FORSKNINGSPARKEN (digi.no): Jon Stephenson von Tetzchner (47) er tilbake, fem år etter at han sa opp toppjobben i Opera Software.

Det er klart for en ny norsk nettleser.

Vivaldi er navnet.

Fruktene etter halvannet års arbeid blir i dag presentert for verden. Målet er å fenge millioner av brukere.

En tidlig versjon eller «technology preview» av Vivaldi er akkurat nå lagt ut til Windows, Mac og Linux. Last ned her.

Dette blir en nettleser for de over middels kravstore brukerne. Gjerne nerdene i ordets beste mening. Teknologene. De som bruker mye tid på nettet og har krav til nettleseren, forklarer Tetzchner til digi.no.

Nettleseren og Tetzchners nye selskap er begge oppkalt etter Italias berømte komponist fra barokken, Antonio Vivaldi. Han var en av de mest beundrede fiolinvirtuoser i sin samtid, men enda viktigere; han skrev også en rekke vakre operaer…

Vivaldi er en kryssplattform nettleser. De begynner med desktop, men en mobil-versjon er også på trappene.

Minimalisme er det ikke.

Mens nettlesere flest er blitt nokså enkle med få brukervalg, blir Vivaldi en slags kjerringa mot strømmen. Den får også e-postfunksjon integrert etter hvert. Inntil den er på plass tilbyr de e-post, blogg og diskusjonsgrupper fra nettportalen Vivaldi.net.

Vivaldi Technologies, selskapet bak, består av 25 medarbeidere. Omtrent halvparten holder til hos inkubatoren Startuplab i forskningsparken i Oslo og halvparten på Island. Med på laget er det et stort innslag av tidligere Opera-ansatte, for ikke å si veteraner og profiler.

Det er duket for et nytt kapittel i historien om norsk-islenderen som ble webpioner da han startet Opera Software sammen med Geir Ivarsøy i 1995.

Tetzchner var toppsjef i femten år, før han gikk av etter uenighet med ledelsen og styret om veien videre for Opera. Det ble et følelsesladet farvel.

Veien videre har absolutt noe med Opera å gjøre. Det gamle Opera, vel å merke.

Selv hadde han ingen planer om å lage en ny nettleser, men som svoren Opera-bruker til dags dato er han ikke fornøyd med veien den norske nettleseren tok.

– Bør vi være overrasket over at du kommer med ny nettleser i 2015? Var dette planen hele tiden, etter at du sluttet i Opera Software?

– Nei, på ingen måte. Det er ikke trivielt å lage nettleser. Jeg tenkte been there, done that. Planen var å fortsette å bruke Opera til all tid og heie på selskapet videre. Men så skjedde det noe.

Det han sikter til er at Opera kastet kodebasen sin. Den egenutviklede webmotoren Presto, JavaScript-tolkeren Carakan, men også brukergrensesnittet ble vraket. Opera valgte en ny kurs med Googles åpen kildekode-prosjekt Chromium under panseret.

Resultatet ble en mye enklere nettleser. Fordelen var at den fungerte bedre på moderne smarttelefoner, men samtidig fikk Opera mindre funksjonalitet og brukertilpasning enn det en del brukere satte pris på.

Det er ingen hemmelighet at von Tetzchner mislikte beslutningen. Ifølge ham førte det trofaste Opera-brukere, som han selv, ut i kulden.

– De bestemte seg for å skifte fokus. Da så jeg en veldig fortvilt brukergruppe. Det var lett å se. Etter hvert kom jeg i samme situasjon selv. Fortsatt bruker jeg Opera 12 til e-post i en liten periode, helt til vi får orden på det også. Ellers har jeg gått over til Vivaldi og har brukt den som min standardnettleser i flere måneder allerede.

– Kjempetabbe
Likevel er også Vivaldi basert på Google Chromium. Arbeidet med den nye nettleseren ble startet for 1,5 år siden.

– Vi har valgt det samme. Grunnen for at jeg mente det var feil av Opera å gjøre det var at de hadde en glimrende kjerne. Det var en kjempetabbe ikke å fortsette utviklingen. Men Operas beslutning hadde en innvirkning på oss likevel. Det at de kastet koden sin. Jeg ville aldri konkurrert mot egen kode. Det er for nært og kjært.

Det var ingen mulighet for å overta Presto, mener han.

