Norovirus er en riktig rojal plage som herjer hele verdens befolkning med sine elleville kuler av oppkast og diare.

• Les mer: Derfor får du omgangssyken

Viruset står bak over en million sykehusinnleggelser og mer enn 200 000 dødsfall i året. Og selv om de aller fleste overlever elendigheten, kan man jo bare gjette seg til hvor mye den ørlille plageånden koster samfunnet.

Dermed tvinger også spørsmålet seg fram: Hvorfor i all verden har ingen funnet opp en medisin? Eller en vaksine?

Ville ikke vokse i laboratoriet

Noe av svaret er som følger:

Selv om noroviruset ble oppdaget allerede i 1972, har ingen klart å få det til å formere seg i laboratoriet. Dermed blir det også vanskelig å undersøke.

- Vi kan ikke studere hvordan det reproduserer seg, vi kan ikke teste behandling og vi kan ikke produsere vaksiner med levende virus, sier Stephanie Karst fra University of Florida i en pressemelding.  

Sant og si har forskerne vært temmelig i tåka, både når det gjelder hvordan viruset virker og hva vi kan gjøre med det.

Men dette har altså Karst og kollegaene hennes gjort noe med. For første gang har forskerne klart å dyrke norovirus i skåler. Og det greide de antageligvis fordi de skjønte noe helt nytt om de små fnuggene.

Angriper andre celler

Inntil nå har forskerne trodd at noroviruset angriper epitelcellene – overflatecellene i tarmveggen. Det er ikke så rart. Det er tross alt disse cellene virusene først møter på veien igjennom tarmen.

Dermed har disse cellene også blitt brukt i forsøkene på å dyrke virusene i laboratoriet. Men Karst og co hadde mistanke til at virusene i stedet angriper B-celler – celler fra immunsystemet som finnes i tarmen. Og forsøkene deres bekreftet mistanken.

• Les også: Blodtype kan påvirke omgangssyke-risiko

Dessuten ser det ut til at enda en faktor må på plass før spyssyken er et faktum:

Tarmbakterier.

Norovirusene ser ut til å være avhengige av en spesiell type karbohydrat som lages av bakterien Enterobacter cloacae, som finnes i fordøyelsessystemet vårt. Uten bakteriene klarte ikke virusene å angripe, og mus som ble behandlet med antibiotika så ut til å være mer beskyttet mot sykdommen.  

Langt igjen

Forskerne tror den nye kunnskapen til slutt kan gi oss nye våpen mot den årvisse omgangssvøpen, selv om det kanskje ikke er grunn til å sprette sjampanjen helt ennå:  

Foreløpig er forsøkene gjort på menneskeceller i skåler og på dyr. Selv om det er grunn til å tro at det samme skjer når et menneske rammes av omgangssyken, er vi ikke sikre. I tillegg finnes det mer enn 25 ulike typer norovirus. Virker de på samme måte, tro?

Og selv om forskerne nå klarte å dyrke virusene, innrømmer de at skapningene ikke akkurat reproduserer seg i racerfart i dagens system. Teknikkene må nok forbedres. Og vi må finne ut mer om hvordan stoffet fra bakteriene hjelper viruset med å angripe B-cellene.

Men håpet om redning er likefullt tent.

Referanse:

Melissa K. Jones mfl, Enteric bacteria promote human and mouse norovirus infection of B cells, Science, 7. november 2014 (sammendrag)

Norovirus er en riktig rojal plage som herjer hele verdens befolkning med sine elleville kuler av oppkast og diare.

• Les mer: Derfor får du omgangssyken

Viruset står bak over en million sykehusinnleggelser og mer enn 200 000 dødsfall i året. Og selv om de aller fleste overlever elendigheten, kan man jo bare gjette seg til hvor mye den ørlille plageånden koster samfunnet.

Dermed tvinger også spørsmålet seg fram: Hvorfor i all verden har ingen funnet opp en medisin? Eller en vaksine?

Ville ikke vokse i laboratoriet

Noe av svaret er som følger:

Selv om noroviruset ble oppdaget allerede i 1972, har ingen klart å få det til å formere seg i laboratoriet. Dermed blir det også vanskelig å undersøke.

