– «Darknet» er fullt av pedofile

«Darknet», et hjørne av nettet som ikke omfattes av vanlige søkeprosesser, og der flesteparten av brukerne er anonyme, har hatt et frynsete rykte. I og med at bruken anonymiseres av Tor-nettverket, har Darknet fremstått for mange som et fristed for doplangere, pedofile og andre uønskede aktiviteter. Dette ryktet er langt unna sannheten, og Tor-nettverket har svært mange positive anvendelsesmetoder.

Likevel viser det seg at en del av frykten for Darknet er begrunnet, hvis man skal tro en ny studie gjort av forskere på universitetet i Portsmouth.

Ifølge sjefsforskeren Gareth Owen, som har studert Tor-beskyttede nettsider i seks måneder, går over 80 prosent av Darknet-trafikken nettopp til nettsteder som inneholder barnepornografi.

Forskerne har målt trafikken til rundt 45,000 nettsteder som finnes på Darknet, og hans konklusjon er at kun et fåtall av disse inneholder pedofili. Det er snakk om rundt to prosent av nettstedene. Det er imidlertid trafikken til disse som utgjør 83 prosent av all Darknet-trafikk, når man tar bort automatiserte bots. Fire av fem besøk til skjulte Tor-nettsteder går til barnepornografi, sier Owen. Dette er fem ganger så mye som besøk til andre kategorier av materiale som finnes i Darknet, som gambling, bitcoin-handel og lignende.

Det største enkeltområdet når det gjelder innhold innenfor Darknet er imidlertid fremdeles kjøp og salg av narkotika og andre ulovlige varer. Slike sider står for rundt 24 prosent av innholdet på Darknet, men får bare fem prosent av trafikken.

Skaperne av Tor-nettverket selv er uenige i resultatene til studiet, og forklarer til magasinet Wired hvordan flere faktorer kan påvirke hvordan trafikken til nettstedene oppfattes. For eksempel myndigheter som etterforsker pedofili-sider kan bidra til å gi dem økt trafikk. Det samme kan skje hvis aktivister gjennomfører DDoS-angrep på slike sider. Flere av disse sidene er også ustabile og kan plutselig gå offline.

Tor-sjefen Roger Dingledine sier at de skjulte tjenestene til Tor utgjør bare to prosent av hele deres nettverk, og han påpeker hvor viktige anonymiseringstjenestene er for internett som helhet.

Gareth Owen på sin side uttrykker sjokk og vantro over skalaen på problemet, der flere av de aktuelle barnepornografi-sidene fremstår som helt skamløse og opererer helt åpent. Han nekter å navngi noen av nettstedene for å ikke drive videre trafikk til disse.

Han advarer likevel mot å trekke forhastede konklusjoner, da den anonyme trafikken er vanskelig å måle, og det er ikke alltid like enkelt å forklare hvor den kommer fra.

Klonet ministers fingeravtrykk fra fotografi

Det har mange ganger blitt demonstrert at det er mulig å kopiere en persons fingeravtrykk, for eksempel fra et glass, en smartmobil eller annen overflate. Men nå viser det seg at det også er mulig å kopiere en persons fingeravtrykk uten å være i direkte kontakt personen eller noe personer har vært i fysisk kontakt med.

Den anerkjente, tyske hackergruppen Chaos Computer Club (CCC) arrangerte i romjulen Chaos Communication Congress (31C3), hvor det ble holdt en rekker foredrag knyttet til blant annet sikkerhet og personvern. Blant foredragsholderne var CCC-medlemmet Jan Krissler, som kaller seg for starbug. Han fortalte at han har greid å kopiere fingeravtrykket av tommelen til den tyske forsvarsministeren, Ursula von der Leyen, ved å bruke bilder som en fotograf tok av den mens hun stod på en talerstol under et arrangement i oktober i fjor. Dette ble gjort med et temmelig ordinært kamera med 200 mm objektiv og på en avstand på rundt to meter. Ministeren skal ikke ha blitt informert om verken fotograferingen eller presentasjonen i forkant.

– Etter dette foredraget vil politikere bruker hansker når de opptrer offentlig, sa Krissler i forkant av foredraget. Hele foredraget, som ble holdt på tysk, kan sees i videoen nedenfor. Opptak fra foredraget er også tilgjengelige her. I foredraget omtaler Krissler også andre svakheter med biometribaserte sikkerhetsmekanismer.


