Energi og klima er den høyst passende tittelen på årets Arctic Frontiers-konferanse i Tromsø. Klimatiske forhold bestemmer i stor grad samfunnets behov for energi – og hvordan energikilder utvinnes og forbrukes er igjen bestemmende for klima.

Denne gjensidige påvirkningen er spesielt påtagelig i dagens Arktis, ikke minst i et norsk perspektiv.

Klimaendringene i nord gjør nye olje- og gassressurser tilgjengelige, men understreker samtidig verdenssamfunnets behov for mer bærekraftige energikilder.

Global oppvarming, arktiske muligheter

Få steder på kloden er klimaendringer mer merkbare enn i Arktis. Temperaturøkningen der skjer omtrent dobbelt så raskt som den globale oppvarmingen. Dette fører til endrede livsvilkår for mennesker, lokalsamfunn, og for en rekke dyre- og plantearter. Det følger med andre ord både store muligheter og store utfordringer med et Arktis i endring.

Den mest konkrete ”Arctic frontier” er overgangen fra åpent hav til isdekket Polhav. Det stadig krympende havisdekket er blitt selve symbolet på et Arktis i endring. Store deler av Polhavet er nå isfritt om sommeren, og nye minimumsrekorder – sist i september 2012 – har med rette fått mye oppmerksomhet. Men også vinterisens utbredelse har blitt sterkt redusert de siste tiårene, og den største reduksjonen har funnet sted i områdene rundt Svalbard og i Barentshavet.

Siden årtusenskiftet har store deler av Barentshavet og Svalbards vestkyst vært isfrie vinterstid.

Dette har en rekke praktiske og, isolert sett, positive konsekvenser. Svalbard er i stor grad kommet ”ut av isen”, med et klima mer liknende Fastlands-Norge som resultat; varmerekorder vinterstid er tilsynelatende blitt regelen. Et mer isfritt Barentshav er et hav med større arealer tilgjengelig for våre fiskerier. Og det gigantiske gassfeltet Shtokman, som lå ved iskanten på 1980-tallet, ligger nå i et isfritt område. 

Mindre is fryser om vinteren

Frysing, smelting og omfordeling av is på grunn av vind og havstrømmer gir variasjoner i havisens utbredelse. Mens stigende lufttemperaturer har fått mye av skylden for det minkende havisdekket om sommeren, viser vår forskning at en økende utbredelse av varmt atlanterhavsvann har styrt mye av havisens tilbaketrekning på vinterstid.

Varmt atlanterhavsvann transporteres nordover langs Norskekysten med Den norske atlanterhavsstrømmen, en forlengelse av den mer berømte Golfstrømmen. Denne strømmen utgjør hoveddelen av havets varmetransport mot høyere breddegrader og spiller en viktig rolle i vårt milde klima.

Etter å ha passert Norge deler strømmen seg i to grener. Den ene grenen fortsetter nordover langs vestkysten av Svalbard og videre inn i Arktis, mens den andre grenen strømmer inn i Barentshavet.

Forklarer isens tilbakegang

På sin ferd nord- og østover avgir atlanterhavsvannet gradvis sin varme til den kalde atmosfæren, og når vannet er tilstrekkelig nedkjølt starter isfrysingen. Havforskningsinstituttets målinger viser at både temperaturen og strømstyrken til atlanterhavsvannet har økt de siste tiårene. Når mer varme blir tilført de nordlige hav, tvinges iskanten nordover, ettersom det tar lengre tid å kjøle ned vannet til det fryser. (Dette ble allerede formulert av norsk havforsknings ”superstjerner” Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansen for mer enn 100 år siden.)

Sammenhengen mellom isdekket og atlanterhavsvannet forklarer altså isens generelle tilbakegang, men også endringer fra et år til det neste. I år der det tilføres relativt lite atlantisk varme, forventes således isdekket å øke den påfølgende vinter.

Det store istapet i vår del av Arktis de siste tiårene skyldes med andre ord ikke smelting av havis sommerstid, men kommer av redusert isfrysing vinterstid grunnet økt utbredelse av varmt atlanterhavsvann.

Flytting av grenser – men hvor?

Iskanten markerer grensen mellom det varme Atlanterhavet i sør og det kalde Polhavet i nord, en grense som i dagens klima stadig beveger seg nordover. Men selv om trenden synes robust, kan vi per i dag ikke utelukke – og langt mindre forutsi – muligheten for at isfrie områder (som gassfeltet Shtokman) igjen vil være dekket av is enkelte år i fremtiden.