– Jeg hadde ingen tro på at Opera ville gi meg koden. Det kunne vært naturlig å skjenke webmotoren til åpen kildekode, vedgår IT-gründeren, men mener at det i så fall raskt kunne ført til nye konkurrenter for Opera. I stedet har den gamle webmotoren forvitret, dessverre, sier han.

– Det er ikke mulig for oss å lage en nettleser fra scratch. Hvis det var mulig skulle jeg gjerne gjort det. Jeg har gjort det før og vet hva det krever. Kostnadene er betydelige.

Det Vivaldi kan friste med er funksjoner som fanestabling, mulighet for tradisjonelle tekstbaserte bokmerker (i tillegg til den visuelle stilen med store ikoner, kalt «speed dial») og brukertilpassede snarveier. Et trykk på F12 gir deg «quick commands» og mulighet for å finne tilbake en fane du har oppe raskt, hvis det er ønskelig.

Du kan også zoome i nettleseren på en enkel måte, style innhold med egne stylesheets (egnet for de som ønsker innhold i svart/hvitt, eller for fargeblinde) og foreta en rekke andre justeringer. Det er også mulig å ta notater. Egne action-filtre lar deg raskt endre webinnhold til å bli stylet på en rekke forskjellige måter. Det er også enkelt å lage egne filtre med standard webteknologi.

– Vi skal helt klart bli best på brukertilpasning og skreddersøm. Uten tvil. Men det er mer enn det. Du får også mange måter å gjøre det samme på, litt omvendt av trenden med at alt skal gjøres på samme vis. Noen liker å bruke touch, andre kontrollerer opplevelsen med tastatursnarveier eller mus. Her får du alle muligheter og kan selv velge hva som passer deg.

Dette bør være søt musikk i ørene til mange av Operas gamle kjernebrukere. Og de er det faktisk ganske mange av.

Chromium utgjør kjernen. Brukergrensesnittet er laget med HTML, CSS, JavaScript og så videre.

– Det gir oss muligheten til å lage noe friskt og på kryssplattform. Vi skal eksperimentere og leke oss for å finne på nye ting. Det skal se flott ut. Det at du ønsker deg funksjonalitet skal ikke stå i veien for at det også blir vakkert. Ja takk, begge deler, sier Jon von Tetzchner.

Han mener også at Vivaldi er en nettleser som egner seg godt for webutviklere og -designere. Dessverre har de ikke egne utviklerverktøy å by på, ala Dragonfly til gamle Opera. I første omgang må man nøye seg med verktøyene Google tilbyr gjennom Chromium.

Android
Hva med mobilutgave? Jo, det kommer også etter hvert.

– Mobilversjon kommer, lover han. Hvilke plattformer? Det ser de an litt. De kan i alle fall love en versjon for Android, som tross alt har 85 prosent av markedet. Tetzchner virker mer kjølig overfor Apples iOS, på grunn av deres tilnærming med ikke å tillate tolkning av kode. Dermed er man nødt til å bruke Apples egen komponent og Webkit.

Vivaldi er på ingen måte ferdig, understreker han. En technical preview er mer som en alfa-utgave å regne.

Hvorfor ventet dere ikke til nettleseren var mer ferdig før dere slapp nyheten?

– Jeg tror ikke du vil slite altfor mye med å finne bugs, jeg skal være ærlig på det, men vi kunne nesten ikke holde oss lenger. Vi hadde lyst til å vise frem det vi har laget. En del vil faktisk mene at dette er bra nok.

Listen over funksjoner de savner er lang, men de jobber med saken.

– Jeg mener det er behov for en browser som er annerledes. Det er ikke slik at alle skal være enkle, minimalistiske og uten funksjonalitet, foruten det som er basert på nettleserutvidelser/extensions. Jeg tror det er en brukergruppe som vil ha noe mer.

Sopranos
En del av funksjonene er ting de ansatte i oppstartbedriften selv har savnet. Men de har også en egen fokusgruppe døpt Sopranos kan Tetzcher røpe.

– Sopranos er en gjeng frivillige, 20 stykker, som gjør en kjempejobb for oss. Det har vært med på testingen.

Jon kunne lett ha trukket seg tilbake og levd godt på formuen Opera-eventyret brakte ham. Han har solgt seg helt ut av den norske nettleserbedriften. Men nå satser han i stedet friskt på det som kan bli et nytt eventyr, hvis alt klaffer.

