Svensker har ikke råd å være syke, nordmenn liker jobben

Debatten om det norske sykefraværet har blitt en hodepine for landets politikere. Det er bred enighet om at fraværet er for høyt, mens forskerne leter etter årsaksforklaringer. 

Men hva med alle dem som møter opp på  jobb selv om de er syke? Det såkalte sykenærværet er det ikke mange som snakker om. 

Nå har en gruppe forskere fra Norge og Sverige undersøkt nettopp dette. Studien ble gjennomført blant 3312 langtidssykmeldte svensker og nordmenn mellom 20 og 60 år. Deltakerne i studien hadde vært hjemme fra jobben mer enn 30 dager og svarte på 120 spørsmål om hva deres erfaringer med arbeid og sykefravær var.

Ett av temaene i undersøkelsen var sykenærvær.

Trosser sykdommen

Det viser seg at 80 prosent av nordmennene og 67 prosent av svenskene rapporterer at de i året før sykemeldingen hadde gått på jobb selv om de egentlig skulle ha meldt seg syke.

Forsker Vegard Johansen ved Østlandsforskning har sammen med kolleger fra Stockholms Universitet og Høgskolen i Lillehammer sett nærmere på årsakene til at de ansatte trosset sykdommen og gikk på jobb.

- Svenskene har oftere økonomiske grunner for å møte opp på jobben. 35 prosent av dem oppgir at de ikke hadde råd til å sykmelde seg. For nordmenn gjelder dette kun 15 prosent, forteller Johansen.

Forskerne mener dette kan ha med sykefraværsordningene å gjøre. I Norge får arbeidstakere full kompensasjon fra første dag mens de i Sverige får 80 prosent av lønnen fra den andre dagen. Svenskene sier oftere at de er redde for å miste jobben sin.

Nordmenn er glade i jobben

Nordmenn har derimot positive grunner for sykenærvær. 53 prosent sier de går på jobb selv om de er syke fordi de er glade i arbeidet. I Sverige svarer 34 prosent bekreftende på dette spørsmålet.

Mange av nordmennene mener også at det å gå på arbeid virker positivt på helsa (31 prosent) mens svenskene har mindre tro på dette (9 prosent). I begge land oppgir omlag halvparten av deltakerne at en viktig grunn til at de trosser sykdommen og møter på jobb, er at de ikke ønsker å belaste arbeidskollegene.

Forskerne mener det er viktig å se på årsakene til sykenærvær fordi sykeforsikringsordningen er bygd på prinsippet om at «den som er frisk er på arbeid og den som er syk er borte fra arbeid med sykepenger».

Men aksepten for sykefraværsordningen kan reduseres om mange som er friske velger å ikke jobbe eller mange syke velger å være på arbeid. 

Kvinner tar mer hensyn til kolleger

Ifølge den nye studien rapporterer kvinner og menn sykenærvær omtrent like ofte.

- Men det er en høyere andel kvinner som viser til hensynet til arbeidskolleger som grunn for sykenærvær sammenlignet med menn, sier Johansen.

Forskerne har også gjort en studie blant 2500 norske og svenske ansatte som ikke er langtidssykmeldte, men som for tiden er i arbeid.

I denne gruppen er andelen som praktiserer sykenærvær omtrent halvparten og lik i de to landene. Men også i denne gruppen rapporterer svenske sysselsatte oftere økonomi som begrunnelse for å ikke melde seg syke, mens nordmenn oftere viser til arbeidsglede, stolthet og helsefordeler. 

Lurere å holde seg hjemme?

Ifølge Johansen har forskningen på sykenærvær hatt ulike tilnærminger avhengig av hvilke land forskningen foregår i. 

I Amerika har det for eksempel vært mange studier på om og i hvilken grad sykenærværet påvirker produktiviteten. 

I Nord-Europa har hovedvekten av forskningen diskutert hvilke forhold som øker risikoen for sykenærvær og sammenhenger mellom sykenærvær og helse. 

Flere studier viser for eksempel at omfattende sykenærvær kan føre til dårlig helse og fremtidig høyt sykefravær. 

Johansen understreker imidlertid at det ikke uten videre er slik at tidlig fravær alltid er best.

- I noen tilfeller kan sykenærvær være positivt for helsa. Avventende sykemelding kan for eksempel være en klok strategi, og er basert på ideen om at i noen tilfeller er det bedre for den som er syk å være i tilrettelagt arbeid enn passivt å være hjemme, sier han.

Undersøkelsene er gjort i forbindelse med prosjektet “Social factors contributing to sickness abscense” (SOFAC), støttet av Norges Forskningsråds sykefraværsprogram.

Referanser:

Marklund, S., Aronsson, G., Johansen, V. & Solheim, L. (2014). Previous sickness presence among long-term sick-listed in Norway and Sweden: A retrospective study of prevalence and self-reported reasons. International Journal of Social Welfare, p. 1-12 (early view).

Johansen, Vegard; Aronsson, Gunnar; Marklund, Staffan. (2014) Positive and negative reasons for sickness presenteeism in Norway and Sweden: A cross-sectional survey. BMJ Open. volum 4 (2).