Den tette og tidsforsinkete koblingen mellom hav- og istilstand i Barentshavet gir håp om at isdekket faktisk kan være forutsigbart med en horisont på år til tiår fram i tid. Storstilte temperaturendringer i Den norske atlanterhavsstrømmen bruker for eksempel rundt tre år på reisen langs Norskekysten mot Arktis. Et hovedmål for mye pågående klimaforskning, er å kombinere tilgjengelige observasjons- og varslingssystem til konkret og treffsikker ”klimavarsling”.

I påvente av slik varsling – og basert på det faktum at det i fjor strømmet relativt lite atlantisk varmtvann inn i et Barentshav med nær minimalt isdekke – tar vi sjansen på følgende spådom for 2015: det blir mer is i Barentshavet denne vinteren.

Tallene fortsetter å strømme inn for året som gikk. Denne uken kom det europeiske værsenteret ECMWF med sin foreløpige reanalyse for 2014, og NOAA presenterte den oppdaterte kurven for varmen i havet. 

Kommentarene fra ECMWF er interessante. I følge reanalysen ble ikke 2014 det varmeste året, men sannsynligvis det tredje varmeste for hele kloden. Hvis man begrenser reanalysen kun til de områdene som dekkes av HadCRUT4, så var 2014 det nest varmeste året (det gjenstår å se hva Hadely-folkene selv sier om den saken).

Globalt sett er altså 2005 fortsatt det varmeste året, i følge reanalysen fra ECMWF. Årsaken til de mange førsteplassene i 2014 for de “klassiske” temperatur-listene fra NOAA, NASA og JMA er i følge reanalysen at disse har svært mangelfull dekning rundt Antarktis, et område hvor det var ganske kaldt og veldig mye sjøis i 2014.

I følge reanalysen er for øvrig det store El Ninjo-året 1998 ikke blant de ti varmeste årene!

Den (nesten) globale satellitt-statistikken som jeg har mest tro på – UAH – mener også at 2014 ble det tredje varmeste året. Så da sier vi det. No big deal – 2014 var jo ikke noe El Ninjo-år, og det viktigste er å huske på at hver enkelt av de “globale” temperaturseriene må sammenliknes med seg selv, og at det er noe støy involvert, både målemessig og dekningsmessig. 

Varmen i havet

Tallene for varmen i havet viser at 2014 ble det varmeste året i ARGO-bøyenes era. Hvilket stemmer bra med at 2014 ble året med det høyeste havnivået som satellittene har registrert så langt.

Slik jeg leser alle disse tallene, så er 2013- og 2014-verdiene for global temperatur og oppvarming av havet slik at de ikke vil forandre vesentlig på de estimatene for transient klimarespons (TCR) og likevekts-klimafølsomhet (ECS) som ble publisert i artiklene av Otto et al. og Skeie et al. for et par år siden. TCR synes å ligge nær 1,5 grader, og ECS et sted nede på 2-tallet. Men det er fortsatt tidlig i den antropogene oppvarmingens tidalder, og usikkerheten er fortsatt betydelig.  

Heldigvis er det fortsatt ikke tegn til noen akselererende havnvåstigning i satellittenes måleperiode – fortsatt er det 3 millimeter i året som er budskapet fra altimetersatellittene.

Så til spørmålet om dette tiåret (2011-2020) kommer til å bli varmere enn det forrige (2001-2010). Til det tror jeg svaret er ja. Etter at fire runder er unnagjort, leder i hvert fall vårt tiår litt på det forrige (jeg har bare sjekket UAH, GISS og Hadley). Men nå kommer en tøff utfordring med 2015 mot 2005, og i siste runde venter 2010 … 

Det er mer enn nok å regne på i årene framover, altså. God helg. 

De nyoppdagede planetene går i bane rundt stjernen EPIC 201367065, som ligger rundt 150 lysår fra jorden.

Astronomer har funnet tre planeter i bane rundt denne stjernen.  Alle planetene er mellom halvannen og dobbelt så stor som jorda, noe som kanskje gjør dem sammenlignbare med vår egen klode.

Den ytterste av disse nyoppdagede planetene ligger dessuten i den beboelige sonen. Dette er feltet rundt moderstjernen hvor temperaturen på planeten er akkurat passe til at flytende vann kan eksistere, med den riktige atmosfæren. Så langt vi vet, er dette den viktigste forutsetningen for liv som på jorda.

• Les også: Stjerner kan avsløre alderen sin ved å snurre

Ukjent sammensetning

Hva planetene er laget av, eller hvordan de ser ut, er fortsatt ukjent. Planetene ble oppdaget av planetjegeren Kepler, som har kikket etter nye eksoplaneter siden 2009.

Nesten 2000 eksoplaneter har blitt funnet de siste årene, men vi vet svært lite om hvordan de ser ut. Disse nyoppdagede planetene kan være store steinplaneter som jorden, eller små gasskjemper, mindre enn for eksempel Neptun i vårt eget solsystem.

