Omtalen av at antibiotikaresistente bakterier er oppdaget i norskproduserte kyllinger, ser ut til å ha påvirket salget, som inntil nå har økt jevnt og trutt de siste 20 årene.

– Vi måler dette løpende, hver eneste dag og hver eneste uke, og vi har en liten nedgang, opplyser konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura på spørsmål fra NTB.

– Det er ingen betydelig nedgang, men i forhold til samme periode i fjor er den 2 til 3 prosent, forklarer han.

Gårdsbesøk

Sammen med landbruksministeren besøkte Nortura-sjefen fredag kyllingbonden Nicolay Spiten i Bevergrenda, rett nord for Kongsberg. Der fikk de se hvordan fjøset gjøres rent og desinfiseres etter at kyllingene er sendt til slakting – før en ny ladning på 20 000 kyllinger skal inn.

Det enorme rommet er rensket for sagflis, og mens landbruksministeren er på besøk, spyles veggene med skum. Alle de besøkende er iført hvite eller grønne engangsdresser for å hindre at smitte kommer inn, og alle må registrere seg med navn i en bok, slik at bonden har oversikt over hvem som har vært der.

Vet for lite

Vi vet for lite om antibiotikaresistente bakterier i kylling, vedgår landsbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp).

– Regjeringen er opptatt av å sikre mer forskning. Neste år skal vi gi mer penger til det, slik at vi finner ut mer, forteller hun til NTB.

Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet får nå beskjed om å finne ut hva det må forskes mer på.

Listhaug varsler også økt overvåking av situasjonen, samt at Norge skal ta opp problemet internasjonalt.

– Det er et globalt problem. Alle må ta opp kampen mot disse bakteriene. Norge bruker lite antibiotika i forhold til mange andre land, og vi ønsker at flere skal følge etter oss, sier landbruksministeren.

Blant annet peker hun på at veterinærer i flere land får betalt av leverandørene for å skrive ut mer antibiotika.

Intet Narasin-forbud

Nortura kunngjorde tidligere denne uka at selskapet innen to år vil kutte ut fôrtilsetningsstoffet Narasin, som brukes til å forebygge en vanlig tarmsykdom hos kylling. Landbruksministeren ønsker imidlertid mer kunnskap om stoffet før det eventuelt forbys her i landet.

– Det viktigste nå er å skaffe seg mer kunnskap om Narasin og om hva som er konsekvensene av å ta det ut. Det er et stoff som er brukt i mange år i kyllingproduksjon, og utfordringen med å ta det ut, er at vi må bruke mer antibiotika, sier hun.

– Ingen fare

Tilberedt på riktig måte er det ingen fare knyttet til å spise norsk kylling, understreker både Nortura-sjefen og landbruksministeren.

– Det er trygt å spise norsk kylling så lenge du har god hygiene på kjøkkenet, sørger for å vaske hendene godt og steker kyllingen godt, sier Listhaug.

Bonden som fikk besøk fredag, Nicolay Spiten, har bare et snaut halvår bak seg som kyllingprodusent.

– Jeg har tro på kyllingproduksjon. Det har vært mye blest den siste tiden. Nå skaffer vi oss mer kunnskap og setter inn forebyggende tiltak, sier han.

alexander.vestrum@ntb.no
Bilde: ta10fbcb
Landbruksminister Sylvi Listhaug fikk fredag se hvordan et kyllingfjøs gjøres grundig rent etter at kyllingene er sendt til slakting, før en ny ladning på 20.000 kommer inn. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Bilde: ta10ffa9
Bonde Nicolay Spiten driver kyllingproduksjon på en gård utenfor Kongsberg. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Bilde: ta10f84e
Landbruksminister Sylvi Listhaug og konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura under besøket hos en kyllingbonde fredag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Bilde: ta10ff22
Fjøset tømmes fullstendig og desinfiseres før nye 20.000 kyllinger kommer på plass. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Bilde: ta1104f2
Fotograf: Audun Braastad. Intervjuer: Alexander Vestrum. Redigerer: Henrik Skolt / NTB scanpix

Vi har alle ulike personligheter og personlighetstrekk.

Når et personlighetstrekk er så sterkt avvikende at det skaper vanskeligheter for personen det gjelder eller for omgivelsene, snakker psykologer og leger om at vedkommende har en personlighetsforstyrrelse. Personlighetsforstyrrelser kan føre til store sosiale, psykiske og økonomiske problemer.

En undersøkelse av unge voksne nordmenn viser at personer med en personlighet som gjør dem usikre og innesluttede, eller gjør at de har ustabile følelser, har langt høyere risiko for å bli uføretrygdet enn andre.

På den annen side har personer med uærlige og manipulerende personlighetstrekk, bare halvparten så høy risiko for å bli uføretrygdet som gjennomsnittet i befolkningen.

Undersøkelsen er basert på diagnostiske intervjuer med 2770 nordmenn i alderen 19 til 36 år. Disse intervjuene ble gjort i 1999 til 2004. De påfølgende ti årene registrerte forskerne nye tilfeller av uføretrygdede. 

Overraskende sterk sammenheng

– Veldig få i Norge uføretrygdes med en personlighetsforstyrrelse som begrunnelse, forteller lege Kristian Østby.

– Likevel er det overraskende sterk sammenheng mellom nettopp personlighetstrekk og uføretrygd.

Kristian Østby er også en av forskerne bak denne undersøkelsen, som er utført for Folkehelseinstituttet i Oslo.

Ti ulike personlighetsforstyrrelser

Når et personlighetstrekk er så sterkt avvikende at det blir et problem for den som har det eller for mennesker i omgivelsene, så kaller leger og psykologer det en personlighetsforstyrrelse.

Helsemyndighetene har delt personlighetsforstyrrelsene inn i 10 ulike typer.

Denne norske undersøkelsen viser at personlighetstrekkene som særlig øker risikoen for uføretrygd, er emosjonelt ustabile (også kalt borderline), schizoide (sterkt tilbaketrukne personer) og avhengige personlighetstrekk (viljesvake personer).

– Det vi fant, var at særlig personer med et svingende følelsesliv, personer med ustabile relasjoner til andre, og personer som er svært innesluttede og sosialt usikre, har økt risiko for uføretrygd, forteller Østby.

Syvdoblet risiko

Har du et så sterkt personlighetsavvik at det er snakk om en personlighetsforstyrrelse, så er risikoen for at du også er uføretrygdet hele syv ganger så høy som i befolkningen ellers.

– Vi ble overrasket over denne sterke sammenhengen mellom personlighetstrekk og risiko for uføretrygd, sier Østby.

Risikoen for uføretrygd ved personlighetsforstyrrelser er faktisk dobbelt så høy som den er for mennesker med angstlidelser og depressive lidelser, har forskerne funnet.

Antisosiale personer

– Men vi fant også noe annet som overrasket oss, forteller Østby.

– At personer med manipulerende og uærlige personlighetstrekk har lavere risiko for å bli uføretrygdet enn befolkningen for øvrig, hadde vi ikke trodd på forhånd.

Kristian Østby sier til forskning.no at han som allmennpraktiserende lege ellers drar godt kjensel på disse undersøkelsesresultatene fra praksisen sin:

– Mange som blir uføretrygdet, er ensomme mennesker med lav selvtillit eller dårlige mestringsstrategier.

– Det antydes ofte at trygdesvindel er svært utbredt, og at mange uføretrygdede lurer til seg trygd. Men våre funn stemmer ikke overens med en slik virkelighetsbeskrivelse. Tvert i mot ser det ut til at de uføretrygdede som gruppe er mindre uærlige og manipulerende enn andre.

Legen mener dette er viktig å ta med seg i den politiske debatten om uføretrygd.

Kunnskap for leger og for Nav

Når fastleger i dag søker om uføretrygd sammen med en pasient, er det ofte på grunnlag av mer eller mindre uklare diagnoser knyttet til muskel- og skjelettlidelser, eller på grunnlag av angst og depresjonslidelser.

Nesten ingen får uføretrygd med utgangspunkt i en personlighetsforstyrrelse.

– Når vi nå har påvist hvor sterk sammenheng det er mellom visse personlighetstrekk og uførhet, så bør det få både oss leger, Nav og politikere til å bli mer oppmerksomme på nettopp denne sammenhengen. Ofte blir ikke personlighetsforstyrrelser diagnostisert i dag. Det er også viktig å huske på, sier Kristian Østby.

 

Referanse:

K.A. Østby (red.): Personality disorders are important risk factors for disability pensioning, PubMed 2014

Nye målinger av havtemperaturer viser at dype havstrømmer med varmere vann nå stiger høyere opp, særlig utenfor vestkysten av Antarktis. Dette kan føre til at de store isflakene i dette grunne havområdet smelter nedenfra, ifølge en studie i tidsskriftet Science.

Hviler på havbunnen

Smeltende isdekke som flyter på vann, hever ikke havnivået, like lite som smeltede isterninger lager mer saft i glasset. Men store deler av det vestlige isdekket i Antarktis flyter ikke. Det hviler på havbunnen.

Hvis hele dette isdekket smelter, kan derfor havnivået stige nesten fem meter, ifølge en kommentar i samme tidsskrift av oseanografen Sarah Gille.

Dessuten vil fastlandsisen innenfor få lettere og raskere vei ut mot havet, slik at den også gir dramatisk økning av havnivået, ifølge en nyhetsmelding fra Science.

Varmere også i nye områder

Den internasjonale forskergruppen har gjort vannmålinger fra et forskningsskip, og sammenlignet dem med målinger av havtemperatur i Antarktis tilbake til 1960. Målingene viser at dype havstrømmer er blitt gradvis varmere i løpet av disse 50 åra.

Nå er også dette varmere vannet i ferd med å trenge inn i det grunne havet over kontinentalsokkelen rundt de vestlige delene av Antarktis, viser målingene. Forskerne tror at det kan være de kraftigere vestlige vindene som presser det varme vannet inn mot vestkysten og isdekket der.

Da vil det varme vannet gli inn under isdekket, og uthule det ved smelting både nedenfra og opp og videre innover der isen hviler på havbunnen.

Forskerne har også funnet en tilsvarende oppstrømming av varmt vann litt lengre østover, ved Weddellhavet. Her har vannet fram til nå vært kaldt. Hvis det grunne vannet blir varmere her også, vil isdekker utenfor det vestlige Antarktis begynne å smelte for første gang.

Referanse:

Sunke Schnidtko et.al: Multidecadal warming of Antarctic Waters, Science 5. desember 2014, vol. 346, issue 6214, doi.10.1126/science.1256117

Mye er sagt og skrevet om ekteparet May-Britt og Edvard Moser. Men bak den hardtarbeidende forskerduoen står det et svært team som hver dag sørger for at hjulene går rundt på Kavliinstituttet.

I samarbeid med NTNU har vi plukket ut 21 representanter fra de ulike grenene av teamet, og bedt dem om å beskrive Moserne og hvordan det er å være en del av teamet.

Fra to til flere hundre

Fra å starte opp i et bomberom på NTNU i 1996, har Moserne bygd opp et nettverk som består av alt fra forskere og ingeniører til kantinepersonalet og dyreteknikere, alle helt nødvendige for at det kan utøves forskning i verdensklasse.

– Nobelprisen er et resultat av målrettet lagarbeid der flere hundre forskere og et stort støtteapparat har bidratt, alle med sin unike rolle. Uten disse hadde det ikke blitt noen nobelpris! sier May-Britt Moser.

Stig Slørdahl, dekan ved NTNU og ekteparets nærmeste leder, påpeker at teamet er viktig.

– Forskningen de utfører nå, krever et dedikert team med sammensatt kompetanse, sier han.

Plukker talenter

Professor Yasser Roudi leder sin egen forskningsgruppe ved Kavliinstituttet. Han er et godt eksempel på hvordan Moser-ekteparet plukker talenter og stadig utvider teamet sitt.

For fire år siden ble han rekruttert av Edvard Moser. Det viste seg nemlig at han hadde kvalifikasjonene de trengte for å utvide instituttet med noen som hadde kompetanse på teoretisk nevrovitenskap.

Det var dette hullet Roudi skulle fylle.

– Heldigvis matchet jeg forventningene deres, og fikk jobben som uavhengig gruppeleder, sier han.

Nå er det mer slik at studenter og postdoktorer søker seg til dem.

For det er attraktivt å jobbe med Moserne, og konkurransen blir deretter.

– Jeg antar at siden det er mange som ønsker å jobbe i laben deres, så er det ikke lett å komme inn. Med mindre du har klare meritter å vise til fra utdanningen eller forskningen din, sier Roudi. 

Hva har så teamet selv å si? Les hva 21 representanter forteller om sine møter med May-Britt og Edvard Moser:

Se hele listen over menneskene som jobber med Moser-paret finner du nederst i artikkelen.

Navn: Charlotte Alme
Alder: 31 år
Stilling: Doktorgradsstudent
Jobber med: Hukommelsens kapasitet
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2007, først med en mastergrad, deretter doktorgrad som jeg er i ferd med å fullføre.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Å bry meg, både om rotter og mennesker. Vær åpen og ydmyk, jobb hardt og never give up!

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Man kan alltid spørre dem om råd. De har open door policy og er veldig positive mennesker med god energi. De er tilstede, interessert og tar seg tid. De har veldig god oversikt over alle og enhver, selv om de har tusen prosjekter gående samtidig.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Jeg føler meg enormt heldig og priviligert som har fått lov til å jobbe og bli kjent med dem. Det har vært et eventyr å få være med på deres reise og sett utviklingen av senteret og all forskningen som har skjedd siden jeg begynte i 2007. Jeg har lært masse og forstår nok ikke helt hva jeg har vært med på før i etterkant.

