Studenter ved høyskoler er mindre fornøyd

2024-10-10 teknologi

Universiteter slår høyskoler knepent når det gjelder hvor tilfredse studentene er med utdanningen de får.

Det viser en omfattende rapport om utdanning i Norge, som det uavhengige analyseselskapet EPSI Norge presenterte torsdag denne uken. 

Høyskolestudentene er mindre fornøyd i år enn i fjor, de gir 64 poeng på en skala fra null til hundre mot 67 poeng i fjor. 

Universitetene holder seg stabilt med 66 poeng.

- Høyere utdanning har et forbedringspotensial, sier daglig leder Fredrik Høst i EPSI i en pressemelding. 

1600 nordmenn intervjuet

Undersøkelsen er basert på 1600 nordmenn som ble intervjuet i september til november. Rapporten omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning.  735 studenter mellom 19 og 26 år har svart på spørsmål om høyere utdanning. 

Målingene avdekker til dels store forskjeller i hvordan brukerne opplever utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning.

Folkehøgskolen godt likt 

Elever ved norske folkehøgskoler er noe mer fornøyd enn før.

Folkehøgskolene skiller seg tydelig ut med en elevtilfredshet som er meget høy. De oppnår 79 poeng på skalaen. 

Ifølge elevene har folkehøgskolene et godt faglig innhold, et engasjert og kompetent personale og relevante studieturer. Et godt sosialt miljø bidrar også til at elevene er meget godt fornøyd.

Ungdomskolen går tilbake

Barneskolen har gått frem fra 68 til 72 poeng, mens tilfredsheten med ungdomsskolen har gått tilbake fra forrige måling, fra 67 til 63 poeng.

Foreldre med barn i ungdomsskolen opplever at kompetansen og ferdighetene til lærerne har gått tilbake sammenlignet med ifjor, viser EPSI-rapporten.

Kommunikasjonen mellom skolen og foreldrene oppleves også som dårligere, sier Høst i pressemeldingen.

Den videregående skole er også med i undersøkelsen, og den viser at tilfredsheten har festet seg på et relativt godt nivå på 72 poeng.

Private barnehager best likt

Rapporten viser også at 3 av 4 foreldre opplever at barna deres trives svært godt i barnehagen. Nok en gang at det er foreldre med barn i private barnehager som er de mest tilfredse, med 79 poeng mot kommunale på 74 poeng.

Dette er sjette året EPSI Norge gjennomfører en studie av foreldretilfredsheten i norske barnehager.

 – Forventningene blant foreldrene har steget jevnt over de siste par årene, noe som igjen betyr at det stilles tøffere krav til kvaliteten, sier Høst i EPSI. 

Studien viser også at foreldrene opplever en bedring i kvaliteten i barnehagene. Dette bekreftes av at færre foreldre som har klaget. En av fem har likevel klaget eller hatt grunn til å klage. 

–  Foreldrene opplever også at de får mye for pengene, som bidrar til at tilfredsheten er høy, fortsetter Høst.

Kilde:

Brukertilfredshet i barnehager, grunnskole, videregående skole og høyere utdanning 2014.

No comments

Melkedrikkere i minst 5000 år

2024-10-10 teknologi

På ett eller annet tidspunkt fant noen ut at melk fra dyr kunne brukes til mat for voksne mennesker.

De lærte seg antageligvis først teknikker for å lage melkeprodukter som inneholder lite laktose, fordi vi i utgangspunktet ikke var tilpasset til å spise melkesukkeret.

Men etter hvert kom evolusjonen til unnsetning i mange samfunn: Menneskenes tarmer utviklet evnen til å fordøye melkesukkeret.

Dette er ansett som et klassisk eksempel på evolusjon som involverer både genene og kulturen, skriver Cristina Warinner fra University of Oklahoma og hennes internasjonale team av forskere i Nature Scientific Reports.

Men hvor lenge har vi slurpet melk? Og hvordan spredte skikken seg over verden?

Myse(r) i tennene

Indirekte beviser, som spor av melk på eldgammel keramikk og utbredelsen av de spesielle genene for melkefordøyelse, har fortalt oss noe. Forskerne antar at dyremelk har vært en del av matlagingen i minst 8 500 år. Men direkte beviser har glimret med sitt fravær.