Det mest interessante med dette systemet er at det er en god kandidat for videre undersøkelser med andre, større og kraftigere teleskoper.

Hva slags atmosfære?

I studien som beskriver disse nye planetene, trekker forskerne fram en rekke interessante sider ved dette solsystemet.

For det første er det ”bare” 150 lysår fra jorden, og stjernen er relativt lyssterk i forhold til avstanden. Det gjør at solsystemet er lettere å observere, og forskerne mener at man allerede i dag kan finne ut mye om planetene, for eksempel ved hjelp av romteleskopet Hubble.

Med instrumentene til Hubble og andre observatorier, kan man kanskje finne ut hva slags elementer som planetenes atmosfærer består av.

Hvis astronomene finner nitrogen og oksygen, kan det indikere en atmosfære som ligner på jordens. Forskerne håper at den ytterste av de nyoppdagete planetene kanskje kan være en kandidat.

Hvis atmosfæren viser seg for eksempel å bestå av mye hydrogen og helium, kan det bety at det er en liten gassplanet, som ligner på Jupiter eller Saturn i sammensetning.

Forskere har allerede klart å identifisere 50 eksoplaneter med atmosfære, og noen av disse atmosfærene har også avdekket noen av sine kjemiske byggesteiner, ifølge Wikipedia.

Det er enda ikke funnet noen atmosfærer som ligner på jordens.

James Webb-romteleskopet

Forskerne skriver også at det planlagte James Webb-romteleskopet kommer til å ha gode forutsetninger for å oppdage atmosfærene til eksoplaneter.

James Webb-romteleskopet skal etter planen skytes opp i 2018, og blir Hubbles arvtager. Da kommer det til å bli det kraftigste teleskopet som noen gang har blitt skutt opp i verdensrommet.

Selv om vi har funnet noen tusen eksoplaneter, er det sannsynligvis milliarder av planeter i vår egen galakse. Siden avstandene er så enorme, og planetene er så små og vanskelige å oppdage, er det et ganske begrenset område av Melkeveien vi foreløpig kan lete etter planeter i.

Referanse:

Ian J. M. Crossfield mfl: A NEARBY M STAR WITH THREE TRANSITING SUPER-EARTHS DISCOVERED BY K2. Skal publiseres i Astrophysical Journal.  http://arxiv.org/pdf/1501.03798v1.pdf

Du har kanskje erfart det selv, men nå har også britiske forskere fått bekreftet det gjennom en studie av nesten 4000 par.

Forskerne har sett på røykevaner, fysisk aktivitet og kosthold.

Tidligere har forskning.no skrevet at kiloene har en tendens til å smyge seg på når man får seg kjæreste, men den nye studien viser altså at man kan utnytte den ømme alliansen til en felles sunnhetsskapende innsats. 

For det er et poeng at man må begynne et nytt og bedre liv sammen. Hvis partneren din er sunn fra før, er han ikke like nyttig å ha med seg i prosjektet, ifølge studien.

Klarte røykeslutt

Ett eksempel: Blant kvinnelige røykere i studien, klarte hele 50 prosent å slutte å røyke dersom partneren prøvde det samme.

Dersom partneren derimot var ikke-røyker, klarte bare 17 prosent å slutte med dampingen.

Og var partneren standhaftig røyker, klarte bare åtte prosent av kvinnene som prøvde å kutte ut sigarettene.

Et annet eksempel: Blant menn som var fysisk inaktive, klarte hele 67 prosent å forandre på dette dersom partneren forsøkte på det samme. Om lag 45 klarte det når partneren var fysisk aktiv fra før.

Vanskeligst var det likevel når partneren var inaktiv. Bare 29 prosent klarte da å bli fysisk aktive selv.

Likt for begge kjønn

Forskerne fant tilsvarende resultater både når det gjaldt å slutte å røyke, være mer fysisk aktiv og gå ned i vekt.

Og resultatene var nokså like for begge kjønn.

Å ha en ektefelle eller samboer som er sunn fra før, er altså betydelig mindre hjelpsomt for deg som vil bli sunn, enn å ha en partner som forsøker å nå målet sammen med deg.

Men aller vanskeligst er det om partneren fortsetter å leve usunt.

Alle deltagerne i denne studien var over 50 år, gifte eller samboende. Forskningen er del av en stor engelsk langtidsstudie på voksne og eldre kalt English Longitudinal Study of Ageing (ELSA).

Nyttårsforsett

– Nå på nyåret er det mange som forsøker å kutte ut røyking, bli mer fysisk aktive eller gå ned i vekt.

­– Gjør du det sammen med partneren din, øker åpenbart sjansen for at du vil lykkes, sier Sarah Jackson, forsker i helseadferd ved University College London (UCL).

