Under selskapets utviklerkonferanse i sommer delte Google ut et lite byggesett til deltakerne. Byggesettet kalles for Cardboard og er i praksis en VR-brille (Virtual Reality) i papp. Ved å putte en relativt stor Android-mobil inn i brillen, kan få man en real 3D-opplevelse gjennom innhold som tilbys via en egen Cardboard-app.

For brukere som allerede har en egnet mobil, er Cardboard en lavterskels inngangsport til virtuell virkelighet. For tilsvarende byggesett som det Google delte ut kan kjøpes for et par-tre tiere og oppover. Det er også mulig å lage dem selv.

Ifølge Google har det blitt levert mer enn en halv million slike briller, men med så mange ulike leverandører, er det lite sannsynlig at selskapet har full oversikt.

Til nå har det bare vært noen relativt enkle demonstrasjoner tilgjengelig for Cardboard, blant annet Google Earth, men dette er i ferd med å endre seg. I går ble det åpnet en egen Cardboard-seksjon i Google Play med over tjue nye apper fra pilotutviklere.

Nå legger Google til rette for at også flere skal kunne lage Cardboard-apper. Selskaper tilbyr nå SDK-er for Android og Unity, som skal gjøre det enklere å lage nye VR-apper eller å tilpasse eksisterende apper til VR.

Google opplyser forøvrig at selskapet selv ønsker å ansette flere utviklere med interesse for virtuelle virkelighet.

Visma melder torsdag formiddag at de legger to norske programvareselskaper inn under seg.

Finale Systemer AS og Mokastet Data AS er kjøpt opp. Begge er det Visma omtaler som ledende leverandører av skybaserte systemer for årsoppgjør.

Dermed tegner 2014 til å bli et «ganske aktivt år» på oppkjøpsfronten for IT-giganten Visma, som i perioden har kjøpt opp et dusin selskaper.

– Vi har allerede kjøpt og kommer til å signere med mellom 12 og 14 selskaper. Det har vært et ganske aktivt år, men det er ikke helt uvanlig, forteller konsernsjef Øystein Moan til digi.no.

Det er ingen overdrivelse.

Visma var 140 ansatte ved årstusenskiftet. Et sted mellom 110-120 oppkjøp senere er de over 6.100 på lønningslistene. Den agressive vekststrategien har skapt en kjempe som ifølge anslag er verdt 21 milliarder kroner.

Moan ønsker ikke å gå ut med kjøpesummen da digi.no spør hva de betaler for Finale og Mokastet, som er begge ble etablert på 1980-tallet og har bred erfaring og kompetanse innen programvare for revisorer og regnskapsførere.

– Det er en stor grad av kundeoverlapp både med Finale og Mokastet. Jeg kan tenke meg at 60-70 prosent av kundene deres også er kunde på Visma ERP-system. Nå vil vi lage bedre integrasjoner og løsninger og bedre pakketering av produktene deres nå som vi blir del av samme familie, forklarer Visma-sjefen.

Nettskyen er en trend som for lengst er blitt viktig for IT-kjempen.

– I ren software-as-a-service (SaaS) dreier det seg om 12 prosent av vår totalomsetning. I tillegg har vi nok kanskje 20 prosent innen consulting og regnskapsføring basert på cloud-teknologi. Vi nærmer oss at rundt 30 prosent av omsetningen har med nettskyen å gjøre.

Fram mot 2020 regner Moan at dette bare vil øke. Han tror nettskyen snart er blitt så vanlig leveransemodell at vi kommer til å slutte å snakke om det.

– I 2020 vil vi neppe snakke om cloud lenger. Det blir det normale, sier han.

Tromsø-baserte Finale Systemer og Mokastet Data fra Sarpsborg er for små til at konkurransemyndighetene bryr seg med oppkjøpene. Da må omsetningen være på minst 100 millioner kroner.

Alle de ansatte blir med videre etter oppkjøpene. Visma kan samlet plusse på rundt 40 nye ansatte.

– Hvor stor markedsandel har Visma på regnskapssystemer i Norge?

– Det spørs på hvordan du regner, i antall bedrifter eller hvor stor andel av næringslivets omsetning som blir bokført. Du kan nok godt regne med at over halvparten av norske regnskap føres i Visma, sier Øystein Moan.