Inntil nå.

For nå har nemlig Warinner og co kikket et bredt utvalg av 92 gamle skjeletter i tennene for å finne ut mer. For selv på flere tusen år gamle kranier, er det mulig å finne myseproteiner i tannsteinen til melkedrikkere.

Og de gamle tennene antyder altså at melk har vært en del av kostholdet til mange mennesker i Skandinavia, Europa og deler av Asia – helt tilbake til de eldste skjelettene i undersøkelsen, som var rundt 5 000 år gamle.

Ingen melkedrikkere i Tyskland

Sporene viser at folk brukte melk fra både kveg, geiter og sauer. Og de peker mot at disse menneskene inntok melkeprodukter som inneholder det spesielle myseproteinet, for eksempel melk, surmelk, myse og ricotta.

Det var imidlertid ikke alle skjelettene som hadde melk mellom tenna. Sporene fantes bare hos en del av europeerne og asiatene. Blant de ni levningene som stammet fra Tyskland – fra hele perioden fra bronsealderen til middelalderen – var det overraskende nok ikke et eneste bevis for melkedrikking.

Det samme gjaldt skjelettene fra steder i Afrika der det ikke finnes noen tradisjon for melkedrikking i dag.

Kan ha spist ost og smør

Fraværet av myseproteiner kan imidlertid tolkes på flere måter: Dette kan bety at disse menneskene ikke brukte melk i det hele tatt. Men det er også mulig at de bare spiste melkeprodukter som ikke inneholdt myse, som ost eller smør.

Man kan vel også spørre om hvor mye prøvene av 92 mennesker fra et tidsspenn på nærmere 5000 år kan si om melkedrikkinga til kreti og pleti i øst og vest oppigjennom tidene. Hva om de ni tyskerne tilfeldigvis ikke var så glade i melk, selv om de i nabobygda pimpet?

Forskerne selv konkluderer med at de først og fremst har funnet en analysemetode som kan brukes til å finne ut om gamle skjeletter en gang var melkedrikkere.

Referanse:

C. Warinner mfl: Direct evidence of milk consumption from ancient human dental calculus, Nature Scientific Reports, 27. november 2014.

No comments

Virus mulig årsak til type 1 diabetes

2024-10-10 teknologi

Type 1 diabetes rammer barn og unge. Bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. For høyt blodsukker kan føre til alvorlige senskader som hjerteinfarkt, slag, synshemming, nyresvikt og fotamputasjoner.

Daglig behandling med flere blodprøvestikk, fire til seks insulinsprøyter eller bruk av insulinpumpe er en stor belastning.

I motsetning til type 2 diabetes kan du ikke regulere denne formen for diabetes med kostholdsendringer og mosjon. Kun 29 prosent av pasientene når de anbefalte målene for behandling som forebygger senskader.

I mange år har vi trodd at virus er en mulig årsak til type 1 diabetes. En ny studie har nå påvist virus i bukspyttkjertelen hos personer som nylig har fått denne typen diabetes.

Studien ble ledet av professor Knut Dahl-Jørgensen ved Det medisinske fakultet, UiO, i samarbeid med stipendiat ved UiO og barnelege ved OUS Lars Krogvold.

Vanlig virus på uvanlig sted

Forskerne fant viruskomponenter i de insulinproduserende cellene i de Langerhanske øyer.

De Langerhanske øyer er hormonproduserende cellegrupper i bukspyttkjertelen.

Viruset som er påvist er i gruppen enterovirus.

Dahl-Jørgensen forklarer:

– Dette er en type virus som er hyppig i befolkningen. Den kan gi forkjølelse og omgangssyke men også alvorlige infeksjoner i for eksempel hjernen og hjertet.

Enterovirus finner vi vanligvis i tarm og luftveier. Hos arvelig disponerte personer har viruset evnen til å lage kroniske infeksjoner.

– Det er denne typen infeksjon som vi nå har påvist i de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, sier Dahl-Jørgensen.

Vaksine og behandling

Neste skritt vil være å forsøke å utvikle en vaksine.

Dette foregår gjennom et EU-prosjekt i samarbeid med to legemiddelfirmaer som er spesialisert på fremstilling av vaksiner. Dette blir ledet av samarbeidspartnere i Finland.