Forskerne mener at effekten av å få støtte av andre til å gjøre sunne livsstilsvalg også gjelder mellom venner.

Støtte fra andre er effektivt mener forskerne, enten det handler om å begynne å gå tur sammen, jogge sammen eller ta regelmessige turer i svømmehallen. Og altså om du vil slutte å røyke.

Referanse:

Sarah E. Jackson, Andrew Steptoe, Jane Wardle: The Influence of Partner’s Behavior on Health Behavior Change, JAMA Intern Med. Publisert på nettet 19. januar, 2015

Vesuvs utbrudd for nesten 2000 år siden er et av den vestlige verdens mest berømte vulkanutbrudd.

Asken, gassen og steinene som sprutet ut fra vulkanen dekket Napolibukta, og advokaten og forfatteren Plinius den yngre ble vitne til kjempeutbruddet. Han skrev beskrivelser av katastrofen i flere personlige brev, som har overlevd til i dag.

• Les også: Ekstrem varme drap offera i Pompeii

Det gikk spesielt hardt utover Herculaneum og Pompeii, som ble helt begravd og godt bevart under askemengdene. Disse byene har gitt uvurderlige arkeologisk innsikt i hvordan dagliglivet så ut for velstående romere.

Et papyrusbibliotek

Et spektakulært funn ble gjort i en romersk villa i Herculaneum i 1754. Villaen viste seg å inneholde et helt bibliotek med 2000 håndskrevne papyrusruller. Villaen ble sannsynligvis bygget av Calpurnius Piso Caesoninus, en rik romersk statsmann som også var Julius Cesars svigerfar.

Under vulkanutbruddet ble mange av papyrusrullene bakt av vulkansk varme, over 320 grader.

• Les også: Hva er en vulkan?

– Noen av rullene var i såpass god stand at de kunne rulles opp da de ble funnet, men de ble rullet opp for lenge siden, sier Knut Kleve til forskning.no, professor ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært med på å undersøke og åpne papyrusrullene fra Herculaneum, på 1980-tallet. Kleve har ikke deltatt i denne nye studien.

• Les også: Nytt funn om antikkens siste poet

– Det er bare rullene som er i dårligst forfatning som er igjen å undersøke, sier Kleve.

– De er ekstremt skjøre, rullene er nesten bare et stort stykke kull, sier Emmanuel Brun til Reuters, en av forfatterne bak denne nye studien og forsker ved Universitetet i München.

Nå har italienske, tyske og franske forskere testet ut en ny metode for å undersøke hva som står i rullene, uten å åpne dem. Forskerne klarte å få bilder av individuelle bokstaver inne i selve rullen, på tross av rullens forfatning.

– Denne metoden ser svært lovende ut, og det blir spennende å se hva de kan finne ut, sier Kleve.

Oslo-metoden

Tidligere har forskere åpnet de brannskadde rullene for å undersøke innholdet. Knut Kleve var med på å utvikle det som kalles Oslo-metoden, for varsomt å åpne de brannskadde rullene.

– Vi smurte et spesielt lim på utsiden av rullen, som vi kunne bruke for å trekke av lagene for å åpne rullen.

Metoden er en videreutvikling av den italienske munken Antonio Piaggio, som i tilegg til limet, brukte en mekanisk rulle for å separere lagene.

Knut Kleve og kollegenes arbeid resulterte i nesten 200 restaurerte ruller, som også har blitt oversatt og skrevet ned.

Selv om man kunne undersøke innholdet, gikk det noen ganger litt hardt utover rullene.

– Siden det var de dårligste rullene som var igjen, så førte vår metode til en del fragmentering, sier Kleve.

• Les også: Redder 2000 år gamle papyrusruller

Denne nye metoden kan kanskje brukes til å undersøke innholdet, uten å skade rullene.

Bilder gjennom rullen

Ved å bruke teknologi som ligner på medisinsk CT-skanning, har forskerne prøvd å kikke inn i sammenrullede skriftrullene. Teknologien kalles X-ray Phase-Contrast Tomography (XPCT).

Papyrusrullene er ikke lette å ha med å gjøre. Sidene og skriften ligger tett i tett oppå hverandre. Det forkullede blekket som ordene er skrevet med og den forkullede papyrusen er kjemisk sett ganske like.

• Les også: Eldre fortapt landsby oppdaga ved Pompeii

Dette er et problem med slike undersøkelser, siden både blekk og papyrus har omtrent like stor evne til å ta til seg røntgenstråler. Hvis man tar røntgenbilder av kroppen, vil bein ta til seg mye røntgenstråler, mens mykere vev tar opp mindre røntgenstråler. Dermed får man klare bilder av beina i forhold til det myke vevet, men blekket og papyrusen blir bare grøt.

