Hvordan gribbene overlever sitt eget kosthold

Døden er ikke pen.

Bare kort tid etter at et dyr trekker sitt siste sukk, begynner bakteriene i kroppen å formere seg og bryte ned den tidligere verten sin. Og i denne prosessen blir det ikke bare fullt av potensielt farlige mikroorganismer inne i kadaveret.

Idet bakteriene bryter ned kroppen, lager de også giftige stoffer som samler seg i den døde kroppen.

I tillegg er det ofte vanskelig for interesserte dyr å få hull på huden til kadaveret. De må kanskje vente til det råtner litt mer. Eller prøve seg igjennom åpningene som faktisk finnes fra før. Kondorer – amerikanske gribber – tar ikke fem øre for å bruke bakdøra.

Dermed blir fuglene fort forurenset – både utvendig og innvendig – av hele spekteret av svineri, fra anthrax til botulin.

Så hvorfor jumper kondorene likevel tilfredse omkring i kadaverkosten sin, lykkelig slitende i slintrer og gravende i gugge, uten så mye som et snev av uggen magefølelse?

Flere bakterier i ansiktet enn i tarmen

Nå har Michael Roggenbuck fra Universitetet i København og hans danske og amerikanske kollegaer forsøkt å finne ut mer, ved å undersøke hvilke bakterier kalkunkondorer og svartkondorer har på og i kroppen.

Undersøkelsene viste at disse amerikanske gribbene faktisk hadde betydelig færre bakteriegrupper i tarmen enn på ansiktshuden, stikk motsatt av hva som er vanlig for andre dyr som er undersøkt.

Mens prøver fra ansiktet inneholdt 528 ulike grupper av bakterier, fantes det bare 76 forskjellige grupper i endetarmen. Hvor ble det av resten på veien?

Forskerne tror fuglene må ha et ekstremt bakteriefiendtlig miljø i tarmen, som tar knekken på brorparten av bakteriene fra det infiserte matfatet. Antageligvis er det snakk om et syrebad uten like.

Men selv om det meste dør på ferden igjennom kondorenes fordøyelseskanal, er det ikke akkurat snille greier som kommer ut i andre enden.

Venner med de slemme?

Prøvene viste at åtseleternes endetarmer blant annet inneholdt store mengder Clostridia, en bakterie som kan gi voldsom matforgiftning hos mennesker og høns, og som med jevne mellomrom fører til dødelige epidemier blant ville fugler.

Nå lurer forskerne på hvor nært og koselig forholdet mellom kondorene og deres skumle tarmbakterier egentlig er. Har fuglene bare lært seg å overleve uhumskhetene? Eller får de noe mer ut av leieboerne sine?

Oddsen er at de farlige bakteriene faktisk hjelper kondorene med å bryte ned den allerede råtnende kosten, så fuglekroppen kan ta opp enda flere næringsstoffer fra den, tror forskerne.

Men foreløpig har vi for lite kunnskap om kondorene og deres mikrokompanjonger til å si noe sikkert.

Dermed ligger altså denne fristende hvite flekken på forskningskartet vid åpen for flere undersøkelser. For forskningsteam som tilfeldigvis sitter inne med et lager av hansker, hjelmer, gaffatape og beskyttelsesdrakter med overtrykk.  

Referanse:

Michael Roggenbuck, et al., The microbiome of New World vultures, Nature Communications, 25. november 2014.

 

Overvurdert kobling mellom paracetamol og astma

I de senere åra har flere undersøkelser pekt mot at det finnes en sammenheng mellom bruken av det smertestillende og febernedsettende midlet paracetamol hos gravide og spedbarn, og barnas risiko for å utvikle astma.

Mange bruker nettopp dette medikamentet når de selv eller ungene er forkjølte. Derfor er det blitt stilt spørsmål ved om man bør endre anbefalingene rundt bruken av Paracet, Pinex og andre medisiner som inneholder stoffet.

Nå antyder imidlertid en ny gjennomgang av forskningen at det er svært uklart om paracetamol faktisk påvirker utvikling av astma, eller om den observerte sammenhengen egentlig skyldes luftveisinfeksjoner.