Enkelte vifter mer fingrene med sine enn andre. Her er Ursula von der Leyen avbildet under et helt annet arrangement i november i fjor.

Det nye er altså at man ikke lenger trenger fysisk tilgang til et fingeravtrykk for å kopiere det. Resten av prosessen, ved å overføre fingeravtrykket til for eksempel lateks eller vanlig, hvitt trelim.

Illusjoner
I 2013 demonstrerte Krissler og andre i CCC hvordan de narret TouchID-leseren som ble introdusert med Apple iPhone 5S. Allerede da mente CCC at man ikke må bli lurt til å tro at bruk av fingeravtrykk som nøkkel innebærer noen særlig sikkerhet.

– Vi håper at dette fjerner de illusjonene folk måtte ha om fingeravtrykk-biometri. Det rett og slett tåpelig å bruke noe du ikke kan endre, og som du etterlater deg overalt hver eneste dag, som et sikkerhetssymbol, sa Frank Rieger, en talsperson for CCC, i 2013.

– Publikum bør ikke lenger la seg narre av biometri-industrien med dens falske sikkerhetspåstander. Biometri er fundamentalt sett en teknologi designet for undertrykking og kontroll, ikke for å sikre daglig tilgang til enheter, sa Rieger. CCC hevdet da at fingeravtrykk i pass har blitt introdusert av mange land til tross for at det ikke har blitt demonstrert at dette bidrar til økt sikkerhet.

Ny sjanse for Tizen

Samsungs Linuxbaserte Tizen-operativsystem har foreløpig ikke vist seg å være en suksess. Det brukes på en del produkter, blant annet flere av Samsungs smartklokker, et kamera og en kommende smartmobil, men utviklerstøtten er ikke akkurat massiv.

Det kan endre seg i 2015, da Samsung nylig bekreftet at Tizen skal inn i samtlige av deres Smart TVer fra i år.

Samsung selger jo store mengder smarte TVer, så det å basere samtlige nye modeller på Tizen-plattformen kan ha stor betydning for operativsystemet.

Fordelene med Tizen på TV er, ifølge Samsung, at det er en standarisert og fleksibel plattform, som er enkel å utvikle for. Smarte TVer med Tizen vil kunne enkelt kommunisere med andre enheter over Wi-Fi Direct, der det skal være veldig enkelt å dele innhold fra Samsungs mobile enheter til TVen, og andre veien.

Selve grensesnittet til TVene vil også bli redesignet til å bli mer oversiktlig og mer visuell.

Samsung lover også flere partnerskap med innholdsleverandører. Blant annet spill-strømming via PlayStation Now-plattformen, sportssendinger og enkle, innebygde spill.

Hovedpoenget virker imidlertid til å være at Samsungs TVer skal sitte i sentrum av et økosystem som omfatter hele hjemmet, og som fortrinnsvis skal bestå av Samsungs produkter. Det loves mer informasjon om de Tizen-baserte TVene på CES-messen neste uke.

Har overtatt x86-serverne

Lenovo Norge kunngjorde i går at prosessen med å integrere den norske delen av IBMs x86-server-virksomhet i Lenovo nå er fullført og virksom fra og med 1. januar i år. Også de ansatte har blitt overflyttet til Lenovo.

Integreringen av x86-server-virksomheten til IBM i Lenovo startet på verdensbasis allerede den 1. oktober i fjor, men på grunn av omfanget ble det da opplyst at det hele ville være en stedvis prosess som ville ta måneder.

– Vi er glade for formelt å kunne ønske IBMs x86-team velkommen til Lenovo Norge. Vi prioriterer å levere en sømløs overgang for kunder og partnere, samtidig som at vi akselerer vår servervirksomhet. Vi har store planer for enterprise-markedet og sikter mot å gjenta suksessen vi hadde innen pc-er, sier Anders Lersveen, General Manager for Lenovo Norge, i en pressemelding.


Norgessjef i Lenovo, Anders Lersveen, er ferdig med å overføre IBMs norske x86-server-virksomhet til Lenovo Norge.

– Vi har jobbet tett sammen de siste månedene for å sikre en raskt start for x86-virksomheten nå som transaksjonen er fullført i Norge, så vi er klare til å konkurrere friskt om kunder på tvers av enhver sektor, nå som vi har blitt ett team, sier Lersveen, som vil ha ansvaret for servere i Norge fram til 1. februar.