- Vi kan ikke studere hvordan det reproduserer seg, vi kan ikke teste behandling og vi kan ikke produsere vaksiner med levende virus, sier Stephanie Karst fra University of Florida i en pressemelding.  

Sant og si har forskerne vært temmelig i tåka, både når det gjelder hvordan viruset virker og hva vi kan gjøre med det.

Men dette har altså Karst og kollegaene hennes gjort noe med. For første gang har forskerne klart å dyrke norovirus i skåler. Og det greide de antageligvis fordi de skjønte noe helt nytt om de små fnuggene.

Angriper andre celler

Inntil nå har forskerne trodd at noroviruset angriper epitelcellene – overflatecellene i tarmveggen. Det er ikke så rart. Det er tross alt disse cellene virusene først møter på veien igjennom tarmen.

Dermed har disse cellene også blitt brukt i forsøkene på å dyrke virusene i laboratoriet. Men Karst og co hadde mistanke til at virusene i stedet angriper B-celler – celler fra immunsystemet som finnes i tarmen. Og forsøkene deres bekreftet mistanken.

• Les også: Blodtype kan påvirke omgangssyke-risiko

Dessuten ser det ut til at enda en faktor må på plass før spyssyken er et faktum:

Tarmbakterier.

Norovirusene ser ut til å være avhengige av en spesiell type karbohydrat som lages av bakterien Enterobacter cloacae, som finnes i fordøyelsessystemet vårt. Uten bakteriene klarte ikke virusene å angripe, og mus som ble behandlet med antibiotika så ut til å være mer beskyttet mot sykdommen.  

Langt igjen

Forskerne tror den nye kunnskapen til slutt kan gi oss nye våpen mot den årvisse omgangssvøpen, selv om det kanskje ikke er grunn til å sprette sjampanjen helt ennå:  

Foreløpig er forsøkene gjort på menneskeceller i skåler og på dyr. Selv om det er grunn til å tro at det samme skjer når et menneske rammes av omgangssyken, er vi ikke sikre. I tillegg finnes det mer enn 25 ulike typer norovirus. Virker de på samme måte, tro?

Og selv om forskerne nå klarte å dyrke virusene, innrømmer de at skapningene ikke akkurat reproduserer seg i racerfart i dagens system. Teknikkene må nok forbedres. Og vi må finne ut mer om hvordan stoffet fra bakteriene hjelper viruset med å angripe B-cellene.

Men håpet om redning er likefullt tent.

Referanse:

Melissa K. Jones mfl, Enteric bacteria promote human and mouse norovirus infection of B cells, Science, 7. november 2014 (sammendrag)

Rekorden hittil var sju i 2012. Antall søknader videre til andre runde i år, totalt 22, er også ny rekord.

– Den forrige rekorden for norske søknader var 18. Det var i 2011. Men resultatet til slutt ble ikke så bra, siden bare fem fikk tildeling. I fjor gikk 16 videre til trinn 2 og fire fikk tildeling. I år har så langt fem av de 22 fått svar og tre er blitt innvilget finansiering fra det europeiske forskningsrådet ERC, sier Per Ivar Høvring. Han er Nasjonal kontaktperson for ERC i Norsk Forskningsråd.

ERC står for European Research Council.

– Antallet norske søknader som går videre til trinn 2, går langsomt oppover. Det betyr at norske søkere absolutt har mulighet til å nå opp i konkurransen om disse tildelingene. Vi ser gjerne at mange flere søker ERC, oppfordrer Høvring.

De tre norske som hittil har fått ERC-tildeling i år, er Ann-Cecilie Larsen fra Universitetet i Oslo, Nele Meckler, Universitetet i Bergen og Simen Kvaal, også Universitet i Oslo.

Les hele saken på Forskningsrådets nettsider. 

Søndag gjennomførte Edvard og May-Britt Moser Nobel-foredraget sitt ved Karolinska i Stockholm.

Foredraget inneholdt en presentasjon av hittil upublisert forskning.

• Les også: – Vitenskap handler om å gjøre det umulige mulig

Det May-Britt Moser presenterte av nytt stoff var knytta til oppdagelsen av det de omtaler som fartceller. Der gridcellene har ansvar for sted, og fungerer som hjernens GPS, har fartcellene ansvar for fart – hjernens speedometer.

– Nerveceller fyrer ut elektriske pulser. Jo fortere det går, jo flere pulser fyrer disse cellene ut i sekundet, forklarer Gaute Einevoll.