Spørsmålet er hva forretningsmodellen er med Vivaldi. Nettleseren er gratis.
Det er avtaler med søkemotorer og lignende affiliate-partnere som er modellen.

– I Opera tjener man i overkant av 1 dollar per bruker per år. Det er ikke et veldig høyt tall. Forretningsmodellen vår er å legge inn søk og bokmerker, det er ikke noe mer avansert enn det. Får vi mange nok fornøyde brukere tror jeg vi skal få til business rundt det.

For at dette skal bli butikk må Vivaldi få «noen millioner» aktive brukere av nettleseren, forklarer han.

Vivaldi Technologies er etablert som et norsk selskap, med hovedkontor i Oslo, samt kontorer på Island og Boston, USA. Alle de 25 ansatte er aksjonærer, men Jon har spyttet inn mesteparten av pengene og sitter med snaut 90 prosent av aksjene.

Frir til «de forlatte»
Sammen har de ett eneste fokus. Etter eget utsagn er det å lage en «fantastisk nettleser» for sluttbrukere.

– Det var det jeg syntes var morsomt i Opera. Å jobbe med et fantastisk team som har brilliante ideer og i tett dialog med brukerne. Det er det som er gøy. Jeg kan love at det kommer fryktelig mye mer fra oss, sier Jon S. von Tetzchner.

– Hvordan føles det å bli konkurrent til ditt gamle hjertebarn, Opera?

– Jeg må si at Opera har gått til et annet sted. De har gått videre, ikke sant. For det første har selskapet fokusert på fryktelig mye annet enn nettleser, og de går etter en annen brukergruppe. Jeg går etter brukergruppen de har forlatt. Eksplisitt er jeg opptatt av å tilfredstille Opera 12-brukere og andre med ønske om den typen nettleser.

Kjøpt av domenehaier
Tetzchner har også et eget investeringsselskap kalt Vivaldi Invest. Det var der navnet først dukket opp.

Domenenavnene under .com, .net og .org var opptatt, men ikke av noen som faktisk brukte dem til noe fornuftig.

– Jeg kjøpte de opp fra domenehaier. Jeg måtte betale en del penger for dette, men nå har vi fått et navn som er internasjonalt og som jeg synes klinger bra, sier han.

Microsofts inntekter økte 8 prosent til 26,5 milliarder dollar i kvartalet som ble avsluttet 31. desember, sammenlignet med samme periode året før.

Hele inntektsøkningen kan tilskrives Nokia-oppkjøpet.

Tallene selskapet presenterte i går er blandet drops, men tas imot med skuffelse i markedet.

Skuffelsen kommer til tross for at tallene ifølge BBC overgikk analytikernes forventninger.

Microsoft faller tungt i åpningen på Nasdag-børsen i New York i dag. I skrivende stund er aksjekursen ned rundt 10 prosent.

Det må sies at fallet kommer etter en lengre periode med solid oppgang i aksjekursen.

Driftsresultatet siste kvartal var ned 2,4 prosent til 7,8 milliarder dollar. Overskuddet falt 10,6 prosent til 5,86 milliarder dollar.

I perioden ble det solgt 10,5 millioner Lumia-smartmobiler. Selv om det er 1,2 millioner flere enn forrige kvartal har mobilinntektene falt fra 2,6 til 2,3 milliarder dollar. Årsaken er at folk i større grad kjøper rimeligere Windows-telefoner.

Inntektene fra Windows Phone falt kraftig, ned 61 prosent eller 635 millioner dollar. I all hovedsak skyldes det bortfallet av lisenskostnadene Nokia tidligere betalte.

Sluttpakker og andre utgifter knyttet til Microsofts omfattende kuttrunde belastet siste kvartalsregnskap med 243 millioner dollar. Den bokførte utgiften omfatter også restrukturering og konsolidering etter oppkjøpet av Nokias mobildivisjon.

Windows-brettet Surface Pro 3 som ble lansert i fjor sommer har blitt godt mottatt. En hyggelig nyhet for Microsoft er at Surface-inntektene nå stiger 24 prosent til 1,1 milliard dollar i kvartalet.

God fart har også spillkonsoll, med et samlet salg på 6,6 millioner enheter. Her skiller Microsofts som vanlig ikke ut tallene for Xbox One og forgjengeren Xbox 360 som de fortsatt selger.

