– Kameraene har til nå bare vært dumme

FORSKNINGSPARKEN (digi.no): Da digi.no var til stedet under åpningen av WebRTC Competence Center i Oslo i desember, ble vi introdusert for oppstartsselskapet Kubicam, som er i ferd med å utvikle et helt spesielt kamera for videokonferanser. Nå har vi fått en lengre prat.

Vi møter de to gründerne, CEO Stein Ove Eriksen og CTO Anders Eikenes, hos StartupLab i Forskningsparken i Oslo, hvor de holder til sammen med nærmere 60 andre relativt nyoppstartede IKT-selskaper som anses å ha internasjonalt potensial.

Mens videokonferanser tidligere var noe som krevde spesielt og kostbart utstyr, har tjenester som Skype og Hangsouts senket terskelen slik at dette ikke lenger er en investering som må besluttes av direktøren i bedriften, eller som er så kompliserte å bruke at utstyret blir stående ubenyttet.

Med WebRTC går man ytterligere et skritt videre ved at man får en åpen standard for videokonferanser og den allestedsnærværende nettleseren som klient. Det gir helt nye muligheter.

«Smart-kamera»
Det er i dette klimaet Kubicam skal komme med sitt første produkt, som ikke først og fremst er laget for én-til-én-samtaler som vanlige webkameraer, men for større grupper og med smart, innebygd funksjonalitet som skal gjøre det hele enklere og mer behagelig å bruke.


Kubicam-kameraer festes enkelt på toppen av en tv eller annen skjerm.

– Med Skype må man hele tiden passe på at «self-view» er rett. Med Kubicam kan man sitte hvor man vil eller fritt bevege seg rundt i rommet, sier Eriksen.

– Kameraet kan automatisk zoome inn og ut, avhengig av størrelsen på gruppen, dermed slipper man å tenke på å styre kameraet, eller på hvor man skal plassere seg i rommet. Man kan ikke sitte i dagevis med folk på Skype, det blir for slitsomt. Det blir noe helt annet med en stor skjerm enn for eksempel en mobilskjerm, sier Eikenes.

– Målet er å tilby en kvalitet tilsvarende de litt eldre, dyreste systemene.


Per Einar Dybvik er én av fire partnere i StartupLab. Han har svært mye erfaring å høste fra, siden han blant annet har vært ansvarlig for utviklingen av forløperen til Opera-nettleseren hos Telenor, for å sette opp Telenors MultiTorg – Norges første webserver, for Gule sider på nett, senere for mobilt innhold i Schibsted og fram til i fjor sommer for Aspiro og musikkstrømmetjenesten WiMP. Allerede i 1997 var han blant kandidatene i digi.no-lesernes  kåring av Internetts viktigste nordmann, men nådde ikke helt opp.

– Kameraet har også whiteboard-funksjonalitet, hvor man zoomer inn automatisk, tar en snapshot og hiver det ut på en egen presentasjonskanal. Kameraene har til nå bare vært dumme. Nå skjer det en utvikling også her, sier Per Einar Dybvik, partner i StartupLab, som også deltar under møtet.

Egen plattform
Versjonen av kameraet som nå utvikles, må kobles til en pc, smart-tv eller annen boks for å fungere. Men neste versjon av kameraet vil ifølge Eriksen ha innebygd operativsystem og full WebRTC-stack, slik at det ikke trenger å bygge på plattformen til noen andre. Den første versjonen vil selges som et tillegg til eksisterende tjenester som Skype og Hangouts.

– Målet er å gjøre det enkelt og raskt for enhver person å ta systemet i bruk, uten å måtte tilkalle en «IT-dude», sier Eikenes.

Han ser også for seg at kameraet vil åpne for aktiviteter og bruk som ikke lar seg gjøre like lett med dagens kameraer.

Åpent vindu
– Med et slikt kamera koblet til en tv, som alltid står på, får man et åpent vindu til andre steder. For eksempel kan man ha et slikt oppsett ved kaffetrakteren og få tilfeldige møter med kollegaen i for eksempel Trondheim, som man ellers bare ser under julebordet, sier Eikenes. Han ser for seg at lignende løsninger også kan brukes i privatlivet, for eksempel hjemme hos eldre som ønsker enklere kontakt med familien, gjerne koblet til smart funksjonalitet, som registrering av at personen har falt.

– Sanntidsvideo kan også være et viktig tillegg til eksisterende tjenester, noe blant annet Twitch tar i bruk i dag.

Selve kameraet bruker teknologier som relativt nylig har blitt tilgjengelig.

– Kameraet er veldig vidvinkel, 120 grader, omtrent som GoPro. Teknologien i vårt kamera er hentet fra action-kameraer. Kombinert med at helt vill prosessorkraft nå er tilgjengelig, kan vi få til «kamera-ting» som tidligere ikke var mulig uten blant annet motorer. Vi «trader» bort mekanisk kompleksitet med mer avansert programvare, sier Eriksen.

Og Kubicam-teamet forsøker å gjøre mest mulig i nettopp programvare.