Noe du vet om Moserne som folk flest ikke har hørt om?
May-Britt er glad i tørrfisk. Edvard drømmer om gode forskningsideer, og begge er veldig glade i musikk.

––––––––––––––

Navn

: Emilie Ranheim Skytøen
Alder: 24 år
Stilling: Forskerlinjestudent
Jobber med: Å finne ut av hvorvidt gridcellene i mus er anordnet i moduler, slik de er i rotter. Vil også forsøke å finne ut av om disse modulene, dersom de eksisterer, følger de samme anatomiske og fysiologiske prinsippene som modulene i rottene gjør.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden mars 2012

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Å dyrke lidenskapen min for hjernen på en fornuftig måte – nemlig via forskningen.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Fremragende hjerneforskning!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det betyr alt. Jeg har fått sjansen til å studere nevrovitenskap sammen med noen av de flinkeste folkene i verden på dette feltet. Jeg får lære av mesterne! Det gir meg den beste muligheten til å nå målet mitt om å forstå mer om hvordan hjernen fungerer. Det betyr altså at jeg får leve ut drømmen min!

Noe du vet om Moserne som folk flest ikke har hørt om?
Moserparet er nok de mest jordnære verdensstjernene man kan møte på. De er svært sjenerøse og bryr seg mye om folkene som jobber for dem.

––––––––––—

Navn:

 Arvid Hallén
Alder: 64 år
Stilling: Administrerende direktør
Jobber med: Leder Forskningsrådet.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: 10 år

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Det viktigste er å se på nært hold hvordan et fremragende talent for forskning går sammen med entusiasme, humør, dedikasjon og evne til å bygge gode samarbeidsteam.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Det første må være den positive og optimistiske tonen de formidler, og så minner de meg umiddelbart om at vi har norske forskere i den aller øverste divisjonen. 

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det har vært en fornøyelse å møte Moser-teamet som leder av Forskningsrådet. De har enorm betydning for norsk forskning. Nobelprisens betydning kan ikke overvurderes. Dette har virkelig gitt et løft til norsk forskning. Vi er med blant de aller fremste. Jeg har vært opptatt av å framsnakke norsk forskning, og May-Britt og Edvard har med sine prestasjoner gjort det lettere. Vi har mange talentfulle og fremragende forskere i Norge, og må sikte mot flere Nobelpriser.

Noe du vet om Moserne som folk flest ikke har hørt om?
Nei, men jeg merker meg hvordan strålende resultater kan gå sammen med en kombinasjon av ydmykhet og nærvær på den ene siden, og selvbevissthet og faglig trøkk på den andre.

––––––––––—

Navn:

 Stig A. Slørdahl
Alder: 55 år
Stilling: Dekan
Jobber med: Leder av Det medisinske fakultet og nærmeste leder for May-Britt og Edvard Moser i over ni år.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Vært nærmeste leder siden jeg ble ansatt som dekan i 2005.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Evnen til å fokusere på de forskningsspørsmålene som de har ønsket svar på og velge bort mange andre spennende problemstillinger. Evnen til å bygge internasjonale nettverk og være opptatt av at hver enkelt publikasjon skal gjøre en forskjell og bygge på fremragende forskning. Evnen til å formidle forskningen sin slik at du får lyst til å bidra med finansiering og støtte. Evnen til å tenke kvalitet i alt som gjøres inklusiv ivaretakelse av forsøksdyrene. Evnen til å bevare bakkekontakt og nøkternhet til tross for internasjonal stjernestatus. 

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Glede over at de er ansatt på eget fakultet og følelsen av at dette er personer som jeg setter stor pris på.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
At jobben min som dekan har blitt den mest spennende lederjobben i forsknings-Norge.

Noe du vet om Moserne som folk flest ikke har hørt om?
Her tror jeg det meste har kommet fram i intervjuer og lignende.

–––––––––––

Navn

: Nora Gullbekkhei
Alder: 40 år
Tittel: Kontorsjef
Jobber med: Ansvar for den administrative delen av driften samt personalansvar for administrasjon og teknikere
Tidsrom du har jobbet med Moserne: 1,5 år

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard Moser?
Det viktigste jeg har lært, er betydningen av å gå foran som et godt eksempel på alle plan, både faglig, i hverdagen og når det gjelder etiske retningslinjer.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
At jeg er utrolig stolt av dem!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det betyr mye! Det gir meg muligheten til å jobbe i et helt unikt miljø, både faglig og sosialt. Og jeg får muligheten til å lære på mange plan, og det er på en måte en ære å få lov til å bidra til dette fra et administrativt ståsted. I tillegg er det fascinerende å se hvor langt de har kommet gjennom dedikert og hardt arbeid, og hvor mye vitenskap betyr for dem. Det er fantastisk å være i et miljø der drivkraften er å forstå, det gir en motivasjon jeg aldri har sett i andre organisasjoner jeg har jobbet.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
At de er ekstremt sta, men på en god måte.

––––––––––-

Navn:

Nina Larsen
Alder: 49
Tittel: Fagarbeider (renhold)
Jobber med: Renhold på Moser-laben og har ansvar for adgangskontrollen på Kavliinstituttet og resten av Det medisinske fakultet.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: For fullt siden 2011.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Jeg har lært at alle er like mye verdt, enten du forsker eller vasker gulv.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
At det er flott at de har beholdt bakkekontakten selv med den suksessen og anerkjennelsen de har fått. De er veldig jordnære og trivelige folk.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det gir meg mye. Når du jobber med positive folk, får du økt energi og lyst til å yte litt ekstra.  Jeg er stolt over å få være med på gjøre den flotte laben deres fin og presentabel. Jeg er glad jeg er en del av teamet. Vi er alle stolte over de fine lab-arealene deres.

–––––––––––—

Navn

: Håvard Tangvik
Alder: 24
Tittel: Førstekonsulent
Jobber med: Administrative oppgaver – konferanser, besøk, organisering og planlegging
Tidsrom du har jobbet med Moserne: 1,5 år

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Det viktigste jeg har lært av å jobbe med May-Britt og Edvard må være å ha tro på seg selv i uvante situasjoner – de gir deg fort mye ansvar som er utfordrende og krevende, men samtidig realistisk, noe som bidrar til at man selv setter seg gode mål. Jeg har lært noen begrep innenfor hjerneforskning jeg ikke visste fantes, og jeg vet at hippocampus består av både gitterceller, plassceller og hoderetningsceller. Men det meste av det jeg har lært av dem, er langt borte fra selve forskningen, her tenker jeg spesielt på at med innsats, fokus og vilje kan man utrette veldig mye. Dette kan kanskje summeres opp i passion og lidenskap. Noe jeg har lært er at om jeg skal bruke tid på noe, vil jeg gjøre det ordentlig fordi et godt resultat er avhengig av god input. Jeg må derfor ha både tålmodighet og nysgjerrighet for det jeg driver med. Samtidig reflekterer jeg over hvordan de fremstår som mennesker og hvor rolige og imøtekommende de alltid er, også når det er travle tider – en egenskap jeg ser veldig opp til og selv tenker på at jeg vil forbedre. 

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Det er ganske hverdagslig når jeg møter May-Britt og Edvard, så det er sjelden jeg stopper opp og reflekterer spesielt mye over hvordan det er å møte dem. Som regel snakker vi om helt alminnelige eller jobbrelaterte saker. De er begge to genuint interesserte i deg som person, hva du holder på med og hvordan det går, så ofte kan det første jeg tenker på når jeg møter dem være at jeg skal hilse fra noen felles bekjente eller vil oppdatere dem på en sak eller historie vi tidligere har snakket om. 

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Jeg er glad for å jobbe et sted hvor jeg føler jeg kan være meg selv og få utnyttet mine beste sider, samtidig er jeg jo stolt over å være en del av et senter med suksess. Det at senteret har lyktes i mye av det en har foretatt seg, gjør også at min arbeidshverdag er variert og skaper mange nye situasjoner eller muligheter jeg kanskje ikke ville ha fått andre steder. Det er ofte jeg kommer på jobb uten å vite hva dagen vil bringe, og for en kontorjobb synes jeg det er både godt og kanskje noe uvant. Mange av de som jobber her, er her for å forstå mer og mer av noe de er genuint interessert i, langt utover hobbybasis. De er ikke nødvendigvis her for å enten brødfø seg, finne gode karrieremuligheter eller ha en trygg arbeidsplass – de er her rett og slett fordi de elsker hva de holder på med. For en person som meg, som er litt interessert i alt fremfor alt i litt, er det veldig motiverende å jobbe med såpass dedikerte folk – det gjør også at jeg som support ønsker å hjelpe hver enkelt så godt som mulig på veien i sitt arbeid. Dedikasjon skaper motivasjon, på tvers og langs av organisasjonskartet.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Edvard er glad i sterk mat og vulkanturer, han liker spesielle reisemål hvor en får et eventyr med på kjøpet. Ellers liker han Pink Floyd og går med Converse på jobb. May-Britt liker kulturmelk og tørrfisk, har oransje støvler. Hun er sunnmøring og liker ikke å kaste ting unødig. 

––––––––––––—

Navn

: Merethe Andresen
Alder: 33
Tittel: Dyrepleier
Jobber med: Daglig tilsyn og stell av musene og rottene på lab-en. Opplæring og rådgiving mot forskere angående stell og håndtering av dyr.
Tidsrom du har jobbet med Moser: Siden mai 2010. 

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard? 
Toleranse ovenfor andre mennesker. At det er viktig å være ydmyk og ha respekt for hverandre i et miljø hvor det er så mange forskjellige mennesker og kulturer.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Hvor ulike personer de er, men samtidig hvor samstemte de er når det gjelder en del grunnverdier i livet og på lab-en (lederstil).

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet? Jeg føler at jeg er veldig heldig som er en del av deres team. Å jobbe for May-Britt og Edvard har gjort at jeg har blitt mer trygg på meg selv og på min kunnskap og erfaring innen mitt fagfelt.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
May-Britt ELSKER tørrfisk. Edvard har fullstendig dilla på vulkaner.

–––––––––––-

Navn

: Ann Mari Amundsgård   
Alder: 33 år
Tittel: Avdelingsingeniør
Jobber med: Jeg jobber først og fremst med histologi og elektrofysiologi, men trår til der det trengs. Slik som akkurat nå: Nå jobber jeg med å få stilt ut noe av forskningsutstyret vårt på Nobelmuseet i Stockholm.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2005.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Det viktigste jeg har lært av å jobbe her må være tålmodighet. Vi jobber med veldig små dyr, og dermed må utstyret også være smått, noe som kan by på en del utfordringer. Og tålmodighet fordi denne typen arbeid krever tung innsats over lengre tid før man ser resultater.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Tenker ikke så mye over det når jeg møter May-Britt og Edvard i og med at jeg har møtt dem hver dag i snart ti år. Men, må innrømme at det er morsomt og underholdende at alle andre nå har lyst til å møte dem. Det er en ny hverdag med hjerne-stjerner til sjefer.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet? 
For meg så betyr denne jobben utrolig mye! Mye på grunn av May-Britt og Edvard. Aldri før har jeg opplevd å få slik tillit av mine sjefer, de er utrolig fleksible og vennlige og utfordrer oss som jobber her med interessante problemstillinger. De har en slik entusiasme for lab-en vår at det er vanskelig å ikke bli smittet. Attpåtil så er dette en jobb hvor jeg føler at selv med mitt aldri så lille bidrag så er jeg med på å øke verdens kunnskap om hjernen. Min morfar hadde Alzheimers, så jeg har selv sett hvor vanskelig det er, og det gjør at jeg føler at jobben er dypt meningsfull.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
En ting om May Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt er kanskje matvanene deres. May Britt knasker tørrfisk på kontoret og Edvard liker VELDIG sterk mat. May-Britt har forøvrig et lager med mokkabønner, cookies og annet digg stashet på kontoret sitt som hun liker å spandere på alle som kommer innom.

–––––––

Navn

:  Jens Fredrik Andersen
Alder: 31
Tittel: Rådgiver
Jobber med: Økonomi
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2012

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Teamjobbing

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Hvilken restemat har de til lunsj i dag, mon tro?

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet? 
Hele teamet er meget inspirerende å jobbe med. Det motiverer meg til å gjøre det jeg kan for å bidra.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om? 
Nei

––––––––––—

Navn

: Espen Joakim Henriksen
Alder: 35
Tittel: Senioringeniør
Jobber med: Oppfølging av forskere, utvikling og testing av nytt utstyr/nye teknikker, HMS-koordinator, store anbudsprosesser
Tidsrom du har jobbet med Moserne:  Fra 2004

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Det viktigste er å holde et konstant fokus på kvalitet. For å få resultater trengs kvalitet i alle ledd.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Jeg møter Edvard og May-Britt veldig mange ganger hver dag, så et enkelt svar på dette har jeg ikke.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Der er en fornøyelse å jobbe i et miljø som til de grader er pulserende, kreativt og dedikert. Det gir en variert hverdag hvor ingen dag er lik.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
May-Britt er halvt trønder!

–––––-

Navn

: Ingvild Hammer
Alder: 37
Tittel: HMS-rådgiver
Jobber med: Helse, miljø og sikkerhet ved Det medisinske fakultet
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2000

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Å møte nye mennesker og ideer med et åpnet sinn gjør livet rikere.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Entusiasme!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet? 
Det er stor stas å ha vært en del av teamet i så mange år, fra det var et lite labmiljø i en kjeller på Lade med begrensede midler og bøttevis av ideer, til det ble en stor internasjonal lab med fantastiske resultater å vise til. Selv om jeg ikke har jobbet så tett på Moser-teamet de siste par årene, betyr det mye for meg at de lykkes!   