Luftveisinfeksjoner er en risikofaktor

Problemet er nemlig at luftveisinfeksjoner hos mor og barn i seg selv er risikofaktorer for utvikling av astma. Og det er jo ofte nettopp i forbindelse med slike forkjølelser at vi bruker paracetamol. Så hva er da årsaken til en eventuell økning i risikoen for astma?

En gruppe australske forskere har nå gjort en systematisk gjennomgang av relevante studier på både gravides og småbarns bruk av paracetamol.

Men de klare svarene lar vente på seg.

Vet fortsatt for lite

Det viste seg at bare én av studiene på mors bruk av paracetamol under svangerskapet hadde tatt hensyn til den mulige påvirkningen av luftveisinfeksjoner. Så selv om bruk av midlet så ut til å henge sammen med økt risiko for astma, er det umulig å si om dette skyldes medisinen eller infeksjonene.

Økende bruk av paracetamol til barn så også ut til å henge sammen med økende risiko for astma, men her ble sammenhengen nesten borte da luftveisinfeksjoner ble tatt med i regnestykket.

Dermed er det ikke sannsynlig at bruk av paracetamol er en viktig risikofaktor for utvikling av astma hos barn, skriver forskerne i British Medical Journal.

De konkluderer med at vi fortsatt har for lite dokumentasjon til å endre retningslinjene rundt bruken av paracetamol til små barn.

Observasjonsstudier

Mangel på sikker kunnskap er en gjennomgangstone i den nye artikkelen:

Undersøkelsene som er gjort og vurdert spriker både når det gjelder metoder og resultater. Bare 11 av nesten 1200 mulig relevante studier ble tatt med i den endelige vurderinga.

Forskerne advarer dessuten mot at også deres egne resultater bare bygger på observasjonsstudier – altså kartlegginger av menneskers livsstil og sykdommer. Slike studier kan brukes til å finne faktorer som varierer i takt, men de sier ofte lite om hva som fører til hva

Skulle man finne sikre svar på spørsmålet, måtte forskere sette opp eksperimenter der noen barn fikk narrepiller og noen fikk paracetamol igjennom barneåras forkjølelser. Men et slikt forsøk ville neppe fått godkjenning i en etisk komité.

Dermed kan det ta lang tid før paracetamol blir verken frikjent eller dømt for medvirkning til økt astmarisiko.

Referanse:

M. Cheelo, C. J. Lodge, S. C. Dharmage, J. A. Simpson, M. Matheson, J. Heinrich, A. J. Lowe, Paracetamol exposure in pregnancy and early childhood and development of childhood asthma: a systematic review and meta-analysis, BMJ Archives of Disease in Childhood, november 2014.

Monsterfisk fanget på film for første gang

– Vi har dykket her regelmessig i 25 år, og har bare sett den tre ganger, sier Bruce Robinson, formann i Monterey Bay Aquarium Research Institute, til San Jose Mercury News.

Hannen lever på hunnen

Med det store gapet og “fiskestanga” i pannen kan dyphavsmarulken enkelt lokke til seg et bytte.

Hannen er liten i forhold til hunnen og har kun ett formål i livet, å finne seg en make.

Han biter seg fast i kroppen hennes og lever som en parasitt som aldri vil slippe taket. Kroppen hennes gir ham mat, oksygen og de nødvendige hormonene for å overleve.

– Hvis hannen ikke finner en hunn, drukner den, sier Ted Pietsch, professor ved University of Washington og ekspert på dyphavsbreiflabb.

Forskere fra Monterey Bay Aquarium var ute med en miniubåt i Monterey Bay da de fikk øye på den rare skapningen. Den befant seg på 600 meters dyp, men ifølge ekspertene oppholder den seg vanligvis enda lenger ned.

– Videoen forteller oss mye om hvordan den beveger, svømmer og orienterer seg i forhold til tyngdekraften, sier Pietsch.

Gruppen dyphavsmarulker finnes også i norske farvann, og lever her på mer enn 300 meters dyp.

Skal forske på fisken

Dykkerne fikk også fanget dyphavsmarulken. Robinson skal bruke den til å undersøke om arten vil overleve hvis det blir større temperaturendringer i Monterey Bay.