Vi tror mindre på den frie viljen når vi må tisse

Kan vi velge handlingene våre selv, eller er den frie viljen vår bare en illusjon? I tusenvis av år har filosofer spekulert over dette spørsmålet.

Nå viser en ny studie at svaret påvirkes av den kroppslige tilstanden vår.

Det skyldes at overbevisninger og meninger ikke er styrt av rasjonelle resonnementer, mener nevropsykolog og førsteamanuensis Thomas Zoëga Ramsøy.

– Vi er ikke så rasjonelle som vi gjerne vil tro. Mange av overbevisningene og holdningene våre er påvirket av det som til enhver tid er lengst fremme i bevisstheten vår. Hvis man har et eller annet presserende kroppslig behov, opplever man en begrensning av handlefriheten, sier Ramsøy, som er leder av Center for Decision Neuroscience ved institutt for markedsføring, Copenhagen Business School. Han har ikke vært med på den nye studien, men forsker på samme felt.

Tissetrangen tar over

En forskergruppe fra Florida State University spurte 81 forsøksdeltakere hva de mente om den frie vilje. De spurte også om de måtte tisse, hadde lyst på sex eller var trøtte.

Dessuten la de fram de samme spørsmålene for 112 personer som var på slankekur.

Deltakere som var preget av kroppslige behov, var betydelig mer skeptiske overfor en fri vilje. Gruppen som var på slankekur, trodde imidlertid mer på den frie viljen.

Forskerne ga også spørsmålene til 39 forsøksdeltakere som led av epilepsi eller panikkangst. De var betydelig mer skeptiske til den frie vilje.

– Folk som opplever å være begrenset på grunn av sykdom, behov eller lyster, er mer skeptiske til den frie vilje, sier Thomas Zoëga Ramsøy.

– Folk som er på slankekur, føler de kan trosse eller kontrollere behovene, og de har den motsatte opplevelsen.

Viljen bryr seg ikke

Det er veldig sannsynlig at vår kropp og fysiologi kan påvirke overbevisningene våre, mener Mads Jensen, doktorgradstudent ved Cognitive Neuroscience Research Unit ved Aarhus Universitet, men:

– Jeg er ikke hundre prosent overbevist om disse resultatene holder vann. Effekten er ikke spesielt tydelig, sier Jensen. Han forsker også på opplevelsen vi har av egne valg.

Det er mye som tyder på at opplevelsen av handlefrihet henger sammen med om vi opplever at vi kan følge intensjonene våre, mener Jensen.

– Hvis man har en fysisk lidelse som epilepsi, som gjør at man ikke alltid kan styre kroppen, påvirker det opplevelsen av handlefrihet, sier han.

Samtidig skal man ikke tro at intensjonene våre alltid er styrt av bevisste resonnementer, mener Mads Jensens kollega, Mikkel Vinding.

– Man har funnet ut at selv våre bevisste valg sjelden stammer fra rasjonelle resonnementer. Tvert imot er beslutningene våre i høy grad styrt av både medfødte og lærte tendenser. Så hvis fri vilje er beslutninger basert på bevisste intensjoner og rasjonelle resonnementer, så må man altså bli skuffet, sier Vinding, som også er ph.d.-student ved Cognitive Neuroscience Research Unit. Han forsker på hvordan bevisste intensjoner omsettes til kroppslige bevegelser.

Hjernen har allerede truffet valget

Selv våre bevisste valg ser ikke ut til å være så bevisste, konstaterer Mads Jensen.

– Flere undersøkelser peker på at hjernen har truffet en beslutning før vi selv er klar over valget. Ny forskning viser at hjernen treffer valg eller deler av et valg helt opp til åtte sekunder før vi er bevisste på det, sier Jensen.

Vi skal imidlertid ikke være for raske til å dømme ubevisste mekanismer i kroppen og hjernen som uttrykk for at vi ikke er frie, mener Mikkel Vinding.

– Et enkelt eksempel er å skrive en e-post. Det kan være i overensstemmelse med min bevisste vilje å skrive e-posten, men for å gjøre dette aktiverer jeg ubevisste prosesser i hjernen som styrer fingrene. Jeg må ikke bevisst tenke over hver eneste bevegelse. Jeg kan nøye seg med å fokusere på skjermen. Men selv om ting skjer automatisk, skjer det på grunn av min overordnede intensjon, sier Vinding.

Fri vilje krever en definisjon

Den frie vilje handler også om ord og betydninger.

– De fleste har en fornemmelse for hva man snakker om når man sier «fri vilje». Men folk er ikke enige om en definisjon, og derfor er det også vanskelig å svare på om vi i det hele tatt har noe slikt, sier Vinding.

– Den definisjonen vi velger, avgjør også svaret. For eksempel: Hvis man mener at fri vilje er å handle uten noen former for fysisk påvirkning, så er det helt sikkert en illusjon. Vi er alltid underlagt fysikkens lover og kroppens fysiologiske begrensninger, sier Vinding.

– Alternativt kan man se fri vilje som et mer psykologisk fenomen, for eksempel det å bremse impulser eller utvise selvkontroll.