Forretningsområdet «kommersielt» som er Microsofts største melkeku økte inntjeningen til 13,3 milliarder dollar, opp 5 prosent siden samme kvartal i fjor.

Fortsatt sterk utvikling i nettsky-inntektene er blant høydepunktene. Omsetningen knyttet til Office 365, Azure og Dynamics CRM Online opp 114 prosent. Samlet er denne posten nå i rute til en årsomsetning på 5,5 milliarder dollar.

Antallet Office-abonnenter (Home/Personal) har bikket 9,2 millioner.

Volumlisensinntekter for Windows er opp 3 prosent.

Forretningsområdet «enheter og forbruker» omsatte samlet for 12,9 milliarder dollar. Det er opp 8 prosent fra samme kvartal i fjor, men inneholder som nevnt Nokia-effekten.

Microsoft merker en effekt av svekket pc-salg.

Windows-inntekter generert av pc-leverandørene (OEM-lisenser) falt 13 prosent for både pro-utgavene og vanlige versjoner.

Årsaken er tredelt, oppgir Microsoft: I fjor på samme tid opplevde de et rush da Windows XPs livssyklus ble avsluttet. Den effekten er nå borte. Samtidig peker de på beskjeden fart i salget av pc-er til bedriftsmarkedet, og dessuten en ny og rimeligere type lisens for enheter myntet på skoler og læringsinstitusjoner.

Virtuell virkelighet kan utnyttes på mange forskjellige måter. Bruksområdene varierer fra underholdning til mer praktisk bruk i medisin, teknologi, undervisning og annet. Pionerene i Oculus Rift har nå imidlertid kunngjort at de kaster seg uti noe nytt, nemlig film.

Ideen er jo ikke akkurat revolusjonerende, film og virtuell virkelighet passer ganske godt sammen. Poenget er at Oculus nå setter opp et internt team som skal fokusere på utforske hvordan disse teknologiene kan jobbe enda bedre med hverandre, og åpne for mye måter å bli underholdt på.

Det nye teamet heter Story Studio, og ble annonsert på den pågående Sundance-festivalen. Det er ikke bare et konsept – deres første film vil lanseres allerede neste uke.

Filmen er et animasjonsprosjekt som heter Lost, og som er utviklet av en tidligere Pixar-animatør. Den er skreddersydd for den nyeste Crescent Bay-prototypen av Rift-headsettet, og ideen er at opplevelsen skal være interaktiv. Selve filmen er i utgangspunktet rundt fem minutter lang, men fortellingen endres basert på aktiviteter til seeren. Visningstiden kan bli forlenget til ti minutter avhengig av hva personen foretar seg.

Poenget til Oculus er å være i forkant av den teknologiske utviklingen og etablere seg i markedet for interaktiv film før det markedet egentlig finnes. Hollywood-studioer skal allerede ha vært interessert i teknologien, og Lost skal fungere som et bevis på at man kan levere denne typen opplevelser med VR.

Utfordringen har vært å ikke gjenta konvensjonene til vanlige filmer, da virtuell virkelighet gir kontrollen til seeren i mye større grad. Dette endrer konseptet til historiefortellingen i fundamental grad, mener Oculus-sjefene.

Story-teamet er per i dag ikke større enn rundt ti personer, og selv om de er få, planlegger de flere utgivelser enn Lost. Måler er uansett først og fremst å vise potensialet og inspirere andre til å omfavne VR i større grad.

Det er ingen tvil om at film i VR er veldig i startfasen, og TechCrunch skriver at Lost er sjarmerende, men at interaktiviteten er begrenset. Filmen hadde fungert omtrent like bra på en vanlig skjerm, mener nettstedet.

Det blir likevel spennende å følge med på utviklingen om større studioer bestemmer seg å satse mer på teknologien.

Menlo Park (NTB-Reuters): Facebook avviser å ha blitt rammet av et dataangrep etter at nettstedet var nede i store deler av verden tirsdag morgen.

– Et angrep fra en tredjepart var ikke årsaken, sier en talsperson for selskapet til BBC.

Facebook mener problemene oppsto som følge av arbeidet en av selskapets ansatte utførte med nettsiden. Som følge av feilen hadde også bildedelingstjenesten Instagram, som eies av Facebook, problemer i enkelte land.

– Vi fikset problemene raskt, og begge tjenestene er nå 100 prosent oppe og går, sier talspersonen.

Også norske Facebook-brukere ble rammet av problemene, som ble løst ved 8.10-tiden.

