Instinktivt tenker du sannsynligvis nei. Men hva om vi ser for oss at nøkkelen er en blodprøve, og at med denne nøkkelen kan forskerne «låse seg inn» i kroppen din og kartlegge hele arvematerialet ditt?

I England har den nasjonale helsetjenesten (NHS) som mål å åpne døren til cellenes innerste hemmeligheter hos 70 000 pasienter og pårørende. Flere enn 5000 har allerede sagt ja til å delta
i det som foreløpig er verdens største prosjekt innen såkalt genomsekvensering. Det vil si at forskere kartlegger hele arvematerialet på en gang, ikke ett og ett gen. 

– Etikk har vært innebygd i prosjektet fra starten av. Én av de viktigste problemstillingene vi har jobbet med, er å utvikle en passende modell for samtykke, forteller Michael Parker.

Han er professor i bioetikk ved Universitetet i Oxford og leder et uavhengig etikkråd tilknyttet 100 000 Genomes Project.

Skreddersydd behandling

Prosjektet skal blant annet finne ut mer om sammenhengen mellom gener og sykdom. Parallelt skal forskerne bygge opp tilgangen til avansert genteknologi. Ett av målene er at persontilpasset medisin skal bli en del av tilbudet til alle innbyggere i framtida. Det vil si at forebygging og behandling skal være tilpasset den enkeltes genetiske egenskaper.

I tillegg til å forske for en framtidig helsetjeneste er målet å gi deltagerne helsehjelp her og nå, basert på relevant informasjon som måtte komme fram.

De første suksesshistoriene har allerede dukket opp i media. BBC News forteller om den lille jenta Jessica som har hatt uforklarlige epileptiske anfall. Nå har forskerne funnet en mutasjon som gjør at sukker ikke kommer fram til hjernecellene hennes. Hvis Jessica spiser mer fett, får hjernen en alternativ energikilde, og dermed kan Jessica ta mindre epilepsimedisin.

Aftenposten forteller om en datter av en pasient med en sjelden sykdom som ikke lenger trenger å gå til månedlig sjekk fordi hun ikke er bærer av de samme genvariantene.

En uvanlig hybrid

Det er lett å forstå at den personlige nytten pasientene kan ha i sikte, gjør det forlokkende å være med i prosjektet. Men de som deltar, samtykker også til at ulike helseopplysninger om dem kan kobles med resultatene fra genomsekvenseringen og til at legen kan få tilbakemelding om resultatene. Er det uproblematisk?

Deltagerne må også godta at legemiddelfirmaer får tilgang til dataene – ellers blir det vanskelig å utvikle nye medisiner og behandlinger.

Michael Parker beskriver prosjektet som en uvanlig hybrid. Dermed blir det spesielt viktig å sørge for en god samtykkeprosess og at folk forstår hva de eventuelt sier ja til å delta i. 

– Prosjektet er i skjæringspunktet mellom klinisk praksis og forskning. I tillegg har prosjektet en kommersiell side. Vi har jobbet mye med å utvikle en så klar idé som mulig om prosjektet, forklarer Parker.

Vil ha mindre informasjon

På prosjektets nettsider ligger en rekke ulike skjemaer og dokumenter: faktaark for voksne med kreft, informasjon for barn mellom seks og ti år med sjeldne sykdommer, samtykkeskjema for voksne med kreft, skjema for tilbaketrekking av samtykke og så videre. Barn og ungdom kan også se videoer som forklarer prosjektet og hva det vil si å delta.

Men er informasjonen på nettsidene forståelig? Er det lett å skjønne hva deltagelse i prosjektet innebærer? Gjennom flere initiativ har etikkrådet som Parker leder, involvert pasienter og befolkningen i slike spørsmål. Han venter nå på tilbakemelding fra de ulike initiativene.

– Vi anser ikke samtykkeskjemaene vi har nå som endelige. Tanken er at dette er en første instans og at vi skal lære av erfaringer og tilbakemeldinger.

Foreløpig tyder responsen på at deltagerne faktisk vil ha mindre informasjon, ifølge Parker. Det tar for lang tid å sette seg inn i skjemaene og alle detaljene. Etikkeksperten forklarer at prosjektet har vært opptatt av å tilfredsstille alle forskningsetiske krav og sørge for at alt er mer enn godt nok i oppstarten.

– Siden Helsinki-deklarasjonen har den rådende holdningen vært at folk må være fullstendig informert for å få lov til å bestemme at de vil delta i forskning. Dette er en ganske paternalistisk holdning. Jeg mener folk kan ta en selvstendig avgjørelse som innebærer at de lar for eksempel en biobank håndtere og bruke dataene på en ansvarlig måte, sier han.

Stort og uoversiktlig

I Norge er genetisk forskning i stor grad knyttet til befolkningsundersøkelser, som omfatter folk flest og ikke bare syke. Regional forskningsetisk komité for medisin og helseforskning Midt-Norge (REK) har behandlet mange søknader om forskning på genetisk materiale, spesielt med utgangspunkt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Sekretariatsleder Hilde Eikemo mener prosjekter som HUNT og 100 000 Genomes Project utfordrer kravet om at et samtykke skal være informert.

– Innenfor rimelighetens grenser må det være mulig å overskue følgene av et samtykke. Det er vanskelig når man holder på med analyser av omfattende genetisk materiale. Den teknologiske utfordringen går så fort og potensialet for bruk er så stort og uoversiktlig, sier hun.

Måtte sende ut 90 000 brev

I HUNT-undersøkelsen fikk forskerne erfare konsekvensene av dette da de ville samarbeide med National Institutes of Health (NIH) i USA. Planen var at noe av den genetiske informasjonen fra HUNT skulle legges ut i en database i USA og være tilgjengelig for en rekke forskjellige forskningsprosjekter. De enkelte prosjektene ville aldri komme på REKs bord, men gjennomgå etisk vurdering i USA.

– Var dette en del av kontrakten med deltagerne? Vi syntes det var såpass nytt og annerledes at vi påla HUNT å sende ut 90 000 brev for å informere deltagerne om at de kunne reservere seg, forklarer Eikemo.

Hun mener deling av data mellom ulike land og institusjoner kan være spesielt utfordrende når det gjelder genforskning. Genetisk informasjon er unikt for hvert menneske. Er det da mulig å anonymisere?

– Vi klør oss i hodet på hvert møte hvor dette er et spørsmål, men vi ønsker å være føre-var og har som utgangspunkt at biologisk materiale ikke kan anonymiseres, forteller Eikemo.