Det er altså fortsatt håp for den frie viljen, hvis vi aksepterer at ubevisste mekanismer i hjernen er en del av valgene våre. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

- Kun én som har alt

Jørn H. Hurum er en av Norges mest kjente forskere. Han er paleontolog på Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Og han har en yndlingsforfatter.

Den beste fagboka

- Jeg vet kun om én populærvitenskapelig forfatter som har alt. Det er Mary Roach, sier Hurum og fortsetter lovprisningen: 

- Hun elsker vitenskap, forskere og merkelige forskningsprosjekter. Hun skriver med en humor og kjærlighet til fagene hun velger som tema i bøkene sine. Ingen andre forfattere jeg har lest klarer det så bra som henne.

Hurum anbefaler å starte med Roach sin siste bok Gulp: Adventures on the Alimentary Canal. Deretter kan du gå løs på Bonk:The Curious Coupling of Science and Sex fra 2008. Roach har skrevet ialt seks populærvitenskapelige bøker.

Ble du veldig nysgjerrig på Mary Roach, kan du se et tre timers langt intervju med henne på Book-TV, C-span.

Har du ikke tre timer å sette av akkurat nå, kan du se Roach sitt foredrag på Ted-TV: Ti ting du ikke visste om orgasme. Foredraget er ifølge Hurum “helt utrolig”,

Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?

- Jeg avslutter sammen med Torstein Helleve og Esther van Hulsen akkurat nå en trilogi som handler om de tre mest ikoniske fossilene på Naturhistorisk museum i Oslo. Dette prosjektet har vi holdt på med i fem år nå.

- Disse tre bøkene egner seg for alle som vil lære om paleontologi og livets utvikling, mener Hurum. 

Bøkene er:

  • Ida (2011)
  • Monsterøglene på Svalbard (2012)
  • Sjøskorpionen på Ringerike (2015)

Hvilken fagbok vil du ikke anbefale?

- Written in Stone  av Brian Switek fra 2010. Boken starter med en lang utskjelling av meg og Ida-prosjektet. Den fortsetter med negative rabulering rundt andre paleontologer, mener Hurum.

Han er ikke særlig imponert over blogger, frilansjournalist og forfatter Switek, og mener det han skriver om paleontologi ikke holder høy kvalitet.

- Han slo seg opp på å være den villeste kritikeren av Ida-fossilet i 2009. Etter det har han fortsatt å skrive negative sensasjonssaker.  

Ifølge Hurum mangler bøkene og de populærvitenskapelige tekstene til Switek en god forståelse for hvordan vitenskap fungerer.

- Det har skapt problemer for andre forskere som han omtaler, fordi bloggen og bøkene hans beklageligvis blir lest. 

Forfedrene våre levde i trærne

Fossil-forskere har nå endelig funnet føttene til noen av jordas aller første primater.

Purgatorius var et lite pattedyr som for 65 millioner år siden spiste frukt og insekter. Nå slår amerikanske forskere fast at det rotte-store dyret levde i trærne – ikke på bakken. Konklusjonen gjør de etter å ha studert anklene til et purgatorius-fossil funnet i delstaten Montana.

– Dette har vi ventet på lenge, sier paleontolog Jørn Hurum ved Universitetet i Oslo.

– Fram til nå har vi bare kjent til tenner og kjever fra Purgatorius. At amerikanerne også har funnet fossiler av føttene er veldig spennende.

Du kommer fra trærne

Hvor lenge forfedrene våre egentlig har levd i trærne, er nemlig et spørsmål som opptar paleontologer.

Ta en kikk på hånden din – se på forholdet mellom tommelen og resten av fingrene dine – da forstår du at dette en gang var et griperedskap spesialisert for opphold i trærne.

Sjekk også det helt spesielle dybdesynet du er utstyrt med, takket være plasseringen av øyene dine helt foran på hodet. Da forstår du at dette må ha vært svært nyttig når forfedrene dine skulle hoppe fra tre til tre og måtte bedømme avstanden mellom greinene.

Studie av ankelen

Purgatorius tilhører en utdødd gruppe pattedyr kalt Plesiadapiformes. De dukket opp kort tid etter at de siste ikke-flyvende dinosaurene var forsvunnet fra jordas overflate.

Plesiadapiformes så ut som en mellomting mellom halvaper og spissmus, og de var altså på størrelse med en rotte.

Blant paleontologer var det lenge vanlig å anta at disse første primatene levde på bakken. At de først senere tok turen opp i trærne.

– Læreboka studentene mine bruker i biologisk antropologi har bilde av en purgatorius som går på bakken, forteller Stephen Chester i en pressemelding. Han er hovedforfatter bak forskningsartikkelen som forteller om undersøkelsene av den fossile ankelen fra Montana.

–  Forhåpentligvis vil denne nye studien heller plassere de første primatene opp i trærne.

– Det er nemlig der de hører hjemme, legger Chester til.

Nerde-humor bak navnet

Fram til nylig hadde ikke forskerne funnet annet enn fossile tenner og ankler etter Purgatorius. Foten og ankelbeinet de nå har undersøkt, gir altså helt nye svar om hvordan dette dyret levde.