– Men i hvilken grad har Visma noen konkurrenter overhodet?

– Det har vi, både store og små. Vi konkurrerer mot de store som SAP, Agresso, Micrsosoft og Oracle. I tillegg til en rekke mindre firma, så det er konkurranse, sier han.

– Rekker dere flere oppkjøp i år?

– Ja…. Det kan hende vi signerer flere, men jeg vet ikke om de blir sendt ut pressemelding om det, iallefall ikke i Norge. Det var litt tilfeldig at det ble to norske denne gangen, men vi ser på aktører i Norden, Nederland og i Baltikum, avslutter Moan.

Dataess er et lite konsulenthus, som trass bare 13 ansatte har klart å kapre offentlige kontrakter i kamp med de største.

I fjor fikk de tilsagn på et anbud om systemutvikling for Skatteetaten og leverer blant annet tjenester knyttet mot Altinn.

Nå har Oslo-bedriften som var eid av de ansatte valgt å slutte seg til det langt større IT-miljøet i Knowit Norge.

Knowit kjøper 53 prosent av aksjene kontant. Resten blir overdratt over en treårsperiode der kjøpesummen avhenger av hvor god butikken er.

Det svenskeide IT-konsulentselskapet opplever sus i serken. Nå nærmer de seg 450 ansatte i norgesavdelingen og rundt 1.900 på nordisk nivå.

– Ambisjonen er å vokse videre i Oslo og kjøpet av Dataess gjør at vi kan tilby enda bredere tjenester til våre kunder, sier norgessjef Henrik Lie-Nielsen i en pressemelding. Ifølge ham gjør oppkjøpet dem også bedre rustet for ytterligere rekruttering og vekst.

Dataess bytter nå navn til Knowit Dataess AS. Selskapet solgte i fjor tjenester for vel 33 millioner kroner med 1,1 millioner kroner på bunnlinjen.

Daglig leder Bjørn Deverill-Mathisen sier i en uttalelse at de ser frem til å bli del av et større fagmiljø. De to selskapene har før oppkjøpet samarbeidet i flere kundeoppdrag.

Sony Pictures Entertainment holder fortsatt tett etter å ha blitt rammet av det som nå blir kalt tidenes verste datainnbrudd mot et selskap.

Hollywood-selskapet, en heleid datter av japanske Sony, ble mandag for drøyt to uker siden regelrett plyndret av en uidentifisert gruppe kalt «Guardians of Peace».

Les også: Sony Pictures hacket

Det ble raskt klart at angrepet var av det alvorlige slaget. Siden har amerikanske medier tegnet et langt mer graverende bilde.

Hackerne hevder å ha stjålet 100 terabyte med data.

Hittil er blant annet fem helt nye spillefilmer som ble stjålet i angrepet spredt ulovlig i fildelingsnettverk på internett. Fire av disse er ikke vist på kino ennå.

Se mer: Nye Sony-filmer ulovlig spredt

Lønningslister for filmstudioets 6.800 globalt ansatte, fødselsnumre (social security number) for 47.000 ansatte, frilansere og skuespillere, samt ikke utgitte script og interne avtaler er bare toppen av isfjellet.

Konfidensiell e-post mellom ledelsen og filmstjerner, helseopplysninger, hjemmeadresser og andre persondata har for lengst begynt å lekke ut.

Slår tilbake
Angivelig har Sony nå gått til angrep mot de som deler ut selskapets stjålne filer.

Sony skal ha tatt i bruk Amazon Web Services og datasentre i Tokyo og Singapore i et forsøk på å hindre nedlasting.

Det er flere kilder som oppgir dette til teknologinettstedet Recode, som skriver at det dreier seg om et «tjenestenektangrep».

Slik Recode beskriver Sonys påståtte mottiltak er det ikke et klassisk DDoS-angrep med datatrafikk sendt mot utvalgte mål på internett for å sabotere tilgjengeligheten.

Derimot beskrives en teknikk med falske data bevisst delt – seedet – som del av torrentfiler som blir brukt for å distribuere Sony-materiellet. Dette for å lure de som laster ned filene.

– Metoden ligner en teknikk Sony anvendte for mange år siden da fildeling var nytt, den gangen de samarbeidet med et antipiratselskap kalt MediaDefender, skriver Recode.