Ønsker dynamisk samtykke

Dag Erik Undlien, professor i medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus har i mange år forsket på ulike arvelige sykdommer. Nå bruker han mye tid på å utvikle løsninger for å ta i bruk ny sekvenseringsteknologi også i klinisk diagnostikk.

Han leder Nasjonalt konsortium for sekvensering og persontilpasset medisin, som nettopp har kjøpt inn avanserte analysemaskiner. Foreløpig finnes det ikke forskningsprogrammer øremerket for å stimulere til økt bruk av genomsekvensering, men Undlien håper myndighetene lar seg inspirere av storsatsingen i England.

Mens 100 000 Genomes Project innhenter et engangssamtykke på papir, mener Undlien imidlertid det er på tide å utnytte mulighetene teknologien byr på også i samtykkeprosessen.

– Verden begynner å bli kompleks, og det er et økende behov for tettere kommunikasjon med både pasienter og eventuelle forskningsdeltagere. Vi må bort fra disse gamle papirgreiene, sier han.

Oslo universitetssykehus jobber med en elektronisk løsning for å innhente dynamisk samtykke basert på Min journal som er sykehusets web-applikasjon for pasienter. Ideen er at deltagerne for eksempel får beskjed på sms om at det ligger ny informasjon i Min journal om et forskningsprosjekt de deltar i, og som de må ta stilling til.

Hva vil pasientene vite?

For å holde så mange dører som mulig åpne, bruker genforskere vanligvis såkalt bredt samtykke. I for eksempel 100 000 Genomes Project samtykker ikke delagerne til bestemte forskningsprosjekter, men til at data legges inn i en database og gjøres tilgjengelig for forskning generelt.

Dermed er det mye deltagerne ikke vet om hvordan dataene deres kommer til å brukes. Dynamisk samtykke kan ivareta både forskernes og deltagernes interesse, mener Undlien.

– Da kan vi faktisk ha et enda bredere samtykke som utgangspunkt. Deretter kan vi underveis informere om spesifikke studier og gi deltageren mulighet til å si at nå er det nok, eller akkurat denne studien vil jeg ikke være med på.

– Deltagerne kan også kontinuerlig justere ønskene for tilbakemelding om ulike resultater fra egne prøver, påpeker han.

Språkrådet kåret det grønne skiftet til årets nyord i 2015.

Et annet ord i samme gate er bioøkonomi, som er et begrep vi bruker stadig oftere. Snart skal regjeringen legge fram en helt ny bioøkonomi-strategi for Stortinget, som skal legge føringer for mindre forbruk av olje, gass og kull.

Hvis Norge virkelig skal legge om til det grønne skiftet, må vi bruke og dyrke skogen for alt den er verdt. Her er hvorfor:

1. Vi kan bygge mer med tre

Vi kan bygge langt mer med tre enn vi gjør i dag. Dagens regler tillater å bygge med tre i høyden, så her er det store muligheter for nye bygg i byer og tettsteder. Bygging med tre basert på moduler og prefabrikkerte elementer skyter også fart. «Treet» i Bergen med sine 14 etasjer, verdens til nå høgeste trebygning, er ett eksempel. I Sverige og Finland skjer det en rivende utvikling og trehus tar stadig nye markedsandeler i byene.

• Les også: En treby strekker seg mot himmelen

I 2013 ble nye studentboliger i massiv tre innviet på Ås. To boligblokker i åtte etasjer ble løftet på plass i løpet av åtte uker, godt innenfor både tidsplan og budsjett. Resultatet ble så bra at denne løsningen går som en farsott over landet. Massivtrekonstruksjoner utgjør nå 80 prosent av markedet for nybygging av studentboliger.

Fordelene ved å bygge med tre er mange. Konstruksjonene er lette og fleksible, inneklimaet er godt og klimafotavtrykket meget gunstig. Når vi hogger trevirke for å bygge hus, lagres karbonet i konstruksjonen for mange tiår og samtidig åpnes skogarealet for en ny generasjon trær, som gjennom fotosyntesen vil binde CO2 fra atmosfæren. En trebygning kan demonteres når den er utdatert og deler av elementene resirkuleres til nye trekonstruksjoner. Andre deler av biomassen kan brukes som råstoff til kjemiske produkter og restbiomassen nyttes til energi.

En trebygning fører derfor til mye mindre klimagassutslipp jamført med en bygning i stål og betong.

Det å bygge mer med tre er en lavthengende frukt for å få fart på det grønne skiftet. Politikere og samfunnet kan bidra gjennom praktisering av plan- og bygningsloven, krav til livsløps- og bærekraftanalyser og gjennom en bevisst offentlig bygge- og innkjøpspolitikk. For eksempel er forslaget om å bygge nytt regjeringskvartal i tre veldig spennende og vi håper det blir fulgt opp.

• Les også: Asfalterer veien med tre

2. Kan det lages av olje, kan det også lages av tre

Tenk deg om, hvor mange produkter har du rundt deg som er laget av olje? Sannheten er at vi omgir oss med tusenvis av ting som vi ikke engang tenker er oljebasert. Hvordan kan vi erstatte disse med fornybare alternativer? Faktisk kan tre raffineres og omdannes til så og si alle disse oljeproduktene.

Problemet er at det koster mer, ofte mye mer, å lage produktene av tre enn av olje. Men bedriften Borregaard i Sarpsborg viser at det er mulig. Den er et verdensledende eksempel på at man kan forske seg fram til måter å lage utrolig mange spennende produkter av norsk gran på. Og at man kan tjene penger på det også.

3. Muligheter for biodrivstoff

Flytende biodrivstoff vil antagelig bli viktig for å få ned CO2-utslippene i flytrafikken og i tungtransporten. Mens vanlige biler nok heller vil gå på strøm og muligens hydrogen. Selv om vi har mye skog i Norge, er det ikke nok til alle gode formål. Derfor bør biomassen i størst mulig grad brukes til materialer og bare til energi der det ikke er andre muligheter.

I den siste rapporten fra FNs klimapanel er bioenergi med karbonfangst og lagring, sammen med omfattende skogreising, pekt ut som helt nødvendig for å nå togradersmålet.

4. Det fornybare tømmeret

Tilgangen til tømmer er utømmelig. Men bare så lenge vi passer på at skogen fornyer seg, altså at vi dyrker ny skog etter vi har hogd den gamle. Allerede på 1500-tallet begynte folk å eksportere trelast fra norske skoger. Dette var mulig på grunn av det tekniske gjennombruddet med oppgangssaga drevet av vannkraft, som Norge jo har rik tilgang på.