– Vi paleontologer har lenge ventet på svar om hva slags dyr Purgatorius egentlig var, forteller Jørn Hurum.

– Navnet på dyret kommer av det det latinske navn på venterommet, renselsesstedet, du ifølge den katolske lære tålmodig må oppholde deg i, før du får svar om neste stopp er himmelen eller helvetet.

– Dette er intern nerde-humor blant paleontologer, humrer Hurum.

Kan rotere hendene

Purgatorius hadde altså egenskaper vi i dag forbinder med dyr som kan rotere hendene, slik du som menneske kan gjøre. Dette er kjennetegn vi bare finner hos aper og nære slektninger av apene.

Andre pattedyr med forfedre som kun har levd på bakken, har i stedet framføtter og bakføtter som bare er konstruert for å rask bevegelse framover.

Selv om Purgatorius er utdødd og mest trolig var et sidespor i evolusjonen fram mot aper og mennesker, kan denne forskningen ha gitt oss mye sikrere svar om at de første primatene ikke levde på bakken, men i trærne.

Akkurat slik dagens aper gjør.

Referanse:

Stephen Gregory Benson Chester, Jonathan I. Bloch, Doug M. Boyer, William A. Clemens. “Oldest known euarchontan tarsals and affinities of Paleocene Purgatorius to Primates.” Proceedings of the National Academy of Sciences, 2015

Windows 10 blir gratis

Microsoft avslørte store mengder Windows 10-informasjon på et event onsdag kveld norsk tid. Dette er andre gangen selskapet viser frem operativsystemet – den første kunngjøringen var nokså begrenset, og skjedde i fjor høst. Siden den tid har det vært fritt frem for brukere å teste og gi tilbakemeldinger (1,7 millioner brukere skal ha skrevet seg opp til å teste), og nå viser Microsoft den store visjonen for hvordan pcer, mobiler og andre enheter skal snakke sammen. Det ble bare hintet til forrige gang. Samtidig fikk vi se mye mer av operativsystemets nye grensesnitt.

Windows 10 gjør det mulig for alle utviklerne å nå alle typer enheter via én nettbutikk.

Mobilitet, sikkerhet og naturlig interaksjon er de tre hovedpoengene med Windows 10, sier Microsoft.

Gratis i ett år

Microsoft vil gjøre oppgradering av Windows så sømløs som mulig, og gjør derfor Windows 10 gratis for alle brukere av Windows 7, Windows 8.1 og Windows Phone 8.1 i løpet av det første året etter lansering. Deretter skal operativsystemet ha deretter hele tiden holdes oppdatert over hele levetiden. Windows skal bli en tjeneste, alltid oppdatert og alltid vedlikehold.

For bedriftsbrukere skal Windows fortsatt være støttet over lenger tid, og Microsoft mener at bedrifter bare skal trenge å koble systemene sine mot Windows Update for å være helt oppdatert.

Microsofts profilerte Windows-sjef Joe Belfiore viste flere nye elementer av grensesnittet. Den nye Start-menyen kan være enten liten, ikke ulikt Windows 7, eller stor, mer som i Windows 8. Dermed kan brukere velge bruksmønsteret de er komfortable med.


Den nye Start-menyen.

På høyre side finnes det nå et omfattende vindu for varslinger, snarveier og innstillinger. Varslingene er rike, grafiske og interaktive, og man kan tilpasse dette området ganske fritt.

Ved forrige demonstrasjon snakket Belfiore om «Continuum»-grensesnittet som skal sørge at Windows alltid tilpasser seg brukermetoden, enten man jobber i tradisjonell tastaturmodus eller nettbrett-modus. Systemet skjønner hvis man for eksempel kobler fra tastaturet, får man beskjed at berøringsmodusen aktiveres, og man beholder all funksjonaliteten man er vant til uansett

I nettbrettmodus med berøring skal hele opplevelsen fungere som fullverdig Windows 10. Hvor bra det fungerer og hvor sømløst det virkelig er, får jo tiden vise.

Cortana over alt

Den store nyheten er Cortana. Den digitale assistenten kjent fra Windows Phone får en egen plass i oppgavelinjen og skal kunne aktiveres med stemmen. Målet er ambisiøst: Cortana skal bli et «familiemedlem» man skal kunne benytte til å gjøre alt fra å søke gjennom filer og mapper lokalt på pcen eller på OneDrive, slå opp ganske forutsigbar informasjon som værmelding, sportsresultater eller flytider, til spille av musikk i hele huset. Cortana skal bli smartere desto mer hun brukes, og samtidig skal man alltids kunne sjekke hva hun vet om brukeren via en notatblokk-funksjon.


Cortana på Windows 10.

Søkefunksjonene i Cortana er tilpasset pc-bruk, slik at hun altså kan søke ganske dypt etter filene og programmene man trenger, og man kan like gjerne taste inn hva man søker etter, uten å bruke stemmen.