Programvare
– Vi bruker så mye programvare som mulig for å kunne gjøre endringer så sent som mulig i utviklingsprosessen. Man kan ikke gjøre endringer i maskinvaren etter lansering. Mange firmaer har bygget programvarebaserte videoklienter som kjører på eksisterende hardware, som laptop og/eller smarttelefon. Problemet er bare at når disse tjenestene brukes i møterom blir brukeropplevelsen alt for dårlig. Man hverken ser eller hører alle møtedeltakerne, og samtalen bryter ofte sammen. Med dedikert hardware fikser vi bilde, lyd og stabilitet. Vi har jobbet med hardware i hele karrieren, sier Eikenes. Både han, Eriksen og alle de totalt fem ansatte i selskapet har bakgrunn fra Tandberg, som ble kjøpt av Cisco i 2010.

Tandberg
Ifølge Eikenes har det blitt spunnet en rekke selskaper ut av Tandberg/Cisco, men de fleste er programvare- eller tjenestefokuserte. Kubicam er ifølge ham det eneste av selskapene som gjør noe med brukeropplevelsen i selve møterommet. Eikenes mener det er et stort, internasjonalt konkurransefortrinn å utvikle videokonferanse-produkter i Oslo, på grunn av kompetansen som er tilgjengelig.

– Her er det folk som er i verdensklasse på vårt område, og norske arbeidstakere er veldig stabile, sier han og antyder at det blir ansettelser fremover.

Dybvik legger til at når WebRTC Competence Center nå er etablert i Oslo, så skjer dette på det mest kompetente stedet i verden når det gjelder videokonferanse.

Samarbeid
Eikenes forteller at han har tilbrakt mye tid det siste året i Palo Alto for knytte til seg kontakter i Silicon Valley.

– Vi jobber med dem som er store på dette i verden, men vi snakker mest med Google, sier han.

– Framover er det viktig for oss å få ut det vi lager til pilotkunder både her og i California. Dette for å at vi skal kunne utvikle den funksjonaliteten brukerne trenger.

– Vi har allerede eksponert oss ganske kraftig, noe som gjør oss litt sårbare for kopiering. Men vi er nødt til å gjøre dette for å unngå skivebom ved lansering, sier Eriksen.

– Men vi holder programvaren veldig tett, understreker Eikenes.

Kina
Eikenes forteller at representanter for selskapet vil oppholde seg flere uker i Kina framover for å ordne ting før produksjonen settes i gang.

– Det er viktig å være sammen med produsenten om prosjektet, siden denne kan komme med mange nyttige innspill. Men det er også veldig viktig å velge riktig produsent, en som blant annet har den produksjonskompetansen som er nødvendig, sier Eikenes.

– Produsenten må også ha volum for å få produksjonskostnadene ned.

Dybvik skyter inn at det nok er enklere å starte med maskinvareprodukter i dag enn tidligere, på grunn av tilgangen på 3D-printere, fleksibel produksjon i blant annet Kina, samt kickstarter som en plattform for å nå markedet tidlig.

Lansering
Kubicam er klare for masseproduksjon til høsten, men fortsatt gjenstår det mye testing.

Prismodellen er ennå ikke klar, men ifølge Eikenes vurderer de en abonnementsordning på både en tjeneste og maskinvare – ikke ulikt det mobiloperatører gjør.

– Nå blir oversettelser enda bedre

Før jul kunngjorde Microsoft et veldig ambisiøst og imponerende prosjekt, nemlig Skype Translator, som oversetter videosamtaler i sanntid (kun mellom spansk og engelsk) samt lynmeldinger på over 40 språk. Tidlige inntrykk har vært veldig positive.

Google har tidlig etablert seg med sin Google Translate, og vil tydeligvis komme seg ytterligere inn i oversettelses-teknologien, med fokus på sanntids-oversettelser.

Ifølge New York Times har selskapet nemlig planer om å lansere en ny versjon av Google Translate-appen for Android, der det vil foreligge et system for å automatisk kjenne igjen tale og oversette denne til tekst i et utvalg av språk.

Det er riktignok støtte for talegjenkjenning- og oversettelse i Google Translate allerede, men ifølge avisens kilder vil den nye versjonen være dramatisk forbedret. Løsningen vil automatisk kjenne igjen om noen snakker et språk som tjenesten støtter (gjerne et av de store verdensspråkene) og by på en tekstbasert oversettelse uten forsinkelse og med svært høy grad av nøyaktighet.

I tillegg vil den nye versjonen av appen ha en funksjon som lar brukere holde telefonens kamera mot gateskilt på ukjente språk, som da vil oversettes av tjenesten til et språk brukeren forstår.

New York Times konkluderer med at en av de viktigste barrierene som skiller mennesker, språk, står for fall, og til tross for at oversettelses-tjenester fortsatt har barnesykdommer, må man ikke glemme hvor langt vi har kommet på eksepsjonelt kort tid.

Det finnes imidlertid bekymringer, som sikkerhet og personvern. Oversettelses-tjenestene bruker maskinlæring for å bli bedre, og samler inn data fra brukere for å utvide sine muligheter. Her finnes det eksperter som ønsker mer kunnskap om prosessene bak, skriver New York Times. Samtidig siterer de både Google og Microsoft på at personvern er høyt prioritert. Skype deler samtalene opp i separate filer, for eksempel, slik at det er umulig å vite hvem som sier hva. «NSA ville aldri skjønt seg på dette», sier Skypes Olivier Fontana til New York Times.

Forsvaret kjøper datakonteinere

Forsvaret kjøper inn opptil 35 portable datakonteinere fra Hewlett-Packard til bruk under krigsøvelser, opplæring og kriser.

Kontrakten ble signert i ukene før jul, løper over fem år og har en oppgitt verdi på 20 millioner dollar, tilsvarende 152 millioner kroner.

