Chrome-nettleseren på iOS-enheter har lenge vært et godt alternativ til Safari, blant annet takket være den solide Google-integrasjonen og synkroniseringen.

Nå får også nettleseren en av de største oppdateringene på iOS-plattformen noensinne, som blant annet bringer den nærmere Android-plattformen hva design angår.

Nye Chrome (versjon 40) bruker nå nemlig Material Design-stilen til Google, som selskapet innførte i fjor høst på mange av sine produkter.

Det betyr at visuelle elementer som adressefeltet, knapper og faner er litt mer skarpe i kantene og flatere.

Material Design har blitt rullet ut på flere av Google-apper både på iOS og Android etter hvert, og meningen er at designet skal være likt på tvers av enhetene og operativsystemene.

En annen nyhet som er verdt oppmerksomhet er at den nye versjonen av nettleseren støtter handoff, det vil si at man skal kunne overføre aktiviterer fra Chrome på iOS 8 til nettleseren på en Mac (Yosemite kreves). Man kan for eksempel sende en fane til den nettleseren man har satt opp som standard på OS X, også Safari. Skal man sende innhold fra Mac til iOS, må man imidlertid bruke Chrome.

Google forteller at den nye versjonen også har støtte for iOS 8 og iPhone 6-skjermene, men begge ble opprinnelig implementert tidligere i høst. Vi regner med at støtten er rett og slett bedre, og våre subjektive inntrykk på en iPhone 6 Plus tyder på at ytelsen er nokså merkbart forbedret.

SplashData, en leverandør av sikkerhetsprogramvare, siden 2011 kommet med en liste over de vanligste passordene. Dette er gjort ved å analysere 3,3 millioner passord som ble avslørt gjennom de mange lekkasjene av innloggingsinformasjon som skjedde i 2014. I undersøkelsen har selskapet konsentrert seg om passord som antas å tilhøre brukere i Nord-Amerika og Vest-Europa, selv om også russiske brukere ble sterkt ramme av slike lekkasjer i fjor.

De to mest brukte passordene er de samme som har toppet listene helt siden 2011. Mange mener tydeligvis at passordet 123456 er komplisert nok til at andre ikke vil kunne gjette det. I praksis er det kanskje noe av det første uvedkommende vil teste dersom de forsøker å få tilgang til kontoen. I alle fall når man vet at så mange bruker nettopp dette passordet.

Passordet password, som ligger på andre plass, er ikke særlig mye bedre.

Mange ser nå ut til å mene av passordet 123456 er litt vel vanskelig å huske eller å skrive inn. Derfor har passordet 12345 klatret 17 plasser det siste året, til tredje plass.

Helt nye passord på topp 25-listen er 696969 og batman.

Enkle mønstre
– Passord som er basert på enkle mønstre på tastaturet forblir populære uavhengig av hvor svake de er, sier Morgan Slain, administrerende direktør i SplashData, i en pressemelding.

– Alle passord som bare består av sifre, bør unngås, spesielt dersom de er i rekkefølge. Etter hvert som nettsteder krever sterkere passord eller kombinasjoner av bokstaver og sifre, er lengre tastatur-mønstre i ferd med å bli vanlige passord, og de er fortsatt ikke sikre, sier Slain.

Eksempler på slike passord er qwertyuiop, den øverste raden med bokstaver på tastaturet, eller 1qaz2wsx, de to første kolonnene med siffer- og bokstavtaster til venstre på tastaturet.

Man verken bruke favorittidretten, favorittlaget eller fødselsåret i passord. Heller ikke navn på barna. Det er mange eksempler på dette blant de hundre mest brukte passordene. Det samme er også navn på hobbyer, kjendiser, filmer og biler, i tillegg til banneord.

SplashData har i år samarbeidet med forskeren Mark Burnett om listen.

– Den dårlige nyheten fra forskningen min er at fjorårets vanligste passord er temmelig sammenfallende med tidligere år. Den gode nyheten er at det ser ut til at flere er i ferd med å bevege seg vekk fra disse passordene. I listen for 2014 representerer de 25 vanligste passordene omtrent 2,2 prosent av passordene som har blitt avslørt. Selv om dette fortsatt er skremmende, er det den laveste andelen jeg ser sett i nyere undersøkelser, sier Burnett.

SplashData kommer med en del generelle råd om passordsikkerhet. For det første bør passord består av minst åtte tegn av ulike typer, både små og store bokstaver, sifre og gjerne også spesialtegn. Man bør unngå å bruke samme brukernavn og passord på tvers av flere tjenester. Det aller beste, ifølge SplashData, er å benytte et passordverktøy som både genererer vilkårlige passord og sørger for at brukeren automatisk logges inn på webtjenestene de tilhører. Ikke overraskende er det nettopp et slikt produkt SplashData tilbyr. Men det finnes også mange alternativer.