– Det er et svært kostbart og langvarig arbeid å fremstille vaksiner. Vi må sørge for både god virkning og god sikkerhet for pasientene med hensyn til bivirkninger.

Vanligvis tar det mer enn fem år, forklarer Krogvold.

Nye virusmidler utvikles stadig. Håpet er å starte et prosjekt hos pasienter med nyoppdaget diabetes.

Pasientene skal i så fall delta i en utprøving med en kombinasjon av et nytt og et velkjent preparat allerede neste år.

– Håpet er at dette kan stoppe ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene, og bevare restproduksjonen av insulin. Da vil sykdommen bli mye mindre alvorlig.

Insulinproduserende celler har evnen til å regenerere, så hvis vi er veldig heldige, kan kanskje enkelte pasienter slutte med å tilføre insulin, sier Krogvold.

Ny forskning basert på eksisterende teori

I Norge ble det oppdaget en økning i antall tilfeller av type 1 diabetes etter en virusepidemi. Antall nye tilfeller av diabetes 1 er høyest høst og vinter, når vi har flest virusinfeksjoner.

For noen år siden fant forskere et virus i bukspyttkjertelen til et barn som døde av diabetes. Siden har tegn til virus blitt påvist i blod hyppigere hos diabetespasienter sammenlignet med friske.

Manglet bevis

– Virus består av arvestoff og en omgivende kapsel. Vi har påvist spesifikke proteiner fra kapselen, som synliggjøres i vevsprøvene ved hjelp av spesielle antistoffer rettet mot disse proteinene. Viktigst er at vi også har påvist arvestoffet RNA, som er helt spesifikt for denne virustypen. I tillegg er det også funnet endringer i gener som er involvert i bekjempelse av virus, sier Krogvold.

Hittil har det bare vært indirekte holdepunkter for at virus kan gi type 1 diabetes. Vi har manglet bevis på at viruset faktisk er i de insulinproduserende cellene. For å kunne si sikkert at diabetes skyldes virus, må viruset påvises i de syke cellene, slik vi nå har gjort. I tillegg må vi vise at det hjelper å fjerne det ved anti-virusbehandling eller vaksiner.

– Hvis dette er mulig, vil vi kanskje kunne stoppe prosessen i et tidlig stadium, og hindre at sykdommen får et slikt alvorlig forløp, eller aller helst hindre at sykdommen oppstår, avslutter Dahl-Jørgensen.

Referanse: 

Lars Krogvold, m.fl. Detection of a low-grade enteroviral infection in the islets of Langerhans of living patients newly diagnosed with type 1 diabetes. American Diabetes Association, November 2014. 

No comments

Ekstremsøk etter den siste olje

2024-10-10 Datamaskin

Næringsliv og forskere har etablert et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal utvikle ekstreme søk- og analyseverktøy for blant annet å finne og hente opp vanskelige oljeforekomster.

SFI-en kalles Sirius og ledes av Universitetet i Oslo.

Les mer om siste runde av SFI-tildelinger.

Enorme datamengder
Arbeidet tar sikte på å utvikle teknologi som gjør det praktisk mulig å hente ut og utnytte informasjon fra enorme datamengder i mye større grad enn før.

– Vi har alle opplevd hvor vanskelig det kan være å finne filen vi leter etter på datamaskinen. For store norske bedrifter snakker vi om millioner av filer på tusener av datamaskiner. Å finne riktig informasjon blir som å finne nåla i høystakken, hvis man bare visste hvilken høystakk man skal begynne å lete i.

Slik beskriver samarbeidspartnerne sitt arbeid i en felles pressmelding fredag morgen.


Professor Eric Monteiro ved Digital Oil på NTNU peker på at det er umulig å google oljedata.

IBM og Numascale
Her samles noen av de mest ressurssterke virksomhetene, som IBM, Steria, Numascale, Statoil, Conoco Phillips, NTNU og University of Oxford.

IBM er fått god trening på å håndtere big data, mens Sterias styrke ligger på tjenester. Statoil leter på felt der oljen er vanskelig å finne, men Conoco Phillips har satt seg saftige mål for å hente langt mer opp av norsk sokkels eldste felt, Ekofisk.