Hvis man vil bruke stemmen, virker det som om Cortana er ganske flink til å ta i mot diktering, slik at man kan lese inn eposter. Alt dette ble selvsagt demonstrert på engelsk, men Microsoft sier at de jobber med støtte for flest mulig språk og at alt dette vil rulles ut til testbrukere i månedene fremover.

Bedre mobil-opplevelse

Windows 10 på mobil får mange grensesnitt-endringer. Varslingsenteret blir synkronisert med pcen, slik at en varsling man fjerner på mobilen fjernes også på datamaskinen hjemme. Det er også rikere interaksjon med varslingene, der man kan for eksempel svare på meldinger rett fra dem. Innstillingsmenyen blir grundig overhalt, tastaturet blir mer fleksibelt (det kan flyttes rundt på skjermen) og andre programmer blir integrert rett i meldingsfunksjonen. Dette demonstreres med Skype, det blir interessant å se om tredjeparts-tjenester også blir integrert på denne måten.

Universielle apper som deler funksjonalitet mellom enheter er neste punkt. Microsoft viste en mye rikere versjon av Office for mobil som vil være en del av Windows 10. Det visuelle er veldig elegant, og funksjonaliteten er mye mer omfattende. Outlook for mobil får sveip-funksjonalitet for å slette eller merke eposter, ikke ulikt andre epost-programmer, og Word-motoren skal være en innebygd del av epost-opplevelsen. Både Word, Excel og Power Point vil følge med Windows 10 for mobil gratis.

Apper for å vise bilder, kalender, epost, musikk og kontakter ser ut til å alle ha mange flere visuelle og designmessige fellestrekk mellom mobil og pc-versjonene, slik at de virkelig fremstår som den samme appen på flere enheter og skjermer. Det er ingen tvil om at Microsoft vil gi inntrykk av et universielt designspråk og funksjonalitet denne gangen.

Ny supernettleser

Så var det tid for Spartan, den nye nettleseren i Windows 10. Farvel, Internet Explorer, det var hyggelig så lenge det varte.

En helt ny renderingmotor som skal passe glimrende sammen med resten av Windows 10-opplevelsen, samt et veldig rent og ryddig design er blant de mer umiddelbare nyhetene. Men, som lekket, nettleseren har også noen genuint nye funksjoner. For det første muligheter til å tegne og skrive hvor som helst på nettsiden man besøker, for å notere og dele notatene med venner. Man kan også klippe ut segmenter av nettsiden og dele dem.


Spartan på Windows 10.

Det finnes også en ny lesemodus som formaterer nettsiden til å se ut som en bok.

Som ventet er også Cortana integrert i nettleseren, man får tilgang til informasjon fra assistenten rett fra søkefeltet. Eksemplene inkluderer informasjon om flytider, informasjon om restauranter som dukker opp når man besøker deres nettsider, veibeskrivelser og lignende.

Spartan skal også bli tilgjengelig for testere av Windows 10 over de kommende månedene.

Her viser Joe Belfiore frem de nye Windows 10-funksjonene.

Xbox-integrasjon

En del av presentasjonen ble også dedikert til spill – her er det verdt å få med seg noen høydepunkter. Xbox Live får en dedikert applikasjon i Windows 10 som vil by på full informasjon om aktiviteter, venner og kommunikasjon, akkurat som i Xbox One-menyene. Ikke ulikt Smart Glass, men mer omfattende og mer integrert i operativsystemet. Det kommer også støtte for opptak av pc-spill, selv om de kjøres gjennom andre klienter som Steam, og dele videoene rett til Xbox Live-nettverket. Windows 10 kommer som ventet med DirectX 12, som byr på bedre ytelse og halverer strømforbruket i spillmodus, slik at batterilevetiden blir bedre på mobile enheter. Det kommer også støtte for kryss-spilling mellom pc og Xbox One (kun vist med ett spill foreløpig), samt fjernspilling av Xbox One-spill fra andre enheter som kjører Windows 10 – en ganske spennende funksjon for mange. Selve Windows 10 kommer også til Xbox One på et senere tidspunkt, noe som vil gjøre det enda enklere å lage applikasjoner til konsollen.


Surface Hub kan kanskje gjøre konferanser hyggeligere.

Microsoft viste også frem en del helt nye enheter som bygger på Windows 10. For eksempel Surface Hub, i essensen en 84 tommers skjerm som kan brukes på møterom. Grensesnittet er tilpasset det store displayet, og medarbeidere kan stå og notere og tegne direkte på skjermen. Det går an å dele innhold fra andre Windows 10-enheter til den store skjermen mens man har konferanse-samtaler.

Holografisk fremtid

Sist, men ikke minst – endelig en form for virtuell virkelighet fra Microsoft. Selskapet har hittil latt andre ta føringen på dette spennende området. Selskapet går nå tilsynelatende hele veien, og kaller teknologien sin for Windows Holographic. Det brukes et headsett, og demonstrasjonen viser alt fra Skype-samtaler prosjisert på veggen til apper og spill som fremstår som virtuelle hologrammer. Microsoft-eide Minecraft får mye oppmerksomhet.