Han er professor i fysikk ved NMBU og UiO, jobber med beregningsorientert nevrovitenskap, og har også tidligere jobba sammen med Edvard Moser.

• Les også: Tidslinje for oppdaging av stadsansen

Edvard Moser viste til at gridcellene gjerne vil orientere seg i en vinkel på 7,5° mot inngjerdinga, og spekulerer i om denne vinkelen gir mest mulig stedsinformasjon per celle.

I tillegg fortalte han om en ny målemetode.

– De har gjort målingene sine med elektriske måleelektroder. Disse kan fortelle når cellene fyrer, men ikke nøyaktig hvor, forteller Einevoll.

Nå har Moser-paret alliert seg med en gruppe i München som benytter seg av en optisk metode, såkalt tofoton calcium imaging.

– Med denne metoden kan du se akkurat hvor cellene er når de fyrer av.

Her kan du se hele Nobel-foredraget:

Er du kvinne og arbeider nattskift, bør du slutte i tide. Kvinner som jobber nattevakter i store deler av yrkeslivet, har en betydelig økt risiko for å rammes av brystkreft, viser en svensk studie.

Studien føyer seg inn i rekken av tidligere forskning på arbeidstider, som viser at nattarbeid ikke er særlig sunt for helsen. Også en kanadisk studie fra 2013 viste at langvarig skiftarbeid kunne doble risikoen for brystkreft. 

Nattarbeid over kortere perioder ser riktignok ikke ut til å gi en tydelig økning i brystkreftrisikoen.

Over 20 år

De som er i høyrisikogruppen, er kvinner opp til 60-årsalderen som har arbeidet om natten i 20 år eller mer. Studien er utført av professor Torbjørn Åkerstedt ved Karolinska Institutet.

Studien ble gjort over flere år. 

Forskerne tok utgangspunkt i 13 000 svenske kvinner fra det såkalte tvillingregisteret, og sjekket hvor mange av disse som arbeidet om natten.

For å kartlegge forekomsten av brystkreft, sammenlignet de nattarbeiderne med kreftregisteret og justerte for en rekke kjente variabler.

75 prosent økning

Da forskerne sammenlignet nattskiftarbeidere med alle som hadde fått brystkreft, var det i utgangspunktet ingen tydelig forskjell. Det var først da de skilte ut gruppen som hadde jobbet nattskift i årtier, at de oppdaget den økte risikoen for brystkreft.  

Risikoen for brystkreft blant dem som jobbet nattevakt over lang tid, øker med 75 prosent i forhold til normal risiko.

Mens risikoen for brystkreft er 2 prosent for kvinner med normale arbeidstider, øker risikoen til 3,5 prosent ved nattarbeid.

Amerikanske forskarar meiner å ha funne at spedbarn best hugsar noko når dei ser det i samanheng med noko positivt.

Forskarane viste fram testbilete og ein person som snakka, og studerte augnerørslene til spedbarna. I tillegg målte dei kor lenge kvar enkelt såg på figurar som vart viste på skjermen.

Personen snakka anten med ei glad, nøytral eller sint røyst. Rett etter desse følelsesladde eksponeringane, viste forskarane fram geometriske former.

Denne studien er den første som stadfester at minnet til fem månadar gamle babyar vert påverka av kjensler i augneblikket.

Studien er publisert i Infant Behavior and Development.

Hugsar også det ubehagelege

Lars Smith, professor emeritus ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo, seier funna ikkje seier noko radikalt nytt. Men han går ut frå at den tidlege minnemekanismen sjeldan har vore undersøkt så tydeleg som her. Han presiserer at han ikkje har lese artikkelen sjølv.

– Det er likt for menneske at ein hugsar noko som er assosiert med noko behageleg, men òg veldig ubehagelege eller traumatiske opplevingar vert hugsa i spedbarnsalderen, seier Smith.

Han skiljer mellom eksplisitt og implisitt hugs hjå spedbarn. Eksplisitt hugs handlar om at ein hentar fram hendingar og erfaringar, som namn og omgrep. Å hugse implisitt vil seie at ein ikkje er i stand til å gjenkalle akkurat kva ein har lært, men at det opplevde likevel verkar inn på åtferden, slik som ofte er vanleg hjå spedbarn.