Dette er bare for stålkonteinerne som har standard 20-fot mål på rundt 2,5 x 2,5 x 6 meter. Slike flyttbare datasentraler er det mange som tilbyr. HPs variant blir kalt «performance optimized datacenters» eller såkalt POD-er.

– Halv milliard
De skuddsikre konteinerne skal i tillegg fylles med datautstyr og militær teknologi. Da blir prislappen på minst 500 millioner kroner, avhengig av oppsettet, skriver Finansavisen i dag.

I anslaget ligger det leveranser fra flere, deriblant kommunikasjonsløsninger fra Kongsberg-gruppen.

HPs norgesdirektør Hans-Henrik Merckoll bekrefter overfor digi.no at også HP skal levere noe innmat, men at det foreløpig bygger på eksisterende rammeavtaler.

Han kunne ikke bekrefte Finansavisens anslag om at konteinerne med innmat får en sluttpris på over en halv milliard kroner.

– Det tør jeg ikke si noe om, sier Merckoll.

Nytt produktområde
Derimot er han klar på at forsvaret er en strategisk veldig viktig kunde for HP i Norge. Leveranse av stålkonteinere er da også et reletivt nytt produktområde for selskapets norgeskontor.

– HP har levert konteinere, men ikke i Norge på denne måten før. Her får man ut mye mer teknologi på liten plass. Et mobilt datasenter krever et helt annet oppsett, sier norgessjefen til digi.no.

Selskapet hevder da også at hver 20-fots stålkonteiner, som har en grunnflate på cirka 6 kvadratmeter tilsvarer 200 kvadratmeter standard datasenterplass.

POD-en er et eksempel på såkalt «konvergert infrastruktur» der alle de nødvendige elementene inngår, herunder bladservere, lagring, nettverk, programvare og administrasjon, samt også integrert strøm og kjøling.

OneDrive skal bli raskere og bedre

Microsoft har tydeligvis ambisiøse planer for sin OneDrive-tjeneste for lagring i nettskyen.

Per i dag finnes det to varianter av tjenesten, der den ene er forbrukerorientert og stadig tettere integrert med den vanlige Windows-opplevelsen.

Den andre heter OneDrive for Business og er en del av Office 365-pakken, uten å dele noe særlig infrastruktur med den forbrukerorienterte delen.

I tillegg finnes det egen Windows 8.1-eksklusiv funksjonalitet som lar brukerne bla gjennom OneDrive-filene via filutforskeren, uten at det går utover den lokale lagringsplassen i noe særlig grad.

Den sistnevnte funksjonen (kalt «placeholder») har Microsoft tydeligvis ønsket å forbedre, da mange brukere har uttrykt frustrasjon med ikke alltid like pålitelig synkronisering og andre problemer, for eksempel utydelig merking av hvilke filer som er lokale og hvilke som ikke er det.

Løsningen er å slå sammen synkroniseringsmotorene som ligger til grunn for hele OneDrive. Microsoft vil ta utgangspunkt i motoren som brukes i Windows 7 og 8 og legge til de relevante funksjoner fra de øvrige to variantene. På denne måten vil alle brukere av OneDrive få det beste fra alle verdener – men Microsoft innrømmer at prosessen vil ta tid.

Prosessen innebærer at OneDrive vil kunne synkronisere delte mapper, samt synkronisere kun utvalgte filer, noe som er spesielt relevant for brukerne av Business-tjenesten, som har vært nødt til å enten synkronisere alt med lokal enhet, eller ingenting.

Planen er som følger: Microsoft lover at disse nye funksjonene vil rulles ut samtidig med den første ferdige versjonen av Windows 10 (det er fortsatt uavklart når denne kommer), og deretter kommer det flere forbedringer utover i 2015. Det kan ta opptil et helt år før hele sammenslåingen av synkronikseringsmotorene er gjennomført. Blant annet en mer pålitelig versjon av «placeholder»-funksjonen kan drøye litt.

OS X-brukere skal få en egen OneDrive for Business-applikasjon senere denne måneden, mens øvrige synkroniseringsforbedringer kommer mot sommeren.

Microsoft har allerede sluppet en ny versjon av OneDrive-appen til Android og Windows Phone som gir tilgang til både vanlig OneDrive og Business-varianten i en applikasjon, og iOS-versjonen loves veldig snart.

Vi regner med å høre mer om planene fremover neste uke, da Windows 10 skal vises i en mye mer omfattende form.

På tide å oppdatere OpenSSL

OpenSSL Project kom i forrige uke med en sikkerhetsoppdatering til det mye brukte kryptobibliotektet OpenSSL. Oppdateringen fjerner i alt åtte ulike sårbarheter.

Ingen av sårbarhetene som nå har blitt fjernet, er like alvorlige som Heartbleed-sårbarheten som ble oppdaget og fjernet i april i fjor. Det vil si, ingen av de åtte sårbarhetene ser ut til å innebære noen umiddelbar fare for lekkasje av data.

De to mest alvorlige sårbarhetene kan dog utnyttes i tjenestenektangrep (DoS), og det kan være alvorlig nok mange. De øvrige sårbarhetene som nå fjernes, har bare lav alvorlighetsgrad. De fleste av dem skal ha vært kjent for OpenSSL Project siden oktober. Siden Heartbleed ble oppdaget, har OpenSSL-prosjektet fått mer hjelp fra eksterne parter til å finne sårbarheter.