Siden da har den årlige hogsten vært bemerkelsesverdig stabil, antakelig mellom åtte og ti millioner kubikkmeter. Det betyr at vi på 500 år har høstet fire til fem milliarder kubikkmeter tømmer. Men hvor mye er egentlig dette? For å si det på en annen måte; vi har hogd tømmer som tilsvarer omtrent 100 000 fotballbaner, hvert år. Dette er omtrent fire eller fem ganger så mye som dagens stående volum.

Fram til et stykke ut på 1900-tallet var ikke nordmenn flinke nok til å dyrke ny skog etter at vi hadde hogget den. Det førte til at skogen gradvis ble mer uthogd og det vokste færre trær fram igjen. For å bøte på dette, satte de i gang med systematisk måling av skogen og etablerte et forskningsinstitutt for skog. Dette skjedde for omtrent hundre år siden.

• Les også: Norges skoger er tredoblet

Etterhvert endret vi måten skogen ble forvaltet på. Som et resultat av dette, ble volumet i skogen tredoblet på hundre år, til nesten en milliard kubikkmeter, og årlig tilvekst er mer enn fordoblet til 25 millioner kubikkmeter.

Dette kan vi øke ytterligere. Målt i klimagasser betyr denne tilveksten omtrent 30 millioner tonn CO2, årlig, eller rettere sagt 60 prosent av hele Norges klimagassutslipp.

Skogen spiller altså en viktig rolle i å regulere klimaet. Skogen er også levested for dyr, insekter og sopp og den gir oss muligheter til rekreasjon. Den må forvaltes helhetlig med tanke på alle disse tjenestene. Samtidig må bruken av tømmer være lønnsom og produkter basert på tre må være konkurransedyktige.

Skog kan gi viktige bidrag for det grønne skiftet, men økt bruk må gjøres på en fornuftig måte. Økt kunnskap om forvaltning av skogen og om hvordan vi kan bygge og lage all slags materialer og drivstoff i tre blir derfor helt nødvendig.

Ifølge en undersøkelse utført av Dansk Institutt for Internationale Studier var 18 av 25 antatte gjerningsmenn i islamistiske terroraksjoner i Europa og Nord-Amerika mellom 2012 og august 2015 tidligere kriminelle, skriver Klassekampen.

Fra tidligere terroraksjoner er det kjent at radikalisering i fengsel har spilt en viktig rolle. EUs antiterrorsjef Gilles de Kerchove advarte før Paris-terroren mot at fengslene kunne bli utklekkingsanstalter for nye terrorister når hjemvendte fremmedkrigere sperres inne.

– Det er opplagt at den offensive strategien PST har med å fengsle personer som har vært i Syria, potensielt kan gi oss et framtidig terrorproblem, sier Gule.

I hvilken grad dette blir et problem, mener han avhenger av hva som blir tilbudt fangene i fengsel.

– Retorikken om å sperre dem inne og at vi ikke kan straffe dem hardt nok, er kontraproduktivt og kan bekrefte ekstremistenes verdensbilde, sier Gule.

Utilstrekkelig blodtilførsel til livsviktige organer er en hyppig årsak til sykdom og død. Dette kalles iskemi og rammer tusenvis av nordmenn hvert år. Vi er spesielt utsatt for iskemi etter operasjoner og alvorlige skader.

Å få transplantert et organ er et av de mest risikable kirurgiske inngrepene. Å sy sammen blodårene er komplisert, og dersom det nye organet ikke får nok blod, kan det raskt bli ødelagt. Hvis et transplantert hjerte eller en lever mister deler av blodtilførselen, må legene reagere innen en halv time for å redde organet. 

Overvåker og melder fra

Sensocure er et lite, medisinsk teknologiselskap med utspring i elektronikk-/sensormiljøet i Horten. Her har de utviklet en bitte liten biosensor som overvåker blodstrømmen kontinuerlig. Den kan gi alarm dersom det skjer noe med blodtilførselen.

– Dette er, så vidt vi har oversikt over, det første apparatet som overvåker blodtilførselen til organer kontinuerlig, sier oppfinneren Tor Inge Tønnessen i Sensocure AS. Han er også professor II ved Rikshospitalet/Universitetet i Oslo.

Lang vei fra idé til menneskekroppen

Å utvikle og få godkjent medisinsk utstyr tar svært lang tid, spesielt når det er snakk om ting som skal implanteres i kroppen. Valg av design og materialer er ekstremt viktig og kritisk i en slik produktutvikling, og godkjenningsprosessen har mange krevende steg.

Før et produkt i det hele tatt kan godkjennes for klinisk testing på mennesker, må det både gjennom tester i laboratoriet og på dyr. Alle slike tester skjer i svært kontrollerte og etisk vurderte former.

Vil lage enda mindre sensorer

Dagens sensor er 5 millimeter lang og 0,7 millimeter i diameter, og den har blitt testet for bruk i en rekke organer.

– Fram mot 2018 skal vi utvikle den neste generasjonen sensorer, sier Tønnessen.

Arbeidet går ut på å gjøre den mer robust, billigere å produsere og eventuelt enda mindre.

– Det vil gjøre den spesielt godt egnet for å settes inn i vitale organer, sier Tønnessen.

Slike forbedringer er kompliserte, og innebærer mye forskning på materialer og hvordan sensorteknologien optimaliseres når dimensjonene blir så små.

Om sensoren skal implanteres i for eksempel et hjerte, må den også tåle mye juling. Trykket den da skal tåle, tilsvarer en kvikksølvsøyle på 300 mm.

– Det blir som om man skal slå på den med en hammer en gang i sekundet, sier Tønnessen. 

Kroppen må godta materialene

Det blir også gjort mye forskning på materialer som kan benyttes inne i kroppen. Alle bestanddelene av sensoren må være såkalt biokompatible. Det vil si at pasienten ikke får negative bivirkninger fra materialene i sensoren, og at kroppen må godta sensoren uten å støte den ut som et fremmedlegeme.

– Vi ser nå på ulike typer polymersystemer, og studerer hvordan immunsystemet reagerer på disse materialene. Sensorene skal kunne sitte inne i kroppen en stund, uten at det medfører noen problemer.

Sensoren måler mengden CO2 i organet. Det er en veldig god og pålitelig indikator for blodforsyningen. Inne i sensoren reagerer CO2 i vevet med en mikroskopisk mengde væske, under en milliondels liter. Endring oppdages ved måling av ledningsevnen til væsken. 