Lenovo har lovet å følge IBMs veikart for x86-servere, samt å utvikle produktene videre. IBM skal fortsatt i en periode stå for vedlikeholdet av produktene på vegne av Lenovo.

Det skal også være slik at Lenovo vil fungere som en OEM (Original Equipment Manufacturer) for IBM og videreselge utvalgte produkter fra IBMs lagrings- og programvareportefølje.

Lersveen har tidligere fortalt til digi.no at Lenovo selv i all hovedsak skal være en leverandør av maskinvare.

Tatt for spillkonsoll-angrep

De fleste med en Xbox- eller PlayStation-spillkonsoll som er koblet til nettet har nok fått med seg det store angrepet på Sonys og Microsofts online-tjenester i julen. En gruppe som kaller seg Lizard Squad utførte et massivt DDoS-angrep på både PSN og Xbox Live, slik at begge tjenestene var nede rundt julaften og dagene etter.

Spesielt PSN slet med en utvidet nedetid i etterkant av angrepene, mens Xbox Live kom seg relativt raskt opp igjen.

Representanter for gruppen hevdet at de utførte angrepet for å vise svakhetene i systemene til Sony og Microsoft, men de skjulte heller ikke at de samtidig skulle ha det moro.

Nå kan det se ut til at moroa er over, da et av medlemmene i Lizard Squad skal ha blitt arrestert i Storbritannia. Det er den 22 år gamle Vinnie Omari fra Twickenham utenfor London som skal ha blitt arrestert, og pågripelsen skal ha skjedd på grunnlag av urelatert PayPal-svindel.

Politiet skal også ha sett etter bevis som kan knyttes til spillkonsoll-angrepene.

Omari selv tok kontakt med nettstedet Daily Dot og fortalte at politiet beslagla hans spillkonsoller, telefoner, datamaskiner, USB-stikker og lignende. Han viste også frem et bilde av ransakingsordren.

En pressemelding fra politiet bekrefter en pågripelse av en 22-åring, men navngir ikke Omari.

Omari er nå ute av arresten, og er foreløpig ikke tiltalt for noe, men hans første rettshøring er den 10. mars.

Sony bekreftet i dag at de har en liten godtgjørelse for alle som ble påvirket av nedetiden over romjulen: Alle som er betalende medlemmer av PlayStation Plus-tjenesten (og som hadde en aktiv konto den 25. desember) vil få medlemskapet utvidet med fem gratis dager. I tillegg kommer det et prisavslag på ti prosent på kjøp fra PSN-nettbutikken. Dette vil gjelde for alle PSN-medlemmer i en begrenset periode.

Enklere å kjøre Linux på Chromebooks

Chrome OS, operativsystemet som benyttes av Chromebooks, er basert på Linux-kjernen, i tillegg til nettleseren Chromium og andre komponenter som Google har valgt ut. Det er altså ingen GNU/Linux-distribusjon, men det er fullt mulig å kjøre en slike distribusjon på Chromebooks – side om side med Chrome OS. Nå har dette også blitt enklere å benytte på grunn av en ny Chrome OS-utvidelse som gjør at Linux-distribusjonen vises i et eget vindu i Chrome OS, i stedet for at man må veksle mellom virtuelle terminaler, som til nå. Det er den Google-ansatte Chrome-evangelisten François Beaufort som skriver dette.

Utvidelsen heter «crouton integration» og bygger på åpne kildekodeprosjektet crouton (Chromium OS Universal Chroot Environment). Denne kan kjøres på Chrome OS-enheter som har blitt satt i utviklermodus.

chroot
Crouton er basert på chroot, en metode som i noen tilfeller kan minne om virtualisering, ved at gjestesystemer kan kjøres i et annet binært miljø enn vertsoperativsystemet. Men i motsetning til med virtualisering, startes ikke gjestesystemet i en virtuell maskin, men har direkte tilgang til maskinvaren, inkludert minnet. Dette gir bedre ytelse, men samtidig ingen beskyttelse mot at «root exploit»-angrep i gjestesystemet kan få så godt som full tilgang til vertssystemet, altså Chrome OS.

Det er trolig derfor Beaufort det hele for en løsning for de fryktløse.

Selve crouton har eksistert en god stund. Allerede 2013 publiserte Gigaom inn en video hvor crouton demonstreres. Videoen er tilgjengelig i denne artikkelen.