Flere medier har meldt at Facebook kan ha blitt utsatt for et stort dataangrep. Årsaken er blant annet at hackergruppen Lizard Squad har lagt ut en melding på Twitter der de antyder at gruppa, som er kjent for gjennomføre store dataangrep, er ansvarlig for problemene.

I tillegg til Facebook og Instagram hadde mobilapplikasjonen Tinder, en datingtjeneste, problemer tirsdag. Trolig var årsaken til Tinders problemer at tjenesten kobles opp mot brukernes Facebook-profil, og ikke problemer med Tinder i seg selv.

Facebook hadde ved utgangen av 2014 over 1,3 milliarder brukere i hele verden. (©NTB)

Norske idrettslag er invitert til å verve nye brukere til Digipost i form av betalt dugnad.

Eieren Posten Norge har inngått an avtale med Norges Idrettsforbund som innebærer at idrettslag får 25 kroner for hver nye Digipost-bruker som registrerer seg.

– Her kan idrettslagene tjene gode penger og samtidig hjelpe foreldre, besteforeldre og andre bekjente over i en ny tid. Det er en vinn-vinn-mulighet, sier idrettspresident Børre Rognlien i en felles pressemelding.

Konkurranse om kundene
Bakgrunnen er at digital post er blitt hovedkanalen for det offentliges kommunikasjon med innbyggerne.

Norske Digipost og danske E-Boks har begge kontrakter med staten om å levere tjenesten sikker digital post.

Det er med andre ord konkurranse om å rekruttere brukere, og Digipost prøver seg på en dugnad.

Barn er greit
Digipostsjefen selv syns det er helt greit å bruke barn til å markedsføre tjenesten.

– Dette er en frivillig ordning der idrettsutøverne kan verve familie og venner. Om de selger kaker eller verver for oss, tror jeg ikke det er noen forskjell på, mener administrerende direktør Thomas Mathisen.

– Jeg ser ikke dette som problematisk, heller som en mulighet for idrettslagene, sier Mathisen.

digi.no har bedt Barneombudet om en kommentar til denne arbeidsformen, og tilbakemeldingen fra pressekontakt Kari Stenquist er kort:

– Vi har tatt en titt på lenken. Barneombudet har ingen kommentar til dette, skriver hun i en e-post.

Takten må øke
Statens mål er to millioner brukere av sikker digital post i løpet av 2016.

Så langt har Digipost 400.000 brukere, mens E-boks har rundt 200.000.

Mathisen legger ikke skjul på at det behov for å rekruttere.

– Hvis vi skal nå statens ambisiøse mål, må takten øke. Jeg tror vi ligger greit an. Dette handler mye om at det er innhold i denne tjenesten, og det vil øke nå som staten har begynt å sende brev til privatpersoner digitalt, sier Digipost-sjefen.

Les også: Ende til ende-kryptering av digitalpost

Ukjent beløp
I tillegg til stykkpris for hver nye kunde som verves, skal det hver uke deles ut 3000 kroner til klubben med flest registreringer per utøver.

Den klubben som til slutt har flest registreringer pr. utøver får en bonus på 20.000 kroner.

I pressemeldingen anslår kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme i Posten Norge at et idrettslag med 300 utøvere kan tjene 37.500 kroner ved å verve fem nye brukere av Digipost.

Dugnaden med idrettslag skal i første omgang pågå i to måneder. Da skal selskapet gjøre opp status for å se om det er grunnlag for å kjøre en ny omgang.

– Hvor mye penger har dere satt av til å betale idrettslagene for denne jobben?

– Det er tall vi ikke går ut med. Men vi er villig til å betale for den innsatsen idretten gjør for oss, sier Thomas Mathisen.

Forsprang til E-boks
Konkurrenten E-boks har ikke kommet skikkelig i gang med sin statlige kontrakt fordi noen funksjoner ennå ikke er klare.

– Hvor viktig er det å opprettholde et forsprang til konkurrenten?

– Vi jobber med det vi har planlagt og vil vise hva vi er gode for. Forholdet til E-boks tenker vi ikke så mye på, svarer Digipost-sjefen.

Flere amerikanske sheriffer tar nå til orde for at Google må skru av en populær funksjonalitet i mobilapplikasjonen Waze, som utgis av et israelsk selskap Google kjøpte i 2013. Dette skriver The Guardian.

