene deres blir oppdatert altfor ofte.

Utviklingen av Internet Explorer tok en ny kurs allerede i 2006, med IE7. IE6 var utdatert og tapte markedsandeler til mer moderne nettlesere fra leverandører som anså det å følge webstandardene som viktig. Men først med IE9 begynte Microsoft for alvor å snakke om at koden til websider og -applikasjoner må fungere likt i alle nettlesere, også selskapets egen. Dette hadde da vært et problem siden nettleserkrigen mellom IE og Netscape pågikk i slutten av forrige årtusen.

Da IE9 kom, var utviklingen av HTML5 i full gang. Det samme var en rekke andre webteknologier, hvorav mange har blitt gjort til standarder i ettertid. Samtidig understreket Microsoft at Internet Explorer bare ville ha støtte for ferdige webstandarder. I praksis ville det si at selskapet i liten grad ville bidra til å gjøre nye webteknologier til standarder, siden ingen spesifikasjon kan bli en W3C-standard før den har blitt tatt i bruk av minst to nettlesere.

Argumentet for ikke å støtte uferdige webstandarder, var at webutviklerne ville ta dem i bruk som om de skulle være ferdige. Dette var ikke noe utviklerne selv skulle få avgjøre.

I ettertid har man kunnet se at det var en viss sannhet i dette, men IEs manglende støtte for de samme teknologiene hindret likevel ikke webutviklere å ta teknologiene i bruk på et raskt framvoksende område – den mobile weben. På dette området var IE så lite utbredt at den rett og slett kunne ignoreres. Dette ble et alvorlig problem for Microsoft, som først i fjor fikk på plass en slags løsning på at mange mobilnettsteder ikke fungerte noe særlig i IE for Windows Phone.

Microsofts motvilje mot å implementere uferdige webteknologier i IE gjaldt dog ikke teknologier Microsoft selv hadde utviklet, for eksempel Pointer Events.

«Væromslaget»
Med Windows 10 og nettleseren som foreløpig kalles for Spartan, har Microsoft plutselig sluppet seg fri og blitt mer vågal. Både Spartan og den framtidige utgaven av Internet Explorer vil ha to renderingmotorer, MSHTML og EdgeHTML. MSHTML vil ta vare på behovene til konservative bedriftskunder, mens EdgeHTML skal bringe Microsoft fram til teten av nettleserutviklingen, i stedet for å være sinken.

Allerede er det klart at EdgeHTML vil ha støtte for en rekke webteknologier som fortsatt er relativt eksperimentelle. Men et virkelig konkret tegn på at Microsoft har endret strategien, kom i et blogginnlegg i går.

Blogginnlegget handler om at de nyeste testutgavene av IE og Spartan har fått en viss støtte for Selection API-spesifikasjonen, som er alt annet enn en ferdig standard. Det første offentlige utkastet kom i oktober i fjor. Microsofts begrunnelse for å inkludere deler av spesifikasjonen er at de allerede brukes på weben og at utviklere har bedt selskapet om å inkludere dem.

I november 2012 sa daværende IE-sjef Dean Hachamovitch i et intervju med eWeek at IE10 hadde støtte for alle de standarder som utviklere har behov for. Intervjuet ble publisert dagen etter at selskapet Scirra hadde uttrykt sin skuffelse over hvor dårlig IE10 var egnet for HTML5-baserte spill. I ettertid har Internet Explorer riktignok fått støtte for mye av det som var savnet i 2012, men det tok sin tid.

I front
Nå tyder signalene fra Microsoft på at selskapets nettleser ikke lenger skal avgjøre hva som til enhver tid er «minste felles multiplum» for det en webutvikler kan bruke av webteknologier på offentlig tilgjengelige tjenester. I stedet vil Microsoft ligge i front av det som tilbys av muligheter.

Det gir webutviklerne og deres arbeidsgivere eller kunder frihet til selv om avgjøre om en kommende webteknologi er moden nok for produksjonssystemer, i alle fall så lenge det ikke er en annen leverandør som inntar rollen som sinke.

Tolker jeg Microsoft rett, så vil EdgeHTML bli oppdatert både raskt og hyppig – kanskje like ofte som Chrome, Firefox og Opera. Da er det én nettleser av betydning som kan bli hengende etter. Men ingen vet hva Apple planlegger.