– Oljesektoren har gått fra å være en cowboybransje med tradisjonelt håndverk til stadig mer kunnskapsarbeid der informasjonsprosessering blir mer sentralt, sier professor Eric Monteiro, prosjektleder for Digital Oil ved NTNU.

Les også: Skrur ventilene hundre ganger raskere

Vanskelig olje
Utgangspunktet er at den såkalt enkle oljen er hentet opp.

Det ligger store verdier under havbunnen, men den oljen og gassen er vanskeligere å finne og hente opp på lønnsomt vis.

Både boring og produksjon genererer store mengder data fra blant annet sensorer og seismikk.

– Men du kan ikke «google» denne informasjonen. Den ligger spredt på ulike systemer og innenfor ulike fagområder. I dag tar det dager og uker å sette sammen og analysere data til beslutningsstøtte, sier Monteiro til digi.no.

Geodata
– En av utfordringene vi står overfor er tilgang til den nyttige informasjonen som finnes i vårt store volum av data. Vi ser derfor dette som en god mulighet til en bedre utnyttelse av våre geologiske data, sier konserndirektør på IT i Statoil, Sonja Chirico Indrebø.

Big data
Her står IBMs kompetanse på big data sentralt.

Det samme gjør teknologi for delt minne fra norske Numascale, som syr sammen ressursene fra flere enheter til større kapasitet.

Dolphin Interconnect Solutions har spesialisert seg på raske nettverksløsninger som nå skal kobles mot big data-problemstillinger.

Ukjent kvalitet
I tillegg til å finne og sete sammen all informasjonen, må den kvalitetssikres.

– Hvis vi ikke kan stole på at den er korrekt, blir den heller ikke brukt til å fatte beslutninger, poengterer Digital Oil-sjef Monteiro.

For mye sensordata er ikke uten videre til å stole på.

– Elektroniske følere i en oljebrønn har kort levetid, kanskje bare et par år. Og en slik sensor kan være dårlig kalibrert. Derfor må vi i tillegg finne frem til fagfolkene som står bak innsamlingen og få deres vurdering av kvaliteten på informasjonen, sier Monteiro.

Lab
Partene skal jobbe sammen i et laboratorium for å utvikle teknologier og verktøy som skal kunne samle inn og analysere store datamengder.

SFI-arbeidet går over åtte år, med en evaluering underveis etter fem år.

No comments

Visma kjøper inkassobyrå

2024-10-10 Datamaskin

Visma er Norges største programvareleverandør, med en bred portefølje innen økonomi- og administrasjonssystemer.

IT-giganten har foretatt nærmere hundre oppkjøp de siste årene, som ledd i en aggressiv vekststrategi.

Siste fangst er inkassobyrået Creno AS, en av Norges største totalleverandører av tjenester innen inkasso, kreditt og faktura.

Fredag melder Visma at de overtar selskapet, som har 50 ansatte og kontorer i Oslo og Trondheim. Alle blir med videre, får digi.no oppgitt.

Kjøpesummen ønsker ikke partene å gå ut med.

Creno ble etablert allerede i 1987 og omsatte i fjor for drøyt 69 millioner kroner, med ei bunnlinje på 13 millioner kroner.

Visma oppgir i en pressemelding at oppkjøpet innebærer at de tar markedsandeler i norsk inkassobransje. Det er ikke første gang de kjøper en inkassospesialist. Det gjorde de også i fjor med overtakelsen av finske Duetto Group.

Crenos styreleder Morten Andersen gir følgende forklaring på hvorfor de velger å selge:

– Å bli en del av Visma vil gi Creno nye muligheter i markedet, ytterligere kompetanse og ikke minst tilgang til ny teknologi og kapital. Creno vil bli tilført nye ideer og derigjennom nye måter å løse fremtidige utfordringer på. Denne transaksjonen gjør det mulig for selskapet og de ansatte til å fortsette den positive utviklingen vi har hatt de senere årene, uttaler Andersen.

No comments

IT-smell kan koste Nav 340 millioner

2024-10-10 Datamaskin

Fredag går startskuddet for åpen høring i Stortinget om det skakkjørte IT-moderningsprogrammet i Nav.

En rekke ledere, organisasjoner og eksperter er kalt inn. Nav-ledelsen ved toppsjef Joakim Lystad og konstituert IKT-direktør Kjersti Monland er blant de som må stille. Det må også administrerende direktør Kjell Rusti fra IT-leverandøren Steria, for å nevne noen.