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Edvard liker godt å feriere på fjellet, og sover gjerne i telt. May-Britt elsker fotball.

––––––

Navn

: Menno Witter
Alder: 61
Tittel: Professor
Jobber med: Leder Witter-gruppen ved Kavliinstituttet

Hva er det viktigste du har lært av å jobbe med May-Britt og Edvard?
Det viktigste jeg har lært av dem er at det lønner seg å være fokusert i forskningen din, og å strebe etter kvalitet helt fra begynnelsen av.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Briljante, motiverte, unge forskere som det er en glede å samarbeide med.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Å tilhøre Kavliinstituttet har gitt meg gode muligheter til å gjøre det jeg elsker mest, vitenskap. Det var den viktigste grunnen til at jeg valgte å forlate Nederland sammen med kona mi for å slutte meg til Edvard og May-Britt Moser. Det har vært en glede alle disse årene.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Bortsett fra å være veldig dedikert til forskningen sin og alt som følger med den, så liker de å reise til eksotiske steder sammen døtrene sine. De tar seg tid til å gjøre slike ting, og de tok seg tid til å være mye sammen med barna da de var små. Jeg har sett begge to travelt opptatt av å hjelpe døtrene med lekser. Med andre ord har de et liv utenfor forskningssenteret.

–––––––-

Navn

: Tor Stensola
Alder: 33
Tittel: Forsker

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Å se helheten og konteksten rundt de vitenskapelige spørsmålene man stiller og jobber med. Alltid stille spørsmål og fostre kreativitet. Under ingen omstendighet bli problemorientert, men alltid løsningsorientert. Sikt høyt! God forskning kommer gjennom at man genuint bryr seg og tar seg av om sine medarbeidere, som ikke minst inkluderer forøksdyrene.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Motivasjon! Lidenskap for den vitenskaplige prosess med alt det innebærer! Yes we can!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det har gitt den sterkeste følelsen jeg har hatt i livet av å tilhøre noe større. Dette er jo i utgangspunktet vitenkapelig, men vi er alle så ihuga motiverte, lidenskaplige og drevne, at det ender opp med å ha en skikkelig fundamental påvirkning på alle personlig plan. Å være med i Moser-laben i disse årene har for meg vært en sterkt definerende opplevelse.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Edvard har vulkandilla. Moser-paret er generelt veldig glad i ekstremreising. Her snakker vi eventyr gjennom jungelen, ikke noe solhatt på playaen. Edvard går i knæsj grønne Converse-sko. En av May-Britts favorittsnacks, også på kontoret, er tørrfisk. Jepp, tørrfisk!

––––––—

Navn

: Tora Bonnevie
Alder: 31
Tittel: Forsker

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Forskningsstilen! Stille gode spørsmål, bygge opp gode historier, kvalitet i alle ledd, godt samarbeid med alle involverte – rottene inkludert. Betydningen av å skynde seg langsomt.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Glødende engasjement!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Jeg har «vokst opp» i laben deres, så de har betydd mye for meg og min hverdag de siste ti årene, og kommer nok til å fortsette å gjøre det lenge. De har satt preg på hele min vitenskapelige utdannelse og engasjement, og har muliggjort en usedvanlig spennende forskerhverdag delt med mange gode kolleger.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
De har begge god humor! Men det har vel allerede kommet frem.

––––––

Navn

: Kei Igarashi
Alder: 36
Tittel: forsker
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Fra 2009 til i dag

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Sannsynligvis det å arbeide i team med en positiv innstilling. De er veldig flinke til å veilede studenter til å jobbe i team. Da jeg ble sittende fast ved et hinder i mitt eksperiment, foreslo de å lage et team, og det fungerte veldig bra.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Jeg har kjent til Mosernes studier helt siden publiseringen av gridceller i 2005. Jeg så Edvard for første gang da han holdt et foredrag på en konferanse i Washington DC samme år, og han var konsis og tydelig – akkurat som jeg forventet etter å ha lest studien. Allerede da tenkte jeg at jeg hadde veldig lyst til å jobbe i laben hans.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
De har stor innflytelse allerede før Nobelprisen. Alle i det europeiske nevrovitenskap-samfunnet kjenner dem. Da jeg sendte inn en tekst til et symposium på European Neuroscience Meeting, ble det akseptert, selv om jeg fortsatt er en postdoc. Deres innflytelse hjelper oss virkelig på mange måter.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Det vil jeg helst holde hemmelig. Kom og bli med i Moser-laben hvis du ønsker å vite det!

––––––

Navn

: Kari Melby
Alder: 65
Tittel: Prorektor for forskning ved NTNU
Jobber med: Sammen med rektor har jeg løpende kontakt med Edvard og May-Britt, med dekan ved Det medisinske fakultet og med Kavli Foundation, der målet er å legge til rette for optimal faglig utvikling og solid finansiering.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Jeg begynte å arbeide med Moser-miljøet da jeg ble prorektor for forskning fra høsten 2009. Da ble jeg rektoratets representant i styret for Kavliinstituttet og overtok rollen som styreleder.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
At det kan gi utrolige resultater dersom man setter seg langsiktige mål, prioriterer hardt, holder fokus og ikke minst holder ut.   

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
At de virkelig brenner for forskningen sin. Og for å formidle den. De har en entusiasme som er veldig smittende. Man blir overbevist om at de har rett. Og det har de jo.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Som prorektor er det mitt privilegium å få være med å legge til rette for at de skal få gjøre det de er så gode på. Jeg er stolt over at de er ved NTNU.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
At det er lett å få Edvard til å le? At May-Britt har et stort og varmt hjerte for dyr? Nei, det vet jo folk flest allerede.

–––––––––-

Navn

: Yasser Roudi
Alder: 33
Tittel: Professor og gruppeleder i Roudi-gruppen
Jobber med: Interesseområdet er blant annet å bruke statistiske mekanikker for å forstå læring i levende organismer og maskiner.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Kom til Kavliinstituttet for å jobbe som uavhengig gruppeleder i 2010. Jeg fikk stillingen etter at Edvard kontaktet meg og informerte om at de skulle opprette et professorat og om jeg var interessert i å søke. Jeg søkte, og etter to intervjuer og samtaler ble jeg tilbudt stillingen.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Dybdetenkning og å stille de rette spørsmålene som bør stilles i vitenskapen. Jeg har lært at så lenge man planlegger godt, er tålmodig og veldig motivert, så er det mulig å nærme seg og svare på selv de vanskeligste problemene innen vitenskapen.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Jeg møtte dem første gang i 2005 i Frankrike. Jeg kjente allerede til det utrolige arbeidet de hadde gjort, via min doktorgradsveileder Alessandro Treves. Jeg hadde noen samtaler med dem og ble imponert av hvor hyggelige de var og hvor dypt de tenker.

Når jeg snakker med dem nå, så gjelder det vanligvis et vitenskapelig eller organisatorisk spørsmål, så det er vel det jeg først og fremst tenker på. Men førsteinntrykket blir alltid bekreftet. 

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det er alltid en stor ære å få jobbe med store mennesker. Jeg tror det beste for en ung forsker er å ha kollegaer som utmerker seg. Og det har jeg definitivt i Edvard og May-Britt. Det samme gjelder de andre gruppelederne på senteret vårt.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Jeg tror ikke det. Alle vet sannsynligvis hvor store de er nå, både som vitenskapsfolk og som personer. Men det jeg tenker at noen kanskje ikke er kjent med er at som utlending, så er det veldig viktig å ha ledere man kan stole på. Det er mange problemstillinger som dukker opp i et nytt miljø og i en ny stilling, så støtte og hjelp, både profesjonelt og personlig, er veldig viktig. Og Edvard og May-Britt støtter oss virkelig på alle mulige områder.

–––––––––

Navn

: Hege Tunstad
Alder: 43
Tittel: Kommunikasjonsrådgiver
Jobber med: Kommunikasjon ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2007

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Jeg har lært at ekstremt høye mål ikke er umulig å nå. Det er bare å kjøre på! Med hardt arbeid og gode samarbeidspartnere får du til hva du vil.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Det er kult at de kan være så hyggelige og samtidig så smarte på en gang. De bryter med alle fordommer man har om hvordan professorer er.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det er gøy å få utfordringer i jobben, for man vet at man har støtten fra resten av miljøet slik at man faktisk får gjennomført utfordrende oppgaver. Tanken på å jobbe et annet sted er nesten utenkelig. Jeg vet ikke om noe annet miljø som har så mange nye utfordringer man kan bryne seg på, og som samtidig har et så hyggelig miljø. 

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Hehe, kan ikke røpe slike hemmeligheter.

––––––––—

Navn:

Jan Morten Dyrstad
Alder: 60
Tittel: Førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, NTNU
Jobber med: Akkurat nå skriver jeg om institusjoners betydning for lønnsdannelsen, og arbeidsmiljø og akademisk produktivitet
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden våren 1999. 

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Jeg har lært veldig mye, men må begrense meg. Utover det nokså åpenbare om betydningen av stor vitenskapelig tyngde og dyktighet, vil jeg nevne betydningen av å ha et forskningsprogram, som utvikles med fast kurs og tydelige milepæler, å utvikle laget ved å være tydelig på hvem som kan være med på det og ved å behandle alle medarbeidere – forskere så vel som administrativt personale – med respekt og likeverdighet. Og å være politisk-strategiske på høyden.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Oppriktighet og raushet!

Hva betyr det for deg at du er en del av det utvidede nettverket deres?
Svært mye! Jeg har som leder ved universitetet i cirka 20 år vært med på mange prosjekter, men ikke noe har gitt meg mer tilbake enn det privilegiet det har vært å få arbeide sammen med May-Britt og Edvard. Og da tenker jeg ikke på det at de fikk Nobelprisen, men det kontinuerlige arbeidet for fremragende, nysgjerrighetsbasert forskning!

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Jeg har kjent May-Britt og Edvard i mange år, så det er det nok. For eksempel at de på et tidspunkt alvorlig vurderte å bli praktiserende psykologer. De ville blitt glimrende klinikere, som vi gikk glipp av. Jeg er glad for at de valgte som de gjorde!

–––––––—

Navn

: Miyoung Chun
Tittel: Direktør for forskningsprogrammene i Kavlifondet
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden jeg ble direktør i Kavlifondet, i 2007.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
May-Britt og Edvard er blant de mest dedikerte forskere jeg har møtt i mitt arbeid. Jeg har samarbeidet med forskere i verdensklasse som er i front innen sitt område, og alle disse er lidenskapelig opptatt av arbeidet sitt. Selv i denne mengden utmerker Moserne seg. Og man kan jo spørre hvordan.

Jo mer tid jeg tilbragte med dem, jo mer innså jeg at for Moserne er vitenskap som oksygen: en naturlig del av livet deres og en del de ikke kan leve uten. Når du er i nærheten av Moserne, så diskuterer de vitenskapelige temaer som om de skulle sagt hei og hadet til noen.

Vitenskap er innebygd i livene deres, en naturlig del av deres eksistens.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
De er helt enkelt de hyggeligste, mest tilgjengelige menneskene du kommer til å møte i livet ditt. Dette merker du med en gang du møter dem. Men dette er det viktige: jo lengre du kjenner dem, jo mer innser du at førsteinntrykket av dem var helt korrekt.

De får deg til å føle deg komfortabel samtidig som de gir deg energi ved å snakke om det vitenskapelige arbeidet sitt. Det er en sjelden blanding av egenskaper.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
May-Britt og Edvard er magneter, ikke bare for tilfeldige, men også langvarig vennskap og jobbrelasjoner. I min posisjon i Kavli Foundation, besøker jeg ofte hver av de 17 Kavliinstituttene. Jeg husker den første gangen jeg besøkte NTNU og Moserne. Det var en helt annerledes opplevelse enn til de andre instituttene.

Dagen jeg besøkte dem, arrangerte Moserne et symposium, så de var travelt opptatt med å håndtere alle aktivitetene og innkvartere de internasjonale gjestene. Likevel klarte de å få meg til å føle meg som den viktigste delen av deres agenda. Og ikke minst var de så ydmyke i forhold til deres eget arbeid. De snakket for eksempel ikke om egne programmer. I stedet begynte de å introdusere meg for mennesker som jobbet på NTNU.

Den siste delen av besøket var ikke en dyr middag på en fancy restaurant, slik denne typen besøk ofte innebærer. I stedet inviterte Moserne meg og alle de andre besøkende hjem til seg og serverte et mer moderat, hjemmelaget måltid, i en meningsfull setting.

Det viste seg å bli et av de mest intime besøkene jeg har gjort og som jeg husker best. Selv i dag har jeg beholdt vennskapet med forskerne jeg møtte hjemme hos Moserne.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Jeg har nok ikke noen spesifikk informasjon om dem som andre ikke vet. 