Trådløs kommunikasjon

I dag kommuniserer sensoren med en enhet utenpå kroppen via ledninger. Litt lenger fram i tid, ser Tønnessen for seg at sensoren vil brukes av langt flere enn sykehuspasienter, og at den da vil kunne kommunisere trådløst gjennom for eksempel blåtann-teknologi.

Dette vil gi pasienter en helt annen mobilitet, og apparatet vil kunne benyttes på sykehjemmet, i pasientens eget hjem eller der hvor han eller hun ferdes, både før og etter en operasjon.

Doktorgradsprosjektet «Teksthendelser i barns hverdag» viser hva slags tekstkompetanse åtte barn i alderen 9-12 år har utviklet på fritiden. Med «tekst» menes da alt som kan leses, inkludert bilder, lyd og film:

– Først tenkte jeg naivt at nettbruk var atskilt fra annen lesing og læring og ikke hadde noe med andre tekster å gjøre. Så fant jeg det påfallende hvordan alt i barnas hverdag henger sammen med nettbruken. Det sosiale livet deres, hva de tegner og skriver om, hva de er opptatt av og hva de henger på veggen, sier førstelektor i norsk, Maja Michelsen ved Høgskolen i Østfold (Hiof), til NTB.

Barnas hverdag

Barna pekte ut viktige tekster og tekstlige aktiviteter i egen hverdag, alt fra dataspill og sosiale medier til plakater på veggen og bøker i hylla. De var også klare på hvilke tekster de ikke brukte, ofte bøker som de voksne hadde plassert i bokhylla på barnerommet.

Den 15. april disputerer Michelsen avhandlingen, som viser hvordan barn håndterer sin virkelighet ved hjelp av tekst og teknologi. Ifølge resultatene fyller barnas bruk av tekst på fritiden fem hovedfunksjoner:

– Barn bruker nettet til å bli ekspert på et emne av personlig interesse. Det kan være alt fra lego til spillfigurer, motedesign, musikk, verdensrommet og fotball. Ofte oppnår de at vennene beundrer dem for denne ekspertkompetansen. Her lærer de seg et utvidet vokabular, kanskje fagterminologi som kan bli en fordel på skolen, sier Michelsen.

Sosialt sentralt

Barns tekstbruk er også svært sentral for å dyrke vennskap:

– For eksempel løser barna oppgaver i nettspill for hverandre. Det kan ses på som en måte å gjøre hverandre vennetjenester på. I chattefeltet avtaler de å møtes eller andre aktiviteter.

Voksne tenker ofte på spill som en ensartet sjanger, men spill er mye mer:

– Barna får trening i mange sjangre når de er i rollen som for eksempel byadministrator, motedesigner eller fotballmanager. De leser og lager epost, forskningsrapporter, statistikker og filmer.

Tekster brukes også til få kjennskap til den ungdommelige voksne tekstkulturen.

– Her var barna ambivalente, for eksempel til You Tube og Facebook. De var svært tiltrukket av sidene og nysgjerrige, men samtidig klar over farene. Barn har mye nettvett.

Tekstene brukes også til å sette seg selv på prøve og å synliggjøre identitet.

– De prøver ut nye ting, presser seg til nye mestringsnivåer.

Følge med

Michelsen antar at barna tar med seg sine svært varierte erfaringer og kompetanse fra fritiden og over i skolesammenheng.

– Utfordringen for skolen blir å ta høyde for barnas komplekse tekstkompetanse. De må kartlegge og så kunne både bygge videre på kompetansen noen besitter og kunne bistå dem som ikke har samme nivå. Både foreldre og skole må følge med så de kan forstå en så viktig del av barns hverdag, sier Michelsen.

Hun tror voksne kan være litt for ensidig opphengt i nettvettregler og tidsbruk på skjerm:

– I stedet for å nekte barn adgang må både foreldre og lærere sitte ved siden av og finne ut hva som egentlig foregår i dette universet. Det er ikke snakke om å overvåke og kontrollere, men å la dem utfolde seg på egne premisser, som i annen lek.

På innsiden av eggeskall er det en tynn hinne, en membran som fra gammelt av er kjent for sine sårhelende egenskaper.

De første dokumenterte forskningsresultatene på effekten av eggeskallmembran er faktisk over 100 år gamle. Men ingen har tidligere funnet løsningen på hvordan membranen skal kunne tas i bruk i stor skala.

Forskere ved Nofima er med i et internasjonalt prosjekt som skal prøve å utvikle et sårhelingsprodukt av de tynne hinnene.

Kroniske sår er et økende problem

I dag finnes det på verdensbasis rundt 20 millioner mennesker med store lidelser som følge av kroniske sår.

– En aldrende befolkning og veksten i antall diabetikere er de viktigste grunnene til den raske veksten i kroniske sår. En god del av disse må faktisk amputere kroppsdeler på grunn av sårene, forteller administrerende direktør Ralf Schmidt i bioteknologiselskapet Biovotec.

Grunnen til at sår ikke gror, er at de cellene som normalt sørger for sårheling, ikke fungerer som de skal. Det vil si at cellenes produksjon av et slags nettverksvev som er nødvendig for å hele sår, ikke fungerer som normalt.

Males til pulver

Biovotec utvikler nå et sårhelingsprodukt basert på en råvare som skilles ut fra membranen hos Norturas eggknekkeanlegg i Revetal i Vestfold.

Når membranen er tatt ut, males den ned til et pulver. Det er dette pulveret Nofima-forskerne studerer og finner ut hvorfor og hvordan det virker sårhelende.

– Vi bruker celler for å undersøke aktiviteten og mekanismene i membranpulveret, forteller forsker Mona Pedersen.

– I tillegg studerer vi effekten på bakteriell aktivitet.

Forskerne har utviklet cellemodeller der de studerer celler som finnes naturlig i kroppen og som normalt er involvert i heling av sår.

For å teste hvordan det nye sårhelingsproduktet virker, sammenlikner forskerne celler som tilsettes både membranpulveret og annen nødvendig næring med celler som bare får den andre nødvendige næringen.

– Vi ser at membranpulveret sørger for at ulike celleaktiviteter som er nødvendig i en sårtilhelingsprosess, fremtrer bedre. I kroppen vår styres celleaktivitet av et nettverksvev som omslutter dem. Membranpulveret er et slikt vev, sier Pedersen.