Målet den gangen var å frustrere de som laster ned ulovlig delt materiale ved å servere dem ubrukelige filer. Det er ikke kjent i hvilken grad dette har fungert som mottiltak denne gangen.

En ting ér klart. Dette er ikke det siste vi får høre om det svært ødeleggende datainnbruddet mot Sony.

Les også: – Sony visste om dårlig sikkerhet

Norge raser nedover på den siste rangeringen av land som er flinke til å åpne opp offentlige datasett.

I 2013 kunne vi smykke oss med en hederlig fjerdeplass på verdensbasis, men faller i år ned til 7. plass på The Global Open Data Index.

Denne sjekker om datasettene er publisert på en måte som gjør dem lett tilgjengelig for viderebruk. Indeksen er basert på informasjon fra brukerne og omfatter i år 110 land.

Les også: Jakten på næringsdata

Strengere regler
Storbritannia topper listen, etterfulgt av Danmark og «wonderboy» Frankrike med et opprykk fra 12. plass i fjor. Her er flere detaljer.

Årsaken til nedturen er at andre land er blitt flinkere, men også at kriteriene er blitt strengere.

Det gjelder spesielt postnummer-data og offentlige utgifter, hvor det blir påpekt en del mangler. I tillegg får Norge også i år trekk for publiseringen av statsregnskap og lovverk.

Mangler geodata
– Postnumre er korrekt nok maskinlesbare data tilgjengelig hos Posten/Bring, men det er ikke en åpen lisens på dataene. Og det er ikke knyttet geografisk posisjon til postnumrene, forklarer Livar Bergheim. Han er mastergradsstudent i programvareutvikling og entusiast på åpne data ved Universitetet i Bergen. På den bakgrunn var han med i rangeringsarbeidet hos Open Knowledge Foundation.

Dårlig på detaljer
Kriteriet for offentlige utgifter er at man har utgifter på transaksjonsnivå som åpne data. I Norge er kun overordnede tall tilgjengelige som åpne data.

Innenfor lovverk er ikke Lovdatas informasjon gjort åpent tilgjengelig.

– Det kan se ut som at Lovdata er inne på tanken om å gjøre data tilgjengelig, uten at de har fått ut noe ennå, sier Bergheim til digi.no.

Nettsidene gir inntrykk av at noe er på trappene.

Reglene bremser
Den offisielle strategien til regjeringen er den samme som i forrige periode: Alle data som samles inn på det offentliges regning, skal deles med alle.

Her ligger en utfordring i regelverket, påpeker IT-direktoratet Difi:

– Posten og Lovdata er ikke underlagt de samme føringene som rene statlige etater, ettersom posten er et aksjeselskap (AS) og Lovdata er en privat stiftelse, sier seniorrådgiver Øystein Åsnes ved avdeling for digital forvaltning.

Google kommer til å stenge den spanske utgaven av Google News, samt fjerne alt innhold fra spanske nettaviser i de øvrige utgavene av tjenesten, den 16. desember. Dette skriver Richard Gingras, sjef for Google News, i et blogginnlegg. Bakgrunnen for stengingen er en ny lov som innføres i Spania fra nyttår.

Ifølge Gingras krever loven av spanske publikasjoner tar betalt dersom nyhetsaggregatorer som Google News viser selv små utdrag av artikler fra disse publikasjonene, uavhengig av om publikasjonene ønsker å få betalt eller ikke. Digg er en annen tjeneste som kan være berørt av den nye lovgivningen.

Det har så langt ikke blitt klarlagt hvor mye som skal kreves eller hvordan det hele skal administreres.

Google News ble skap som følge av at Google-utvikleren Krishna Bharat funder terrorangrepet den 11. september 2001 ikke fant noe informasjon om hendelsen da han søkte etter «World Trade Center». I dag finnes det mer enn 70 ulike utgaver av Google News.

Det Gingras gir som hovedbegrunnelse for at tjenesten legges ned i Spania, er at Google News ikke har noen direkte inntekter. Tjenesten er ikke annonsefinansiert, men fungerer som en av mange inngangsporter til Google mer lukrative tjenester.

Hat og kjærlighet
Mange av de store publikasjonene i Europa, blant annet i Tyskland og Frankrike, har et hat-kjærlighetsforhold til Google News. De misliker at Google ikke betaler for å bruke utdrag av innholdet deres, men de setter stor pris på den ekstra trafikken de får tilbake.