XPCT-bilder går et steg videre. Stråling beveger seg nemlig i forskjellig hastigheter gjennom forskjellige strukturer, og dette kunne brukes til å ta bilde av bokstavene. Blekkbokstavene står nemlig bittelitt opp av siden, som teksten på et kredittkort, bare i mye, mye mindre grad.

På tross av de bitte små strukturforskjellene, gjorde dette det mulig å ta bilder av individuelle bokstaver på individuelle sider i rullen.

Prøvestudie

Dette er bare en prøvestudie, hvor de testet om metoden faktisk kunne brukes. Forskerne klarte å ta bilder av enkeltbokstaver på forskjellige sider inne i rullen, og demonstrerte dermed at teknikken kan brukes til å tyde andre, brente papyrusruller.

Bokstavene er ikke krystallklare, og det trengtes en del tydningsarbeid for å finne ut hvilke bokstaver det var.

• Les også: Egyptisk sfinks funnet i Israel

Forskerne understreker også at bokstavene kan ha blitt ganske forvrengt, siden den brente rullen er i såpass dårlig forfatning. Samtidig skriver de at undersøkelsesutstyret kan bli enda bedre justert for å få klarere bilder av teksten.

Rullene som har blitt undersøkt ble gitt i gave fra Kongen av Napoli til Napoleon i 1802.

Men hva står det i rullene?

Alle disse undersøkelsene prøver å avdekke hva som faktisk står i rullene, tekster som kan gi unike, historisk informasjon.

– Rullene som er åpnet inneholder stort sett filosofiske tekster. Noen er på latin, og de fleste er på gresk, sier Kleve.

Kleve forteller at de også fant dikt av den romerske dikteren Lukrets. Diktet til Lukrets hører også til tekster som har overlevd gjennom historien. I middelalderen ble mange eldre tekster kopiert av skriftlærde, slik at tekstene ble bevart og videreført.

Men dette var ikke en feilfri prosess.

– Vi fant at deler av diktet hadde forsvunnet opp gjennom historien, og tekst som er mistet igjennom middelalderen kan finnes i gjen i rullene.

Den nye studien avdekket ikke noe sammenhengende tekst. Forfatterne mener bokstavhåndskriften ligner på skrift som har blitt funnet i andre Herculaneumruller, og tilhørte kanskje den greske filosofen Philodemus. Han skal ha bodd i Herculaneum rundt 100 år før utbruddet.

Det gjenstår å se om den nye bildeteknikken kan avsløre hemmelighetene som kanskje skjuler seg i de skadete rullene.

Referanse:

Mocella mfl: Revealing letters in rolled Herculaneum papyri by X-ray phase-contrast imaging. Nature Communications, januar 2015.Sammendrag:doi:10.1038/ncomms6895.

– Demens har vært underprioritert innen forskningen, sammenlignet med tilsvarende alvorlige sykdommer, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen, Lisbet Rugtvedt.

Hun forteller at det i 2015 skal utbetales 12 millioner kroner til demensforskning. Dette er midler fra TV-aksjonen, men Rugtvedt mener det trengs mer. Hun etterlyser et krafttak fra politisk hold, men lover også videre innsamling. 

Målet er å øke den generelle kunnskapen om risikofaktorer, årsakssammenhenger, forebyggende tiltak, diagnostiske metoder og behandlingsmuligheter. 

Anders Martin Fjell er professor ved Universitetet i Oslo og leder for et av prosjektene som har fått midler. Han mener det er store hull å tette.

– Demens er en veldig komplisert tilstand, og fremgangen innen demensforskning har foreløpig vært mye dårligere enn for eksempel kreftforskning. Vi kjenner fortsatt ikke godt nok de basale virkningsmekanismene og årsaksforholdene som gjør at noen rammes av demens, sier Fjell.

Han ser tilknytningen til Nasjonalforeningen for folkehelsen som en god mulighet til å knytte brukerperspektivet tettere inn i forskningen.

Et av nøkkelspørsmålene i hans prosjekt, er hva som gjør at den aldrende hjernen er så sårbar for demensutvikling:

– Hvilke endringer er det som skjer i hjernen til friske eldre? Hva kjennetegner de endringene i hjernen som etter hvert leder til demens. Hvilke faktorer kan bidra til å utsette demensutvikling?

Andre prosjekter som står for døren er et prosjekt på genetiske forhold og hvilken rolle arv spiller for utviklingen av Alzheimer og demens, kognitiv svikt etter hjerneslag og sammenhengen mellom aktutt forvirring hos eldre og utvikling av senere demens. 