Totrinns innlogging
SplashData nevner det ikke, men generelt bør man også benytte totrinnsautentisering ved innlogging på tjenester som tilbyr dette. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig å ha brukernavnet og passordet. I tillegg trenger man for eksempel et engangspassord. De aller fleste nettbanker og offentlige nettjenester har i dag totrinnsautentisering, enten med BankID eller andre løsninger. Men også mange andre tjenester støtter noe tilsvarende. Men stort sett må brukeren selv be om at det aktiveres.

Også i slike tilfeller er det viktig å benytte et passord som andre, inkludert datamaskiner, ikke enkelt kan gjette. Men med én eller flere ekstra sikkerhetsfaktorer er inntrengeren også nødt til å få tak i noe bruken har, for eksempel mobiltelefonen eller en kodebrikke, for å kunne logge seg på.

Man bør heller ikke avsløre passordet for andre, og i alle fall ikke på tv, slik som i opptaket nedenfor.

Netflix gjør det godt, basert på deres ferske resultater for 2014.

Strømmetjenesten har gått forbi forventningene til Wall Street og leverer fint overskudd og fin vekst i antall abonnenter.

Ifølge deres tall har Netflix nå 39,1 millioner amerikanske abonnenter og 18,2 millioner internasjonalt. Veksten utenfor USA har vært betydelig, blant annet fordi store europeiske land som Frankrike og Tyskland fikk tjenesten i løpet av 2014. Veksten i hjemmemarkedet var litt mindre, men innenfor forventninger, og Netflix sier likevel at de regner med å fortsette å vokse også i USA. De forventer å passere 61 millioner medlemmer globalt i løpet av første kvartal 2015.

Det er imidlertid ekspansjonsplaner internasjonalt som er de mest spennende. Per i dag finnes Netflix i rundt 50 land, i hovedsak i Nord- og Sør-Amerika, og naturligvis i et utvalg europeiske territorier. Netflix-sjefen Reed Hastings forteller at Australia og New Zealand vil få sine Netflix-utgaver i løpet av første kvartal 2015, og den store planen er å omfatte hele 200 land i løpet av 2017. Dette vil fullføre deres globale ekspansjon, står det i meldingen fra sjefen.

Et annet viktig område er egenproduksjoner, som er etter hvert blitt mye omtalt og møtt med gode tilbakemeldinger. Netflix forventer tre ganger så mye eget innhold i 2015 enn i 2014, tilsammen 320 timer med egne serier, filmer, komedier og dokumentarer. Kampen om egenprodusert innhold tilspisser seg, da Amazon nylig også bekreftet at de vil produsere egne spillefilmer i tillegg til serier. Amerikanske og kanadiske seere vil også kunne se den mye omtalte Sony-komedien «The Interview» fra og med førskommende helg.

SpaceX, romfartsselskapet som Tesla Motors-sjef Elon Musk grunnla i 2002, kunngjorde i går at Google og Fidelity Investment til sammen har investert en milliard dollar i selskapet.

Samlet har de to nye investorene en eierandel på i underkant av ti prosent av SpaceX, som nå verdsettes til 10 milliarder dollar.

Selskapet opplyser at tilskuddet vil bli brukt til ytterligere innovasjon innen områdene romtransport, gjenbruk og satellittproduksjon.

Som digi.no skrev om tidligere denne uken, planlegger SpaceX å bygge en hel sverm av mikrosatellitter som skal kunne gi internett-tilgang over det meste av kloden. Det er ventet at dette vil koste omtrent ti milliarder dollar å bygge ut.

Fortsatt i luften
Det som er litt spesielt med investeringen til Google, er at et slikt satellitt-nettverk vil være en konkurrent til selskapets eget ballongprosjekt, Project Loon, i tillegg til Google-eide droneprodusenten Titan Aerospace.

Dette er ikke prosjekter som Google nå planlegger å legge på hylla, for så sent som i forrige uke sendte selskapet et brev til FCC, det amerikanske teletilsynet, hvor selskapet argumenterer for at frekvensområder som FCC nå har begynt å se nærmere på, fra 24 til 43,5 GHz, kan være godt egnet for trådløst bredbånd levert fra luftbårne plattformer.

Ifølge Wall Street Journal, som omtaler brevet, har slike frekvensområder tidligere blitt ansett som uegnet for mobile tjenester, men i oktober i fjor kunngjorde FCC at nye teknologier utfordrer denne antakelsen og har potensial til å gi dramatisk økte bredbåndshastigheter.

LAS VEGAS (digi.no): Ikke før har Telenor fortalt oss at neste generasjon telefonlyd blir det vi kaller HD Voice så banker noe nytt og bedre på døra. Nå kommer EVS – Enhanced Voice Services.