Se også: IT-direktør gikk på dagen

Nina Aulie, IKT-direktøren som gikk på dagen fra Nav tidligere i høst, etter det hun har beskrevet som et umenneskelig press fra ledelsen om å få henne til å slutte, er derimot ikke innkalt.

Etaten som forvalter en tredjedel av statsbudsjettet fikk i høst flengende kritikk av Riksrevisjonen.

Mange penger er bortkastet: Fører ikke kontroll med dyre IKT-prosjekter

De slo fast at over 720 millioner kroner var brukt på en IT-reform. Moderniseringen av Navs IT-systemer hadde en kostnadsramme fram mot 2018 på 3,3 milliarder kroner, før prosjektet ble stanset i fjor.


MÅ SVARE: Nav-direktør Joakim Lystad.

Hvor mye penger som egentlig har rent ut i sluket er foreløpig uklart, men nå viser en intern rapport at 340 millioner kroner sannsynligvis har gått tapt, ifølge Dagens Næringsliv.

Les også: Her er oppskriften på moderne IT i staten

– Internrevisjonen fastslår at 110 til 170 millioner sannsynligvis er tapt som følge av oppskalering, nedskalering og reorganisering, sier Navs utviklingsdirektør Ingunn Midttun Godal.

Ytterligere mellom 100 og 180 millioner kroner kan også ha gått tapt. Det fremgår av en intern Nav-rapport fra april.

– Penger har gått tapt som følge av omleggingen av moderniseringsprogrammet, men vi tror tapene hadde vært større dersom vi ikke hadde stoppet og replanlagt programmet høsten 2013, sier Godal til DN.

Du leste vel denne? «Dere kan jo faen ikke levere!»

– Veldig ille»
Lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Martin Kolberg (Ap) sier til avisen at tapene er «veldig ille og helt uakseptabelt».

– Jeg regner med at ansvarlig ledelse i Nav vil fortelle oss hvorfor dette er skjedd i høringen, sier han.

Les også: En stinkende suppe

No comments

Superbatteri litt nærmere virkelighet

2024-10-10 Datamaskin

Digi.no har tidligere skrevet om det israelske selskapet StoreDot som har utviklet en teknologi som gjør det mulig å lade opp batterier på en mobiltelefon på så lite som 30 sekunder.

Nå kommer selskapet frem med mer informasjon om den spennende teknologien, som tross alt kan sies å være relevant for alle med mobiltelefon.

StoreDot bruker altså nanoteknologi til å fremskaffe kunstige molekyler, noe som i praksis betyr at batteriene fungerer som svamper som suger til seg energi mye mer effektivt.

Dette er en helt ny måte å lade batterier på, som ikke har vært utviklet tidligere, ifølge StoreDots grunnlegger Doron Myesdorf (via Reuters).

Batteriet som StoreDot har utviklet skal altså ta minimale 30 sekunder å lade, selv om det er helt tomt for strøm, og det skal deretter vare hele dagen.

Selskaper kaller teknologien sin for bio-organiske nano-krystaller, noe som høres veldig fremtidsrettet ut, og det er både raskere og mer miljøvennlig enn dagens løsninger.

Tidligere i høst fikk StoreDot inn 42 millioner dollar i en ny runde med investeringer, disse stammer fra flere anonyme strategiske partnere, men det er bekreftet at en av investorene er den kjente russiske milliardæren Roman Abramovich.

Pengene skal brukes til videreutvikling av teknologien, og et av de viktigste målene er å redusere størrelsen på batteriet slik at det kan passe inn i vanlige smarttelefoner. Prototypene til StoreDot er for store til å fungere i den virkelige verden.

Myersdorf er ganske sikker på at selskapet hans vil klare å ferdigutvikle teknologien innen år 2016, og forventer en kommersiell lansering da.

Han påpeker imidlertid at en telefon utstyrt med et slikt batteri vil antakeligvis koste 100-150 dollar mer enn vanlige modeller, og vil ha en levetid på rundt tre år.

Et annet interessant poeng er at den samme batteriteknologien kan brukes i elektriske biler, og StoreDot ser for seg biler som kan lades opp på to til tre minutter, i stedet for å stå tilkoblet over natten. Dette ville også bety en dramatisk forenkling av livene til eiere av el-biler.