Oppdater snarest
Sikkerhetsspesialister anbefaler likevel at systemadministratorer oppdaterer OpenSSL-installasjonen i systemene sine i alle fall innen noen dager.

– For å opprettholde en pålitelig tjeneste, bør OpenSLL oppgraderes eller erstattes med SSL-biblioteker som ikke er berørt av disse problemene, slik som LibreSSL, sier Tod Beardsley, en teknologileder i sikkerhetsselskapet Rapid7, til amerikanske ITworld.

Han forteller at selskapet vil studere sårbarhetene videre og varsle OpenSSL-teamet dersom man finner nye, uventede angrepsvektorer som for eksempel åpner for kjøring av vilkårlig kode eller lekkasje av informasjon.

I utgangspunktet er det versjonene 1.0.1k, 1.0.0p og 0.9.8zd som nå inkluderer sikkerhetsfiksene. Men i flere Linux-distribusjoner kan også OpenSSL-installasjoner med lavere versjonsnummer også være oppdatert med de nye sikkerhetsfiksene.

– Bilene kjører selv om 10 år

TRONDHEIM (digi.no): – I 2014 ble det gjort såpass med fraspark med teknologien at kjøretøyene kommer til å bli autonome raskere enn jeg hadde forventet, sier ITS-direktør Trond Hovland.

Han leder foreningen Intelligente transportsystemer Norge.

Den offisielle holdningen har vært at selvkjørende biler er en fremtidsdrøm.

Google får det til med sin eksperimentbil.

Mercedes var også tidlig ute på kostbare modeller, der du kan slippe rattet på landeveien.

Se også denne videoen.

Kompliserte situasjoner
– Men såkalt autonome biler må takle kompliserte situasjoner, og først i løpet av dette året har bransjeaktørene vist at de har ting på gang som kan egne seg til allment utstyr i bilene, sier Hovland.


Trond Hovland er direktør for ITS Norge.

I et innlegg på Teleforum i Trondheim fredag viste han til samarbeid mellom Mercedes og Nokia, som kunne demonstrere sin teknologi i fjor.

Og en selvstyrende Audi takler det meste av strekningen Palo Alto, California – Las Vegas uten menneskehender på rattet.

Også Volvo er på banen.

Les mer: Maktkampen om OS i bilene

Egen vei
I Europa åpner en ny ITS-strekning mellom Rotterdam og Wien senere i år.

– Dette blir en instrumentert vei hvor deler av bilparken kan kjøre autonomt. det vil si at kjøretøyene utveksler informasjon med sensorer i og langs veien, forklarer ITS-sjefen.

Ifølge Hovland er det stor interesse for strekningen, og aktører i flere land jobber febrilsk med å slippe til for å teste sine teknologier og løsninger.

Prosjektet har slagordet «Road, take me home» og kjøres til 2017.

Les også: Reisetid

Standardisering
En vesentlig forutsetning for autonome kjøretøy er at både bilfabrikanter og leverandørene av utstyr i veikanten benytter dataformater som kan kommunisere med hverandre.

Ikke alt er på plass, og standardiseringsorganer i både Europa, Asia og det amerikanske kontinentet jobber sammen for å komme frem til standarder for konfigurering.

ITS-stasjon klar
Men allerede er det utviklet en standardisert ITS-stasjon.

En slik kan plasseres i veikantutstyr, som sensorer for temperatur, salting eller fartssoner. Og flere bilfabrikanter har integrert den i bilens computer.

– Med den fremdriften vi ser nå, bør de fleste av oss kunne slippe rattet i en gang i perioden 2025 – 2030, kanskje før, mener ITS-sjef Trond Hovland.

Les også: Felles trafikkdata for all transport

«Nina» slo ut 200 basestasjoner

Mange er fortsatt uten telefon- og internett etter ekstremværet Ninas herjinger. 190 mobilbasestasjoner er slått ut, meldte NTB søndag formiddag.

De fleste feilende skyldes kraftfeil og følgefeil av kraftfeil. I tillegg vil noe av feilrettingen først kunne gjennomføres etter at trær og andre løse gjenstander er ryddet unna, opplyser Telenor i en pressemelding.

Ifølge NRK var 6.500 uten fasttelefon, 10.000 uten bredbånd, og totalt 190 mobilbasestasjonar ute av drift.

Konsekvensene søndag formiddag er særlig stor særlig i kystkommunene i Hordaland.

– Vi har nå drøyt 100 basestasjoner som er ute, og cirka 10-15 kommuner er spesielt rammet med brudd på mer enn en teknologi, det vil si både mobil, fasttelefoni og i enkelte tilfeller internett. Verst berørt er fortsatt Austevold der store deler er kundemassen er rammet på både mobil, fasttelefon og internett, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge.

Teleselskapet opplyser at de har vært godt forberedt på uværet, og at de gjennom helgen har hatt ekstra beredskap.

– Likevel er det mange faktorer vi ikke kan gjøre noe med, blant annet kraftutfall, og ikke minst trær som orkanen har felt ulike steder i fylket. I tillegg er vi avhengig av at fergene går, at veiene er åpne og at vinden er tilstrekkelig stilnet før vi kan sende ut folkene våre som skal uføre feilrettingen, sier Amundsen.

Fortsatt store utfordringer
Nedblåste trær og andre løse gjenstander har ført til store skader. Situasjonen i går kveld var imidlertid at feilrettingen gikk fremover, blant annet etter utplassering av aggregater.