HD Voice, eller AMR-WB som er den egentlige betegnelsen på kodeken som komprimerer og dekomprimerer stemmen under visse betingelser i 3G-nettet, er den som skal bære stemmen vår når VoLTE (Voice over LTE) blir klart senere i år.

Stort sprang
AMR-WB er et stort fremskritt i lydkvalitet når vi sammenlikner med den smalbåndsversjonen AMR-NB vi har vært vant til. Den utvider frekvensområdet fra 300 til 3400 Hz til fra 50 til 7000 Hz. Det er svært hørbart og gjør at man kan tydelig høre forskjell når noen staver f og s. Det er ikke så lett når 3400 Hz er øverste frekvens.

Det hører også med i bildet at samplingsraten, det vil si antall ganger i sekundet det tas en måling av den analoge lyden som grunnlag for digitalisering er doblet fra 8.000 til 16.000. På en CD er samplingsraten 44.000.

Les også: 4G-data er bare begynnelsen

Nok er stort sprang
Selv om AMR-WB kan virke nytt er det lenge siden kodeken ble utviklet. Men den teknologiske utviklingen står som kjent ikke stille. Det tyske forskningsinstituttet Fraunhofer, som er selve moderskipet for lydkomprimering som har utviklet både mp3 og AAC, har utviklet EVS.

Vi møtte mannen som har ledet utviklingen på CES i Las Vegas hvor Fraunhofer viste frem sine siste lydinnovasjoner, den spanske forskeren dr. ing. Alfonso Carrera.

– EVS bringer telefonlyden opp til 20 000 Hz. Kodeken har en samplingsrate på hele 48 000 Hz, altså mer enn på en CD. Det gir et helt annet lydbilde enn med AMR-WB som stopper på 7 kHz. Selv om den menneskelige stemmen er konsentrert rundt de lavere frekvensene har den komponenter som ligger over 7 kHz, sier han.

Vi fikk hør en del lydprøver og kunne høre svært tydelig forskjell i stemmebildet på AMR-WB og EVS. Mye mer enn vi hadde forventet.

– Med denne kodeken er det fullt mulig å kode musikk i høy kvalitet også. I tillegg er den robust og tåler mye større pakketap enn tidligere kodeker uten at det får ut over kvaliteten, Sier Carrera.

Vi fikk høre en prøve med hele 10 prosent pakketap og kunne ikke høre forskjell. Kodeken klarte å rekonstruere lyden.

Dynamisk
EVS vil være kompatibel med dagens AMR-WB og samtidig mye mer effektiv forteller Carrera. En samtale som er komprimert til 9,6 kbit/s med EVS vil ha høyere kvalitet enn en komprimert til 22 kbit/s i AMR-WB. Kodeken vil kunne bruke en variabel bitrate fra 5,6 kbit/s helt opp til 128 kbit/s.

– En telefon som er utstyrt med EVS vil også dekode AMR-WB lyd bedre. Kodeken vil ekspandere frekvensområde og til en viss grad rekonstruere den delen av frekvensspekteret som er gått tapt, sier Carrera.

Snart i telefoner
Fraunhofer samarbeider med produsentene av brikkesett og ifølge Carrera er de allerede i gang med å implementere kodeken i brikkesettene. Det betyr at vi kan forvente at de første telefonene som har EVS-støtte er på markedet neste år.

VoLTE endrer lydopplevelsen
– Når vi innfører VoLTE i år vil langt flere få oppleve skikkelig god lyd i telefonen. Her vil vi også ha interoperabilitet slik at når noen i vårt nett snakker med noen i Netcoms nett vil samtalen bli overført i HD Voice. EVS er neste kodek ut, men når det kommer kan vi ikke si noe om nå. Dette må testes grundig først, men det er ingen tvil om at den nye kodeken vil bli nok et løft i talekvalitet, sier strategidirektør i Telenor Norges tekniske avdeling, Snorre Corneliussen.

Han peker på at stemme vil få en ny vår i mobilnettet. Ikke bare blir lydkvaliteten mye bedre, etter hvert så god at den kan bære musikk, men også at man kan legge inn tekst i samtalen før eller etter man snakker sammen.

Sjåfjell er jussprofessor og ekspert på selskapsrett ved Universitetet i Oslo og har fulgt Vimpelcom-saken tett.

Til Klassekampen sier hun at høringen på Stortinget avslørte at Baksaas har sviktet i begge sine roller, både som styremedlem i VimpelCom og som konsernsjef i Telenor.

– Baksaas burde gå av, enten frivillig eller ved at styret i Telenor bestemmer at han må gå, mener hun.

Hun mener Stortingshøringen har vist at Baksaas har forsømt jobben sin, og peker blant annet på at han i høringen var helt åpen på at styret i VimpelCom ikke har fulgt opp gjennomføringen av Usbekistan-satsingen.