Microsoft skal ha skryt for at de nå våger å prøve dette. Det er positive takter. Men det kunne godt ha skjedd litt tidligere.

Pascals epost ble nylig hacket i forbindelse med lanseringen av filmen «The Interview».

– Jeg har tilbrakt nesten hele yrkeslivet hos Sony, så jeg er spent på å prøve noe nytt, sier Pascal i en pressemelding.

Pascals private eposter ble hacket og spredt i forbindelse med lanseringen av filmen «The Interview», der to journalister blir rekruttert av CIA for å drepe Kim Jong-un, Nord-Koreas øverste leder.

I noen av de lekkede epostene kommer hun med rasistiske vitser om president Barack Obama, og hun kaller skuespiller Angelina Jolie for en «bortskjemt drittunge».

Sony hevder hackingen ikke hadde noe med Pascals avgang å gjøre. Det er uvisst hvem som tar 56-åringens plass. (©NTB)

Google har nylig fjernet tre problematiske Android-apper fra Google, etter at en bruker, Andrei Mankevich, varslet sikkerhetsselskapet Avast om at selskapets mobilsikkerhetsapp ikke blokkerte disse appene.

De tre appene skal ha inkludert et høyst plagsomt annonserammeverk som viste brukeren annonser om mer eller mindre tvilsomme sikkerhetsapper hver gang mobilen ble låst opp, uavhengig av om appen ble kjørt etter ikke.

Dersom man kommer over denne typen «adware» i Android, så er det vanligvis ikke så vanskelig å vite hvilken app det stammer fra. Da er det bare å slette appen igjen og kanskje skrive en advarsel på Google Play til andre potensielle brukere.

Forsinket utløser
Det virkelige problemet med de tre appene var at adware-funksjonaliteten ikke ble satt i gang med en gang etter at appene ble installert. Etter alt å dømme var det først etter en omstart av enheten, og deretter 7 og 30 dager, at denne skjulte funksjonaliteten startet. Enkelte brukere vil i løpet av en slik periode ha installert og avinstallert ganske mange apper. Da er det vanskelig å vite hvilken app som er synderen.

Avast omtaler saken her og benytter samtidig muligheten til å fortelle at bare løsningene selskapet tar betalt for, vil beskytte mot denne typen apper.

Den mest utbredte av appene var et kortspill kalt Durak. Ifølge Avast skal dette ha blitt installert av mellom 5 og 10 millioner brukere siden desember. Det skal ha stammet fra Russland og bare vært delvis oversatt til engelsk. Likevel skal spillet ha fått 4 av 5 stjerner i Google Play, basert på mer enn 40.000 stemmer.

De to øvrige var en russisk IQ-test – installert av mellom 1 og 5 millioner brukere og gitt 3,6 stjerner i gjennomsnitt, samt og en app om russisk historie, installert noen titalls tusen ganger og gitt 3,7 stjerner i gjennomsnitt. De to sistnevnte appene skal ha eksistert i Google Play i alle fall siden i fjor høst.

Annonserammeverket som de tre appene benyttet, var ifølge Mankevich enkelt å gjenkjenne ved analyse av appenes installasjonsfiler. Disse inneholdt blant annet referanser til pakken «mobi.dash».

Antatt seriøse annonsører
En ting som bloggskribenten fra Avast fant underlig, var at enkelte av annonsene var for sikkerhetsprodukter fra antatt seriøse leverandører. Ifølge TechCruch har i alle fall én av disse leverandørene bekreftet at dette har blitt gjort uten leverandørens kjennskap.

Google skal ha fjernet appene etter at Avast ga beskjed om dem. Det er uklar hvorfor Google ikke har oppdaget problemene med disse appene på egenhånd, men siden heller ikke Avasts verktøy ga fra seg noen advarsel, tyder det på at annonserammeverket og metodene som har blitt brukt, ikke har vært kjente fra før. Siden den uønskede funksjonaliteten først har inntruffet etter noen uker, så de som har lastet ned appene ikke hatt noen grunn til misnøye på det tidspunktet de har gitt tilbakemeldinger i Google Play.

Nå som adware-komponenten er kjent, vil det være en enkel for både Google og leverandører av sikkerhetsapper å blokkere den. Men det er betenkelig at enkelte av disse appene har vært tilgjengelige i Googles egen app-butikk i flere måneder.