Fra cellestudier til mennesker

En av de store fordelene med cellestudier er muligheten til å studere alt på nettopp cellenivå. Det er ikke mulig å kartlegge de samme mekanismene i dyreforsøk. Celleforsøk er i tillegg langt rimeligere, og ikke minst bedre for dyras velferd.

– Celleforsøkene gir en første indikasjon på hva som vil fungere også på dyr og mennesker, sier forsker Sissel B. Rønning.

Hun legger til at ved utvikling av medisinske produkter er det strenge krav til veldokumenterte tester, også på mennesker.

– Nå har vi fått finansiering fra EU for å sette i gang studier på mennesker. Disse skal gjøres i samarbeid med britisk medisinsk miljø på sykehus i Storbritannia, sier Ralf Schmidt.

Produktet blir en form for film eller gjennomsiktig plaster som du klister på så det blir som en ekstra hud. Utseendemessig ganske likt et gnagsårplaster, men der filmen inneholder membranblandingen.

Verdens dyktigste go-spiller er ikke lenger et menneske. Det er et dataprogram utviklet av Google DeepMind.

AlphaGo knuste den sørkoreanske go-legenden Lee Sedol med sifrene 4–1 i det eldgamle kinesiske brettspillet.

• Les også: AlphaGo vant den siste kampen mot stormester av kjøtt og blod

For Googles utviklere er det som å nå toppen på Mount Everest. Siden IBMs superdatamaskin Deep Blue i 1997 slo Gary Kasparov, verdensmesteren i sjakk, har forskere på feltet kunstig intelligens betraktet go som den ypperste utfordringen innen spill mot mennesker.

Go er nemlig mye vanskeligere å mestre for en datamaskin enn sjakk, siden brikkene kan plasseres på langt flere måter på brettet – faktisk er det flere mulige posisjoner i go enn atomer i hele universet.

Endrer verden mer enn internett

Datamaskinens seier vekker derfor oppsikt i forskerkretser, Google får masse omtale i internasjonale medier, og verdens 40 millioner go-spillere må nå studere AlphaGos trekk hvis de vil lære fra den beste.

For resten av verdens befolkning får ikke seieren noen praktisk betydning med det samme.

– Det er et imponerende resultat, men i seg selv er det bare et lite skritt på veien i utviklingen av kunstig intelligens, sier Thomas Bolander, som er førsteamanuensis ved institutt for matematikk og informatikk ved Danmarks Tekniske Universitet.

Seieren over en av verdens beste go-spillere kommer ti år tidligere enn forventet. Selv om AlphaGo bare kan brukes til å spille go, er seieren et tegn på at kunstig intelligens er i rask utvikling.

• Les også: Avansert kunstig intelligens er like smart som en fireåring

– Det vil bety mye for fremtiden din. Internett har endret hverdagen vår markant, og jeg tror kunstig intelligens og roboter vil ha en enda større innflytelse. Roboter kan komme til å hjelpe oss på mange forskjellige måter, sier Bolander, som forsker på logikk og kunstig intelligens.

AlphaGos seier vil i første omgang utfordre mennesket syn på seg selv, slik sjakktriumfen til Deep Blue også gjorde, mener Ole Winther, som er professor på samme institutt ved DTU.

– Seieren over Kasparov utgjorde ikke noen praktisk forskjell, men den lærte oss at datamaskiner kan være bedre enn mennesker til mentale oppgaver. På den måten er det ikke noe nytt i AlphaGo. Det nye er at go er et mye vanskeligere problem som krever en mer utviklet evne til å resonnere, og det har Google bevist at datamaskiner kan. Hvis de blir enda flinkere, åpner det muligheter på områder hvor vi har betraktet oss selv som overlegne, sier Ole Winther, som forsker på maskinlæring.

Stor fremtid for kunstig intelligens

For forskerne betyr seieren at de antagelig er på rett spor i utviklingen av teknikkene som skal gjøre fremtidens roboter i stand til å løse komplekse problemer. AlphaGo tar beslutningene sine ved hjelp av to såkalte dype nevrale nettverk, datamodeller inspirert av hvordan den menneskelige hjernen fungerer.

– Det er et skritt i riktig retning. Det er enda et av de problemene det har vært vanskelige å løse. Det viser kanskje også at de dype nevrale nettverkene har kommet for å bli, mener Thomas Bolander.

• Les også: Har Google bevissthet?

Han påpeker likevel at Google har brukt mange ressurser i form av datakraft og årsverk på å lære AlphaGo å spille go. Datamaskinene kan fortsatt ikke lære å løse nye problemer.

Likevel ser det nå ut til at store bedrifter investerer i kunstig intelligens.

– Algoritmene våre er fortsatt ikke så fantastiske som vi kunne ha drømt om, men kombinert med store ressurser og voldsom datakraft kan man oppnå noen ganske utrolige ting. Google og Apple har fingeren på pulsen og satser beinhardt på dette. De vil det nok komme mye mer fra i fremtiden, sier Bolander.

Bruker allerede kunstig intelligens

Google har allerede en rekke tjenester – inkludert søkemotoren, Google Maps og Google Translate – som alle inneholder elementer som stammer fra forskningen innen kunstig intelligens, forklarer Bolander.

Googles søkemotor har de siste årene fått en forbedret språkforståelse, så den vet hvilke uttrykk som betyr noenlunde det samme. Det gjør søkemotoren i stand til å forstå hva du er ute etter. Kombinert med kunnskapen den har om deg og ulike hjemmesider kan den levere mer relevante søkeresultater.

Bolander nevner også robotstøvsugere, Facebooks ansiktsgjenkjenning på bilder, iPhone-assistenten Siri og datastyrte rollefigurer i dataspill.

– Det handler mye om å få datamaskiner til å gjøre ting som hittil har blitt utført av mennesker, og å bli inspirert av hvordan mennesker løser problemene, sier Bolander.

Kan gjøre oss smartere

Når maskiner blir mer intelligente, kan vi også lære av dem. Dermed kan kunstig intelligens være med på å gjøre mennesker smartere, mener Ole Winther.

I kampen mot Lee Sedol gjorde AlphaGo noen geniale trekk som ingen mennesker hadde funnet på før. På samme måte vil kunstig intelligens innen for eksempel markedsføring finne ukjente forbruksmønstre, påpeker han.

– Hvis man får samlet inn nok data om hva folk har valgt å kjøpe, og hva de har blitt påvirket av underveis, vil markedsfolk gjøre nye oppdagelser om forbrukeres underbevissthet og skape nye behov. Google kunne for eksempel bruke dette i annonsene sine, sier Winther.