StoreDot vurderer også andre bruksområder for teknologien, for eksempel i minneløsninger eller i medisin.

No comments

Er snart klare for pluginfri Chrome

2024-10-10 Datamaskin

Som digi.no skrev tidligere denne uken, kommer Google i økende grad til å deaktivere støtten for tradisjonelle nettleser-plugins i Chrome i månedene framover. I september 2015 vil det være helt slutt. Dette får konsekvenser for en rekke aktører som leverer innhold og tjenester som avhenger av slike plugins, inkludert Java, Silverlight og QuickTime. Men Googles planer har vært kjent i mer enn et år, så tjenestene har allerede hatt god tid til å forberede seg.

BankID er nok vært den tjenesten som i størst grad har bidratt til at vanlige pc-brukere har Java installert på maskinen. I høst kom BankID 2.0, som ikke krever noen form for pluginstøtte i nettleseren. Langt fra alle BankID-brukerstedene har tatt i bruk den nye løsningen ennå, men alle har planer om å gjøre dette innen relativt kort tid.

Les også: Java-fri BankID lansert

Smartkort
Norsk Tipping, ID-porten for innlogging på blant annet Altinn og flere andre tjenester støtter innlogging med kortleser og smartkort fra blant annet Buypass. Denne løsningen avhenger også av en Java-plugin i nettleseren. Men Buypass er forberedt på at plugin-støtten vil forsvinne fra i alle fall Chrome.

– Buypass har høy fokus på å etablere en løsning for Java-uavhengig bruk av smartkort. Løsningen skal være på plass før Google Chrome og andre browser-leverandører stenger for Java. Løsningen skal være tilgjengelig for våre brukere og brukersteder i løpet av 1. kvartal 2015, skriver John Arild Amdahl Johansen, sikkerhets- og kvalitetssjef i Buypass, i en e-post til digi.no.

Han har foreløpig ikke mer informasjon å komme med om hvordan dette vil fungere.


Smartkort som dette skal også i framtiden kunne brukes i forbindelse med autentisering på nettjenester, også med Google Chrome.

TV 2 Sumo
TV 2 Sumo har vært en av referansekundene for Microsofts Silverlight-teknologi. Men den kommende deaktiveringen av Silverlight i Chrome, vil utgjøre starten på en ny epoke for tjenesten.

– Denne manglende støtten fremover er vi fullt klare over, og gitt utbredelsen til nettleseren [Chrome, journ. anm.], har det resultert i fremskyndelse av våre opprinnelige planer om å gå over til plugin-fri videoavspilling via HTML5, skriver Kristian Bruarøy, leder for TV 2 Sumo, i en e-post til digi.no.

– Dette gjelder avspillere for både TV 2 Sumo og på tv2.no. Vi er allerede langt i utviklingen for å få med sentrale funksjoner en videoavspiller trenger i dag, som blant annet måleverktøyer og reklameløsning. En slik avspiller forventer vi å ha klar over nyttår. Et sentralt arbeid fremover er også å få på plass tilstrekkelige sikkerhetskrav rundt avspilling som våre innholdsleverandører stiller. Vi starter med støtte for Google Chrome, og vil fremover lansere i flere steg og for flere nettlesere, forteller Bruarøy.

Netflix
Netflix har lenge vært på vei bort fra bruk av tradisjonelle nettleserplugins. Riktignok benyttes fortsatt Silverlight i mange tilfeller, men Netflix har sammen med Google og Microsoft utarbeidet et sett med spesifikasjoner for pluginsfrie løsninger som kan bli standardisert av W3C. Disse støttes nå av blant annet Chrome, og det er ifølge Gigaom ingenting som tyder på at Netflix ikke vil fungere i Chrome også etter at pluginstøtten skrus av.

Netflix benytter dog DRM-løsningen Widevine. Denne er tilgjengelig som plugin for de fleste nettlesere, men er også innebygd i Chrome. Der kalles den for Widevine CDM (Content Decryption Module).

Administrasjon av denne modulen kan i Chrome gjøres på denne siden: chrome://components.