I essensen er det vel snakk om avansert AR (utvidet virkelighet) som viser digitale objekter i den virkelige verdenen. APIen for Windows Holographic skal være bygd inn i Windows 10. Microsoft brukte veldig store ord da de presenterte teknologien, men for oss som husker hvor revolusjonerende Kinect fremstod første gangen vi så det, sammenlignet med hva resultatet ble til slutt, er det lov å ta det hele med en klype salt.


Et eksempel på hvordan HoloLens-brillene kan fungere.

Selve headsettet er imidlertid et eksisterende produkt, og heter Microsoft HoloLens. Det har innebygd CPU og GPU, samt en tredje prosessor som tar seg av data fra sensorene i headsettet. Det som er ordentlig spennende er at brillene gjør sin egen prossesering altså, og trenger derfor ikke å være sammenkoblet med en datamaskin eller annen enhet.

I praktisk bruk benytter man bevegelser og stemme for å styre HoloLens, og grensesnittet man ser er ikke ulikt Windows 10. Hologrammene man ser i brillene kan manipuleres, flyttes på og påvirkes. Applikasjonen Microsoft demonstrerte ble brukt til å skape en virtuell drone, som da ble 3D-printet. Og ble dermed til virkelighet.

Microsoft har for øvrig hatt NASA som samarbeidspartner mens da har jobbet med HoloLens-prosjektet, som har vært i utvikling i rundt fem år.

Det er unektelig et veldig spennende konsept, og vi ser så klart frem til å se mer til konseptet.

Satya Nadella avsluttet presentasjonen med ønske om at Windows-brukere ikke bare skal bruke Windows, men også ønske å bruke og like å bruke Windows.

Det ser altså ut til at mange av de nye funksjonene i Windows 10, som Cortana og Spartan, vil være mulige å teste i de kommende månedene. Microsoft vil også snakke mer om utvikling av universielle apps på Build-konferansen til våren.

Microsoft bekrefter at en ny testversjon av Windows 10 for pcer vil være tilgjengelig neste uke, og den første mobilversjonen kommer i februar.

Lokker med å unngå Sverige

Nå er fiberforbindelsen mellom Norge og Storbritannia lansert som en kommersiell tjeneste.

Målet er store internasjonale kunder og norske datasentre.

Tampnet er selskapet bak den digitale infrastrukturen i Nordsjøen.

Dette er linjer mellom olje- og gassinstallasjonene og land . De ble tidligere anlagt av Statoil, BP og Telia Sonera.

Etter en runde med oppkjøp de siste årene, har Tampnet eierskap til hele nettet.

Og det er investert en del i ettertid.

Aberdeen
– Etter at vi overtok BPs linje til Aberdeen i Skottland i desember i fjor, har vi en forbindelse med nok kapasitet og sikkerhet til at vi kan slippe til også andre brukere, forklarer administrerende direktør Per Helge Svensson hos Tampnet.

Fra før har selskapet forbindelse til London, og dermed er det sikret såkalt diversitet: To fysisk atskilte landingspunkter, som sikrer drift hvis en forbindelse går ned.

På norsk side går fiberen i land på Kårstø, Lista og Kollsnes ved Bergen.

Kjernevirksomheten er å sikre datatrafikken for olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen, med fjernstyring og overvåking fra land.

Les også om 4G på norsk sokkel.

Bedre enn Sverige
Nå som selskapet har sikkerhet og kapasitet nok til å slippe inn andre brukere, satser Tampnet på blant annet de norske datasentrene.

– Raske og sikre datalinjer blir også viktig for de nye datasentrene som etableres i Norge. Skal de vinne store internasjonale kontrakter blir kapasitet, hastighet og diversitet viktig, heter det i en pressemelding fra selskapet.

Men det handler også om at den «normale» forbindelsen til kontinentet gjennom Sverige er tregere og utsatt for avlytting.

– Nettet Tampnet opererer er i en unik posisjon til å levere full diversitet både fra Oslo-regionen, der det meste av norsk internett-trafikk samles i dag, og fra Sverige som er i søkelyset på grunn av FRA-lover og overvåkingsspørsmål. I tillegg vil nettet gi den raskeste veien fra Norge til Storbritannia og videre til USA, der mye av innholdet på internett finnes og skal hentes.


Tampnets fiber strekker seg fra Norge til England og Skottland via norsk sokkel.

Snakker med store
– Hvordan er etterspørselen så langt?

– Vi har nettopp etablert dette nye forretningsområdet, men er allerede i dialog med flere store internasjonale aktører i tillegg til norske datasentre, sier Svensson til digi.no.

– Hvilke selskaper er aktuelle?

– Det kan jeg ikke si noe om.

Ikke svart fiber
Datasentrene selv opplever at storkundene fra utlandet foretrekker svart fiber som de selv har kontroll på.

Det står ikke på menyen til Tampnet, som mener såkalt managed service skal gjøre jobben.

– Vi kunne gått ut med svart fiber hvis vi ville, men vi ønsker heller å levere tjenester med høy kapasitet ved å ta ruting og ansvar for kapasiteten selv. Vi har jo en dialog med relevante aktører på slike spørsmål, sier Tampnet-sjefen.