Waze er en navigasjonsapp som i utgangspunktet måler hvor fort brukerne kjører på en viss strekning og gjengir dette anonymt i kartet. Dermed kan andre brukere i sanntid se på kartet hvor raskt eller tregt det går på denne strekningen. For eksempel kjører trafikken i skrivende stund med en fart på omtrent 13 km/t på E-18 forbi Bekkelagskaia i Oslo.

Men brukerne kan også selv rapportere om ulike tilstander, som kø, stengte veier, veiarbeid og ulykker, men også det sheriffene reagerer på – politiets tilstedeværelse.

Ved hjelp av et par trykk på mobilskjermen kan brukerne markere på kartet hvor de har sett politiet, enten fullt synlig eller i skjul. I utgangspunktet fortelles det ingenting om hva politiet gjør på stedet. Man kan ikke se i appen om de i gang med en fartskontroll eller spiser lunsj. Men de er mulige å lokalisere.

Angrep
Det flere sheriffer i USA nå frykter, er at tjenesten kan brukes av terrorister og andre som vil lokalisere og angripe vilkårlige politiansatte. Det er ingen kjent, sikkert forbindelse mellom bruk av Waze og angrep på politiet, men enkelte frykter at det bare er et spørsmål om tid. Derfor legges det nå press på Google for å få selskapet til å deaktivere denne funksjonen.

– Politifellesskapet er nødt til å koordinere en innsats for å få eieren, Google, til å opptre som den ansvarlige samfunnsaktøren de alltid har vært, og til å fjerne denne funksjonaliteten fra applikasjoner allerede før det kommer et søksmål eller en lovfestet handling, sier sheriff Mike Brown i Bedford County, Virginia, til The Guardian. Han er formann for den tekniske komiteen til National Sheriffs Association (NSA).

Uenighet
Nuala O’Connor, som leder den amerikanske borgerrettighetsorganisasjonen Center for Democracy and Technology, mener på sin side at Google ikke bør deaktivere politirapport-funksjonen.

– Jeg mener det ikke er legitimt å be en person-til-person-kommunikasjon om å opphøre bare fordi den rapporterer om synlig politi, sier hun. Hun mener at personvernforkjempere er mer opptatt av hvor mye brukerinformasjon Waze i stedet med politiet. Så lenge appen er i bruk, blir brukerens posisjon nødvendigvis registrert.

– Vi er veldig opptatt av trygghet og sikkerhet, samarbeider med NYPD og politi- og transportetater over hele verden og deler informasjon om trafikkulykker og veisperringer for å hjelpe kommunene til bedre å forstå hva som skjer i byene deres i sanntid, sier Julie Mossler, global kommunikasjonssjef i Waze, til The Register.

Saken har blitt oppdatert etter publisering med en kommentar fra Waze.

I går ettermiddag skrev Forbes om det som angivelig kalles for Project Chrome hos IBM, og som kort fortalt går ut på at 26 prosent av selskapets ansatte – altså mer enn hundre tusen personer – skal få en telefon fra sine ledere i neste uke med beskjed om at de har blitt sagt opp.

Som digi.no også har skrevet, er IBM inne i en vanskelig periode med fallende inntekter 11 kvartaler på rad.

Men situasjonen er nok ikke fullt så ille som det Forbes antyder. Det går fram av en kommentar som en IBM-talsmann har sendt til Wall Street Journal.

– IBM kommenterer ikke rykter, heller ikke rykter som er latterlige eller grunnløse. Dersom noen hadde sjekket informasjonen som er fullt tilgjengelig fra våre offentlige resultatomtale, eller rett og slett hadde spurt oss, ville de ha visst at IBM allerede har kunngjort at selskapet nettopp har tatt en kostnad på 600 millioner dollar for «rebalansering av arbeidsstyrken». Dette tilsvarer flere tusen mennesker, en liten del av det som har blitt rapportert, skriver talsmannen.

– I fjor ansatte IBM 45.000 mennesker, og selskapet har for tiden omtrent 15.000 ledige stillinger globalt for ny kompetanse innen vekstområder som nettsky, analyse, sikkerhet, samt sosiale og mobile teknologier. Dette er bevis for at IBM fortsetter å tilpasse selskapets kompetanse til det vi anser som de beste mulighetene i markedet, skriver talsmannen.