Førerløse biler og bedre diagnoser

AlphaGo lærte å spille go ved å studere kamper mellom dyktige go-spillere. Deretter spilte systemet millioner av kamper mot seg selv for å lære om konsekvensene av ulike trekk senere i spillet.

Den fremgangsmåten kalles reinforcement learning, og det kan også brukes til å trene opp førerløse biler. Både bilkjøring og go handler om å treffe beslutninger som får konsekvenser i fremtiden, forklarer Winther.

• Les også: Bør den førerløse bilen ofre sin egen passasjer?

De to forskerne fremhever førerløse biler som en nyttig teknologi: Folk vil kunne sjekke e-post, drikke en kopp kaffe eller ta seg en lur mens de blir transportert til jobben.

Kunstig intelligens vil også bli brukt til å finne mønstre i store datamengder. Det vil blant annet kunne hjelpe leger til å stille bedre diagnoser ved å søke i litteraturen ut fra de symptomene pasienten har.

Kunstig intelligens kan skade oss

Men selv om roboter og datamaskiner kan gjøre at mennesker slipper å utføre kjedelige eller kompliserte arbeidsoppgaver, kan teknologien også få negative konsekvenser, advarer Ole Winther.

– Kunstig intelligens åpner muligheter for å gjøre verden bedre. Baksiden er at det kan forsterke ulikheten i samfunnet, hvis kunstig intelligens fjerner arbeidsplasser. Teknologien kan frigjøre mennesket, men den kan også bli et mareritt hvis teknologien eies av noen få, sier Winther.

• Les også: – Forskeren har selv ansvar for at kunstig intelligens ikke utgjør en fare

Han nevner også skrekkscenarier hvor kunstig intelligens kan bli brukt militært eller komme ut av kontroll, slik det er kjent fra Terminator-filmene.

Om vi skal glede oss over AlphaGo og de andre fremskrittene innen kunstig intelligens, kommer derfor an på om man ser det som en hjelp eller en trussel, mener Thomas Bolander.

– Jeg vil se det som noe positivt. Det er enda et verktøy i verktøykassen, slik utviklingen av flintøksen var det i sin tid. Det var noe som utvidet menneskers rekkevidde og ga oss flere muligheter. Men flintøksen kunne også brukes som et våpen, og da kunne det skje skumle ting. Slik er det også med kunstig intelligens. Hver gang vi oppdager effektiv teknologi, kan det brukes til gode og mindre gode formål, sier Bolander.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Airbnb og Uber er eksempler på delingsøkonomi. Å leie ut boligen sin, kjøre personer fra A til Å eller levere andre tjenester via apper på telefonene sine, kalles delingstjenester. Med ny teknologi og nye applikasjoner, skjer det en enorm utvikling i delingsøkonomien.

På en NHO-konferanse om delingsøkonomi i Oslo 3. mars bekreftet deltagerne, en etter en, også finansminister Siv Jensen, at dette fenomenet er på frammarsj i Norge. Dagen etter oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede hvordan delingsøkonomien kan gi effektiv ressursbruk.

Men det er bekymringsfullt at hverken konferansen eller utvalget har representanter fra organisasjoner nord for Bergen – med unntak av min deltakelse på konferansen.

Storbyfenomen?

Er delingsøkonomien et rent storbyfenomen forbeholdt Oslo og Bergen?

Noen delingstjenester, som for eksempel transportløsningen Uber, er avhengige av høy befolkningstetthet for å skaffe nok kunder til sjåførene og nok sjåfører for å sikre rask responstid. Mens via Airbnb kan man leie helt uavhengig av nærheten til store byer og mange mennesker. Lofoten i Nordland er den regionen med størst vekst i antall Airbnb-gjester i hele Norden i fjor. Det viser at delingsøkonomien også vil få stor effekt for distriktene og regionaløkonomien.

Fokuserer vi kun på Oslo-området risiker vi å overse en rekke faktorer som potensielt kan lede til større forskjeller mellom sentrum og distriktene.

Effekter forsterkes i distriktene

Både positive og negative effekter av delingsøkonomien kan bli forsterket i distriktene.

På den positive siden, kan det å utnytte ressursene bedre og mer effektivt gjennom delingsøkonomien ha avgjørende effekt for småsteder som kjemper for å overleve. For eksempel på små steder hvor det ikke lønner seg å bygge et hotell, kan turister fra hele verden finne privat overnatting via Airbnb. Med å utnytte hytter og gjestehus kan de som bor på småstedene med begrenset tilgang til arbeidsplasser få ekstra inntekter.

På den negative siden, er det kanskje ikke så lurt å utkonkurrere det eneste hotellet i området med følgende tap av arbeidsplasser.

• Les også: Ikke så mange som er opptatt av å dele på tjenester

Utfordrer velferdsstaten

Kritikere av delingsøkonomien spår at der den slår rot kan vi også forvente  en drastisk økning i antall selvstendige næringsdrivende.

I utgangspunktet er grasrot entreprenørskap positivt og assosieres med effektivisering, innovasjon og ikke minst nye arbeidsplasser. Men delingsøkonomi-entreprenører vil utfordre velferdsstaten. I praksis, er det store forskjeller mellom vanlige drosjeeiere og Uber-sjåfører når det gjelder pensjon, sykelønnsordninger og ikke minst fagorganisering. Hvordan vil dette påvirke arbeidsmarkedene i sentrum og ikke minst i distriktene?

Tillit mellom parter

Delingsøkonomien handler også om nye måter å oppnå og formidle tillit mellom forretningspartnere. For eksempel kan det bli vanlig å referere til egen Uber-måling i CV’en som et objektivt mål for pålitelighet.

Om tilgang til delingstjenester blir viktig for arbeidssøkere og lånesøkere, blir det enda viktigere å tenke på regionale forskjeller. Når neste generasjon skal velge å bli boende eller flytte fra distriktene, er kanskje tilgang til delingsøkonomien en del av vurderingen, på lik linje med tilgang til kulturtilbud, studiemuligheter og helsetjenester?

Flere spørsmål etter forskning

Forskning på delingsøkonomien til nå gir foreløpig flere spørsmål enn svar.

Mens det er lite tvil om at fenomenet er i ferd med å endre konkurransesituasjonen for mange private bedrifter, har forskere brukt mindre tid på å finne ut av delingsøkonomiens betydning for offentlig sektor. Vil endringene ha samme effekt i Nordnorske fylker, som jo har mye større andel sysselsatte i offentlig sektor enn i Oslo?