HBO Nordic
Også HBO Nordic benytter Widevine, i kombinasjon med Flash Player. I utgangspunktet burde dette være uproblematisk, siden begge deler er integrert med Chrome via andre grensesnitt enn det gamle NPAPI-grensesnittet som skal fjernes. Men det kan virke som at løsningen til HBO Nordic i dag avhenger av Widewine-pluginen, selv om modulen er innebygd i nettleseren. Det er nemlig slik at HBO Nordic ikke fungerer i 64-bitutgaven av Chrome, som leveres med modulen, men som ikke støtter pluginen – som er 32-bits.

HBO Nordic har så langt ikke svart på vår henvendelse om denne problemstillingen.

No comments

Apple alene på pallen

2024-10-10 Datamaskin

NetCom kom allerede i dag med topp ti over de mest solgte smartmobilene gjennom selskapets salgskanaler i november, som var en svært god måned for Apple.

De tre mest populære iPhone-modellene har nå inntatt de tre øverste plassene på NetCom liste. Dermed har Samsung Galaxy S5 blitt skjøvet ned til en fjerdeplass.

Det er ingen nykommere på novemberlisten. Den største bevegelsen er det Samsung Galaxy Note 4 som har gjort. Den har klatret tre plasser, fra 10. til 7. Hele listen vises nedenfor.

1. (1) Apple iPhone 6
2. (2) Apple iPhone 5S
3. (4) Apple iPhone 6 Plus
4. (3) Samsung Galaxy S5
5. (6) Sony Xperia Z3 Compact
6. (5) Sony Xperia Z3
7. (10) Samsung Galaxy Note 4
8. (8) Samsung Galaxy Alpha
9. (7) Samsung Galaxy S4 LTE+
10. (9) Apple iPhone 5C

Tallene i parentes gjengir plasseringen i oktober.

NetCom har de siste månedene også presentert en egen topp fem-liste for bedriftsmarkedet. Her hadde Apple de tre øverste plassene i oktober, men i november har Galaxy S5 greid å komme opp på tredjeplass igjen, foran iPhone S5.

Dessuten har Galaxy Note 4 nå kommet inn på topp fem, på bekostning av Sony Xperia Z3, som bare hadde et kort opphold på topp fem.

1. (1) Apple iPhone 6
2. (3) Apple iPhone 6 Plus
3. (4) Samsung Galaxy S5
4. (2) Apple iPhone 5S
5. (ny) Samsung Galaxy Note 4

Topp 10-listen er rangert etter salgsvolum og er basert på salget i 61 NetCom-butikker, på netcom.no, gjennom kundesenteret og hos forhandlere som selger NetCom. Listen for bedriftsmarkedet er basert på salget i 14 NetCom bedriftssentre og på netcom.no.

No comments

«Disrupt» deg selv

2024-10-10 Datamaskin

IT-bransjen kan saktens trenge en fest i blant. Og god stemning ble det da Den Norske Dataforening i går kveld inviterte til Rosing-konferanse og prisutdeling.

Historisk
Rosing-prisene er oppkalt etter Norges første IT-gründer Fredrik Rosing Bull (1882-1925), hvis hullkort-oppfinnelse dannet grunnlaget for Bull-konsernet.

Lyse Teles konsernsjef Toril Nag ble onsdag historisk som vinner av to Rosing-priser. Det har aldri skjedd før. Hun ble både årets toppleder og «girl geek», mens prisen for årets IT-direktør gikk til Christine Bergland i Helsedirektoratet.

GSM og SMS
Rosingakademiets hederspris gikk til seks menn for sine bidrag til utvikling av GSM-standarden og tekstmeldinger; Finn Trosby (Telenor), Jan Arild Audestad (NTNU), Odd Trandem (Sintef), Stein Hansen (Telenor), Torleiv Maseng (FFI) og Jon Emil Natvik (Televerket forskning, nå pensjonist).

Se alle bildene fra Rosing årskonferanse 2014:


<!–

–>


Klikk for å se stort bildeKlikk for å se stort bildeKlikk for å se stort bilde










Kripos
Kripos´seksjon for datakriminalitet kunne løfte trofeet som vinner av årets IT-sikkerhetspris. Juryen oppgir at de valgte en aktør som trass begrensede ressurser har levert på høyaktuelle saker innen informasjonssikkerhet.