På det meste var 118 basestasjoner i Telenors nett nede i Hordland. Nå er tallet nede i 96. I tillegg til stedvis dårligere dekning på mobil, har vi fortsatt rundt 4.000 fasttelefonkunder og 9.000 bredbåndskunder ute i Hordaland, het det i foreløpig siste oppdatering fra teleselskapet, ved 18-tiden søndag.

Må bytte fiber
På Austvold er strømmen tilbake, men der er Telenor rammet av det de omtaler som en komplisert fiberfeil, som gjør at mobil og bredbånd fortsatt er nede.

– Vi må bytte fiber og det ligger trær over fiberen i lange avstander. Dette er krevende arbeid og tar dessverre tid. Vi jobber nå med å finne alternative muligheter, og Austevoll har høyeste prioritet hos oss nå. Vi har videre full beredskap og fokus fra ledelsen på saken til alt er løst, sier dekningsdirektør Amundsen.

Kan organisasjoner bli deppa?

- Ja, det kan de, svarer Jan Ketil Arnulf. Han er organisasjonspsykolog og førsteamanuensis ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Men svaret er selvsagt ikke så enkelt. 

For organisasjoner kan jo ikke tenke, så hvordan kan vi bruke de samme begrepene på systemer som vi gjør på mennesker?

Arnulf mener at vi kan nettopp det. 

Og grunnen til det er, ifølge organisasjonspsykologen, at de også de begrepene vi bruker på hjernen er ganske upresise. 

- Begrepene vi lærer om i psykologien, som for eksempel depresjon, er egentlig bare en utvendig beskrivelse av tilstanden i et komplekst system, sier han.

Når vi kaller noen eller noe deprimert, så kan det altså beskrive både hjerner, mennesker, lag, grupper og institusjoner. 

Når menneskene i en gruppe er negative og har mistet trua, så vil det etter hvert sette seg i hele systemet. Og motsatt: når for eksempel et håndballag får det til å svinge på banen, så vil det prege hele laget. Det stimulerer alle til å gjøre det bra. 

- Vi har sett det fra tidenes morgen, at grupper av mennesker transporterer og forsterker hverandres følelser – på samme måte som slike prosesser foregår i hjernen, sier Arnulf.

Likheten mellom hjernen og Nav

Men selv om vi gjennom hele historien ser eksempler på at vi tillegger grupper og kulturer sjel, så er det som regel enkeltindividene som står igjen som syndebukker når noe går galt. Enten det er ledere eller ansatte. 

Forskerne er ikke noe bedre, ifølge Arnulf. 

- Når en organisasjon har gjort en feil eller sliter, så reduseres problemet ofte til dårlig ledelse eller motvillige ansatte. Samtidig vet vi fra forskning i kybernetikk – altså læren om styringsmekanismer i maskiner og levende organismer – at alle komplekse systemer har egenskaper ved selve systemet. Hvis ikke hadde for eksempel ikke datamaskinen fungert, sier han. 

Så hva med Nav, en av de mest kjente, utskjelte og kompliserte organisasjonene i velferdsstaten Norge? Hvordan er sinnstilstanden på denne kolossen? 

Ikke så bra, ifølge organisasjonspsykologen. 

- Dette er en organisasjon som får skylda for mye som er galt i Norge. Det er ikke måte på hva denne organisasjonen skal bære av ansvar, enda Nav ble planlagt for å fjerne problemer, sier Arnulf.

Marsjordren fra daværende arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten var i sin tid at ulike kommunale organer skulle slå seg sammen og samordnes under én paraply. På den ene siden skulle Nav hjelpe de trengende, på den andre siden skulle de begrense utbetalingene av penger og sørge for at flere kom seg ut i jobb. 

Problemet har blitt, ifølge organisasjonspsykologen, at gjensidige systemkrav slår hverandre i hjel. På den ene siden krever Stortinget og regjeringen at pengestrømmene reduseres. På den andre står det brukere av systemet som føler seg stemplet som late eller ikke trengende, og dermed mistenkeliggjort. 

- Systemet er fanget i sin egen håpløshet, konkluderer Arnulf. 

Grenser for ledelse

Så la oss si at organisasjonen er deprimert. Hva kan du gjøre for å få den frisk? Bør vi hente inn en terapeut eller hjelper det å skifte leder? Og hvem har i så fall ansvaret?

Organisasjoner kan, akkurat som mennesker, bli fanget i en følelse av at ingenting nytter. Dette er en situasjon som viser grensene for hva en leder klarer å gjøre, ifølge Arnulf.

Det går i alle fall ikke an å skylde på de ansatte, uansett hvor sure og negative de måtte være. 

- De fleste vil fortelle deg at de har grunn til å være slik – fordi systemet har plassert dem i en slik situasjon. Og det er ikke de samme sure gubbene som er sure bestandig, sier Arnulf. 

Når det gjelder Nav, er problemet så omfattende at ansvaret snarere må legges på oppdragsgiveren. Altså på myndighetene. 

- Det er politikerne som har lagd et monster av en organisasjon. Derfor er det de som må ta ansvaret for og kanskje innrømme at ideen om Nav ikke var så god, sier Arnulf. 

Han påpeker at alle som jobber må få lov til å lykkes med noe hver dag. De må se resultater av det de gjør og ha oppgaver som det er mulig å løse. Slik bygges yrkesstolthet. 