– Kontrollerte forsøk har vist at eitt år gamle barn har hugsa noko eitt år fram i tid. Ein reknar med at barn frå treårsalderen har ein kortidshugs tilnærma som hjå vaksne, men at opplevingar frå så tidleg alder likevel vanskeleg vert hugsa seinare i livet. Ein må vere klar over at spedbarn hugsar emosjonelle ting betre enn ubetydelege hendingar, seier Smith.

Barn får forventningar til korleis føresette skal oppføre seg.

– Barna bind tilknytningsstrategiar til omsorgen gjennom oppveksten, dei får ei forventning av korleis omsorgspersonen skal oppføre seg, seier Smith.

Negativt ladd stemme fortrenger

I studien tok forskarane oppfølgjande testar fem minutt etter første runde, og så ein dag seinare hjå barna. I oppfølginga viste skjermen geometriske figurar som var oppstilt side om side. Her fikk barna sjå ein figur dei var kjent med frå førre runde, og ein heilt ny figur.

Forskarane registrerte kor lenge barna såg på figurane. Dei såg også på kor mange gonger barna såg på den nye figuren og på den dei allereie var kjent med. Dei fann at barna best hugsa figurane som dei kunne relatere til ei positiv røyst.

Ross Flom, som er hovudforfattar og professor i psykologi ved Brigham Young University, slår fast at dei positive innverknadene aukar merksemda og spenninga hjå barna. – Ved å styrke desse systema kan vi betre evnene deira til å handsame og moglegvis hugse geometriske mønster, seier han i

Referanse:

Ross Flom m.f., The effects of exposure to dynamic expressions of affect on 5-month-olds’ memory, Infant Behavior and Development, november 2014, doi:10.1016/j.infbeh.2014.09.006.

Samandrag

Opplevelsesreiser skal skape de øyeblikkene turisten aldri glemmer, øyeblikkene med hårreisende gåsehud. I Nord-Norge er dette en næring som blir viktigere og viktigere.

Men hva om du er gjennomfrossen, sulten og tissetrengt i omgivelser du aldri har sett før? Is, snø, vind og endeløse hvite vidder. Snart er det mørkt – og du er redd.

– Det er klart at man husker slike øyeblikk, men det er ikke den typen gåsehudøyeblikk reiselivsnæringen ønsker du skal huske etter en naturopplevelse. Tvert imot, sier Ann Heidi Hansen ved Universitetet i Nordland (UiN).

– Gjestene skal ha uforglemmelige opplevelser, men da positive sådanne. Og de øyeblikkene kommer ikke av seg selv, sier hun.

Hansen har nylig avlevert sin doktorgradsoppgave ved Handelshøgskolen ved UiN.

Uforglemmelig

Gåsehudøyeblikkene skal ikke forstyrres av følelser av ubehag. Gåsehuden skal komme av nytelse, lykke, glede, opplevelser som føles unike – ikke skremmende eller ubehagelige.

– For næringen er det avgjørende at vi kan legge til rette for at gjestene kan være til stede i øyeblikkene, at de opplever en dypere involvering og at det skjer uforstyrret av ting som manglende muligheter til å tisse.

– Guidene som er til stede må ordne det slik at gjesten kan oppleve fullt og helt, for eksempel en hval på nært hold, og ikke tenke på at man fryser eller er sulten, sier Hansen.

• Les også: Forskere gjør ferieturen bedre

Hun presisere at det ikke bare holder å ha infrastrukturen på plass.

– Klart det er avgjørende at man har transport til stedet, at det finnes overnattingsfasiliteter, matservering, oppholdsplasser og at logistikken er i orden, men man må også være klar over hva som skaper de meningsfylte opplevelsene.

Og da mener hun man må spørre seg hva som er gjestens motivasjon for å komme. Svaret kommer naturlig:

Råvaren er naturen

– Naturen i Nord-Norge gir råvarer i verdensklasse. Så kan vi si at bearbeidingen av råvaren er logistikken, at vi får folk frem hit, og at serviceøkonomien i det består i å bringe folk frem til opplevelsesstedet, overnatting, servering og godt vertskap, sier Hansen.