–––––––

Liste over hele nettverket rundt Moser-eksteparet:
Ledergruppen: Edvard Moser, professor og direktør ved Kavliinstituttet May-Britt Moser, professor og direktør for Centre for Neural Computation) (CNC) Clifford Kentros, professor Jonathan Whitlock, gruppeleder Tor Grønbech, seniorrådgiver Hege Tunstad, kommunikasjonsrådgiver Nora Gullbekkhei, administrasjonssjef Menno Witter, professor og gruppeleder Yasser Roudi, professor og gruppeleder		Administrasjon Kavliinstituttet Hege Tunstad, kommunikasjonskonsulent Håvard Tangvik, førstekonsulent Nora Gullbekkhei, administrasjonssjef Jens Fredrik Andersen, rådgiver Anne Lise Bjerkenås, stabsingeniør Grethe Jakobsen, dyretekniker Claudia Melis, stabsingeniør Haagen Waade, dataingeniør Eirin Hårstad, dyretekniker Hanne Mali Møllergård, stabsingeniør Linda Katalin Veres, konsulent
Styret for Centre for Neural Computation Anne Borg, dekan NTNU Nils Kvernmo, adm.dir. St. Olavs hospital Geir Egil Øien, dekan på fakultet for IME Tore Sandvik, fylkesordfører Sør-Trøndelag fylkeskommune Stig A. Slørdahl, professor og dekan ved medisinsk fakultet på NTNU May-Britt Moser, professor og direktør for CNC		Roudi-gruppen Yasser Roudi, professor og gruppeleder Benjamin Dunn, doktorgradsstudent Claudia Battistin, doktorgradsstudent Nicola Bulso, doktorgradsstudent Ziwei Huang, masterstudent Eline Kristindatter Storm, forskerlinjestudent
Advisory board Carla Shatz, professor Stanford University, USA Thomas Jessell, professor Columbia University, USA Erin Schuman, professor Max Planck Institute for Brain Research, Tyskland Tony Movshon, professor New York University, USA Rainer Friedrich, professor Friedrich Miescher Institute for Biomedical Research, Sveits		Whitlock-gruppen Jonathan Whitlock, professor og gruppeleder Bartul Mimica, forskningsassistent Ingrid Åmellem, doktorgradsstudent Tuce Tombaz, doktorgradsstudent Tadiwos Feyissa Mergiya, masterstudent
Moser-gruppen Edvard og May-Britt Moser Bjarte Bye Løfaldli, postdoktor Flavio Donato, postdoktor David Clayton Rowland, postdoktor Hiroshi Ito, postdoktor Jing Ye, postdoktor Karel Jezek, postdoktor Debora Ledergerber, postdoktor Homare Yamahachi, postdoktor Kei Igarashi, postdoktor Martin Hägglund, postdoktor Nouk Tanke, postdoktor Miguel Carvalho, postdoktor Ragnhild Irene Jacobsen, postdoktor Tora Bonnevie, postdoktor Albert Tsao, doktorgradsstudent Hanne Stensland, doktorgradsstudent Maria Mørreaunet, doktorgradsstudent Tor Stensola, doktorgradsstudent Charlotte Boermeester Alme, doktorgradsstudent Ingvild Ulsaker Kruge, doktorgradsstudent Nenitha Charlotte Dagslott, doktorgradsstudent Øyvind Arne Høydal, doktorgradsstudent Chenglin Miao, doktorgradsstuden Li Lu, doktorgradsstudent Tanja Wernle, doktorgradsstudent Ryo Iwai, masterstudent Emilie Ranheim Skytøen, forskerlinjestudent Tale Litleré Bjerknes, forskerlinjestudent Alice Burøy, tekniker Espen Joakim Henriksen, senioringeniør Kyrre Haugen, senioringeniør Torgeir Wåga, forskningsassistent Ann Mari Amundsgård, tekniker Isabel Maria Moser, forskningsassistent Qichen Coa, ingeniør Vadim Frolov, tekniker Endre Kråkvik, tekniker Klaus Jenssen, elektronikkingeniør Tor Grønbech, seniorrådgiver   Zhang-gruppen Sheng-Jia Zhang, professor og gruppeleder Nader Marzban, masterstudent Juan Wu, forskningsassistent		Witter-gruppen Menno P. Witter, professor og gruppeleder Amy Robinson, postdoktor Maria José Lagartos Donate, postdoktor Pål Kvello, postdoktor Kang Zheng, postdoktor Niels van Strien, postdoktor Asgeir Kobro-Flatmoen, doktorgradsstudent Eirik Stamland Nilssen, doktorgradsstudent Jørgen Sugar, doktorgradsstudent Bente Jacobsen, doktorgradsstudent Ingrid Heggland, doktorgradsstudent Mathias Mathiasen, doktorgradsstudent Øyvind Wilsgård Simonsen, doktorgradsstudent Ai Lan Phan, masterstudent Gunhild Fjeld, masterstudent Karoline Hovde, masterstudent Richard Quansah Amissah, masterstudent Anne Nagelhus, masterstudent Heidi Kleven, masterstudent Michele Gianatti, masterstudent Teri Sakshaug, masterstudent Inge Storkaas Røysland, forskerlinjestudent Martyna Maria Checinska, forskerlinjestudent Bruno Monterotti, bioingeniør Hanne Tegnander Soligard, forskningsassistent Grethe Mari Olsen, tekniker Paulo Girao, tekniker Stefano Bradamante, stabsingeniør   Kentros-gruppen Clifford Kentros, professor og gruppeleder Nils Borgesius, postdoktor Thomas Doublet, postdoktor Rajeevkumar Raveendran Nair, postdoktor Stefan Mattias Adriaan Blankvoort, postdoktor Christin H. Berndtsson, doktorgradsstudent Bettina Kjøge Wilhelmsen, masterstudent Julie Christine Madtzog Korseth, masterstudent Binita Adhikari, masterstudent Kadjita Asumbisa, masterstudent Ida Helene Andersen Røst, masterstudent Yixin Tong, masterstudent Qiangwei Zhang, stabsingeniør
Tidligere ansatte og studenter Abdala Mumuni Ussif, masterstudent Adiba Shabnam, frivillig forsker Alexandre Daniel Surget, stipendiat Anastasiya Dykyy, forskerlinjestudent Annelene Gulden Dahl, masterstudent Adam Johnson, stipendiat Alessandro Sale, postdoktor Amela Felic, master i nevrovitenskap Anders Mora, tekniker Aree Widya Witoelar, postdoktor Atefe Rafiee Tari, masterstudent Bjørn Juel, masterstudent Boleslaw Srebro, førsteamanuensis Calvin Young, postdoktor Cathrin Barbara Canto, doktorgradsstudent Beathe Christin Haatveit, master i nevrovitenskap Bjørn Håvard Solem, elektronikktekniker Bruce McNaughton, professor, University of Arizona Carol Barnes, professor, University of Arizona Chika Yoshii, tekniker Christian Gjeraker, masterstudent Dori Derdikman, postdoktor Elise Skottene, konsulent Emilio Kropff, postdoktor Eveline Cattaneo, praksis Daniela Schwindel, forskerlinjestudent Elisabeth Kathleen Ofstad, konsulent Ellen Marie Husby, tekniker Espen Sjulstad, tekniker Fan Zheng, masterstudent Farzana Islam, praksis Franziska Oschmann, utvekslingsstudent Gerit Pfuhl, doktorgradsstudent Gudrun Kulbotten Sjøvold, administrasjonssjef Hannah Maria Eggink, forskerlinjestudent Francesca Sargolini, førsteamanuensis Frode A. Tuvnes, dr. philos. Gry Fluge Vindedal, masterstudent Hanna Haaland, masterstudent Hanne Lehn, doktorgradsstudent Henrielle Folkvard Hestvaag, masterstudent Hill-Aina Steffenach, postdoktor Ingolf Hanssen, veterinær Ingrid Martine Håpnes, seniorkonsulent Invild Hammer, senioringeniør Hideki Kondo, postdoktor Ida Aasebø, masterstudent Ingrid Funderud, master i nevrovitenskap Ingrunn E. Bakken, instituttsjef Isabel Moser, forskningsassistent Iuliana Mariana Hussein, rådgiver James Carmichael, masterstudent Jill Leutgeb, forsker Jonathan Jay Couey, postdoktor Juliane Kristine Andreassen, forskerlinjestudent James Ainge, postdoktor Jianhua Han, praksis Joanna Sulkowska, forskerlinjestudent Julia Dawitz, masterstudent Kally O’Reilly, postdoktor Kamilla Medås, master i nevrovitenskap Karoline Einarsen, master i nevrovitenskap		Tidligere ansatte og studenter Katerina Salatina, support group Kristian Frøland, forskerlinjestudent Lilliane Hansen, masterstudent Kamilla Gjerland Haugland, masterstudent Katarzyna Anna Kapusta, masterstudent Kirsten Brun Kjelstrup, Cand. med. Dr. philos. Laura Colgin, stipendiat Lisa Nielsen, master i nevrovitenskap Lisa Marie Glocomo, stipendiat Magnus Helgheim Blystad, masterstudent Marzena Grindal, førstekonsulent Masato Uemura, postdoktor Mayank Mehta, Kavliinstituttet Magdalene Schlesiger, Marianne Fyhn, postdoktor Marzieh Sorati, masterstudent Mats Gløer Løkås Skillingstad, masterstudent Mona Kolstø Otnæss, Dr. philos. Naomi Kitanishi, tekniker Noriko Koganezawa, postdoktor Paul Ganter, doktorgradsstudent Peter Bennett, masterstudent Rabiya Anjem, masterstudent Natalia Kononenko, postdoktor Ole Paulsen, professor, Oxford University Paul Eduard Cornelis Mertens, forskerlinjestudent Qin Zhang, forskningsassistent Rafal Czajkowski, postdoktor Ragnhild Gisetstad, tekniker Raymond Skjerpeng, dataingeniør og programmerer Richard G. M. Morris, professor, University of Edinburgh Rita Baldi, doktorgradsstudent Rosamund Langston, prostdoktor Randolf Menzel, professor, Free University of Berlin Retsina Michele Meyer, doktorgradsstudent Rine Sørlie Wågan, masterstudent Robert J. Sutherland, Kavli Sabbatical visitor Sobia Islam, masterstudent Stefan Leutgep, gruppeleder Sturla Molden, doktorgradsstudent Takuma Kitanishi, postdoktor Tiffany Van Cauter, postdoktor Tommy Åsmul, dyretekniker Stig Hollup, Cand.polit./doktorgradsstudent Svetlana Lockwood, doktorgradsstudent Tanita Larsen Aune, support group Tobias Denninger, diplomstudent Tor-Arne Hegvik, forskningsassistent Torkel Hafting, postdoktor Trine Damli, dyretekniker Trygve Solstad, postdoktor Vanja Cnops, forskningsassistent Vegard Heimly Brun, postdoktor Veslemøy Mæhle Hult, masterstudent Vania Cuellar, master i nevrovitenskap Veerle Grispen, dyretekniker Venke-Lill Nygård, dyretekniker Wenche Langfjord, master i nevrovitenskap William Espen Windsor, masterstudent Yadira Ibarguen, forskningsassistent Zahedeh Bashardanesh, Roudi-gruppen Øystein Rød Brekk, masterstudent

Mye er sagt og skrevet om ekteparet May-Britt og Edvard Moser. Men bak den hardtarbeidende forskerduoen står det et svært team som hver dag sørger for at hjulene går rundt på Kavliinstituttet.

I samarbeid med NTNU har vi plukket ut 21 representanter fra de ulike grenene av teamet, og bedt dem om å beskrive Moserne og hvordan det er å være en del av teamet.

Fra to til flere hundre

Fra å starte opp i et bomberom på NTNU i 1996, har Moserne bygd opp et nettverk som består av alt fra forskere og ingeniører til kantinepersonalet og dyreteknikere, alle helt nødvendige for at det kan utøves forskning i verdensklasse.

– Nobelprisen er et resultat av målrettet lagarbeid der flere hundre forskere og et stort støtteapparat har bidratt, alle med sin unike rolle. Uten disse hadde det ikke blitt noen nobelpris! sier May-Britt Moser.

Stig Slørdahl, dekan ved NTNU og ekteparets nærmeste leder, påpeker at teamet er viktig.

– Forskningen de utfører nå, krever et dedikert team med sammensatt kompetanse, sier han.

Plukker talenter

Professor Yasser Roudi leder sin egen forskningsgruppe ved Kavliinstituttet. Han er et godt eksempel på hvordan Moser-ekteparet plukker talenter og stadig utvider teamet sitt.

For fire år siden ble han rekruttert av Edvard Moser. Det viste seg nemlig at han hadde kvalifikasjonene de trengte for å utvide instituttet med noen som hadde kompetanse på teoretisk nevrovitenskap.

Det var dette hullet Roudi skulle fylle.

– Heldigvis matchet jeg forventningene deres, og fikk jobben som uavhengig gruppeleder, sier han.

Nå er det mer slik at studenter og postdoktorer søker seg til dem.

For det er attraktivt å jobbe med Moserne, og konkurransen blir deretter.

– Jeg antar at siden det er mange som ønsker å jobbe i laben deres, så er det ikke lett å komme inn. Med mindre du har klare meritter å vise til fra utdanningen eller forskningen din, sier Roudi. 

Hva har så teamet selv å si? Les hva 21 representanter forteller om sine møter med May-Britt og Edvard Moser:

Se hele listen over menneskene som jobber med Moser-paret finner du nederst i artikkelen.

Navn: Charlotte Alme
Alder: 31 år
Stilling: Doktorgradsstudent
Jobber med: Hukommelsens kapasitet
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2007, først med en mastergrad, deretter doktorgrad som jeg er i ferd med å fullføre.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Å bry meg, både om rotter og mennesker. Vær åpen og ydmyk, jobb hardt og never give up!

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Man kan alltid spørre dem om råd. De har open door policy og er veldig positive mennesker med god energi. De er tilstede, interessert og tar seg tid. De har veldig god oversikt over alle og enhver, selv om de har tusen prosjekter gående samtidig.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Jeg føler meg enormt heldig og priviligert som har fått lov til å jobbe og bli kjent med dem. Det har vært et eventyr å få være med på deres reise og sett utviklingen av senteret og all forskningen som har skjedd siden jeg begynte i 2007. Jeg har lært masse og forstår nok ikke helt hva jeg har vært med på før i etterkant.

Noe du vet om Moserne som folk flest ikke har hørt om?
May-Britt er glad i tørrfisk. Edvard drømmer om gode forskningsideer, og begge er veldig glade i musikk.