Og ansvaret for å legge forholdene til rette for at dette skjer, ligger på ledelsen. Eller i Navs tilfelle, på oppdragsgiveren. 

Bedrifter kan bare gå konk

Arnulf mener det er litt enklere for private bedrifter og aksjeselskaper. 

For mange av dem kan løsningen rett og slett være å gå konkurs. 

Har du først blitt deprimert, så er det ikke sikkert det finnes noen kur. At det ikke er hjelp å få.

Ta for eksempel dagens mediebedrifter, der krisestemningen har vært høy i flere år. 

- Vi vet at mange av disse sliter og ikke har det så lett. Men aviser som for eksempel Dagbladet kan komme til å gå med i historiens sus uten at verden stopper av den grunn. Det dukker eventuelt opp noe annet et annet sted. Det samme kan ikke skje med Nav og andre samfunnsinstitusjoner, som utøver en rekke viktige, lovpålagte samfunnsoppgaver, sier organisasjonspsykologen. 

For noen bedrifter kan det beste rådet være å komme seg gjennom de tunge tidende. Og selv om det er grenser for hva en leder klarer, så er det kanskje det beste vi har?

- Jeg er ikke så sikker på om det går an å bedrive terapi på en bedrift, men den kan ledes, sier Arnulf. 

Han bruker Norwegian-direktør Bjørn Kjos som eksempel på hvordan en leder kan velge å håndtere en verden av usikkerhet. 

Da Norwegian bestemte seg for å gjøre norgeshistoriens dyreste flykjøp, var nemlig styreformannen skeptisk til om de hadde råd. “Det vet jeg ikke”, sa Kjos, men spurte: “vil du gå konkurs med møkkafly eller flunkende nye fly?”

- Du kan som leder velge å gå inn i en risiko med positivisme eller pessimisme. Uansett må du ha evnen til å innse realiteter. Du kan godt innta en positiv lederstil så lenge den er i takt med medarbeidernes emosjonelle realiteter. Ledere som ikke klarer det, blir oppfattet som useriøse og klarer ikke å gripe inn og løse problemene, sier Arnulf. 

- Idioti å sparke treneren

Han mener at ledere og samfunnet generelt kan for lite om hvordan organisasjoner fungerer. 

- Derfor får vi ofte slike idiotiske krav om at treneren må sparkes når et lag har gjort det dårlig. Det vitner om en forenklet retorikk, sier Arnulf. 

Han påpeker at organisasjoner er viktige, profesjonelle verktøy som kan brukes til å løse oppgaver, for å skape verdier, og som derfor må pleies. 

- Det er ikke noe fanden fant opp i sin vrede, men noe som er nyttig for å løse oppgaver. 

Og noen organisasjoner er visstnok bedre skrudd sammen enn andre for dette formålet. 

- Har for eksempel organisasjonen klare og enkle oppdrag, og en klar identitet. Institusjonene er som knuter – jo enklere, jo bedre, sier Arnulf, som påpeker at ingen organisasjoner egentlig liker å bli beskrevet som enkle.

- Det føles tydeligvis nedverdigende. Men Rema1000 for eksempel har skrytt av sin enkelhet, og brukt det som et markedsføringsargument. Ved å satse på et enkelt sett med dagligvarer kunne de lage en enkel og billig logistikk som reduserte prisen ut i butikk og økte fortjenesten til eieren Reitan. Forenkling var forretningsidé og salgsargument i samme åndedrag. Og det virket, sier Arnulf. 

Igjen kan det synes lettere å være en privat bedrift enn en samfunnsinstitusjon.

Næringslivet skal tjene penger, og kan bygge enkle organisasjoner rundt dette formålet. En del organisasjoner har imidlertid oppdrag som har mange flere formål og forventninger knyttet til seg, noe som krever en mer kompleks organisasjon, ifølge organisasjonspsykologen.

- For to år siden skrev Odd Reitan en bok om sine ledererfaringer og mente at de var verdifulle for å få hele Norge til å bli bedre. Han mente han ville være bra som statsminister eller president. Det spørs om dette konseptet ville lykkes for Nav. 

Mer slakk i Kina

Arnulf har observert hvordan press på både ressurser og bemanning i norske organisasjoner fører til at de kan få store problemer med å løse samfunnsoppgaver, særlig når krisen plutselig inntreffer.

Dette kan i sin tur øke risikoen for at organisasjonen blir deprimert eller syk. 

- Det er lite slakk i organisasjonene i Norge. Det vil si hvor mange ansatte du kan ha gående som ikke gjør så mye, men som mobiliseres av og til for å gjøre en ekstra innsats. 

I Norge er det rett og slett for dyrt å ha folk gående slik uten arbeidsoppgaver. 

Arnulf, som bor og jobber i Kina, opplever en helt annen organisasjonskultur der. Folk forventer mindre av samfunnsinstitusjonene siden velferdsstaten ikke er så godt utbygd, det er mer og billigere arbeidskraft, mer kontroll, mindre teknologi og lengre arbeidsdager. 

Dette gir mer slakk, og dermed mindre fare for slitasje i organisasjonen, ifølge BI-forskeren. 

Han påpeker at en organisasjon som Nav er spesielt utsatt i Norge, fordi våre velferdsinstitusjoner stort sett er helt åpne for innsyn og kontroll fra omverdenen. Både organisasjonen og de som jobber der må tåle større trøkk fra samfunnet rundt. 