Flere kategorier var det ikke.

Den originale Rosing-prisen er borte. Kreativitetsprisen som i tjue år har hedret entreprenørskap og oppfinnerkraft blir ikke delt ut lenger. Til gjengjeld var innovasjon en rød tråd under gårsdagens foredrag.

Både med Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth og Telenor-sjef Berit Svendsen på scenen. Begge mente at Norge er langt bedre enn sitt rykte, særlig på prosessinnovasjon.

Disrupt deg sjæl
Kveldens høydepunkt var det imidlertid britiske Jonathan MacDonald som sto for.

Han har selv fått kjenne på kroppen hva innovasjon kan føre til av ødeleggelse for etablert virksomhet. En gang jobbet han i platebransjen, som ifølge ham ble drept av Internett.

Nå er han en erfaren foredragsholder av internasjonalt høy klasse, og rådgiver med blant annet Google, Amazon og Apple på kundelisten. De ringer ham for å høre hva som blir det neste, men selv understreker han at han ikke er en futurist, snarere en katalysator som får folk til å se mulighetene som allerede finnes.

Stikkordet var «disruption», på norsk forstått som forstyrrende ny teknologi som har det med å snu etablerte bransjer fullstendig på hodet. Alle bransjer og hele verdikjeder blir berørt.

– Hva vil ta livet av din virksomhet? Det viser seg at de som håndterer disruptive krefter best er de som planlegger å bli disruptet (altså at kjernevirksomheten forsvinner), mener MacDonald.

Det gjelder å ikke tenke på virksomheten din for snevert. Kodak oppfant filmrullen, nå er de borte. Konkurrenten Fuji overlevde ved å anse seg selv som leverandør av opplevelser på alle flater, inkludert huden din. Javisst, det japanske teknologiselskapet selger også hudkrem.

Trodde du at Harley Davidson selger motorsykler? Pøh. De selger drømmer til 40-årige menn. Et slikt tankesett åpner en del muligheter, forhåpentligvis også for IT-folk.

For å ta en parallell en Google[X]-sjef presenterte på Fornebu nylig: Kanskje Telenor burde anse seg selv ikke som mobiloperatør, men et selskap som har 160 millioner abonnenter. Hva mulighter byr seg da?

Disruptiv teknologi er kanskje farligst for etablert virksomhet på det stadiet i utviklingen hvor teknologien eller den nye aktøren blir oppfattet som en lav trussel, ifølge MacDonald.

Brått er Airbnb-appen som lar folk leie ut ledig husrom fra mobiltelefonen verdt dobbelt så mye som hele hotellkjeden til Marriot. Drosjenæringen kan bli utkonkurrert av Uber. Internett tok livet av platebransjen. Osv.

Denne utviklingen skjer ikke linært. Det er ikke sånn at iTunes eller Spotify vokste i det tempoet platebransjen (som MacDonald var en del av i sitt forrige liv) var vant til. Veksten til nye aktører som disrupter skjer eksponesielt, formaner han.

Ingen vet hva fremtiden vil bringe, men når endringene kommer bygger noen en mur rundt sin etablerte virksomhet. Andre gjør lurt i å se vinduer og muligheter.

– Hvorfor fant ikke tobakksindustrien opp e-sigaretten? Det var det kineseren Hon Lik som gjorde, og han patenterte alt sammen godt. Nå må tobakksindustrien betale ham hundrevis av millioner dollar.

Ifølge Jonathan MacDonald blir dette de neste seks bransjene som står overfor disrupsjon: Utdanning, helsesektoren, finans, juridisk rådgivning, produksjon og logistikk.

«Dataforeningen 2.0»
Arrangør Dataforeningen (f.1953) kan også trenge å gjøre ting annerledes, noe styreleder Cathrine Klouman ikke la skjul på i går.

– Vi trenger å fornye oss som forening og jobber med en ny visjon og strategi for å se fremover. Dataforeningen 2.0 kan være begrepet, sa Kluman som også er IT-direktør i Møllergruppen.

I fjor klarte de å snu femten års nedgang i antall medlemmer til en liten vekst. Opp 2,5 prosent til 8.625 personer. Det er et stykke igjen til storhetstiden da foreningen talte 15.000 medlemmer.

No comments
« Older Entries   Recent Entries »