Les også: Tyske aviser blir værende hos Google

I august i fjor fjernet Google alle de tyske avisene fra Google News. Aviser som ønsket å komme inn igjen, måtte selv melde seg på. De aller fleste gjorde dette. I november i år hindret det tyske mediekonsernet Google i å bruke nyhetsutdrag fra konsernets aviser under et eksperiment som varte i to uker. Trafikken stupte, og konsernet konkluderte med at de ville ha skutt seg selv ut av markedet om blokkeringen hadde fortsatt.

Det betyr ikke at alle avishusene har gitt opp å få betalt fra Google, noe også med hjelp av lovgivning, men det er ingenting som tyder på at Google kommer til å gi etter. I likhet med avishusene er det bare trafikk selskapet taper dersom Google News-tjenesten blir litt redusert. Men dette rammer også avisene selv, og tapet av trafikk svir kanskje mer for avisene enn for Google.

Rammer de små mest
Spanske Cuartopoder.es skriver at det har blitt anslått at nyhetsaggregatorer som Google News står for mellom 10 og 30 prosent av trafikken mediene.

Ifølge Cuartopoder.es vil inntektene som den nye loven skal gi, fordeles mellom de store mediene. Men det er de mindre publikasjonene i Spania, som har lite direktetrafikk og derfor er avhengig av distribusjon hos andre aktører, som nå ventes bli mest rammet av nedgangen i sidevisninger, som følge av at Google News legges ned i Spania.

Apple kunngjorde i går at den første bølgen med IBM MobileFirst for iOS-løsninger nå er klar for levering. Dermed har det første resultatet av samarbeidet mellom de to selskapene, som ble kunngjort i sommer, blitt virkeliggjort.

Det dreier seg om det Apple kaller for en ny klasse med bedriftstilpassede apper med støtte som nettskytjenester.

Disse skal bringe IBMs big data- og analyseteknologi til bedriftsbrukere av Apples iOS-enheter.

I første omgang er løsningene tilgjengelig for kunder i bransjer som bank og finans, forsikring, handel, telekommunikasjon og flytrafikk, samt for offentlige myndigheter. De første brukerne av løsningene er Citi, Air Canada, Sprint og Banorte.

– Det vi leverer er siktet direkte mot det bedriftene nå søker etter – smart teknologi som frigjør ny verdi i skjæringspunktet mellom big data og individuelt engasjement. Vårt samarbeid kombinerer IBMs bransjeekspertise og posisjon innen databehandling i bedriftene med Apples brukeropplevelse og produktdesign, for å øke ytelse til en ny generasjon med forretningsfolk, sier Bridget van Kralingen, senior visepresident med ansvar for IBM Global Business Services, i pressemeldingen.

En mobil verden
– Dette er en stort skritt for iPhone og iPad i bedriftsmarkedet, og vi kan ikke vente med å se de spennende, nye måtene virksomheter vil ta i bruk iOS-enheter, sier Philip Schiller, Apples sjef for global markedsføring.

– Forretningsverdenen har blitt mobil, og Apple og IBM bringer sammen verdens beste teknologi med de smarteste dataene og analysene for å hjelpe bedrifter med å redefinere hvordan arbeid skal gjøres.

Applikasjonene som noe gjøres tilgjengelig, leveres ifølge Apple i et sikre omgivelser, integrert med analyseverktøy og lenket til sentrale bedriftsprosesser. Bedriftene kan tilpasse applikasjonene, som kan rulles ut, administreres og oppgraderes via nettskytjenester fra IBM.

Den første bunken med apper inkluderer blant annet Plan Flight, som skal hjelpe piloter med forberedelser til avganger, Passenger+, som skal hjelpe kabinpersonalet med individuelle tjenester som passasjerene har behov for, Trusted Advice, som skal kunne hjelpe rådgivere i bank- og finans med gi anbefalinger til små forretningskunder. En oversikt over flere appene finnes her.

I tilknytning til appene skal Apple og IBM tilby blant annet support og integrasjonstjenester. Dette inkluderer AppleCare for the Enterprise, som innebærer at IT-avdeling og sluttbrukere får 24/7-tilgang på assistanse for Apple-enhetene, samt på-stedet-service fra IBM.