Men om det blir et gåsehudøyeblikk når hvalen bryter vannskorpen og viser seg for de skuelystne som kanskje har reist tusenvis av kilometer for denne ene opplevelsen, det mener hun handler om å forstå logikken i opplevelsesøkonomien.

– Og der og da består merverdien av det guiden har gjort og kan gjøre gjennom historiefortelling, fagkunnskap, menneskekunnskap og oppfatning av hva som er gjestens behov og ønsker.

Her bidrar guiden med kunnskap og skaper et miljø der gjestene føler seg trygge.

Krav til arrangøren

– Man reiser ikke til Svalbard for å få en flytur eller for å bo på hotell, men kanskje for å oppleve polarnatta i hundespann, sier Hansen.

– Da er det viktig at de som arrangerer slike sledeturer, er klar over hva som kan kreves.

Hansen har intervjuet deltagere på blant annet hvalsafari, hundesledeturer, kajakkpadling og krevende toppturer – aktiviteter som stiller krav til både gjest og arrangør, og som er egnet til å skape de uforglemmelige øyeblikkene turistene jakter på.

Total tilstedeværelse

Slik Hansen fremstiller det, er det kundens, eller gjestens, mulighet til total tilstedeværelse som vil være avgjørende for hvorvidt de intense øyeblikkene faktisk kommer. Og de er jo ikke det samme for alle.

– Alle turistopplevelser handler om hva som er meningsfylt for den enkelte gjest. Det å «være i et øyeblikk», «være totalt til stede» avhenger av en del faktorer. Hver enkelt gjest skaper sin egen opplevelse. Ingen andre kan gi turisten gåsehudøyeblikk – de skaper han selv.

– Men vi kan hjelpe til ved å kjenne til, og oppfylle, noen forutsetninger for tilstedeværelsen. Vi kan prøve å hjelpe kundene våre aktivt til å oppleve gåsehud, gjennom å forstå hvordan den skapes, påpeker Hansen.

Hun påpeker at gleden ved å oppleve vill Svalbard-natur med ett kan ødelegges om gjestene fryser, er redde eller usikker på hvordan de skal oppføre seg.

– Slik jeg ser det må man rett og slett være sensitiv overfor hvem man har med seg, ta hensyn til kulturelle forskjeller, tradisjoner og andre ting som kan spille inn på gjestenes opplevelse av helheten og av øyeblikkene, sier Hansen.

Avhengig av hjelp

Episoder fra Hansens forskning forteller noe om mangfoldet og utfordringene, og kanskje ikke minst hvilke hensyn som bør eller må tas. Folk er forskjellige, som en samtale mellom en storbyboer fra London og et garvet friluftsmenneske fra Norge, viser:

Når storbymennesket forteller at hun neppe ville ha overlevd i Svalbards villmark uten hjelp og informasjon fra profesjonelle, så innrømmer guiden at hun nok også ville ha fått store problemer med å klare seg på egen hånd i London.

Guidens kunnskap om turistens bakgrunn kan med andre ord være vesentlig. De to vil helt sikkert ha ulike gåsehudøyeblikk, enten de var på Svalbard eller i millionbyen.

– Dette forteller hvor viktig oppmerksomhet, tilbakemeldinger, kommunikasjonen underveis og også observasjoner er. Sånn sett er jo hver eneste tur et lite forskningsprosjekt for arrangørene. De må se hva som funker og hva som ikke funker – og for hvem, presiserer Ann Heidi Hansen.

– Ingen grupper er like, ingen tur er lik. Vi må innse at det å gi folk opplevelser er en profesjon. Og jo mer kunnskap vi har om hvordan opplevelser skapes, jo bedre kan vi bli til å tilrettelegge for at gjestene våre får minneverdige opplevelser mens de er her.

Hansen mener Nord-Norge fortsatt har et stort uutnyttet potensiale når det gjelder bearbeidingen i form av meningsfylte opplevelser.

– I opplevelsesøkonomien må vi være opptatt av mening for den enkelte. Vi må fortsatt gi god service, men å gi de som besøker oss wow-opplevelser som de vil huske resten av livet, krever litt mer.

Årets varme og tørre sommer ville normalt gitt en rask utvikling av vegetasjonen i fjellet og tidlig fall i kvaliteten på beiteplantene. Det går ut over lammenes vekst.

Men slaktevekten på høstens lam er nesten ett kilo over normalen.