––––––––––––––

Navn

: Emilie Ranheim Skytøen
Alder: 24 år
Stilling: Forskerlinjestudent
Jobber med: Å finne ut av hvorvidt gridcellene i mus er anordnet i moduler, slik de er i rotter. Vil også forsøke å finne ut av om disse modulene, dersom de eksisterer, følger de samme anatomiske og fysiologiske prinsippene som modulene i rottene gjør.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden mars 2012

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Å dyrke lidenskapen min for hjernen på en fornuftig måte – nemlig via forskningen.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Fremragende hjerneforskning!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det betyr alt. Jeg har fått sjansen til å studere nevrovitenskap sammen med noen av de flinkeste folkene i verden på dette feltet. Jeg får lære av mesterne! Det gir meg den beste muligheten til å nå målet mitt om å forstå mer om hvordan hjernen fungerer. Det betyr altså at jeg får leve ut drømmen min!

Noe du vet om Moserne som folk flest ikke har hørt om?
Moserparet er nok de mest jordnære verdensstjernene man kan møte på. De er svært sjenerøse og bryr seg mye om folkene som jobber for dem.

––––––––––—

Navn:

 Arvid Hallén
Alder: 64 år
Stilling: Administrerende direktør
Jobber med: Leder Forskningsrådet.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: 10 år

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Det viktigste er å se på nært hold hvordan et fremragende talent for forskning går sammen med entusiasme, humør, dedikasjon og evne til å bygge gode samarbeidsteam.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Det første må være den positive og optimistiske tonen de formidler, og så minner de meg umiddelbart om at vi har norske forskere i den aller øverste divisjonen. 

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det har vært en fornøyelse å møte Moser-teamet som leder av Forskningsrådet. De har enorm betydning for norsk forskning. Nobelprisens betydning kan ikke overvurderes. Dette har virkelig gitt et løft til norsk forskning. Vi er med blant de aller fremste. Jeg har vært opptatt av å framsnakke norsk forskning, og May-Britt og Edvard har med sine prestasjoner gjort det lettere. Vi har mange talentfulle og fremragende forskere i Norge, og må sikte mot flere Nobelpriser.

Noe du vet om Moserne som folk flest ikke har hørt om?
Nei, men jeg merker meg hvordan strålende resultater kan gå sammen med en kombinasjon av ydmykhet og nærvær på den ene siden, og selvbevissthet og faglig trøkk på den andre.

––––––––––—

Navn:

 Stig A. Slørdahl
Alder: 55 år
Stilling: Dekan
Jobber med: Leder av Det medisinske fakultet og nærmeste leder for May-Britt og Edvard Moser i over ni år.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Vært nærmeste leder siden jeg ble ansatt som dekan i 2005.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Evnen til å fokusere på de forskningsspørsmålene som de har ønsket svar på og velge bort mange andre spennende problemstillinger. Evnen til å bygge internasjonale nettverk og være opptatt av at hver enkelt publikasjon skal gjøre en forskjell og bygge på fremragende forskning. Evnen til å formidle forskningen sin slik at du får lyst til å bidra med finansiering og støtte. Evnen til å tenke kvalitet i alt som gjøres inklusiv ivaretakelse av forsøksdyrene. Evnen til å bevare bakkekontakt og nøkternhet til tross for internasjonal stjernestatus. 

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Glede over at de er ansatt på eget fakultet og følelsen av at dette er personer som jeg setter stor pris på.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
At jobben min som dekan har blitt den mest spennende lederjobben i forsknings-Norge.

Noe du vet om Moserne som folk flest ikke har hørt om?
Her tror jeg det meste har kommet fram i intervjuer og lignende.

–––––––––––

Navn

: Nora Gullbekkhei
Alder: 40 år
Tittel: Kontorsjef
Jobber med: Ansvar for den administrative delen av driften samt personalansvar for administrasjon og teknikere
Tidsrom du har jobbet med Moserne: 1,5 år

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard Moser?
Det viktigste jeg har lært, er betydningen av å gå foran som et godt eksempel på alle plan, både faglig, i hverdagen og når det gjelder etiske retningslinjer.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
At jeg er utrolig stolt av dem!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det betyr mye! Det gir meg muligheten til å jobbe i et helt unikt miljø, både faglig og sosialt. Og jeg får muligheten til å lære på mange plan, og det er på en måte en ære å få lov til å bidra til dette fra et administrativt ståsted. I tillegg er det fascinerende å se hvor langt de har kommet gjennom dedikert og hardt arbeid, og hvor mye vitenskap betyr for dem. Det er fantastisk å være i et miljø der drivkraften er å forstå, det gir en motivasjon jeg aldri har sett i andre organisasjoner jeg har jobbet.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
At de er ekstremt sta, men på en god måte.

––––––––––-

Navn:

Nina Larsen
Alder: 49
Tittel: Fagarbeider (renhold)
Jobber med: Renhold på Moser-laben og har ansvar for adgangskontrollen på Kavliinstituttet og resten av Det medisinske fakultet.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: For fullt siden 2011.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Jeg har lært at alle er like mye verdt, enten du forsker eller vasker gulv.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
At det er flott at de har beholdt bakkekontakten selv med den suksessen og anerkjennelsen de har fått. De er veldig jordnære og trivelige folk.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det gir meg mye. Når du jobber med positive folk, får du økt energi og lyst til å yte litt ekstra.  Jeg er stolt over å få være med på gjøre den flotte laben deres fin og presentabel. Jeg er glad jeg er en del av teamet. Vi er alle stolte over de fine lab-arealene deres.

–––––––––––—

Navn

: Håvard Tangvik
Alder: 24
Tittel: Førstekonsulent
Jobber med: Administrative oppgaver – konferanser, besøk, organisering og planlegging
Tidsrom du har jobbet med Moserne: 1,5 år

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Det viktigste jeg har lært av å jobbe med May-Britt og Edvard må være å ha tro på seg selv i uvante situasjoner – de gir deg fort mye ansvar som er utfordrende og krevende, men samtidig realistisk, noe som bidrar til at man selv setter seg gode mål. Jeg har lært noen begrep innenfor hjerneforskning jeg ikke visste fantes, og jeg vet at hippocampus består av både gitterceller, plassceller og hoderetningsceller. Men det meste av det jeg har lært av dem, er langt borte fra selve forskningen, her tenker jeg spesielt på at med innsats, fokus og vilje kan man utrette veldig mye. Dette kan kanskje summeres opp i passion og lidenskap. Noe jeg har lært er at om jeg skal bruke tid på noe, vil jeg gjøre det ordentlig fordi et godt resultat er avhengig av god input. Jeg må derfor ha både tålmodighet og nysgjerrighet for det jeg driver med. Samtidig reflekterer jeg over hvordan de fremstår som mennesker og hvor rolige og imøtekommende de alltid er, også når det er travle tider – en egenskap jeg ser veldig opp til og selv tenker på at jeg vil forbedre. 

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Det er ganske hverdagslig når jeg møter May-Britt og Edvard, så det er sjelden jeg stopper opp og reflekterer spesielt mye over hvordan det er å møte dem. Som regel snakker vi om helt alminnelige eller jobbrelaterte saker. De er begge to genuint interesserte i deg som person, hva du holder på med og hvordan det går, så ofte kan det første jeg tenker på når jeg møter dem være at jeg skal hilse fra noen felles bekjente eller vil oppdatere dem på en sak eller historie vi tidligere har snakket om. 

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Jeg er glad for å jobbe et sted hvor jeg føler jeg kan være meg selv og få utnyttet mine beste sider, samtidig er jeg jo stolt over å være en del av et senter med suksess. Det at senteret har lyktes i mye av det en har foretatt seg, gjør også at min arbeidshverdag er variert og skaper mange nye situasjoner eller muligheter jeg kanskje ikke ville ha fått andre steder. Det er ofte jeg kommer på jobb uten å vite hva dagen vil bringe, og for en kontorjobb synes jeg det er både godt og kanskje noe uvant. Mange av de som jobber her, er her for å forstå mer og mer av noe de er genuint interessert i, langt utover hobbybasis. De er ikke nødvendigvis her for å enten brødfø seg, finne gode karrieremuligheter eller ha en trygg arbeidsplass – de er her rett og slett fordi de elsker hva de holder på med. For en person som meg, som er litt interessert i alt fremfor alt i litt, er det veldig motiverende å jobbe med såpass dedikerte folk – det gjør også at jeg som support ønsker å hjelpe hver enkelt så godt som mulig på veien i sitt arbeid. Dedikasjon skaper motivasjon, på tvers og langs av organisasjonskartet.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Edvard er glad i sterk mat og vulkanturer, han liker spesielle reisemål hvor en får et eventyr med på kjøpet. Ellers liker han Pink Floyd og går med Converse på jobb. May-Britt liker kulturmelk og tørrfisk, har oransje støvler. Hun er sunnmøring og liker ikke å kaste ting unødig. 

––––––––––––—

Navn

: Merethe Andresen
Alder: 33
Tittel: Dyrepleier
Jobber med: Daglig tilsyn og stell av musene og rottene på lab-en. Opplæring og rådgiving mot forskere angående stell og håndtering av dyr.
Tidsrom du har jobbet med Moser: Siden mai 2010. 

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard? 
Toleranse ovenfor andre mennesker. At det er viktig å være ydmyk og ha respekt for hverandre i et miljø hvor det er så mange forskjellige mennesker og kulturer.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Hvor ulike personer de er, men samtidig hvor samstemte de er når det gjelder en del grunnverdier i livet og på lab-en (lederstil).

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet? Jeg føler at jeg er veldig heldig som er en del av deres team. Å jobbe for May-Britt og Edvard har gjort at jeg har blitt mer trygg på meg selv og på min kunnskap og erfaring innen mitt fagfelt.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
May-Britt ELSKER tørrfisk. Edvard har fullstendig dilla på vulkaner.

–––––––––––-

Navn

: Ann Mari Amundsgård   
Alder: 33 år
Tittel: Avdelingsingeniør
Jobber med: Jeg jobber først og fremst med histologi og elektrofysiologi, men trår til der det trengs. Slik som akkurat nå: Nå jobber jeg med å få stilt ut noe av forskningsutstyret vårt på Nobelmuseet i Stockholm.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2005.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Det viktigste jeg har lært av å jobbe her må være tålmodighet. Vi jobber med veldig små dyr, og dermed må utstyret også være smått, noe som kan by på en del utfordringer. Og tålmodighet fordi denne typen arbeid krever tung innsats over lengre tid før man ser resultater.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Tenker ikke så mye over det når jeg møter May-Britt og Edvard i og med at jeg har møtt dem hver dag i snart ti år. Men, må innrømme at det er morsomt og underholdende at alle andre nå har lyst til å møte dem. Det er en ny hverdag med hjerne-stjerner til sjefer.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet? 
For meg så betyr denne jobben utrolig mye! Mye på grunn av May-Britt og Edvard. Aldri før har jeg opplevd å få slik tillit av mine sjefer, de er utrolig fleksible og vennlige og utfordrer oss som jobber her med interessante problemstillinger. De har en slik entusiasme for lab-en vår at det er vanskelig å ikke bli smittet. Attpåtil så er dette en jobb hvor jeg føler at selv med mitt aldri så lille bidrag så er jeg med på å øke verdens kunnskap om hjernen. Min morfar hadde Alzheimers, så jeg har selv sett hvor vanskelig det er, og det gjør at jeg føler at jobben er dypt meningsfull.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
En ting om May Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt er kanskje matvanene deres. May Britt knasker tørrfisk på kontoret og Edvard liker VELDIG sterk mat. May-Britt har forøvrig et lager med mokkabønner, cookies og annet digg stashet på kontoret sitt som hun liker å spandere på alle som kommer innom.

–––––––

Navn

:  Jens Fredrik Andersen
Alder: 31
Tittel: Rådgiver
Jobber med: Økonomi
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2012

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Teamjobbing

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Hvilken restemat har de til lunsj i dag, mon tro?

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet? 
Hele teamet er meget inspirerende å jobbe med. Det motiverer meg til å gjøre det jeg kan for å bidra.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om? 
Nei

––––––––––—

Navn

: Espen Joakim Henriksen
Alder: 35
Tittel: Senioringeniør
Jobber med: Oppfølging av forskere, utvikling og testing av nytt utstyr/nye teknikker, HMS-koordinator, store anbudsprosesser
Tidsrom du har jobbet med Moserne:  Fra 2004

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Det viktigste er å holde et konstant fokus på kvalitet. For å få resultater trengs kvalitet i alle ledd.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Jeg møter Edvard og May-Britt veldig mange ganger hver dag, så et enkelt svar på dette har jeg ikke.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Der er en fornøyelse å jobbe i et miljø som til de grader er pulserende, kreativt og dedikert. Det gir en variert hverdag hvor ingen dag er lik.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
May-Britt er halvt trønder!

–––––-

Navn

: Ingvild Hammer
Alder: 37
Tittel: HMS-rådgiver
Jobber med: Helse, miljø og sikkerhet ved Det medisinske fakultet
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2000

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Å møte nye mennesker og ideer med et åpnet sinn gjør livet rikere.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Entusiasme!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet? 
Det er stor stas å ha vært en del av teamet i så mange år, fra det var et lite labmiljø i en kjeller på Lade med begrensede midler og bøttevis av ideer, til det ble en stor internasjonal lab med fantastiske resultater å vise til. Selv om jeg ikke har jobbet så tett på Moser-teamet de siste par årene, betyr det mye for meg at de lykkes!   

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Edvard liker godt å feriere på fjellet, og sover gjerne i telt. May-Britt elsker fotball.