Viktig forbindelse
En av storspillerne her er datasenteret Green Mountain på Rennesøy nord for Stavanger.
Strekket over Nordsjøen spiller en vesentlig rolle, ifølge administrerende direktør Knut Molaug.

– Vi har vært i dialog med Tampnet om dette og vi har en rekke kundecase der denne forbindelsen er svært viktig, sier Molaug til digi.no.

Advarer mot utbrudd av kryptovirus

Det advares om utbrudd av et såkalt kryptovirus som spres blant norske virksomheter. Bare siden i går har omfanget økt kraftig.

Flere norske virksomheter er rammet.

Det dreier seg om et kryptovirus kalt CTB-Locker som låser ned alle filene på ofrenes pc med sterk kryptering.

En systemadministrator fra Atea som digi.no har vært i kontakt med erfarer at spredningen i Norden nå er stor. Skadevaren ligger i et vedlegg til e-post.

– Viruset kommer som et vedlegg til e-post. Det spiller ingen rolle om brukeren kjører Outlook, webmail eller Notes. Så lenge brukeren klarer å starte vedlegget er uhellet ute, sier vedkommende.

Forholdet bekreftes både av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Norsk senter for Informasjonssikring (NorSIS), som begge sendte ut advarsler tirsdag.

Her kan du lese advarselen og gode råd fra NorSIS.

Skadevaren gjør ofrenes filer ubrukelige. De får krav om å betale løsepenger for å låse opp innholdet. Kravet er i dette tilfellet betaling i bitcoin for tilsvarende 1500 dollar.

– Denne typen virus har eksistert i mange år i ulike varianter, som stort sett har truffet privatpersoner. CBT-Locker som dukket opp første gang i sommer og som vi nå advarer mot har sterkere kryptering. De som har blitt truffet har vært nødt til til å kjøre tilbake fra backup, sier Hans Christian Pretorius, NSMs avdelingsdirektør for operativ avdeling, til digi.no.

Ifølge ham har denne skadevaren fortsatt lav deteksjonsrate. Det betyr at det foreløpig er en del antivirus og sikkerhetsløsninger som ikke fanger den opp.

– Jeg kan ikke si hvilke virksomheter som er rammet. Foreløpig er det et fåtall, sier Pretorius.

Selv om flere antivirusprodukter ikke fanger opp trusselen, burde det være forholdsvis enkelt å ta sine forholdsregler. I dette tilfellet blir skadevaren levert som en zip-fil i et vedlegg.

– Så varierer filnavnet med litt tilfeldig valgte ord. I emnefeltet dreier det seg blant annet om fax, men vi har sett litt ulike tilfeller. Meldingen er på engelsk og ikke veldig skreddersydd. Dette er ikke et målrettet angrep, og det burde være mulig å reagere mot dette.

Selv om omfanget av infiserte virksomheter trolig ikke er veldig stort, kan NSM bekrefte at spredningen er tiltakende.

– Omfanget er ikke stort, men bare siden i går har vi sett en ganske stor økning, sier avdelingsdirektøren.

Foruten det klassiske rådet om å være forsiktig med hva man klikker på, kan det være hensiktsmessig for systemadministratorer å lage regler som stanser vedlegg av typen .exe og .zip.

Det skal bli mindre svindel på Facebook

Facebook tar stadig nye grep for å rydde opp i nyhetsstrømmen og eliminere spam, samt annet uønsket innhold.

Det nyeste initiativet tar sikte på å fjerne mest mulig juks, svindel og andre innlegg som fremstår som usanne.

Det Facebook definerer som svindel er innlegg som forsøker å friste brukerne til å klikke for å for eksempel vinne noe, eller innlegg som har bevisst forfalsket innhold. Slike innlegg som deles av brukere får gjerne mye negative kommentarer, med lenker til nettsteder som avslører juks. Brukere som deler denne type innhold pleier å slette disse når de innser at inneggene er usanne.

Dermed er det mulig for brukere som oppdager innlegg som åpenbart inneholder falsk informasjon å merke dem som dette. Når man klikker for å skjule et innlegg kan man betegne det som en «hoax».

Når flere merket et innlegg som falskt, eller sletter det aktuelle innlegget, vil nyhetsstrømmen ta det i betraktning og redusere distribusjonen av det. Mange rapporter om et innlegg vil føre til at det merkes offentlig som useriøst.

Det er også mange som deler satirisk innhold på Facebook, og denne type innhold skal forbli trygt – ifølge Facebook pleier de fleste å være klare over at det er satire, og rapporterer det ikke i like stor grad.

Nok et bratt år for IBM

Det er tungt å snu en 104 år gammel supertanker. IBM er inne i en stor forvandling, men utfordringen for toppsjef Ginny Rometty er at inntektene har falt i elleve kvartaler på rad.

Tallene for 2014 er nå klare. De viser at omsetningen er ned 6 prosent til 92,8 milliarder dollar. Resultat etter skatt falt 7 prosent til 15,8 milliarder dollar.

Aksjekursen til IBM er ned 3 prosent i utvidet børshandel.