- I Kina ville myndighetene klart å beskytte en slik organisasjon i større grad, sier Arnulf. 

Når det gjelder mediesituasjonen, mener han likhetene er større mellom de to landene.

Som ellers i verden sliter papiravisene, men Kina er ifølge Arnulf et ekstremt nettsamfunn. 

- Så Dagbladet ville nok vært deprimert i Kina også, sier han. 

Enslige gamle folk på bygda er ikke ensomme

Mange av oss frykter det å bli gammel og alene. Og mange tenker at lite kan være så ensomt som det å bli gammel, og attpåtil bo på bygda.

Men en ny studie viser nå at flere gamle kvinner som mottar hjemmesykepleie, og som bor på landet, faktisk omfavner livet alene i heimen.

Alene – men ikke ensom

- Mange tenker nok at om du er alene, så er du også ensom. Men det trenger ikke være sånn, noe denne studien bekrefter, sier Tove Mentsen Ness, stipendiat ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

- De eldste eldre som er enslige har en indre styrke til å snu aleneheten til noe positivt.

Mentsen Ness har forsket på hvordan det er å være gammel og motta hjemmesykepleie når man bor i rurale strøk med lange avstander til helsetjenesten.

Hun har intervjuet 11 kvinner, alle enker over 80 år, bosatt på bygda i Midt-Norge.

Takknemlighet

Forskeren avdekker fire klare forhold. For det første er dette kvinner som er fornøyde med livet. De er også takknemlige, spesielt over å motta hjemmesykepleie, slik at de fortsatt kan bo hjemme.

- Selv om de trives med å være sammen med andre, er de veldig knytta til heimen sin og ikke minst, veldig glade i heimen sin. Dette er gjerne hjem de har bygd opp fra de var unge selv.

- Det er her de har bodd og det er her de har vært sammen med familien, sier Mensten Ness.

Frykter tap av helse

Studien avdekker videre at de føler seg sårbare, men på samme tid også trygge.

- De lever i en krysning mellom å omfavne et liv i ensomhet og frykte framtida med en stadig dårligere helse. De frykter for eksempel at de skal få demens og at de må flytte fra heimen, sier hun.

Forskeren, som selv er utdannet sykepleier og har mange års erfaring fra hjemmesykepleien, forteller at mye av forskninga som til nå er gjort på enslige eldre, er gjort i urbane strøk.

- Det finnes få studier fra spredtbygde strøk, noe som gjør det ekstra interessant å se på det, sier hun, og peker på følgende hovedfunn:

Indre styrke

- Min studie viser at disse menneskene takler det å være alene ganske så bra, og at de finner mye indre styrke til å gjøre denne tida meningsfull.

Samtidig viser studien at denne gruppen mennesker er veldig klar over at de ikke har lenge igjen å leve. Flere sier at prøver bevisst å være optimistiske og se muligheter i hverdagen, selv om tapene er mange og omfattende.

- Ved å bruke sin indre styrke til å møte disse nederlagene og sin sviktende helse, klarte de å verdsette et liv i ensomhet, og finne nye meninger med livet, sier Mentsen Ness.

Overføringsverdi

Mentsen Ness håper funnene kan bidra til at tjenesten i distriktene blir enda bedre, og mener studien har overføringsverdi til flere områder enn kun hjemmesykepleien.

- Det handler om hvordan vi kan tilrettelegge for at de som bor alene kan hjelpes best mulig.

- Dette er en stemme fra hvordan de eldste eldre tenker selv om det å bli gammel og alene, og viktig kunnskap også for fremtidens sykepleiere, sier Mentsen Ness.

Referanse

Tove Mentsen Ness m.fl.: Embracing the present and fearing the future”: The meaning of being an oldest old woman in a rural area. Publisert i tidsskriftet International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. 2014.

 

Angst gjev ekstrem mobilbruk

Mange er så redde for å gå glipp av e-post, meldingar, oppdateringar, nyhende eller diskusjonar at dei ikkje kan leggje frå seg mobilen. Difor sjekkar vi smarttelefonen om lag kvart sjette minutt i gjennomsnitt.

Angst for ikkje å få med seg det som skjer kallas FOMO (Fear of missing out). Frykten gjev ein ekstrem bruk av smarttelefonar.

Kjæledyret i senga

Frykten blir så stor at vi tek med mobilen når vi legg oss. Somme går så langt at dei skaffar seg eit spesiallaga putetrekk med eigen lomme til mobilen.

– Då får kjæledyret plass rett ved øyret om natta, og du kan reagere straks det vibrerer, seier professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole.

Han har nyleg gjort ein studie av kva som leier til ekstrem bruk av smarttelefonar.

– Tanken på at du skal skru av dyret og leggje det på lading i stova, skaper ein frykt for at du ikkje er á jour. Du er ikkje med på det som skjer akkurat no, seier Andreassen.

Det same skjer når du er på teateret og ikkje greier å la vere å sjekke oppdateringar på Facebook. Du må sjekke inn, eller poste ei melding på Twitter. Leggje eit bilete på Instagram, samstundes som du er oppteken av å fortelje andre kva du gjer akkurat no, du er oppteken av å få applaus frå venene dine i form av «likes».

To hovudforklaringar

Det er to bakgrunnsvariablar som ligg til grunn for bruk av smarttelefonar. Samfunnsutbygginga av struktur, teknologi og breiband stimulerer til auka bruk av smarttelefon

– Om du legg til rette for meir og betre nettbruk, aukar interessen for å vere på nett, seier Andreassen.