Slakterisamvirket Nortura rapporterer om gode slaktevekter på lam fra Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge, mens slaktevektene i nord er mer på det jevne.

Snø ga friskt beite

– De gode slaktevektene kan skyldes at det mange steder var bra med snø i fjellet i vår og dermed tilgang på friskt beite etter hvert som snøen smeltet, sier professor Øystein Holand ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Han har sett på årsakene til de noe uventet gode lammevektene.

Selv om våren kom tidlig i fjellet, var siste del av juni kjølig og førte til at vegetasjonsutviklingen ikke gikk for fort i første del av beitesesongen. Nedbøren, ofte i form av ettermiddagsbyger og med store lokale variasjoner, ser ut til å ha vært tilstrekkelig og noenlunde jevnt fordelt gjennom beitesesongen.

– Dette bidro til at planteveksten holdt seg godt ut over i beitesesongen, sier Holand.

– I fjellområder der sauen kan forflytte seg oppover i takt med den friske vegetasjonen, vil tilgangen på kvalitetsfôr vare til ut i tidlig september, og resultere i god vekst for lammene, forklarer Holand.

Da setter normalt høsten inn. Plantene begynner sine vinterforberedelser og lagrer næringsstoffer i røttene, og kvaliteten på beiteplantene synker.

Varmen påvirker sauen

Varme perioder kan også virke direkte på sauens beitevaner. På varme dager med lite drag i lufta er sauen lite lysten på å beite og legger seg til i skyggen. Det reduserer fôropptaket.

– De gode vektene tyder imidlertid på at sauen klarer å kompensere for dette gjennom et mer aktivt beitesøk tidlig og seint på døgnet når temperaturen er betydelig lavere, sier Holand

Lammene fikk en god start

– Også vekstforholdene året før kan virke inn på årets lammevekter, hevder Holand. Fjorårets grovfôrproduksjon var jamt over god, noe som ga grunnlag for innefôring med rundballer av høy kvalitet vinteren 2013/2014.

– Søyene var derfor i godt hold ved lamming, og lammene var fine ved beiteslipp. Lam i godt hold ved slipp er avgjørende for ei god utnytting og god vekst på beite i fjellet, avslutter Holand.

I noen områder av Chicago i USA er kriminaliteten skyhøy, og ungdom med vanskelige oppvekstvilkår er svært utsatt for å bli dratt inn i den.

Men en sommerjobb med oppfølging reduserer risikoen for å bli arrestert for voldskriminalitet med hele 43 prosent, viser en ny amerikansk studie.

Effekt i over et år

Det skulle ikke mer til enn en deltidsjobb på 25 timer i uka, i åtte uker, for å hjelpe ungdommene.

Effekten varte i over et år.

– En sommerjobb kan kanskje også bidra til å forebygge vold blant norske ungdommer, sier Christer Hyggen, forsker ved NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

I Norge er sommerjobb et vanlig tiltak for ungdom som står i fare for å falle utenfor, men det er første gang han har sett forskning som undersøker om sommerjobben faktisk hjelper. Han har lest den nye studien og synes den er solid.

Voldelig nabolag

Sara Heller ved University of Chicago fulgte i overkant av 1600 ungdommer fra 13 skoler.

De 14-21 år gamle elevene bodde i områder av Chicago som er hardt rammet av voldskriminalitet, der nesten én av fem er arbeidsledige og hver tredje familie lever under fattigdomsgrensa.

Rundt én av fem ungdommer hadde blitt arrestert tidligere, og like mange hadde vært offer for kriminalitet.

Nesten alle var afroamerikanere. Afroamerikansk ungdom blir arrestert for vold fem ganger så ofte som hvite amerikanere.

Ungdommene endret seg

En del av ungdommene fikk delta i et sommerjobbprogram, og arbeide med alt fra å stelle i parker til å jobbe på kontor, til rundt 58 kroner timen. Det tilsvarer lovens minstelønn for ansatte over 18 år.

De ble fulgt opp av mentorer på arbeidsplassen, hver mentor hadde ansvaret for ti ungdommer. Halvparten fikk i tillegg hjelp til å takle tanker, følelser og oppførsel gjennom tanketrening basert på kognitiv atferdsterapi.