Har varslet om 25.000 problemer

Fire år har gått siden digi.no første gang skrev om det dugnadsdrevne nettstedet FiksGataMi. Den gang var tjenesten ennå ikke klar til bruk. Offisiell lansering skjedde i mars 2011.

Denne uken har websiden blitt fått en ansiktsløftning som blant annet gjør den mer egnet for bruk på mobiltelefoner hvor FiksGataMi-appen ikke er installert.

Hensikten med FiksGataMi er å gi innbyggerne i Norge et fast sted hvor de kan rapportere om problemer med offentlig infrastruktur i sitt nærmiljø, uavhengig av hvilken etat som skal ha beskjed. FiksGataMi sørger for å varsle lokale myndigheter på det stedet hvor problemet har blitt geografisk avmerket på et kart.

Kommunene
– Nesten fire år etter lansering har 67 av kommunene omfavnet tjenesten og anbefaler innbyggerne å bruke den til å rapportere om feil og problemer, skriver medlemsforeningen NUUG (Norwegian UNIX User Group) i en pressemelding. Det er NUUG som står bak tjenesten.

I pressemeldingen opplyses det at ett av fundamentene for tjenesten er at det offentlige etater i henhold til forvaltningsloven må ta imot henvendelser fra innbyggerne og svare på dem innen 30 dager, eller sende den videre og orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er feilsendt.

Mange rapporter
Ifølge NUUG ser dette ut til å fungere ganske bra når det gjelder henvendelsene som kommer fra FiksGataMi. Omtrent 40 prosent av de nærmere 25.000 innrapportere problemene har blitt løst. Rapportene har kommet fra mer enn 14.000 brukere.

Problemene det som oftest varsles om, er hull i veien og manglende gatebelysning. Henholdsvis 44 og 46 prosent av disse problemene har blitt rettet til nå.

Størst suksess har innrapporterte problemer med gatefeing hatt, der 52 prosent har blitt fikset.

– Vi i foreningen NUUG er veldig glade for den gode mottakelsen FiksGataMi-tjenesten har fått, og spesielt fornøyd med de gode tilbakemeldinger vi har fått fra mange av innbyggerne som bruker tjenesten, sier Petter Reinholdtsen, som er styremedlem i foreningen.

FiksGataMi ble opprinnelig utviklet med støtte fra Friprogsenteret og Departementenes Servicesenter, men har de siste årene blitt drevet uten støtte fra andre enn NUUG.

Lett å spore danske mobiltelefoner

København (NTB): En sikkerhetsbrist hos minst to mobilselskap gjør det lett å spore mange danske mobiltelefoner og deres eiere, skriver avisa Information.

Ifølge den danske avisa trenger man bare å kjenne nummeret til telefonen for raskt å kunne finne ut hvor den befinner seg.

Information har fått Karsten Nohl, som er forskningssjef hos IT-sikkerhetsfirmaet SRLabs i Tyskland, til å teste sikkerheten hos flere danske mobiloperatører.

Overvåking
Hos de to operatørene TDC og Teleselskabet 3 fant han en alvorlig sikkerhetsbrist som gjør det mulig for hvem som helst å se hvor mobiltelefonene befinner seg. Det åpner for overvåking og misbruk.

TDC erkjenner at de har et problem og opplyser til Information at de nå jobber med å tette sikkerhetshullet.

Sikkerhetshullet er bare ett av flere problemer i det signalsystemet (SS7) som mobilnettverk verden over benytter for å kommunisere med hverandre, mener Nohl.

Les også: – Et perfekt spionverktøy

Kan avlytte
En annen sikkerhetsbrist gjør det ifølge ham også mulig å avlytte mobilsamtaler, men dette har han ikke testet i Danmark.

Mens det tidligere bare var mobilselskapene selv som hadde adgang til signalsystemet SS7, er det i dag også mulig for andre å få tilgang til systemet.

Tilbyr seg å spore
Washington Post har tidligere avslørt hvordan private sikkerhetsselskap som følge av systemsvikten har tilbudt seg å spore personer på oppdrag for myndighetene i flere land.

– Ondsinnede personer angriper rutinemessig dårlig beskyttede teleoperatører via internett, konkluderte Philippe Langlois i det franske IT-selskapet P1 Security nylig. (©NTB)

Torsk tåler å bli sluppet ut igjen

Vi vet lite om størrelsen og totalfangstene på en del av fiskebestandene langs kysten. Det er bare yrkesfiskere som er pålagt å rapportere om fangstene sine, men trolig står også fritidsfiskere og turistfiskere for et stort uttak i kystsonen.