Det andre er den sosiale normen.

– Når vener og kjentfolk er på nett, er det ei forventing om at du også skal vere det. Du er nerdete om du ikkje er det. Normen er ein smarttelefon, og at du er tilgjengeleg absolutt heile tida.

Den sosiale nettverkseffekten er viktig i dette. Di fleire vener du har på sosiale medium eller har kontakt med på nett, di meir aukar lysten til å vere der. Når mange brukar ei teneste, blir gleda større.

Overdriven bruk

Andreassen meiner det er to hovudforklaringar på ekstrembruk. Den eine er alle faktorar som legg grunnlaget for at ein alltid er logga på. Den andre er frykten for ikkje å vere med i det sosiale laget.

– Begge har like mykje å seie for ekstrem mobilbruk, og dei påverkar kvarandre. Frykten for å hamne utanfor gjer at du heile tida er logga på, anten det er for å lese e-post eller sjekke oppdateringar på sosiale medium. Det er difor du har mobilen liggjande på nattbordet.

Somme vil hevde at dette gjer folk avhengige, men Andreassen går ikkje så langt. Så lenge det ikkje er vitskapleg dekking for ein slik type diagnose, vil han heller kalle fenomenet for overdriven bruk som minnar om å vere avhengig.

Ikkje greier å la vere

– Korleis kjenner vi igjen overdriven bruk, meiner du?

– Når du i alle samanhengar kikkar i mobilen, sjekkar meldingar, e-post og sosiale medium, anten du er på teater eller i middagar. Når du ikkje greier å la vere, bortsett frå når du søv. Ein ekstrem bruk ligg svært nær opp til ulike former for å vere avhengig, slik hjerneforskinga har vist.

Velveresenteret i hjernen skil ut dopamin og serotonin når det blir stimulert ved til dømes å sjekke mobilen. Når vi brukar mobilen til å kople oss på, bli underhalde og vere aktive på sosiale medium, blir dette senteret i hjernen stimulert og gjev oss ei behageleg kjensle – ei kjensle av å vere «høg».

Vananes forbanning

– Hjernen har glede av stimuleringa og utløyser dopamin. Etter ein stund vil han ha meir. Det er vananes forbanning. Hjernen lærer seg dette enormt fort. Han vil ha belønninga – noko han triggar ved å få brukaren til å sjekke til dømes telefonen.

– Slik styrar han åtferden; gje meg eit skot, seier hjernen. Eg trur det er dette som skjer. Hjernen får abstinens om han ikkje blir konstant stimulert. Han blir hyperstimulert med desse media, og han elskar å bli hyperstimulert. Elles kan han bli rastlaus. Han seier, utan at du er medvite om det, sjekk Facebook!

Andreassen skil mellom to typar bedrifter på nett: dealers og healers. Nokre løyser eit problem eller gjev svar på det du ønskjer og du kan logge av og jobbe vidare, slik som ulike oppslagsverk og søketenester. Google er eit døme på dette.

Andre er langarar. Dei vil at du skal bruke så mykje tid på dei som mogleg. Facebook er eit døme på dette.

– Sosiale medium er basert på denne logikken. Dei kommuniserer at «du må bruke meg så mykje som mogleg». Det blir utvikla ein lim-effekt mellom brukarane, og det skaper ei spenning og variasjon som gjer at du ikkje klarer å forlate det. Det er stadig nye episodar med ein spanande slutt. Kva skjer vidare?

Implikasjonar

– Kva for lærdom kan vi trekke av alt dette?

– Folk må byrje å tenke over korleis mellom anna smarttelefonen pregar måten vi lever på og vår sosiale omgang med kvarandre.

Det er ikkje berre relasjonane våre Andreassen er oppteken av. Han er uroa for at evna til å vere konsentrert og samla om ei oppgåve, blir øydelagd ved at konsentrasjonen konstant blir avbrote. Denne forma for rastløyse kan føre til at konsentrasjonsspennet hjå unge folk berre blir mindre og mindre, meiner han.

– Eller du kan seie at dei klarer å vere merksame på fleire ting samstundes?

– Nei, du tek konsentrasjonen og bryt han opp i mange sekvensar. Alt blir stykka opp på grunn av avbrota. Medan du les, seier hjernen: no må du stimulere meg meir, dette går for sakte. Du får abstinens, og utan å tenkje over det, strekk du deg etter mobilen.

– Di meir rastlaus hjernen er, di fortare kjem desse avbrota. Du må ha Facebook og Twitter oppe samstundes som du høyrer på musikk medan du skriv eller les. Då hyperstimulerer du hjernen. Eg trur minnet blir dårlegare.

Uvanar til bords

Professoren håpar pendelen snart snur.

– Vi ser døme på mottrekk. I USA har nokon starta ein form for selskapsleik der vener konkurrerer om å la mobilen liggje. Dei går ut for å ete middag, og alle må leggje mobilen frå seg på bordet. Den som først plukkar opp mobilen for å sjekke, må ta rekninga, fortel Andreassen.

Stadig fleire ser at den overdrivne bruken går ut over den mellommenneskelege kvaliteten, meiner Andreassen, som vedgår at han sjølv er ein svært aktiv mobilbrukar, både på sosiale medium, bloggar og e-post.

– Håpet er at vi kan gå på teateret og vere til stades i noet. Det kan vi ikkje når vi alltid er logga på.