16 måneder etter sommerjobben var det ingen forskjeller i hvor mange som ble arrestert for voldskriminalitet mellom dem som bare jobbet og dem som jobbet og samtidig fikk tanketrening. Mens de som ikke jobbet, altså i langt større grad ble arrestert. Det tyder på at det å ha en jobb i seg selv kan være verdifullt.

Og ettersom effekten av sommerjobben varte så lenge, handler det sannsynligvis ikke bare om struktur i hverdagen og mindre tid til lediggang, skriver forskeren.

Jobberfaringen forandret ungdommene.

Vet ikke hvorfor

Annen forskning har vist at det skal langt mer til enn en jobb for å holde unge unna kriminalitet, men det er stort sett studier av ungdommer som allerede har kommet skjevt ut.

Sommerjobben i Chicago virket ikke forebyggende på andre typer kriminalitet, som narkotikakriminalitet eller vinningskriminalitet. Dette kan skyldes at det er ulike årsaker til hvorfor unge utøver vold og stjeler.

Studien gir ikke svar på hva det var ved sommerjobben som hjalp ungdommene, men forskeren foreslår noen mulige årsaker.

Vold handler om hvordan du reagerer i møte med andre mennesker, og manglende selvkontroll og impulsiv aggresjon er vist å henge sammen med voldskriminalitet.

Arbeidslivet kan gi sosial kompetanse, og lære de unge ferdigheter som selvstendighet og impulskontroll, eller å håndtere konflikter, tanker og følelser på en bedre måte.

Ettersom tanketrening ikke gjorde større utslag på kriminalitetsstatistikken enn det å bare jobbe, betyr kanskje ikke evnen til å takle følelser og tanker så mye for voldskriminalitet. Men det kan også bety at ungdommene fikk den samme treningen gjennom kontakt med andre på jobben.

Noen som bryr seg

Nye jobbferdigheter og kontakter i arbeidslivet kan også ha bidratt.

Og det at det at en voksen brydde seg, kan være viktig.

Mentoren kan ha spilt en sentral rolle, tror Christer Hyggen, som jobber med ungdomsforskning i Norge.

Norske undersøkelser viser at unge som har hatt vanskeligheter og klart å hente seg inn igjen, ofte takker enkeltpersoner som har fulgt dem opp.

– Den som de har kunnet ringe eller besøke når de har hatt det vanskelig. Den som har sett ungdommen som et individ, med utfordringer og med ressurser, sier Hyggen.

En uoversiktlig verden

Også når slike enkeltpersoner er offentlig oppnevnte kan de ha stor betydning. I flere kommuner har det vært «loser», som fungerer som veiledere for unge i en uoversiktlig verden, forteller han.

– Denne typen oppfølging kan kanskje også forebygge vold. I stedet for å slå først, ringer du noen og diskuterer problemene, sier Hyggen.

Han tror også at strukturen og forutsigbarheten som en jobb gir, er bra for unge.

Det kan likevel være en utfordring å vite hvem som kan ha nytte av slike forebyggende programmer, mener han.

Selv om det er andre forhold i USA, med fattige nabolag med svært mye voldskriminalitet, tror Hyggen funnene fra Chicago er overførbare til Norge.

Så mange som én av tre unge norske menn har blitt siktet for lovbrudd en eller flere ganger. Men dagens ungdom har mindre utagerende atferd enn før, og er mer lovlydige enn tidligere generasjoner, ifølge NRK.

– Viktig å føle at du betyr noe

I Norge anbefaler Det kriminalitetsforebyggende råd sommerjobb, og sommerjobb som tiltak finnes i mange norske kommuner.

– Prosjektet Ny GIV tilbyr sommerjobb først og fremst for å forhindre frafall fra videregående skole og lette overgangen til arbeid. Men det kan hende at en sommerjobb har positive effekter på ungdommers tilhørighet til samfunnet generelt, sier Hyggen.

En slik tilhørighet tror han er viktig for å unngå at unge bruker vold.

– Det å oppleve å mestre en jobb, å føle at man bidrar og betyr noe kan gi økt selvverd og muligens direkte eller indirekte bidra til mindre vold, sier Hyggen, men legger til at han ikke har sett forskning som viser dette.

Referanse:

Heller, S.B.: Summer jobs reduce youth violence among disadvantaged youth. Science, 5. desember 2014.