En studie har vist at turistene slipper ut mer enn halvparten av fangsten av noen arter. Bare for torsk tilsvarer dette mer enn en million fisk hvert eneste år.

Har betydning for bestanden

– Det har altså betydning for størrelsen på bestanden om torsken faktisk overlever og oppfører seg normalt etter at den er sluppet ut igjen, sier Keno Ferter; doktorgradsstudent på Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

– Fang-og-slipp er uten verdi dersom fisken ikke overlever. Så handler det også om i hvilken grad fisken plages av oppholdet på land og hvordan den klarer seg tilbake i sjøen, forklarer han.

Temperatur spiller også en rolle for hvor mange som overlever. Er det varmt i vannet øker faren for infeksjoner og stress. Dessuten kan en plaget og utslitt fisk endre adferd, noe som kan gjøre den til et lett bytte for fisk og andre dyr på jakt etter mat.

Først ruser, så fiskestang

Sommeren 2012 undersøkte Keno Ferter og kollegaer fra Havforskningsinstituttet hvordan torsk tåler fang-og-slipp. Forsøksoppsettet var helt nytt. 80 torsk ble fisket med ruser, utstyrt med et lite akustisk merke i bukhulen og sluppet ut igjen.

Merkene sendte signaler med oppholdsdyp og posisjon til hver enkel fisk hvert tredje minutt.

– Merkeprosessen kan være stressende for fisken, og derfor fikk den to uker på å komme seg. Dersom vi hadde nøyd oss med å merke torsken som vi fikk på stang og sluppet den ut igjen hadde det vært umulig å skille mellom effekten av selve merkingen og fang-og-slipp, forklarer Ferter.

Tre uker på ni torsk

To uker senere gikk forskerne i gang med det møysommelige arbeidet med å fiske opp igjen den merkede torsken – denne gangen med fiskestang.

To personer fisket så godt som hver dag i tre uker. I løpet av denne perioden ble det fanget nesten 700 torsk og av dem var ni merket. Fisken ble fanget på grunt vann.

De ni merkede torskene ble behandlet på best mulig måte; med skånsomme kroker og kortest mulig opphold i båten. Takket være merkene kunne fiskens adferd tilbake i sjøen registreres: Hvor aktiv den var, og om fisken oppførte seg i strid med den vante døgnrytmen som den viste rett før den ble tatt.

Alle overlevde

Alle de ni torskene overlevde, men tre viste endring i adferden. To reagerte med å stå i ro og summe seg, mens den siste torsken nærmest ble hyperaktiv i en periode. Alle tre begynte å oppføre seg normalt etter en stund.

– Torsk overlever altså fang-og-slipp. Fisken får mindre stress og plager dersom den blir behandlet skikkelig. Det er viktig å understreke at fisken i vårt forsøk ble tatt på grunt vann. Det kan arte seg annerledes dersom fisken hales opp fra dypet.

– Det kan imidlertid se ut som om torsken også overlever dette i noen tilfeller; selv om den får sprengt svømmeblære og dykkersyke. Akkurat nå ser vi nærmere på fisk som er tatt på dypt vann, forteller Ferter.

Vil ha retningslinjer

– For å øke overlevelsen bør det lages retningslinjer som viser hvordan fisken skal behandles på land, sier Ferter.

– Noen umiddelbare tips til sportsfiskere er å unngå store trippekkroker; de kan føre til feilkroking og skader på fisken. Ta med våte hender i fisken og vær kjapp. Dersom man får mye fisk under minstemål, kan det være smart å flytte seg til en annen plass eller å skifte til annen redskap, forklarer han.

Referanse:

Ferter m.fl: Catch-and-release of Atlantic cod (Gadus morhua): post-release behaviour of acoustically pretagged fish in a natural marine environment, Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, doi: 10.1139/cjfas-2014-0290

2015 – hva skjer’a

Godt nyttår!

2015 blir et spennende år.

Det er alltid fristende å komme med noen spådommer over hva som vil skje i året som kommer, men det overlater jeg til andre. Det er lettere å uttrykke forventninger til mange ulike begivenheter og diskusjoner som venter i året som kommer.