Disse prosjektene får ni millioner kroner, fordelt på tre år: 

Tittel: Molecular mechanisms in delirium and dementia: Identification of potential therapeutic targets. Prosjektleder: Farrukh Abbas Chaudhry, professor ved Universitetet i Oslo. 

Tittel: New Biomarkers for early detection of Alzheimer`s disease. Prosjektleder: Anders Martin Fjell, professor ved Universitetet i Oslo.

Tittel: The Norwegian COgnitive impairment After Stroke (COAST) study. Prosjektleder: Førsteamanuensis Ingvild Saltvedt, NTNU.

Tittel: Identifying genetic risk of dementia: from gene discovery to clinical implications. Prosjektleder: Ole A. Andreassen, professor ved Universitetet i Oslo.

I 2010 startet prosjektet FYSIOPRIM, med en bevilgning på 32 millioner kroner. 

Gode resultater gjør at Fysiofondet bevilger ytterligere 27 millioner til videreføring for de neste fem årene.

Ulike behandlingsopplegg

Forskerne har studert hvordan fysioterapi utføres og erfares, og de har undersøkt effekten av bestemte behandlingsopplegg. De har blant annet funnet ut at pasienter med slitasjegikt i liten grad får behandling i tråd med retningslinjene.

Flere kliniske studier pågår nå. De vil kunne si om bestemte behandlingsmetoder er bedre enn andre for ulike pasientgrupper.

App med pasientdata

Forskerne er godt i gang med å lage en app for å registrere pasientdata i fysioterapipraksis. De startet med å undersøke kliniske tester og spørreskjemaer som gir gode beskrivelser av pasienter og pasientløp i klinikken.

Etterpå ble et utvalg av testene og skjemaene lagt inn i en app, som gjør det enkelt å registrere pasientdata.

- Underveis har vi sett at det er nødvendig å lage et opplegg som gjør at klinikerne enkelt kan hente frem data fra sine pasienter, sier prosjektleder Nina K. Vøllestad.

Vurdering av fysisk form er et av temaene som allerede er inkludert i appen. Forsker Anne Therese Tveter har funnet frem til tester for vurdering av fysisk form, som gir målbare resultater og som enkelt kan gjennomføres i praksis.

Tveter har blant annet funnet ut at seks minutters gangtest, grepsstyrke og egenrapportert fysisk form egner seg til å gjøre en første vurdering av pasient. Seks minutters gangtest, trappetest og egen vurdering av fysisk form er best egnet til å måle endringer over tid. Hun har også inkludert testene i en kalkulator for utregning av fysisk form.

Solid forskningsmiljø innenfor fysioterapi

Fysiofondet har en ambisjon om å bygge opp solide forskningsmiljø innenfor fysioterapi i Norge, hvor fysioterapeuter i primærhelsetjenesten bidrar inn i forskingsprosjekter.

- Vi ser at FYSIORPRIM har levert gode resultater og at forskerne er flinke til å samarbeide med fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. I tillegg til oppnådde resultater ser vi at forskerne har satt i gang flere innovative prosjekter som trenger mer tid. Vi synes det er viktig å tenke langsiktig og ser stort potensial i dette forskningsarbeidet, sier Eline Rygh, sekretariatsleder i Fysiofondet.

Rygh har forventninger om at forskerne skal fortsette å utvikle modeller for forskningssamarbeid, gode databaser og kliniske verktøy som vil forbedre praksis.

Innsamling av pasientdata

I årene fremover skal FYSIOPRIM samle inn store mengder data på pasienter og behandling fra fysioterapipraksis.

- Slike data kan tjene flere hensikter. For det første kan det bygges opp en stor database med data om pasientene, hvilke behandlingstiltak som benyttes og hvordan det går med dem. Gitt at databasen blir stor nok, kan dette gi svært gode muligheter for forskning på klinisk praksis slik den faktisk utøves, forklarer Vøllestad.

Dataene kan benyttes til statistiske formål for forskning og for forvaltningen, for eksempel til å finne best praksis og gjøre kost-nytte analyser. Dataene om fysioterapipraksis kan inngå i et register for primærhelsetjenesten, som omtalt i HelseOmsorg21.

Bruke data til pasientmedvirkning

Data for den enkelte pasient er tilgjengelig for pasientens fysioterapeut. Dataene skal kunne hentes frem og visualiseres på en enkel måte, slik at fysioterapeut og pasient kan bruke dem i behandlingsperioden. Det er også lagt opp til at fysioterapeuter kan finne relevante tester, undersøkelser og spørreskjemaer.

- Vi tenker oss at systemet bygges opp med korte opplæringsmoduler knyttet til de forskjellige testene og spørreskjemaene, slik at klinikerne lærer å bruke appen på en god måte, sier Vøllestad.