Google lanserte i 2009 sanntidssøk med rykende ferskt innhold. Straks innholdet var publisert dukket det også opp i søkeresultatene.

Ikke ved hjelp av tradisjonell indeksering der Google tråler weben, men ved hjelp av direkte integrasjon.

En rekke ulike datakilder dannet grunnlaget, men den klart viktigste av disse var Twitter.

Stengt i 2011
Så viktig var datastrømmen fra det sosiale nettverket at Google valgte å avvikle sitt sanntidssøk da partene ikke klarte å bli enige om å forlenge avtalen.

Snart fire årene senere har Google og Twitter igjen kommet til enighet. I løpet av første halvår blir Twitter-meldinger igjen synlige i søkeresultatene straks de er publisert.

Det er nyhetsbyrået Bloomberg som melder om avtalen.

Google betaler for adgang til Twitters såkalte «firehose» (brannslange), som er nettverkets navn på den samlede strøm av oppdateringer fra anslagsvis 284 millioner brukere.

Dette er blitt en viktig inntektskilde for Twitter, men det er ikke kjent hva Google-avtalen er verdt for dem. Fra før er både Yahoo og Microsoft Bing på kundelisten.

Ifølge Bloombergs kilder hadde Twitter tilsvarende lisensieringsinntekter for dataaksessen på 41 millioner dollar i tredje kvartal, opp fra 16 millioner dollar året før.

Twitter legger fram tall for sitt fjerde kvartal og regnskapsåret 2014 senere denne uken.

Microsoft lanserte nettopp en elegant og veldig funksjonell versjon av Outlook på iOS og Android. Denne er basert på epost-applikasjonen Acompli som selskapet kjøpte for bare noen måneder siden.

Kommer vi nå til å se en tilsvarende prosess med kalender? TechCrunch skriver at Microsoft nå har brukt rundt 100 millioner dollar på å kjøpe selskapet Sunrise, som lager en fin kalenderløsning for iOS og Android, i tillegg til å ha en web-klient.

Sunrise har fremstått som et solid alternativ til Microsofts egne løsninger, og den henter inn informasjon fra en lang rekke kilder: Google, iCloud, Exchange og Facebook, naturligvis, pluss diverse andre kalendere som for eksempel henter oversikt over sportsbegivenheter og mater dette inn i planleggeren. Værinformasjon og bursdager er også inkludert, samt mye mer øvrig informasjon om ønskelig. Totalt sett fremstår Sunrise som en veldig omfattende applikasjon.

TechCrunch skriver at Sunrise-appene vil fortsette å leve sitt eget liv fremover, samtidig som teknologien inkorporeres i Microsofts egne tjenester.

Dette ser ut til å være en del av Microsofts strategi om å gjøre appene sine mer tilgjengelige, mer funksjonelle og mer moderne. Selskapet har tross alt vært veldig generøse i det siste, med Office på iOS og Android, forbedret Outlook og nå utrulling av testversjonene til berøringsvennlig Office.

Kravene fra Konkurransetilsynet for å gi grønt lys for oppkjøpet av Tele 2 fører til at kjøpesummen reduseres fra 5,1 til 4,5 milliarder kroner.

Dermed får Telia Sonera en rabatt på 600 millioner kroner.

Truet med nei
Torsdag morgen ble det kjent at fusjonen mellom de to selskapene endelig blir godkjent.

Norske myndigheter fryktet at Telia ville bli så stor at nykommeren Ice ikke ville få en reell sjanse til å etablere seg som den tredje konkurrenten med eget nett.

Derfor truet Konkurransetilsynet med å avvise oppkjøpet hvis Telia Sonera ikke samtidig sørget for å gi Ice en god porsjon starthjelp.

Les mer: Gir fra seg både frekvenser og basestasjoner

Fasiten klar
I tre omganger har den svenske telekjempen kommet med forslag til stadig flere tiltak, og torsdag var siste frist for Konkurransetilsynet til å si ja eller nei.

Fasit er et «Ja», og betingelsen er at Telia Sonera innfrir på hele sin liste med forslag.
Den ser slik ut:

• Telia Sonera selger infrastruktur til Ice
• Ice får roaming- og tjenestetilbydertilgang hos Telia Sonera
• Telia Sonera selger Network Norways kundemasse (bedrift), distribusjonsnettverk og frekvenser til Ice
• Telia Sonera forplikter seg å gi tilbud om MVNO-tilgang for norske aktører
• Telia Sonera forplikter seg til å tilby samlokalisering til Ice
• Telia Sonera tilbyr salg av tre Tele 2-butikker til Ice

Frekvenser til Ice
Alle disse kravene, som altså Telia Sonera selv har forslått, kommer til å bli innfridd.