6. januar er det 40 år siden at 21 medisinstudenter var samlet i kantina på St. Olavs Hospital for å markere starten på medisinstudiet i Trondheim. De fleste studentene var kommet fra Bergen og hadde gjennomført den prekliniske delen av studiet der. Nå ventet den kliniske undervisningen.

Studentene ble møtt av professor Jon Lamvik som var leder for Studierådet for medisin. Det er ingen tvil om at han var svært viktig for at studiet ble etablert i 1975. Jon Lamvik ble også den første dekanen ved Det medisinske fakultet selv om tittelen han hadde var først studierådsformann og siden avdelingsformann.

Vi skal selvfølgelig i året som kommer feire 40-årsjubileet. Spesielt hyggelig er det at Jon Lamvik fortsatt er en del av miljøet vårt. Da jeg kom tilbake fra juleferie fant jeg en hyggelig julehilsen fra ham hvor han også hadde vedlagt en artikkel om Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser i Dag og Tid. Jon Lamvik har fortsatt et brennende engasjement for fakultetet og for hvilke veivalg vi tar.

Samtidig vil 2015 bli en markering av en utdanningssektor i endring. SAKS (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing) – prosessen hvor det ligger en klar forventning om å redusere antallet høyere utdanningsinstitusjoner i landet, vil sannsynligvis medføre at flere høyskoler blir slått sammen med andre høyskoler eller universitet.

Sist juni skrev jeg et blogginnlegg om at dette også vil gi mange spennende muligheter for NTNU. Nå utreder vi en sammenslåing med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Narvik i tillegg til Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST).

Jeg tror at det absolutt dårligste svaret er å tro at alt blir som før hvis NTNU fortsetter som i dag. Det som nå skjer vil endre høyere utdanning og NTNUs privilegerte rolle innen teknologiutdanningene vil utfordres mye sterkere i årene som kommer. Oppgaven vår blir å tenke på hvordan vi best kan ivareta samfunnsoppdraget og sikre NTNUs posisjon fremover.

Slik kan en sammenslåing med noen utvalgte høyskoler bidra til å sikre NTNU som det ledende teknologiuniversitetet. Det vil gi NTNU en enda sterkere faglig tyngde, sikre god studentrekruttering til de ulike campusene og bidra til å bevare den nasjonale merkevaren NTNU. Tilsvarende vil Det medisinske fakultet kunne styrke seg i et samarbeid med ulike helsefagutdanninger.

I begynnelsen av desember møtte jeg Nina Langeland. Hun er dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun var lite glad for at eget universitet ikke utredet en sammenslåing med Høgskolen i Bergen. For henne var det helt opplagt at helsefagutdanningene og medisin burde være i samme institusjon. Utgangspunktet er samfunnsoppdraget og hva vi bør gjøre for å gi pasientene best mulig helsetjeneste. Vi forventer at de ulike helseprofesjonene skal samarbeide godt rundt pasientbehandlingen når de er ferdigutdannet, men har ikke hatt tilsvarende oppmerksomhet rundt dette i studiene.

Noen mener at en sammenslåing med høyskoler med for eksempel sykepleierutdanninger, vil bidra til å senke kvaliteten og rangeringen av universitetet. Jeg har ikke klart å finne dette dokumentert ut fra tilsvarende endringer i andre nordiske land. Gode universitet håndterer dette greit. Det som kan dokumenteres er at mange toppuniversitet i verden har utdanninger som hos oss vanligvis er ved høyskoler. Jeg håper uansett resultat, at vi klarer å gjennomføre en god prosess og tenke langsiktig.

I 2015 feirer jeg også et annet jubileum. I år blir det 30 år siden jeg sammen med 21 andre studenter avsluttet medisinstudiet i Trondheim. Det var stort å få reise til Molde som turnuskandidat og det har vært et fantastisk privilegium å få være en del av helsetjenesten i Norge i 30 år. Vi var usikker på hva framtiden ville bringe, men vi hadde fått et godt faglig grunnlag for å arbeide som leger.

Siden vi i år feirer 40-årsjubileum for Det medisinske fakultet er det også godt å vite at flere fra kullet mitt har endt opp i stillinger ved fakultetet. Siri Forsmo er instituttleder og professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Anne Vik er professor i nevrokirurgi og Eirik Skogvoll professor i anestesiologi. Er jeg heldig klarer jeg å kombinere de to jubileene og kanskje gi deg en oppdatering på hele kullet. Håper du også gleder deg til mye i 2015.