––––––

Navn

: Menno Witter
Alder: 61
Tittel: Professor
Jobber med: Leder Witter-gruppen ved Kavliinstituttet

Hva er det viktigste du har lært av å jobbe med May-Britt og Edvard?
Det viktigste jeg har lært av dem er at det lønner seg å være fokusert i forskningen din, og å strebe etter kvalitet helt fra begynnelsen av.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Briljante, motiverte, unge forskere som det er en glede å samarbeide med.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Å tilhøre Kavliinstituttet har gitt meg gode muligheter til å gjøre det jeg elsker mest, vitenskap. Det var den viktigste grunnen til at jeg valgte å forlate Nederland sammen med kona mi for å slutte meg til Edvard og May-Britt Moser. Det har vært en glede alle disse årene.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Bortsett fra å være veldig dedikert til forskningen sin og alt som følger med den, så liker de å reise til eksotiske steder sammen døtrene sine. De tar seg tid til å gjøre slike ting, og de tok seg tid til å være mye sammen med barna da de var små. Jeg har sett begge to travelt opptatt av å hjelpe døtrene med lekser. Med andre ord har de et liv utenfor forskningssenteret.

–––––––-

Navn

: Tor Stensola
Alder: 33
Tittel: Forsker

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Å se helheten og konteksten rundt de vitenskapelige spørsmålene man stiller og jobber med. Alltid stille spørsmål og fostre kreativitet. Under ingen omstendighet bli problemorientert, men alltid løsningsorientert. Sikt høyt! God forskning kommer gjennom at man genuint bryr seg og tar seg av om sine medarbeidere, som ikke minst inkluderer forøksdyrene.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Motivasjon! Lidenskap for den vitenskaplige prosess med alt det innebærer! Yes we can!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det har gitt den sterkeste følelsen jeg har hatt i livet av å tilhøre noe større. Dette er jo i utgangspunktet vitenkapelig, men vi er alle så ihuga motiverte, lidenskaplige og drevne, at det ender opp med å ha en skikkelig fundamental påvirkning på alle personlig plan. Å være med i Moser-laben i disse årene har for meg vært en sterkt definerende opplevelse.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Edvard har vulkandilla. Moser-paret er generelt veldig glad i ekstremreising. Her snakker vi eventyr gjennom jungelen, ikke noe solhatt på playaen. Edvard går i knæsj grønne Converse-sko. En av May-Britts favorittsnacks, også på kontoret, er tørrfisk. Jepp, tørrfisk!

––––––—

Navn

: Tora Bonnevie
Alder: 31
Tittel: Forsker

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Forskningsstilen! Stille gode spørsmål, bygge opp gode historier, kvalitet i alle ledd, godt samarbeid med alle involverte – rottene inkludert. Betydningen av å skynde seg langsomt.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Glødende engasjement!

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Jeg har «vokst opp» i laben deres, så de har betydd mye for meg og min hverdag de siste ti årene, og kommer nok til å fortsette å gjøre det lenge. De har satt preg på hele min vitenskapelige utdannelse og engasjement, og har muliggjort en usedvanlig spennende forskerhverdag delt med mange gode kolleger.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
De har begge god humor! Men det har vel allerede kommet frem.

––––––

Navn

: Kei Igarashi
Alder: 36
Tittel: forsker
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Fra 2009 til i dag

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Sannsynligvis det å arbeide i team med en positiv innstilling. De er veldig flinke til å veilede studenter til å jobbe i team. Da jeg ble sittende fast ved et hinder i mitt eksperiment, foreslo de å lage et team, og det fungerte veldig bra.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Jeg har kjent til Mosernes studier helt siden publiseringen av gridceller i 2005. Jeg så Edvard for første gang da han holdt et foredrag på en konferanse i Washington DC samme år, og han var konsis og tydelig – akkurat som jeg forventet etter å ha lest studien. Allerede da tenkte jeg at jeg hadde veldig lyst til å jobbe i laben hans.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
De har stor innflytelse allerede før Nobelprisen. Alle i det europeiske nevrovitenskap-samfunnet kjenner dem. Da jeg sendte inn en tekst til et symposium på European Neuroscience Meeting, ble det akseptert, selv om jeg fortsatt er en postdoc. Deres innflytelse hjelper oss virkelig på mange måter.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Det vil jeg helst holde hemmelig. Kom og bli med i Moser-laben hvis du ønsker å vite det!

––––––

Navn

: Kari Melby
Alder: 65
Tittel: Prorektor for forskning ved NTNU
Jobber med: Sammen med rektor har jeg løpende kontakt med Edvard og May-Britt, med dekan ved Det medisinske fakultet og med Kavli Foundation, der målet er å legge til rette for optimal faglig utvikling og solid finansiering.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Jeg begynte å arbeide med Moser-miljøet da jeg ble prorektor for forskning fra høsten 2009. Da ble jeg rektoratets representant i styret for Kavliinstituttet og overtok rollen som styreleder.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
At det kan gi utrolige resultater dersom man setter seg langsiktige mål, prioriterer hardt, holder fokus og ikke minst holder ut.   

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
At de virkelig brenner for forskningen sin. Og for å formidle den. De har en entusiasme som er veldig smittende. Man blir overbevist om at de har rett. Og det har de jo.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Som prorektor er det mitt privilegium å få være med å legge til rette for at de skal få gjøre det de er så gode på. Jeg er stolt over at de er ved NTNU.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
At det er lett å få Edvard til å le? At May-Britt har et stort og varmt hjerte for dyr? Nei, det vet jo folk flest allerede.

–––––––––-

Navn

: Yasser Roudi
Alder: 33
Tittel: Professor og gruppeleder i Roudi-gruppen
Jobber med: Interesseområdet er blant annet å bruke statistiske mekanikker for å forstå læring i levende organismer og maskiner.
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Kom til Kavliinstituttet for å jobbe som uavhengig gruppeleder i 2010. Jeg fikk stillingen etter at Edvard kontaktet meg og informerte om at de skulle opprette et professorat og om jeg var interessert i å søke. Jeg søkte, og etter to intervjuer og samtaler ble jeg tilbudt stillingen.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Dybdetenkning og å stille de rette spørsmålene som bør stilles i vitenskapen. Jeg har lært at så lenge man planlegger godt, er tålmodig og veldig motivert, så er det mulig å nærme seg og svare på selv de vanskeligste problemene innen vitenskapen.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Jeg møtte dem første gang i 2005 i Frankrike. Jeg kjente allerede til det utrolige arbeidet de hadde gjort, via min doktorgradsveileder Alessandro Treves. Jeg hadde noen samtaler med dem og ble imponert av hvor hyggelige de var og hvor dypt de tenker.

Når jeg snakker med dem nå, så gjelder det vanligvis et vitenskapelig eller organisatorisk spørsmål, så det er vel det jeg først og fremst tenker på. Men førsteinntrykket blir alltid bekreftet. 

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det er alltid en stor ære å få jobbe med store mennesker. Jeg tror det beste for en ung forsker er å ha kollegaer som utmerker seg. Og det har jeg definitivt i Edvard og May-Britt. Det samme gjelder de andre gruppelederne på senteret vårt.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Jeg tror ikke det. Alle vet sannsynligvis hvor store de er nå, både som vitenskapsfolk og som personer. Men det jeg tenker at noen kanskje ikke er kjent med er at som utlending, så er det veldig viktig å ha ledere man kan stole på. Det er mange problemstillinger som dukker opp i et nytt miljø og i en ny stilling, så støtte og hjelp, både profesjonelt og personlig, er veldig viktig. Og Edvard og May-Britt støtter oss virkelig på alle mulige områder.

–––––––––

Navn

: Hege Tunstad
Alder: 43
Tittel: Kommunikasjonsrådgiver
Jobber med: Kommunikasjon ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden 2007

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Jeg har lært at ekstremt høye mål ikke er umulig å nå. Det er bare å kjøre på! Med hardt arbeid og gode samarbeidspartnere får du til hva du vil.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Det er kult at de kan være så hyggelige og samtidig så smarte på en gang. De bryter med alle fordommer man har om hvordan professorer er.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
Det er gøy å få utfordringer i jobben, for man vet at man har støtten fra resten av miljøet slik at man faktisk får gjennomført utfordrende oppgaver. Tanken på å jobbe et annet sted er nesten utenkelig. Jeg vet ikke om noe annet miljø som har så mange nye utfordringer man kan bryne seg på, og som samtidig har et så hyggelig miljø. 

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Hehe, kan ikke røpe slike hemmeligheter.

––––––––—

Navn:

Jan Morten Dyrstad
Alder: 60
Tittel: Førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, NTNU
Jobber med: Akkurat nå skriver jeg om institusjoners betydning for lønnsdannelsen, og arbeidsmiljø og akademisk produktivitet
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden våren 1999. 

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
Jeg har lært veldig mye, men må begrense meg. Utover det nokså åpenbare om betydningen av stor vitenskapelig tyngde og dyktighet, vil jeg nevne betydningen av å ha et forskningsprogram, som utvikles med fast kurs og tydelige milepæler, å utvikle laget ved å være tydelig på hvem som kan være med på det og ved å behandle alle medarbeidere – forskere så vel som administrativt personale – med respekt og likeverdighet. Og å være politisk-strategiske på høyden.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
Oppriktighet og raushet!

Hva betyr det for deg at du er en del av det utvidede nettverket deres?
Svært mye! Jeg har som leder ved universitetet i cirka 20 år vært med på mange prosjekter, men ikke noe har gitt meg mer tilbake enn det privilegiet det har vært å få arbeide sammen med May-Britt og Edvard. Og da tenker jeg ikke på det at de fikk Nobelprisen, men det kontinuerlige arbeidet for fremragende, nysgjerrighetsbasert forskning!

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Jeg har kjent May-Britt og Edvard i mange år, så det er det nok. For eksempel at de på et tidspunkt alvorlig vurderte å bli praktiserende psykologer. De ville blitt glimrende klinikere, som vi gikk glipp av. Jeg er glad for at de valgte som de gjorde!

–––––––—

Navn

: Miyoung Chun
Tittel: Direktør for forskningsprogrammene i Kavlifondet
Tidsrom du har jobbet med Moserne: Siden jeg ble direktør i Kavlifondet, i 2007.

Hva er det viktigste du har lært av May-Britt og Edvard?
May-Britt og Edvard er blant de mest dedikerte forskere jeg har møtt i mitt arbeid. Jeg har samarbeidet med forskere i verdensklasse som er i front innen sitt område, og alle disse er lidenskapelig opptatt av arbeidet sitt. Selv i denne mengden utmerker Moserne seg. Og man kan jo spørre hvordan.

Jo mer tid jeg tilbragte med dem, jo mer innså jeg at for Moserne er vitenskap som oksygen: en naturlig del av livet deres og en del de ikke kan leve uten. Når du er i nærheten av Moserne, så diskuterer de vitenskapelige temaer som om de skulle sagt hei og hadet til noen.

Vitenskap er innebygd i livene deres, en naturlig del av deres eksistens.

Hva er det første du tenker på når du møter May-Britt og Edvard?
De er helt enkelt de hyggeligste, mest tilgjengelige menneskene du kommer til å møte i livet ditt. Dette merker du med en gang du møter dem. Men dette er det viktige: jo lengre du kjenner dem, jo mer innser du at førsteinntrykket av dem var helt korrekt.

De får deg til å føle deg komfortabel samtidig som de gir deg energi ved å snakke om det vitenskapelige arbeidet sitt. Det er en sjelden blanding av egenskaper.

Hva betyr det for deg at du er en del av Moser-teamet?
May-Britt og Edvard er magneter, ikke bare for tilfeldige, men også langvarig vennskap og jobbrelasjoner. I min posisjon i Kavli Foundation, besøker jeg ofte hver av de 17 Kavliinstituttene. Jeg husker den første gangen jeg besøkte NTNU og Moserne. Det var en helt annerledes opplevelse enn til de andre instituttene.

Dagen jeg besøkte dem, arrangerte Moserne et symposium, så de var travelt opptatt med å håndtere alle aktivitetene og innkvartere de internasjonale gjestene. Likevel klarte de å få meg til å føle meg som den viktigste delen av deres agenda. Og ikke minst var de så ydmyke i forhold til deres eget arbeid. De snakket for eksempel ikke om egne programmer. I stedet begynte de å introdusere meg for mennesker som jobbet på NTNU.

Den siste delen av besøket var ikke en dyr middag på en fancy restaurant, slik denne typen besøk ofte innebærer. I stedet inviterte Moserne meg og alle de andre besøkende hjem til seg og serverte et mer moderat, hjemmelaget måltid, i en meningsfull setting.

Det viste seg å bli et av de mest intime besøkene jeg har gjort og som jeg husker best. Selv i dag har jeg beholdt vennskapet med forskerne jeg møtte hjemme hos Moserne.

Noe du vet om May-Britt og Edvard som folk flest ikke har hørt om?
Jeg har nok ikke noen spesifikk informasjon om dem som andre ikke vet. 