Det er de tradisjonelle forretningsområdene som sliter. Maskinvare er en hodepine. Inntektene fra Power-systemer er ned 13 prosent for året. Stormaskin eller System z er ned 26 prosent. Lagringssystemer er ned 8 prosent.

Omsetningen fra IBMs to tjenesteavdelinger, Global Technology Services (drift og infrastruktur) og Global Business Services (IT-konsulent) er redusert med henholdsvis 3,7 og 3,1 prosent. Programvare-inntektene falt 1,9 prosent.

Da går det bedre med IT-gigantens satsing på nye forretningsområder og jakt på høyere marginer. Her er det lyspunkter.

Det inkluderer nettskyen, analyse, mobil og sosial samhandling og sikkerhet, som samlet genererte 25 milliarder dollar i fjor og opp 16 prosent siste år. Disse nyere satsingsområdene utgjør nå 27 prosent av IBMs samlede inntekter.

Samarbeidet med Apple om å tilby IBMs programvareportefølje som iOS-apper, en satsing døpt MobileFirst, har ifølge selskapet fått en solid start. Mobil som forretningsområde har tredoblet omsetningen det siste året.

Her må nevnes også strategiske samarbeid med Twitter, SAP og kinesiske Tencent. Foruten dette er det investeringene i BlueMix, en åpen «platform as a service» og IBMs globale nettsky Softlayer (infrastruktur levert som skytjeneste) og Watson-initiativet som representerer det nye IBM.

Selger unna lavmargin
Siste året har de kvittet seg med x86-servere (System x) og Customer Care BPO. De har også solgt unna halvlederproduksjonen som fremstilte prosessorer med tap. Disse tre enhetene omsatte for 7 milliarder dollar i 2013, med et samlet underskudd på 0,5 milliard dollar.

På denne måten har IBM både redusert kostnadsbildet, antall ansatte og omsetningen, men samtidig sørget for økt lønnsomhet. Samtidig rekrutterer de annen kompetanse, typisk i vekstområdene. IBM ansatte over 45.000 nye medarbeidere i fjor.

Driftsresultatet i siste kvartal er ned 12 prosent til 24,1 milliard dollar. IBM fremholder at 10 prosentpoeng av dette skyldes nedsalget, samt valutasvingninger, i praksis svak dollar.

Hvis de tre solgte virksomhetene holdes utenom falt driftsresultatet mer beskjedne 2 prosent.

Denne app-en skal til Spania

En mobil-app for bygningsbransjen er Norges bidrag til en global konkurranse om verdens ypperste applikasjon.

IT-gründer Tom-Erik von Krogh-Martinsen har etablert bedriften Checkd, som utvikler stadig nye funksjoner i app-en med samme navn.

Hovedfunksjonen er at instruksjoner om oppgaver og feilretting i oppføring og vedlikehold av bygninger faktisk blir gjennomført uten feil og forsinkelser.

Les mer: Reduserer feil og sløsing i byggebransjen

Gründeren meldte sin app på den norske delkonkurransen av App Circus i regi av App Academy og ble juryens favoritt.

Neste skritt er finalen av Mobile premier awards parallelt med mobilbransjens store konferanse Mobile world congress i Barcelona i mars.


SPENT GRÜNDER: Tom-Erik von Krogh-Martinsen tror på god effekt av å få app-en og oppstartsbedriften Checkd eksponert i finalerunden av Mobile premier award.

Dette gir von Krogh-Martinsen store forventninger.

– Tidligere prisvinnere har opplevd at det virkelig har tatt av etter slik oppmerksomhet, sier han.

Et eksempel er Mcash, som kom til finalen for to år siden.

Les mer: Betal burger’n med mobilen

Spre merkenavnet
– Vi forventer at merkenavnet blir mer kjent, og det er viktig for oss, sier han til digi.no.

Mcash sikret seg finaleplass i 2013.

– Hvorfor det?

– For å ha lønnsomhet og tjene penger, kunne vi ha klart oss i Norge og det norske byggemarkedet. Det er nok av feil og sløsing med tid å ta tak i her. Men etter å ha sett på både resten av Europa og Asia, har jeg oppdaget at bransjen der har de samme problemene som her hjemme. Så mulighetene våre er så mye større enn hjemmemarkedet, svarer von Krogh-Martinsen.

Les mer om arbeidet med å skape fotfeste i Asia.

Nye nettverk
I den norske konkurransen konkurrerte bygningsapp-en mot et titalls andre digitale verktøy.
En jury avgjorde vinneren.

I mars blir det en kamp mot 15 andre finalister som har vært gjennom lignende nasjonale runder rundt om i verden.

– Dette er en mulighet til å få eksponert seg for mulige partnere, investorer og et relevant nettverk, sier Anders Krokfoss hos Microsoft Norge. Han satt i juryen i den norske kåringen og leder selskapets arbeid med utvikling av tjenester i samarbeid med kundebedrifter.

Han mener det kan være avgjørende for en oppstartsbedrift som Checkd å spre merkenavnet sitt på denne måten.

– De kan bygge seg større nettverk og treffe på andre nettverk som gir nye kunder og mange andre muligheter, mener Krokfoss.