For noen uker tilbake ble det mye oppmerksomhet rundt en sårbarhet kjent som Thunderstrike. Denne kunne påvirke fastvaren i Mac-maskiner på en omfattende måte, i verste fall kunne man skrive ondsinnet kode direkte inn i fastvaren. Sårbarheten spres via Thunderbolt-tilkoblingen, og krever at man setter inn en infisert enhet i porten. Deretter kan den infiserte maskinen spre koden til andre Thunderbolt-enheter.

Det skal ikke ha blitt rapportert noen konkrete angrep med Thunderstrike, sårbarheten ble kun presentert som et konsept på en sikkerhetskonferanse i romjulen.

Apple har nå likevel sørget for at sårbarheten ikke kan utnyttes (via iMore). En fiks ble først rullet ut for iMac med retinaskjerm og 2014-modellen av Mac Mini, men nå kommer den til alle som kjører OS X Yosemite, altså den nyeste versjonen av Mac-operativsystemet. Det skal være den kommende versjonen OS X 10.10.2 som inneholder den fulle fiksen, og den er i betatesting nå. Det er viktig å presisere at fiksen er ikke bekreftet av Apple, men skal ha blitt oppdaget av brukere med kjennskap til problematikken.

Fiksen skal innebære at koden til fastvaren forandres slik at maskinens boot ROM ikke kan overskrives, og heller ikke rulles tilbake til en sårbar tilstand.

OS X-oppdateringen skal også inneholde fikser til tre øvrige sårbarheter som ble oppdaget av Googles Project Zero, og dermed har Apple hatt 90 dager på å fikse disse før de ble gjort offentlige. Disse ble rapportert til Apple i oktober.

OS X 10.10.2 bør være tilgjengelig til brukere i ferdig versjon i løpet av få dager.

Sammenlignet med mange andre programmeringsspråk har dagens utgave av JavaScript temmelig begrenset funksjonalitet knyttet til behandling av tekststrenger.

I forrige uke kom Google med en betautgave av Chrome 41. Nytt i denne er blant annet ECMAScript 6-funksjonaliteten Template Strings, også kalt Template Literals, som gir JavaScript utvidet funksjonalitet for behandling av tekststrenger. Template Strings ble først gjort tilgjengelig med Firefox 34 i desember i fjor. Den vil også støttes av Microsofts kommende nettlesere og i Opera 28. Det er ukjent hva Apple planlegger.

Mens tekststrenger i dag kan oppgis mellom det som for enkelhets skyld kalles for enkle (‘ ‘) og doble (” “) sitattegn (egentlig rett apostrof og symbolet for tommer), tar Template Strings i bruk venstreaksenter (` `), også kjent som grav aksent, gravis eller, på engelsk, «backticks».

Mellom venstreaksentene kan man nå, ved å bruke ${ }-syntaksen, sette inn integrerte uttrykk i tekststrengen, som i eksempelet nedenfor.

var a = 10;
var b = 10;
console.log(`JavaScript er ${a+b} år gammelt!`);

//=> JavaScript er 20 år gammelt!

Flere linjer
JavaScript har i dag ingen offisiell støtte for strenger som går over flere linjer. De fleste nettlesere støtter enkelte «hacks» for dette, men dette blir likevel betydelig forenklet med Template Strings hvor en tekststreng som den følgende vil fungere helt fint.

`string text line 1
string text line 2`;

Alle mellomromtegn som står mellom venstreaksentene vil anses som en del av strengen.

XSS
Mange webløsninger er i dag sårbarhet for såkalt Cross-Site Scripting-angrep (XSS), hvor websidene viser innhold som brukerne har lagt inn. Dette kan utnyttes av ondsinnede til blant annet å få tilgang til informasjon som tilhører andre brukere.

I Template Strings finnes det en funksjonalitet som blant annet kan gjøre det enklere å forhindre XSS-angrep i innhold som er satt inn på websider ved hjelp av JavaScript. Funksjonaliteten kalles for Tagged Templates og gjør mulig å transformere en Template String ved å sette en navnet på transformasjonsfunksjonen rett foran strengen, slik som dette:

safehtml`

Hallo ${navn}!

`

hvor «safehtml» for eksempel kan være en funksjon som «escape-er» eller erstatter utrygge HTML-tegn som , ‘, ” og &.

Men Tagged Templates kan også brukes til andre former for kompleks erstatning av tekst, for eksempel lokalisering. Flere eksempler finner på denne siden.