Det bekrefter fungerende kommunikasjonsdirektør Torbjørn Giæver Eriksen på norsk side overfor digi.no.

De to siste punktene forutsetter at Ice takker ja.

Frekvensene som bytter eier dreier seg om Network Norways lisenser i 2,1 GHz-båndet.

– Tele2 har 2x20Mhz på 2,1 GHz-båndet. Tilbud om samlokalisering til Ice omfatter et fordelaktig tilbud på innplassering av utstyr på Telia Sonera sine basestasjonslokasjoner, forklarer teknisk direktør Jon Christian Hillestad hos Telia Sonera Norge.

Mindre å tjene
Tiltakene betyr redusert inntjening i fremtiden. Derfor har partene blitt enige om redusert pris.

I en pressemelding peker Telia Sonera spesielt på at mobilselskapet Network Norway med en base på 90.000 bedriftskunder må overdras til Ice.

Det kvalifiserer til et prisavslag på 600 millioner kroner, ned til 4,5 milliarder kroner.

Nettstedet 9to5mac har en omfattende rapport om hvordan Apple kommer til å integrere Beats-teknologi i iOS, iTunes og Apple TV. Rapporten skal være basert på meget troverdig informasjon, og gir svært mange detaljer om tjenesten, som skal gå direkte i strupen på Spotify og andre tilsvarende konkurrenter.

Den kommende strømmetjenesten skal altså bruke Beats-teknologi som grunnlag, men ellers være fullstendig Apple-utviklet. Beats skal integreres dypt inn i iOS-musikk-appene, samt bakes inn i en ny versjon av iTunes og Apple TV-boksen.

Tjenesten skal være sentrert rundt brukernes eksisterende musikk-bibliotek, skriver 9to5mac, det vil si at det vil finnes en søkefunksjonalitet som lar brukerne lokalisere sanger fra deres katalog og strømme disse i stedet for å avspille dem lokalt. Det skal naturligvis også være mulig å strømme all mulig annen musikk man ikke har fra før. Man vil kunne velge sanger fra nettskyen som skal kunne lagres lokalt.

Mer innhold

Spillelister, musikkforslag og lignende funksjoner som har vært styrken til Beats skal også integreres inn i den nye løsningen, slik at brukerne vil kunne få tilgang til store mengder innhold som er foreslått av faktiske musikk-kjennere.

Samtidig skal et sosialt element være en del av tjenesten, der man vil kunne følge artister og andre brukere, ikke helt ulikt Apples mislykkede Ping-løsning fra noen år tilbake.

Det utvendige grensesnittet skal være fullstendig Apple-designet, og de mørke Beats-fargene skal ikke gjenbrukes. Utseendet skal henge sammen med dagens design av iTunes og musikk-appen til iOS.

Eksisterende Beats-abonnenter skal kunne videreføre sine kontoer og migrere sine bibliotek og spillelister til den nye løsningen. Apples eksisterende tjenester som iTunes Match, Radio og den vanlige musikkbutikken vil leve videre.

Prisingen for tjenesten skal være relativt lik konkurrerende løsninger, muligens noe lavere. 9to5mac mener at et prispunkt på 7,99 dollar per måned er under vurdering, mens Spotify koster 9,99 dollar i måneden i USA.

Også på Android

Noe av det mer interessante er at Apple skal vurdere å utvikle en Android-applikasjon for den nye musikk-tjenesten, noe som vil i såfall være den første Android-appen fra Cupertino. En Windows Phone-applikasjon skal imidlertid ikke være på trappene, og heller ikke noe form for nettleserbasert avspilling.

Ifølge 9to5mac har prosessen med å utvikle tjenesten vært vanskelig, med en god del interne uenigheter. Blant annet skal Beats-utviklere blitt plassert i prominente stillinger, noe som skapte misnøye hos Apple-utviklere, og skal også ha ført til oppsigelser.

Tjenesten har ingen avklart lanseringsdato, og skulle opprinnelig ha blitt vist frem i mars, men nå tyder mye på at kunngjøringen vil først skje på utviklerkonferansen WWDC i juni, skriver 9to5mac.