Sentrum-periferi i delingsøkonomien må på dagsorden

Norske politikere har lenge hatt som mål å sørge for at forskjellene mellom sentrum og periferi ikke øker, blant annet fordi svært mye av Norges ressurser ligger i distriktene, som for eksempel oppdrett og mineraler.

Jeg etterlyser derfor at sentrum-periferi dimensjonene i delingsøkonomien også blir satt på dagordenen – og at forskere nord for Bergen, som har best kunnskap om sine respektive regioner, engasjerer seg i forskning på delingsøkonomien. Det må settes av midler til å studere disse viktige sidene med delingsøkonomi på norsk. Ikke minst må de berørte departementene og etatene løfte blikket og se nordover!

Styringsrenten i Norge er nå på rekordlave 0,5 prosent, etter nok et kutt forrige torsdag. Renten er blitt kuttet seks ganger siden mai 2011. Og nå kan den gå i minus.

Sentralbanken sier nå, for første gang, at det er mulig at vi får en negativ styringsrente i Norge. Sentralbanken mener ikke dette betyr at styringsrenten må bli negativ, men skriver selv at det kan skje dersom norsk økonomi går enda tøffere tider i møte.

– Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye store forstyrrelser, vil hovedstyret likevel ikke utelukke at styringsrenten kan bli negativ, skriver sentralbanken i den pengepolitiske rapporten som kom sammen med torsdagens rentekutt.

Men hva i alle dager betyr det at styringsrenten blir negativ?

Presser bankene til å låne ut penger

Styringsrenten er sentralbankens viktigste verktøy for å holde styr på norsk økonomi.

Når norske banker har penger de ikke har lyst til å ha i kontanter, setter de dem inn i Norges Bank, som er sentralbanken i Norge. Der får de en renteinntekt, på samme måte som du får på sparepengene dine.

• Les også: Slik påvirker renter sparing

Når styringsrenten blir negativ er det lite lønnsomt for bankene å ha penger på bok hos sentralbanken. De betaler rett og slett en avgift dersom de ikke klarer å kvitte seg med midlene sine, gjennom å for eksempel tilby billige lån. En høy styringsrente fungerer på motsatt måte, desto høyere den er desto høyere må bankene sette utlånsrenta si for at det skal være lønnsomt å låne ut penger. 

En lav styringsrente skal derfor, i teorien, gjøre at det kommer mer penger i omløp i økonomien.

– Renten virker veldig stimulerende boliginvesteringer og andre investeringer. Det er få som tror at det lave rentenivået vil være vedvarende,  renten vil nok komme opp igjen på sikt, sier professor Erling Steigum ved Handelshøyskolen BI. 

Han vil ikke si noe om hvor lang tid det kan ta før vi får et mer normalt rentenivå igjen, men mener det spørs på hvor tregt næringslivet er på å tilpasse seg en så lav rente.

Steigum er overrasket over at de lave rentene vi har hatt de siste årene ikke har fått næringslivet til å investere mer penger i for eksempel nye bygg, nytt utstyr og andre ting. De eneste som virkelig har begynt å bruke mer penger, er boligkjøpere og boligbyggere.

– Vi har sett en effekt i boligmarkedene, men man skulle tro at man ville se noe lignende i næringslivet ellers, sier Steigum. 

Holder kronekursen lav

En lav styringsrente gjør også at kronekursen holder seg lav. Dette gjør norske selskap billigere i konkurransen på det internasjonale markedet, noe som gjør dem mer konkurransedyktige.

Selv om økonomene er usikre på hva som skjer når vi får en negativ styringsrente, kan vi få et hint dersom vi ser til våre nærmeste naboer. I Danmark er styringsrenten på minus 0,65 prosent, mens den er på minus 0,5 i Sverige.

Den danske sentralbanken innførte negativ styringsrente allerede i 2012. Til nå har ikke danske forbrukere tatt ut alle pengene sine for å stappe dem inn i madrasser eller sparegriser. Heller ikke i Sverige har det vært få dramatiske konsekvenser av den negative styringsrenten.

I begge landene har valutaen holdt seg svak, som en direkte følge av den negative styringsrenten, ifølge Dagens Næringsliv.

Vil ikke få dramatiske konsekvenser for deg og meg

Styringsrenten skal være en referanse for rentene bankene setter for sine egne kunder, både når de låner ut penger og forvalter sparepengene våre, men det er likevel liten sjanse for at vi blir å se negative renter på boliglån eller sparepenger.

– Innskuddsrentene vil neppe bli negative, men bankenes margin på utlånsrenter kan bli veldig små, mener professor Steigum.

Desto høyere utlånsrenten er, desto mer penger tjener bankene på å gi ut lån. En lav margin på utlånsrenter gjør at bankene tjener mindre, samtidig som det blir mer fristende for bedrifter og privatpersoner å ta opp lån – det koster jo så lite.

Les også: – Norges Bank var inkonsekvente og uforutsigbare i 2015

Etter torsdagens rentekutt har Sparebank 1 Nord-Norge har allerede lovet rentekutt for forbrukerne, mens Dnb og Nordea venter med å si hva som skal skje. Dersom det blir enda billigere å låne penger kan det føre til økte priser i boligmarkedet og ellers.

– Det kan drive fram en gjelds- og prisspiral som ikke er bærekraftig på sikt, og som kan føre til finansielle problemer for både husholdninger og banker når konjunkturene snur, sier Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund til NTB.  

Kan føre til at bankene tar større risiko

Sentralbankene i Sverige, Danmark, Japan, Sveits har allerede innført en negativ styringsrente. Det samme gjorde de 19 landene som bruker euro som valuta, da krisen i eurosonen raste som verst.

Den amerikanske sentralbanken har tidligere åpnet for negativ styringsrente dersom situasjonen skulle kreve det, selv om de bestemte seg for å holde renten uendret på tirsdag.  

– Det finnes banker som ikke vet hva de skal gjøre med innskuddene sine, så alle prøver å slå hverandre på pris på lån, sier Sergio Ermotti i den sveitsiske investeringsbanken UBS AG til Bloomberg TV.

Han frykter at dette vil føre til at banker tar valg de ellers ville ment var for risikable, i håp om å tjene penger – eller i det minste ikke tape dem ved å holde dem på bok.

– Alt er lagt til rette for at bankene skal være villig til å låne ut. Når renten er så rekordlav  vil det være fristende for bankene å låne ut mer for å tjene penger, forklarer Steigum.