Registrerte data om den enkelte pasient kan også benyttes i rapportering. Journalsystemer kan settes opp slik at data kan hentes direkte inn i pasientens journal. Fysioterapeuten kan dermed lage strukturerte journaler som inkluderer standardisert informasjon basert på dataene som er registrert. I neste runde kan dette gi en bedre og mer presis tilbakemelding også til fastleger.

Modeller for samarbeid mellom forskere og fysioterapeuter

En viktig del av prosjektet er å finne gode modeller for hvordan forskerne kan samarbeide best mulig med klinikere og kommuner. Modellene omfatter samarbeid med fysioterapeuter som er privatpraktiserende eller ansatt i kommunene.

- Erfaringene våre med de samarbeidsformene som var bygget inn i programmet fra starten av har gitt oss et godt grunnlag for videreføring av prosjektet. Vi opplever en stor forskjell i hvordan gruppen utvikler forskning på i dag og da vi startet for 4 år siden, sier Vøllestad.

Tilbakemeldingen fra deltakende klinikere og kommunale helseledere er så langt veldig positiv. Pasient og fysioterapeut har nå en større felles forståelse for hva man snakker om. Gruppen snakker mer sammen, og mindre til hverandre. 

Referanser

• Osteras N, Garratt A, Grotle M, Natvig B, Kjeken I, Kvien TK, et al. Patient-reported quality of care for osteoarthritis: development and testing of the osteoarthritis quality indicator questionnaire. Arthritis Care Res (Hoboken). 2013;65(7):1043-51. Sammendrag
• Vasseljen, O, Woodhouse, A, Bjørngaard, JH, Leivseth, L. Natural course of acute neck and low back pain in the general population: The HUNT study. Pain 2013; 154: 1237-44. Sammendrag
• Tveter AT, Dagfinrud H, Moseng T, Holm I. Health-related physical fitness measures: reference values and reference equations for use in clinical practice. Arch Phys Med Rehabil. 2014;95(7):1366-73. Sammendrag
• Moseng T, Tveter AT, Holm I, Dagfinrud H. Patients with musculoskeletal conditions do less vigorous physical activity and have poorer physical fitness than population controls: a cross-sectional study. Physiotherapy. 2014. Sammendrag
• Tveter AT, Dagfinrud H, Moseng T, Holm I. Measuring health-related physical fitness in physiotherapy practice: reliability, validity, and feasibility of clinical field tests and a patient-reported measure. J Orthop Sports Phys Ther. 2014;44(3):206-16. Sammendrag

Forskningsprosjektet GenomeDenmark har nådd en viktig milepæl. Den fullstendige arvemassen til 30 dansker er kartlagt, og det har skjedd på et detaljnivå som er unikt på verdensplan.

– Vi har rett og slett analysert disse genomene helt fra bunnen, og det er bare gjort for noen få mennesker på verdensplan, forklarer Simon Rasmussen, som er førsteamanuensis ved Danmark Tekniske Universitet.

Det hele skal munne ut i et verktøy for genforskere, og forhåpentligvis bedre behandling og forebygging av sykdommer.

Nasjonale gener

Forskerne jobber med å bygge opp et såkalt referansegenom – et slags oppslagsverk for arvemassen til den gjennomsnittlige dansken.

Det kan kanskje høres merkelig med et spesielt genom for folk som bor innenfor Danmarks grenser, men Rasmussen forklarer at det er genetiske forskjeller på befolkningen i for eksempel Danmark og Tyskland.

– Folk var lenge tett bundet til stedet de ble født. Mange kom aldri lenger unna enn nærmeste landsby. Det innebar at de giftet seg og fikk barn med folk fra det samme området. Derfor finnes genvarianter som er spesielle for tyskere, japanere, kinesere, russere og så videre, forklarer Rasmussen.

– Høy kvalitet

GenomeDenmark skal kartlegge arvemassen til 150 personer, men resultatene fra de første 30 er nylig blitt beskrevet i tidsskriftet Nature Communications.

I Nederland har forskere allerede bygget opp et referansegenom for nederlendere, basert på 750 personer. Det danske prosjektet går mer i detalj, forteller den nederlandske genetikkprofessoren Cisca Wijmenga.

– Danskene har brukt kompliserte og presise metoder. Hvis resten av kartleggingen vil holde samme kvalitet, kan de være veldig stolte, sier Wijmenga, som arbeider ved Universitetet i Groningen og sitter i ledelsen av «Genome of the Netherlands».

Kartlagt fra bunnen

Å kartlegge et genom er nemlig et enormt puslespill, hvor millioner av bitte små biter av DNA skal settes sammen på riktig måte. Derfor bruker forskerne vanligvis en mal for et typisk menneske-genom – en mal som stammer fra mange års arbeid i Human Genome Project.