–––––––

Liste over hele nettverket rundt Moser-eksteparet:
Ledergruppen: Edvard Moser, professor og direktør ved Kavliinstituttet May-Britt Moser, professor og direktør for Centre for Neural Computation) (CNC) Clifford Kentros, professor Jonathan Whitlock, gruppeleder Tor Grønbech, seniorrådgiver Hege Tunstad, kommunikasjonsrådgiver Nora Gullbekkhei, administrasjonssjef Menno Witter, professor og gruppeleder Yasser Roudi, professor og gruppeleder		Administrasjon Kavliinstituttet Hege Tunstad, kommunikasjonskonsulent Håvard Tangvik, førstekonsulent Nora Gullbekkhei, administrasjonssjef Jens Fredrik Andersen, rådgiver Anne Lise Bjerkenås, stabsingeniør Grethe Jakobsen, dyretekniker Claudia Melis, stabsingeniør Haagen Waade, dataingeniør Eirin Hårstad, dyretekniker Hanne Mali Møllergård, stabsingeniør Linda Katalin Veres, konsulent
Styret for Centre for Neural Computation Anne Borg, dekan NTNU Nils Kvernmo, adm.dir. St. Olavs hospital Geir Egil Øien, dekan på fakultet for IME Tore Sandvik, fylkesordfører Sør-Trøndelag fylkeskommune Stig A. Slørdahl, professor og dekan ved medisinsk fakultet på NTNU May-Britt Moser, professor og direktør for CNC		Roudi-gruppen Yasser Roudi, professor og gruppeleder Benjamin Dunn, doktorgradsstudent Claudia Battistin, doktorgradsstudent Nicola Bulso, doktorgradsstudent Ziwei Huang, masterstudent Eline Kristindatter Storm, forskerlinjestudent
Advisory board Carla Shatz, professor Stanford University, USA Thomas Jessell, professor Columbia University, USA Erin Schuman, professor Max Planck Institute for Brain Research, Tyskland Tony Movshon, professor New York University, USA Rainer Friedrich, professor Friedrich Miescher Institute for Biomedical Research, Sveits		Whitlock-gruppen Jonathan Whitlock, professor og gruppeleder Bartul Mimica, forskningsassistent Ingrid Åmellem, doktorgradsstudent Tuce Tombaz, doktorgradsstudent Tadiwos Feyissa Mergiya, masterstudent
Moser-gruppen Edvard og May-Britt Moser Bjarte Bye Løfaldli, postdoktor Flavio Donato, postdoktor David Clayton Rowland, postdoktor Hiroshi Ito, postdoktor Jing Ye, postdoktor Karel Jezek, postdoktor Debora Ledergerber, postdoktor Homare Yamahachi, postdoktor Kei Igarashi, postdoktor Martin Hägglund, postdoktor Nouk Tanke, postdoktor Miguel Carvalho, postdoktor Ragnhild Irene Jacobsen, postdoktor Tora Bonnevie, postdoktor Albert Tsao, doktorgradsstudent Hanne Stensland, doktorgradsstudent Maria Mørreaunet, doktorgradsstudent Tor Stensola, doktorgradsstudent Charlotte Boermeester Alme, doktorgradsstudent Ingvild Ulsaker Kruge, doktorgradsstudent Nenitha Charlotte Dagslott, doktorgradsstudent Øyvind Arne Høydal, doktorgradsstudent Chenglin Miao, doktorgradsstuden Li Lu, doktorgradsstudent Tanja Wernle, doktorgradsstudent Ryo Iwai, masterstudent Emilie Ranheim Skytøen, forskerlinjestudent Tale Litleré Bjerknes, forskerlinjestudent Alice Burøy, tekniker Espen Joakim Henriksen, senioringeniør Kyrre Haugen, senioringeniør Torgeir Wåga, forskningsassistent Ann Mari Amundsgård, tekniker Isabel Maria Moser, forskningsassistent Qichen Coa, ingeniør Vadim Frolov, tekniker Endre Kråkvik, tekniker Klaus Jenssen, elektronikkingeniør Tor Grønbech, seniorrådgiver   Zhang-gruppen Sheng-Jia Zhang, professor og gruppeleder Nader Marzban, masterstudent Juan Wu, forskningsassistent		Witter-gruppen Menno P. Witter, professor og gruppeleder Amy Robinson, postdoktor Maria José Lagartos Donate, postdoktor Pål Kvello, postdoktor Kang Zheng, postdoktor Niels van Strien, postdoktor Asgeir Kobro-Flatmoen, doktorgradsstudent Eirik Stamland Nilssen, doktorgradsstudent Jørgen Sugar, doktorgradsstudent Bente Jacobsen, doktorgradsstudent Ingrid Heggland, doktorgradsstudent Mathias Mathiasen, doktorgradsstudent Øyvind Wilsgård Simonsen, doktorgradsstudent Ai Lan Phan, masterstudent Gunhild Fjeld, masterstudent Karoline Hovde, masterstudent Richard Quansah Amissah, masterstudent Anne Nagelhus, masterstudent Heidi Kleven, masterstudent Michele Gianatti, masterstudent Teri Sakshaug, masterstudent Inge Storkaas Røysland, forskerlinjestudent Martyna Maria Checinska, forskerlinjestudent Bruno Monterotti, bioingeniør Hanne Tegnander Soligard, forskningsassistent Grethe Mari Olsen, tekniker Paulo Girao, tekniker Stefano Bradamante, stabsingeniør   Kentros-gruppen Clifford Kentros, professor og gruppeleder Nils Borgesius, postdoktor Thomas Doublet, postdoktor Rajeevkumar Raveendran Nair, postdoktor Stefan Mattias Adriaan Blankvoort, postdoktor Christin H. Berndtsson, doktorgradsstudent Bettina Kjøge Wilhelmsen, masterstudent Julie Christine Madtzog Korseth, masterstudent Binita Adhikari, masterstudent Kadjita Asumbisa, masterstudent Ida Helene Andersen Røst, masterstudent Yixin Tong, masterstudent Qiangwei Zhang, stabsingeniør
Tidligere ansatte og studenter Abdala Mumuni Ussif, masterstudent Adiba Shabnam, frivillig forsker Alexandre Daniel Surget, stipendiat Anastasiya Dykyy, forskerlinjestudent Annelene Gulden Dahl, masterstudent Adam Johnson, stipendiat Alessandro Sale, postdoktor Amela Felic, master i nevrovitenskap Anders Mora, tekniker Aree Widya Witoelar, postdoktor Atefe Rafiee Tari, masterstudent Bjørn Juel, masterstudent Boleslaw Srebro, førsteamanuensis Calvin Young, postdoktor Cathrin Barbara Canto, doktorgradsstudent Beathe Christin Haatveit, master i nevrovitenskap Bjørn Håvard Solem, elektronikktekniker Bruce McNaughton, professor, University of Arizona Carol Barnes, professor, University of Arizona Chika Yoshii, tekniker Christian Gjeraker, masterstudent Dori Derdikman, postdoktor Elise Skottene, konsulent Emilio Kropff, postdoktor Eveline Cattaneo, praksis Daniela Schwindel, forskerlinjestudent Elisabeth Kathleen Ofstad, konsulent Ellen Marie Husby, tekniker Espen Sjulstad, tekniker Fan Zheng, masterstudent Farzana Islam, praksis Franziska Oschmann, utvekslingsstudent Gerit Pfuhl, doktorgradsstudent Gudrun Kulbotten Sjøvold, administrasjonssjef Hannah Maria Eggink, forskerlinjestudent Francesca Sargolini, førsteamanuensis Frode A. Tuvnes, dr. philos. Gry Fluge Vindedal, masterstudent Hanna Haaland, masterstudent Hanne Lehn, doktorgradsstudent Henrielle Folkvard Hestvaag, masterstudent Hill-Aina Steffenach, postdoktor Ingolf Hanssen, veterinær Ingrid Martine Håpnes, seniorkonsulent Invild Hammer, senioringeniør Hideki Kondo, postdoktor Ida Aasebø, masterstudent Ingrid Funderud, master i nevrovitenskap Ingrunn E. Bakken, instituttsjef Isabel Moser, forskningsassistent Iuliana Mariana Hussein, rådgiver James Carmichael, masterstudent Jill Leutgeb, forsker Jonathan Jay Couey, postdoktor Juliane Kristine Andreassen, forskerlinjestudent James Ainge, postdoktor Jianhua Han, praksis Joanna Sulkowska, forskerlinjestudent Julia Dawitz, masterstudent Kally O’Reilly, postdoktor Kamilla Medås, master i nevrovitenskap Karoline Einarsen, master i nevrovitenskap		Tidligere ansatte og studenter Katerina Salatina, support group Kristian Frøland, forskerlinjestudent Lilliane Hansen, masterstudent Kamilla Gjerland Haugland, masterstudent Katarzyna Anna Kapusta, masterstudent Kirsten Brun Kjelstrup, Cand. med. Dr. philos. Laura Colgin, stipendiat Lisa Nielsen, master i nevrovitenskap Lisa Marie Glocomo, stipendiat Magnus Helgheim Blystad, masterstudent Marzena Grindal, førstekonsulent Masato Uemura, postdoktor Mayank Mehta, Kavliinstituttet Magdalene Schlesiger, Marianne Fyhn, postdoktor Marzieh Sorati, masterstudent Mats Gløer Løkås Skillingstad, masterstudent Mona Kolstø Otnæss, Dr. philos. Naomi Kitanishi, tekniker Noriko Koganezawa, postdoktor Paul Ganter, doktorgradsstudent Peter Bennett, masterstudent Rabiya Anjem, masterstudent Natalia Kononenko, postdoktor Ole Paulsen, professor, Oxford University Paul Eduard Cornelis Mertens, forskerlinjestudent Qin Zhang, forskningsassistent Rafal Czajkowski, postdoktor Ragnhild Gisetstad, tekniker Raymond Skjerpeng, dataingeniør og programmerer Richard G. M. Morris, professor, University of Edinburgh Rita Baldi, doktorgradsstudent Rosamund Langston, prostdoktor Randolf Menzel, professor, Free University of Berlin Retsina Michele Meyer, doktorgradsstudent Rine Sørlie Wågan, masterstudent Robert J. Sutherland, Kavli Sabbatical visitor Sobia Islam, masterstudent Stefan Leutgep, gruppeleder Sturla Molden, doktorgradsstudent Takuma Kitanishi, postdoktor Tiffany Van Cauter, postdoktor Tommy Åsmul, dyretekniker Stig Hollup, Cand.polit./doktorgradsstudent Svetlana Lockwood, doktorgradsstudent Tanita Larsen Aune, support group Tobias Denninger, diplomstudent Tor-Arne Hegvik, forskningsassistent Torkel Hafting, postdoktor Trine Damli, dyretekniker Trygve Solstad, postdoktor Vanja Cnops, forskningsassistent Vegard Heimly Brun, postdoktor Veslemøy Mæhle Hult, masterstudent Vania Cuellar, master i nevrovitenskap Veerle Grispen, dyretekniker Venke-Lill Nygård, dyretekniker Wenche Langfjord, master i nevrovitenskap William Espen Windsor, masterstudent Yadira Ibarguen, forskningsassistent Zahedeh Bashardanesh, Roudi-gruppen Øystein Rød Brekk, masterstudent

Ettersom lappugla (Strix nebulosa) er så sjelden, var det derfor en sensasjon da flere lappuglepar våren 2011 slo seg ned ved Elverum for å hekke.

Lappugla er vår nest største ugle, bare litt mindre enn hubro (Bubo bubo), og en majestetisk fugl. Den er først og fremst knyttet til barskogen, men kan tidvis påtreffes i blandingsskog.

Lappugla er en smågnagerspesialist, og lever nesten bare av dette. Derfor varierer forekomsten av arten sterkt med svingningene i smågnagerbestandene. Dersom det er lite smågnagere, hekker ikke lappugla i det hele tatt.

Et år med uvanlig mye smågnagere antas å være forklaringen på den svært oppsiktsvekkende «masseforekomsten» av lappugle på Elverum i 2011. Flere par lappugle hekket i disse skogstraktene også i 2013.

Lappugla ble i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert som sårbar.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art

Hvor risikabelt er det å spise kylling som er tilsatt narasin, og hva er egentlig dette middelet? 

Debatten har gått høyt om norsk kyllingproduksjon etter at flere forskere har gått ut i mediene og advart mot å spise kylling. 

Vi har bedt forskere ved NMBU som har forsket på fôr, antibiotika og dyrevelferd om å gi oss en oversikt over hva som er fakta og hva som eventuelt kan gjøres for at vi som forbrukere kan være sikre på at kyllingen vi spiser er trygg. 

Forskerne vi har spurt er Yngvild Wasteson, Henning Sørum, Trine L’Abee-Lund, Olav Reksen, Randi Moe og Lucy Robertson. De har laget en liste med ti punkter som du bør kjenne til rundt fjørfeproduksjon og bruk av narasin.  

Parasittmiddel. Narasin er et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert som et antiparasittmiddel (koksidiostatika). Koksidiostatika brukes mot parasitter som forårsaker tarmsykdommen koksidiose hos dyr, og særlig hos fjørfe. I EU er det 11 godkjente fôr-koksidiostatika, Norge har godkjent fem av dem. Narasin er det desidert mest brukte middelet mot koksidiose i Norge.

Antibiotikum. Narasin har i tillegg antimikrobiell effekt overfor noen bakterier. I USA og en del andre land er narasin klassifisert som et antibiotikum. I tillegg til å forebygge mot koksidiose vil middelet derfor samtidig forebygge en alvorlig tarmbetennelse som forårsakes av bakterien Clostridium perfringens.

Fôrtilsetning. Narasin er tilsatt fôret som gis til slaktekylling. Kyllingene får fôr med narasin gjennom hele levetiden, med unntak av de siste par døgnene de lever. En kyllings levetid er omtrent én måned.

Resistensutvikling. I 2013 ble det i Norge brukt 12,5 tonn narasin i kyllingfôr, og det ble slaktet over 70 millioner kyllinger. Narasin skilles ut fra kyllingene med avføring, og brytes langsomt ned i miljøet. Restkonsentrasjoner av narasin kan derfor også ha effekt på andre bakterier i miljøet. Laboratorieforsøk i Sverige har vist at enkelte bakterier som eksponeres for narasin, kan utvikle motstandsdyktighet. Denne resistensen er koblet med resistensgener overfor antibiotikumet vancomycin. Vancomycin er forbeholdt behandling av alvorlige infeksjoner hos mennesker, og resistens mot dette middelet er svært uheldig.