Etter flere utsettelser skal Konkurransetilsynet i dag, torsdag morgen klokken 9, sette endelig strek i saken om de godtar at Telia Sonera kjøper opp Tele 2 i Norge.

digi.no følger avgjørelsen tett. Saken blir oppdatert

Ja, på vilkår, opplyser konkurransemyndighetene.

Forbeholdet er at Telia Sonera/Netcom forplikter seg til å inngår en roamingavtale og selge unna mobilnettverk og Network Norway til konkurrenten Ice.

– Konkurransen om norske mobilkunder skjer først og fremst mellom selskaper med eget mobilnett. Det endelige tilbudet om avhjelpende tiltak fra Telia Sonera gir grunnlag for utvikling av et tredje mobilnett i Norge. Derfor kan vi nå si ja til dette oppkjøpet, sier konkurransedirektør Christine Meyer i en pressemelding.

Telia Sonera kan dermed puste lettet ut. I en melding opplyser selskapet at de allerede til sommeren kan tilby 4G-dekning til 90 prosent av befolkningen.

– Dette er en god dag for norske forbrukere. Nå kan vi endelig konkurrere på likere vilkår med markedslederen og bygge ut 4G mye raskere. Nettutbyggingen vil bidra til at Norge blir en av verdens mest høyteknologiske nasjoner, sier Telia Soneras norgessjef Charlotta Rehman.

Tele 2 Norge-sjef Arild Hustad sier seg også fornøyd med avgjørelsen. Han forteller i en pressemelding at det sammenslåtte selskapet blir en slagkraftig aktør. Videre garanterer han tilgang til høyhastighets mobilt bredbånd til 98 prosent av landets innbyggere innen utgangen av 2016.

Ice blir utfordreren
Hittil har ikke utfordrer Ice.net ønsket si så mye om planene, som ble aktuelle da selskapet overraskende snappet opp en omfattende pakke radiofrekvenser foran nesa på Tele 2 på auksjon i desember 2013.

Ice har kalt inn til en pressekonferanse klokken 14 i ettermiddag.

Der vil administrerende direktør Eivind Helgaker redegjøre for grepene Ice.net har tatt de siste 15 månedene for å forvandle selskapet fra en ren leverandør av mobilt bredbånd, til det som blir Norges tredje største mobiloperatør.

På vilkår
Godkjenning av fusjonen mellom Telia Sonera og den norske delen av Tele 2 (som har bygget eget mobilnett i Norge for rundt 3 milliarder kroner) omfatter en serie vilkår:

• Telia Sonera selger infrastruktur til Ice
• Ice får roaming- og tjenestetilbydertilgang hos Telia Sonera
• Telia Sonera selger Network Norways kundemasse (bedrift), distribusjonsnettverk og frekvenser til Ice
• Telia Sonera forplikter seg å gi tilbud om MVNO-tilgang for norske aktører
• Telia Sonera forplikter seg til å tilby samlokalisering til Ice
• Telia Sonera tilbyr salg av tre Tele 2-butikker til Ice

Noen uker etter at Microsoft viste frem de etterlengtede berøringsversjonene av Office for første gang, kan applikasjonene nå testes av alle de som har tatt seg tid til å laste ned prøveutgaven av Windows 10.

Dette er applikasjonene som på sikt skal fungere på tvers av enheter med Windows 10, enten det er desktop, nettbrett eller mobil. Det er altså skreddersydd for bruk med berøring, spesielt på hybridmaskiner som Surface Pro og lignende.

Nå kan altså deler av Office-pakken lastes ned til Windows 10 og prøvekjøres. Per i dag er det snakk om Word, Excel og PowerPoint. Berøringsversjoner av Outlook og Calendar loves innen kort tid.

Disse testappene fungerer foreløpig altså bare på den fullverdige versjonen av Windows 10. Mobilversjonen av operativsystemet ventes tilgjengelig for testere snart, og Office for disse mindre enhetene følger.

Microsoft frister selvsagt også med Office 2016, som vil lanseres senere i år, og som vil fokusere på den mer tradisjonelle mus og tastatur-opplevelsen for mer profesjonelle brukere.

Windows 10-brukere kan altså laste ned de nye appene enten direkte fra Windows-butikken, eller ved å følge disse lenkene: Word, Excel og PowerPoint.