Men forskerne i det danske prosjektet har analysert DNA-et så grundig at de klarer seg uten malen. Og det er imponerende, mener Wijmenga.

– Det er svært få genomer som er kartlagt fra bunnen – kanskje bare en håndfull. Så det er virkelig spesielt at de har gjort det for 30 personer. Metoden gjør at de oppdager mye nytt, forklarer Wijmenga.

– Det er helt klart den riktige fremgangsmåten, men det krever en spesiell teknikk og stor datakraft.

Kostbar metode

I det nederlandske prosjektet valgte forskerne å prioritere et større antall forsøkspersoner.

– Vi hadde flere personer, men en lavere kvalitet på analysen. Derfor måtte vi ta visse resultater med en klype salt. Men det er fordeler og ulemper ved begge fremgangsmåter, forklarer Wijmenga.

Ved å bruke mange individer får man et bedre bilde av variasjonen i befolkningen.

Forteller befolkningens historie

Forskerne i det nederlandske prosjektet har data om personer fra hele landet, og det gir muligheter for å undersøke befolkningens historie.

– Vi kan for eksempel se at folk fra nord er veldig forskjellige fra folk i sør. Det innebærer at de antagelig ikke har giftet seg særlig mye på tvers av landet.

– Vi har ti provinser i Nederland, og selv innenfor hver provins kan vi se at befolkningen ligner mer på hverandre enn på folk fra naboprovinsen. Men det vil nok endre seg i fremtiden, fordi folk nå flytter oftere enn før, sier Wijmenga.

Vil ikke definere danskhet

Forskerne i GenomeDenmark vil foreløpig ikke si noe om hvilke trekk som er typiske for danskenes arvemasse. Det vil først blir avslørt når hele prosjektet er ferdig, forteller Simon Rasmussen.

– Prosjektet har som formål å kartlegge arvemassen til vanlige dansker. Det er nødvendig for å konstruere et dansk referansegenom.

Forskerne vil ikke sette verdi på de forskjellige opphavene, og ønsker ingen politisk diskusjon om hvordan en ekte danske ser ut, eller om man genetisk sett er dansk eller ikke. 

For å være med i prosjektet, må deltakerne ha besteforeldre som er født i Danmark.

–  Men vi vil ikke definere hva som allment sett er dansk og ikke dansk. Forskningsmessig er det allikevel nødvendig å undersøke en ensartet befolkning først. Men på sikt vil vi gjerne ha med andre grupper, sier Rasmussen.

– Gammeldags med nasjonalt genom

George Church, professor i genetikk på Harvard Medical School, mener imidlertid at det er «gammeldags» å bygge et nasjonalt referansegenom. Han sier at de mest skadelige genfeilene ikke følger nasjonale grenser.

– Det er veldig bra at det nå kommer analyser av genomet til 30 nye individer. Men skal dette bli til nytte, må vi også kjenne til sykdommer og andre trekk ved personen. Ideen om å ha et felles genom for en befolkning er veldig begrenset, sier Church, som er forskningsleder ved Harvard Medical School.

Han er dessuten leder av PersonalGenomes.org, som hevder å være verdens eneste database med genetisk informasjon, informasjon om helse og sykdommer og persontrekk, som er fritt tilgjengelig.

Simon Rasmussen forklarer at GenomeDenmark ikke har hatt muligheter til å samle inn denne informasjonen om deltakerne sine.

– Vi har ikke fått tillatelse til dette. Men det er heller ikke meningen. Forskere skal bruke referansegenomet som et verktøy og et bibliotek de kan slå opp i, forklarer Rasmussen.

Kan hjelpe forskere

Genforskere kan for eksempel bruke det danske referansegenomet hvis de leter etter genvarianter for en bestemt sykdom, forklarer Rasmussen.

Normalt vil man bare lete etter slike gener i bestemte deler av arvemassen. Det danske referansegenomet kan «fylle ut hullene» på en mer presis måte enn med en internasjonal standard.

Cisca Wijmenga er enig: – La oss si at man finner en spesiell mutasjon i en pasient med en sjelden sykdom. Vi må undersøke om den er årsaken til sykdommen eller om den finnes i store deler av befolkningen.

– Da er det en fordel å sammenligne med folk fra samme område. En mutasjon kan godt være relativt utbredt i et bestemt land, men helt ukjent andre steder, forklarer Wijmenga.

Det er Københavns Universitet, Aarhus Universitet, Danmark Tekniske Universitet og det kinesiske selskapet BGI Europe som står bak GenomeDenmark.

Referanse:

Søren Besenbacher mfl: Novel variation and de novo mutation rates in population-wide de novo assembled Danish trios, Nature Communications, 2015, DOI: 10.1038/ncomms696. 

––––––––––––––––—

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.