– Enten har Baksaas vært grovt uaktsom i sin rolle som styremedlem i VimpelCom, eller så har han bevisst latt være å følge opp, sier Sjåfjell, som også er kritisk til Telenor-styrets håndtering av korrupsjonsmistankene.

Korrupsjonsforsker Tina Søreide ved Universitetet i Bergen ønsker ikke å konkludere om hvilke konsekvenser saken bør få for Telenors ledelse. Men hun mener at på prinsipielt grunnlag bør det få konsekvenser for de involverte når det ikke er blitt tatt forholdsregler for å unngå korrupsjon og man har unnlatt å varsle i etterkant.

Telenor-ledelsen har ikke ønsket å kommentere saken, skriver Klassekampen. (©NTB)

BankID Norge har bekreftet at den nyeste versjonen av nettleseren Firefox, versjon 35.0 som ble utgitt den 13. januar, ikke alltid fungerer sammen med den Java-frie BankID 2.0-løsningen som mange nettbanker og andre brukersteder har tatt i bruk de siste månedene.

I en melding skriver BankID Norge at dersom man får feilmelding BID-2031, eventuelt en separat feilmelding fra nettbanken, anbefales det å benytte en annen nettleser.

BankID skal ha rapportert feilen inn til Mozilla. Parallelt med dette arbeider BankID Norge med å finne en løsning som omgår problemet inntil det har blitt løst av Mozilla.

Vår egen, svært begrensede test viser at vi får logget inn uten problemer hos DNB, men møter nevnte feilmelding når vi forsøker hos Skandiabanken. Det opplyses i feilmeldingen fra Skandiabanken at planlagt rettetid er den 27. januar.

Detaljene
Frode Beckmann Nilsen, drift- og utviklingssjef i BankID Norge, forteller til digi.no at problemet er knyttet til webstandarden Content Security Policy (CSP), som støttes godt av de fleste nettlesere. BankID benytter versjon 1.0 av denne.

– De ulike nettleserleverandørene jobber kontinuerlig med å utøke sin CSP-støtte, blant annet med støtte for en nyere versjon 2 av CSP-standarden. Mozilla har de siste månedene gjort flere endringer i sin CSP-støtte i Firefox. Fra og med Firefox 33 ble CSP-motoren skrevet helt om, og i FF35 er flere CSP 2.0-features tatt inn. Dette er en positiv utvikling, men vi har dessverre sett at arbeidet har ført til uønskede sideeffekter ved at det er introdusert bugs i CSP-støtten til Firefox, forklarer Beckmann Nilsen.

«Path»
Han skriver videre at det konkrete problemet som oppstod med Firefox 35, innebærer at Firefox nå tar høyde for «path» i URL-en.

– Dette er en CSP 2.0-feature. Uheldigvis er det introdusert en feil i Firefox som gjør at den konvertere URL-er til lowercase når policy parses. Da får man feilaktig match i de tilfellene hvor path i original-URL på brukerstedet inneholder uppercase. De BankID-brukersteder om kun benytter lowercase i sine URLer rammes ikke av dette problemet, mens de brukersteder som benytter uppercase rammes av problemet, skriver Beckmann Nilsen.

Feilrapporten som er sendt til Mozilla er tilgjengelig her, sammen med kommentarer fra utviklere.

– I skrivende stund vet vi ikke når Mozilla får rettet denne feilen, opplyser Beckmann Nilsen.

Mulige tiltak
– Fra sentralt BankID-hold ønsker vi ikke å slå av CSP-støtten totalt fordi det vil redusere sikkerheten for de brukere som benytter andre nettlesere enn Firefox, skriver Beckmann Nilsen. Omtrent 12 prosent av brukerne benytter Firefox.

I stedet oppfordrer BankID alle nettsteder som er berørt av det aktuelle problemet å endre sine applikasjoner slik at URL-ene kun inneholder små bokstaver. Ifølge Beckmann Nilsen var Skandiabanken ble de første til å melde inn problemet. Banken skal være i ferd med å rulle ut en slik løsning.

– For den enkelte sluttbruker er det et alternativ å benytte en annen nettleser inntil videre. Samtidig forbereder vi fra sentralt hold en løsning som gjør det mulig å midlertid slå av CSP-støtte for utvalgte nettleserversjoner. En slik løsninger er imidlertid ikke foretrukket framfor alternativene nevnt fordi det gir redusert sikkerhet for de nettleserene vi eventuelt benytter dette tiltaket på, skriver Beckmann Nilsen. Men han forteller til digi.no at dette er et beredsskapstiltak som kan bli satt inn dersom det skulle bli for mye støy, sett fra en brukervennlighetssynspunkt.

Saken har blitt oppdatert med BankIDs detaljerte beskrivelse av problemet.