Referanser: 

John B. Taylor: The Role of the Exchange Rate in Monetary-Policy Rules. The American Economics Review 2001. DOI: 10.1257/aer.91.2.263

Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 1/16. Norges Bank 2016.

GAMBIT er et dataverktøy som skal brukes til å utforske nye fysikkteorier ved å bruke alle kjente astrofysiske og partikkelfysiske data. Professor Are Raklev fra Fysisk institutt på Universitetet i Oslo er blant bidragsyterne i prosjektet.

Datamaskiner i dag er blitt ekstremt god til å registrere informasjon. Harddisker og prosessorer med stadig høyere kapasitet har ført til at forskere har muligheten til å samle enorme mengder data. Det kalles Big Data – som er verdifullt på mange måter.

Store datamengder kan for eksempel avsløre mønster forskerne ellers ikke ville ha oppdaget, eller bare i kraft av datamengden gi ny informasjon som de ikke på forhånd kunne ha kjennskap til.

Begrepet Big Data oppstod da forskjellige selskaper kom opp med programvare for å behandle store mengde data for nettopp å avsløre skjulte hemmeligheter i de store datamengdene.

– Dette er svært relevant for moderne forskning. Vi har ofte tilgang til så enorme mengder data at vi ikke vet hva vi skal gjøre med den. Det gir forskningen helt nye redskaper og muligheter i fremtiden, for en slik tilgang til fakta har vi aldri vært i nærheten av før, forteller Raklev.

Tester de store teoriene

GAMBIT-prosjektet er internasjonalt.

– Nå består GAMBIT-gruppen av forskere fra hele verden. Vi har eksperter på hvert sitt felt: programmering, teoretisk fysikk, statistikk og eksperimentell fysikk.

Målet er å utvikle et dataverktøy som kan benytte Big Data for å teste de store teoriene innen grunnleggende fysikk.

– Målet er å samle all relevant data innen partikkelfysikk og astrofysikk og bruke denne dataen til å teste eksisterende teorier. Hvordan står de seg når vi tester dem opp mot alt vi vet om universet i dag.

Dette henger sammen med «Teorien om alt», en framtidig teori innen fysikk som – om mulig – vil forene teorien om kvantemekanikk med Einsteins generelle relativitetsteori.

I dag opererer fysikerne med det de kaller standardmodellen, som kort fortalt er en praktisk, men ufullstendig forening av de to modellene.

Plukker lovende hypoteser

– Vi har mange hypoteser om hvordan alt kan henge sammen, men de er bare muligheter. GAMBIT kan hjelpe oss i å plukke ut de hypotesene som er mest lovende. Hvis teori og data ikke stemmer godt overens med hverandre, er det et tegn på at teorien ikke holder mål.

GAMBIT kan ikke gjøre oppdagelser.

– Det er derimot skapt for å teste oppdagelser, teste teorier opp mot alt vi vet om fysikk og ta i bruk all relevant data vi har, sier Raklev.

– Det registreres en enorm mengde informasjon som er relevant. Og datamengdene bare øker i hyppighet. En viktig kilde er all høyenergifysikk som ved CERN. Når CERN kolliderer partikler i superhøy hastighet, så blir enorme mengde data registrert.

Og det er flere kilder.

– Ja, det er snakk om alt vi har av data fra kosmisk stråling og presisjonsinstrumenter som måler fundamentale fysiske fenomener.

Enklere modeller før

På jakt etter fysikkens stordatahemmeligheter er statistikk det store verktøyet. Det er igjennom programmer som bruker statistisk analyse at forskerne har muligheten til å benytte Big Data til det fulle.

Men all denne dataen skaper et statistisk problem. For i de store undersøkelsene med bruk av Big Data gjelder loven om store tall.

–  Vi begynner å se statistiske avvik som i vanlig forskningsøyemed skal bety noe, men som i virkeligheten er en statistisk tilfeldighet, sier Raklev.

Statistisk sett vil det oppstå tilfeldige og falske sammenhenger når man sammenligner svært store datasett. Forskerne har så mye data at mengden i seg selv blir et problem.

– Vår evne til å registrere virkeligheten har faktisk gjort denne typen forskning vanskeligere i dag enn den var før, da de opererte med enklere modeller, med færre parametere.

Og det er her GAMBIT kommer inn. Dataverktøyet er nemlig bygd slik at det kan forholde seg til statistiske tilfeldigheter på en ordentlig måte.

– Hvordan klarer dere å unngå statistiske tilfeldigheter?

– Det vi har gjort er å samle en rekke av de beste kjente statistiske metodene for store datasett, i form av såkalte algoritmer, sammen i en pakkeløsning. En slags lærebok i store datasett, som enkelt kan brukes på nye modeller og nye data. GAMBIT gir fysikere med modeller med mange parametere en oppskrift på hvordan de skal behandle Big Data.

Regner på Higgs

Raklev tror GAMBIT kan benyttes innen mange fagfelt, men prosjektet holder seg til sitt eget felt.

– Vi arbeider spesifikt for vårt fagfelt. Vi driver med fysikk.

– Det er det vi bruker GAMBIT til å regne på, men vi tror at slike algoritmer har relevans for andre. Vårt mål er en åpen kode som alle kan ta i bruk. Det skal være et slags gjør-det selv-system inne store datasett.

– Hva gjør egentlig GAMBIT?

– GAMBIT handler om programvare for en stor samling av prosessorer. Det vi teknisk sett gjør er at hver prosessor parallelt tenker på hvert sitt eksperiment for hver sin versjon av modellen. De sender så resultatene sine til en sentral prosessor som sammenligner de forskjellige resultatene og styrer hvordan modellen skal utforskes.

Akkurat nå arbeider GAMBIT med data fra CERN fra oppdagelsen av Higgs-partikkelen.

– Vi har puttet all data tilgjengelig fra Higgs-oppdagelsen inn i modellen og ser på konsekvensene. Hva skjer for eksempel med de forskjellige supersymmetriske modellene når man tar utgangspunkt i det vi nå vet om Higgs-partikkelen?

Raklev tror det kan føre til at enkelte teorier innen fysikkvitenskapen blir utelukket.

– Min forutsigelse er at vi kommer til å ende opp med enkelte supersymmetriske modeller som er utelukket, og andre igjen foretrukket på bakgrunn av de fysiske dataene vi sitter på.

Les mer:

GAMBIT – a Global And Modular Bsm Inference Tool – på nettsidene til Fysisk institutt på Universitetet i Oslo