Vaksine. Det finnes en vaksine mot tarmparasitten. Denne gir hurtig immunitet, og kan gis til kyllingene på første levedag slik at de får beskyttelse mot koksidiose inntil de slaktes. Det er vist en sammenheng mellom utvikling av koksidiose og den alvorlige tarmbetennelsen nekrotisk enteritt, slik at vaksinen mot koksidiose i praksis også er vist å ha god effekt mot bakteriesykdommen.

Antibiotikabruk. Når det produseres kylling uten bruk av narasin i fôret, er det økt risiko for mer sykdom og død på grunn av alvorlig tarmbetennelse. Syke dyr må igjen behandles med andre typer antibiotika, og da i konsentrasjoner som er vesentlig høyere enn konsentrasjonen av narasin i fôret. Mer sykdom er uheldig fra et dyrevelferdsperspektiv, og økt totalforbruk av antibiotika medfører risiko for økt resistens.

Dyrevelferd. For å unngå at det oppstår mer sykdom uten bruk av narasin, må det legges opp til en driftsform som innebærer lavere dyretetthet i kyllinghusene, dyrene må vokse saktere enn konvensjonelle slaktekyllinger, og det må legges stor vekt på smittevern og dyrevelferd. Det finnes produsenter av slik kylling i Norge. Denne kyllingen koster mer enn vanlig kylling.

Kjøkkenhygiene. Det er ikke dokumentert noen helserisiko knyttet til å spise kylling som har fått narasin i fôret. Uavhengig av narasinbruk er det imidlertid viktig å tenke god hygiene ved håndtering av rå kylling på kjøkkenet. Ikke bruk samme redskaper og skjærefjøler til rå kylling og til mat som ikke skal varmebehandles, vask hender og redskaper godt med varmt vann og såpe, og gjennomstek kyllingkjøttet.

Utredning. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å gjøre en risikovurdering av koksidiostatika og mulig utvikling av antibiotikaresistens. Vurderingen skal være ferdig i løpet av 2015.

Fjørfenæringen. Norges største slaktekyllingaktør, Nortura (med drøyt 70% markedsandel), har satt som mål at de skal produsere slaktekylling uten bruk av narasin innen utgangen av 2016 og uten å øke forbruket av antibiotika. Det viktigste tiltaket er innføring av vaksinering mot koksidier. I tillegg innføres det økt fokus på hygiene, driftsrutiner og kartlegging av risiko, og de vil samarbeide med blant annet myndighetene om forskning.

 

I mai skjedde det noe mystisk: Russland sendte opp satellitten 2014-28E uten å gi beskjed om det. Senere har satellitten foretatt noen usedvanlige manøvrer, og amerikanerne er bekymret for at russerne utvikler et nytt våpen.

– Uansett hva det er, så ser det eksperimentelt ut. Satellitten kan ha en rekke funksjoner som kan være sivile og militære. Det er tenkelig at den kan utføre angrep eller forstyrrelser, sier Patricia Lewis til Financial Times. Hun er direktør i tenketanken Chatham House og ekspert på romsikkerhet,

Den mystiske satellitten har vist seg å kunne å endre bane og bevege seg mot andre satellitter. Men det er det ikke noe nytt i, forteller en dansk forsker.

– Man har brukt denne teknologien lenge. Amerikanerne sender for eksempel forsyninger til romstasjonene sine, og da bruker de satellitter der man kan endre banen. Det er ingen grunn til å tro at satellitten har militære formål, sier Jørgen Christensen-Dalsgaard, som er professor i fysikk og astronomi ved Aarhus Universitet.

Satellitter er uunnværlige

Amerikanernes bekymring er imidlertid ikke tatt helt ut av luften, forklarer Christensen-Dalsgaard.

– Man kan godt være bekymret for at noen satellitter bygges for å ødelegge andre, sier han. Ifølge Christensen-Dalsgaard har vi i dag internasjonale avtaler som sørger for at det ikke skal skje.

– Vi er helt avhengige av satellitter i nærmest alt vi gjør, og det glemmer vi noen ganger. Vi bruker satellitter til kommunikasjon, navigasjon og værmeldinger. Soldater kan for eksempel miste evnen til å kommunisere i felten, sier han.

Romskrot ødelegger satellitter

Det er altså ingen umiddelbar fare for at 2014-28E skyter ned andre satellitter.

Det finnes imidlertid eksempler på at stater har sprengt sine egne satellitter og på den måten utløst små katastrofer i rommet.

Kina sprengte en værsatellitt i 2007, og det skapte en masse bråk fordi vrakdelene kolliderte med andre satellitter. Det er et stort problem, forteller Christensen-Dalsgaard.

– Man holder tett oppsyn med «trafikkuhell» i rommet. For når to satellitter støter inn i hverandre, fører det til romskrot, som kan ødelegge andre satellitter. Det kan imidlertid forhindres hvis satellittene holder en noenlunde lik bane, sier han.

Prøver Russland å provosere USA?

Når Russlands satellitt skifter bane, er det altså en risiko for kollisjon. En amerikansk professor mener at satellittens underlige atferd er et forsøk på å provosere USA.

– Alt russerne kan gjøre for å provosere USA, støttes av regjeringen der. Så hvis dette kan skape bekymring i USA, så gjør de det, sier Joan Johnson-Freese, som er professor i nasjonal sikkerhet ved U.S. Naval War College i Newport, Rhode Island. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no
 

– Pirol, knirker frøken. Fnising fra bakre rad.

Minnet har forfulgt meg i tiår etter tiår. Jeg har forsøkt å fortrenge det – de glohete kinnene, ønsket om å synke gjennom linoleumen, ned til sløydsalen i første – men dette naturstridige øyeblikket vender stadig tilbake, som et siklende monster bak døra, som en isøks i panna …

Elsk dine tabber!

Det er merkelig at jeg går rundt og husker en sånn liten bagatell, femti år etterpå, men det sier vel noe om hvilken vekt vi legger på å fremstå som kloke? Det er aldri gøy å ta feil. Det er enda mindre gøy at andre oppdager det.

Det er to patenterte måter å handtere slike situasjoner på, og norske politikere har lært seg den korrekte: Legg deg flat!

Forskere og akademikere har litt vanskeligere for det, og mange av dem velger den andre måten: De nekter. Greit – dinosaurene fikk en meteoritt i hodet, og, ja – den grillet hele kloden. Men nei, de ble utryddet av HELT andre grunner!

Du er selvfølgelig fri til å investere farsarven i tulipanløker og beta-kassetter, men slikt gjør noe med omdømmet ditt. 40 investerte forskerår i teorien om at dinosaurene kjedet seg til døde, at tobakk ikke er farlig, at Polynesia ble befolket fra Sør-Amerika eller at homøopati virker, får deg heller ikke til å fremstå som en vinner – og dermed forstår vi motivet for å benekte. Nei, jeg har aldri tatt feil – aldri!

Og har du først nektet, vel, det blir bare verre. Og flauere. Såpass flaut, faktisk, at Darwin mente at en revolusjonerende ny idé ikke kunne slå igjennom før tilhengerne av den gamle – og feilaktige – var godt og vel døde.

Nå beviste selvsamme Darwin at dette ikke alltid stemmer; Det tok ikke mer enn ti år før «alle» var enige med ham.

Historien viser likevel at forskere har en inngrodd skepsis til nye ideer. Dette er en fornuftig reaksjon: Vi kan ikke med en ryggradsrefleks omfavne alt som flagrer inn gjennom vinduet. På den annen side, er ideen god nok, som Darwins teori jo er, er du nødt til å adoptere den. Før eller siden. Helst før.

–

Jeg har skrevet litt om kritisk og vitenskapelig tenkemåte tidligere i høst. Det finnes lister over triks du kan gjøre for å kvalitetssikre dine egne tanker. Ett av dem er nettopp dette: Å innrømme at du tar feil.

For det første, fordi det er en mandig ting å gjøre – også for kvinner. For det andre, fordi det er den ærligste tingen å gjøre, og for det tredje fordi det er den lureste – det er nemlig den eneste måten du kan komme deg videre på. Kanskje feilen til og med kan gi deg et forsprang?

–

Selvsagt finnes det situasjoner der du bør unngå å gjøre feil – spør en flyver eller en kirurg. Poenget mitt er at det finnes få ting med så mye læringspotensiale som en skikkelig tabbe. Hvis du, vel å merke, vet å verdsette den.

Ok, det ER lov å rødme og føle deg teit. Du kan godt tillate deg å være flau i opptil flere sekunder, før du med kjennermine ruller fadesen på tunga, smatter litt – og uttaler med et glimt i øyet: – Jaha – det der gjør jeg i hvertfall ikke én gang til.

«Darwins bulldog», Thomas Henry Huxley, investerte et godt mål prestisje i sin idé om Bathybius haeckelii, dette urslimet som han mente dekket bunnen av dyphavet. Han fant rester av denne grå, organiske guffen da han i godt voksen alder kastet et nytt blikk på vannprøver fra sin ungdoms reise med HMS Rattlesnake. Var ikke dette et bevis på at livet oppsto i dyphavet, og at livets kilde lå der nede fremdeles – og stadig frembragte nye livsformer?

Men så var det visst ikke slik allikevel – «urmoderen» var bare mineralutfellinger i gamle preparater.

Sommeren 1879 stilte Huxley derfor opp i the British Association for the Advancement of Science og beklaget at han hadde fremmet ideen om dette «blunderius» som hadde ført forskningen på ville veier. De fleste av hans kolleger godtok unnskyldningen på stedet.

–

Det er dette som kjennetegner ekte vitenskap: Evnen og viljen til å innrømme at man ikke er perfekt – for deretter å gjøre sin mangel til en forse:

En av flere indikasjoner på vitenskapelig svindel er altfor «gode» resultater, kurver uten utliggere, kurver som viser akkurat det de trenger å vise for å bevise at opphavsmannen har rett. Mange vitenskapelige juksemakere er blitt avslørt på denne måten (se min bok Juks fra 2011).

De aller beste forskerne innser imidlertid at grumset kan være gull. Resultater er aldri helt rene. Du vil alltid ha metodiske problemer av ymse sort – og noen sjeldne ganger kan det altså være at det du tror bare er rusk, virkelig Er noe.

Ta Michelsons og Morleys interferensforsøk fra 1880-tallet. De to amerikanske fysikerne målte lysets hastighet da det ble sendt ut fra kilder i bevegelse, men kunne ikke skille mellom lyskilder på vei mot dem og fra dem. Man skulle tro at lys som ble sendt i samme retning som jorda beveger seg gjennom «eteren», skulle ha større hastighet enn lys sendt i motsatt retning, ikke sant? Men lyset beveget seg like fordømt fort, uansett hvor de sendte det. Forsøket var mislykket, konkluderte de – og gikk videre.

De var altså menn nok til å innrømme feil – men ikke geniale nok til å verdsette dem. 25 år senere tok Einstein grep. Han avlivet «eteren», denne mystiske substansen som stjerner og planeter frem til da hadde beveget igjennom. Deretter trakk han den konklusjonen som hadde skreket Michelson og Morley rett i fjeset: lysets hastighet er konstant, uansett! Hvoretter han utviklet relativitetsteorien.

–

Alternativet er å aldri innrømme noe som helst – og dermed heller ikke lære.

For 200 år siden var vitenskapelig medisin og homøopati nokså likestilte. Ekte leger kunne oppfatte Samuel Hahnemanns ideer om at medisin virker bedre når du fortynner den til det absurde, som temmelig sprø – men når de selv behandlet sine pasienter med årelating, kvikksølv og svovelsyre …

Det tryggeste du kunne gjøre var å holde deg hjemme. Det nest beste var å gå til homøopat – reint vann er som regel ikke skadelig, og kanskje fikk du en bonus i den betryggende følelsen det gir «å gå til homøopat» – en følelse professor Vinjar Fønnebø og NAFKAM – Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin i Tromsø nå har studert i årevis – uten så langt å ha brydd seg med å undersøke om homøopatien i det hele tatt virker.

De tilslutter seg således en flau tradisjon.

Ok – vitenskapelig medisin presterte ikke bedre enn homøopati for 200 år siden. Men hva har skjedd?

Homøopatene har gjort Hahnemann til en guru, og holder hans såkalte lover fra 1820 som hellige – de fortsetter å fortynne medisiner som uansett ikke hadde virket. Gang på gang har ekte forskere vist dem at dette er feil på alle nivåer – men lærer de? Innrømmer de?

Legene har på sin side bygget stein på stein, revet ned og bygget opp igjen, kranglet og slåss, rivalisert og triumfert – de har rett og slett lært av sine feil, og dermed skapt et medisinsk byggverk som ikke er perfekt – det har sine skjeivheter, mangler noen murstein her og der – men det er godt nok til at vi – og dette er nokså oppsiktsvekkende – uten alt for mye frykt tillater fremmede mennesker i grønne frakker å skjære i barna våre med kniver.

–

Det finnes selvfølgelig eksempler på forskere som har stått hårdnakket alene, og så til slutt triumfert. Darwin, for eksempel.

Skulle du havne i samme situasjon – skulle du en dag oppdage at du er den eneste i hele verden som går i takt, mens resten av menneskeheten går i utakt – da må du stille deg selv det ultimate spørsmålet: Hva skal til for at jeg forandrer mening? Når skal jeg si: Pokker heller, jeg dreit meg ut!

J.B.S. Haldane mente, berømmelig, at hvis noen fant fossile kaniner fra prekambrium, da burde det være et godt argument for å revidere evolusjonsteorien.