– Man kan se at temperaturen sakte, men sikkert stiger, sannsynligvis på grunn av global oppvarming. Dersom den fortsetter å stige og mengden av oksygen fortsetter å synke, kommer ting til å forandre seg. Jeg er usikker på om arten vil overleve, sier Robinson.

Hans team med forskere har laget et instrument som skal kartlegge hvordan fisken oppfører seg, når temperaturen endrer seg. Først måler de mengden oksygen i et lukket område med luft eller vann, med dyret i, og overvåker deretter endringene i oksygennivået over tid.

– Dyr som lever på havdypet er vant til at oksygennivået er lavt, men jeg er bekymret for at grensen er nådd, sier Brad Seibel, assisterende professor i marinbiologi ved Universitetet i Rhode Island.

Sjøisen i Antarktis kan være tykkere enn tidligere antatt

Ved hjelp av en ubemannet forskningsubåt (UAV) har den britiske ekspedisjonen kartlagt istykkelsen i områder rundt Arktis.

Områdene som ble undersøkt var noen kilometer rundt kysten ved Bellinghausenhavet, Wedellhavet og havområdene ved kysten av Wilkes Land.

Forskerne fant ut at isen hadde en gjennomsnittstykkelse på cirka 3 meter. Den tykkeste isen var på 16 meter.  

Tidligere beregninger og målinger har satt tykkelsen på havisen til cirka 1 meter i gjennomsnitt, og 10 meter på sitt tykkeste, ifølge tidsskriftet Nature.

Den tykke isen består av skrugarder. Tynnere is danner seg på havet, som så blir presset, dyttet og vridd sammen og som tilslutt kan danne tykke lag med is.

Hvor tykk er egentlig isen?

De nye tallene er resultatet av to ekspedisjoner som besøkte området under den antarktiske våren. Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.

– Resultatene deres viser at det kan ha vært tidligere, systematiske feil i isobservasjonene i Antarktis, kommenterer Lars Smedsrud, professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen.

En mulig forklaring på de nye målinger er at tidligere beregninger og målinger har blitt påvirket av utvalget av isprøver, tror forskerne.

Tykkere is kan være vanskeligere å observere fordi skip og prøveboringer unngår den tykkeste isen, mest fordi den er vanskelig å komme gjennom og arbeide med, skriver forskerne i rapporten.

Dermed har ekspedisjoner endt med å måle tynnere is og lage estimater ut ifra dette, siden den tykkere isen var mer utilgjengelig.

Forskerne henviser også til satellittobservasjoner som sier at islaget sannsynligvis er tykkere enn tidligere antatt, men dette må følges opp av direkte observasjoner.

Miniubåter kan undersøke utilgjengelige islag fra undersiden, og målingene kan dermed bli mer nøyaktige.

– Ikke tykkere enn før

Selv om forskerne har dekket et relativt stort område, er det en liten dråpe i havet sammenlignet med det totale havisdekket rundt det antarktiske kontinent.

– Hvis denne is-tykkelsen er representativ, betyr ikke det at isen har blitt tykkere enn før, sier Smedsrud.

– Forskerne målte is som ikke tidligere har blitt målt, noe som kan bety at isen alltid har vært tykkere enn vi har trodd.

Han er usikker på hva resultatene vil bety, eller om det i det hele tatt betyr så mye for klimamodellene i Antarktis.

– Hvis isen er tykkere enn vi trodde, vil det også si at mer sjøvann fryser på vinteren. Samtidig vil den samme vannmengden bli sluppet ut igjen om sommeren når isen smelter.

Utstrekningen av sjøisen rundt det antarktiske kontinentet varierer ekstremt mye mellom sommer og vinter. Om sommeren dekker den bare en liten brøkdel av sjøisens utstrekning på vinteren.

Det meste av isen er ettårsis, som så trykkes sammen, blant annet på grunn av vind og havstrømmer, og mye smelter i løpet av sommeren.

Ismysteriet i Antarktis

Utstrekningen av sjøisen i Antarktis har vokst i mange år, uten at dette kan forklares ut ifra klimamodellene som blir brukt i dag. Samtidig skrumper sjøisdekket i Arktis mer og mer for hvert år.

– Det kan være at isbresmeling på det antarktiske kontinentet tilfører mer ferskvann til sjøisen, noe som gjør at det lettere oppstår mer sjøis, sier Smedsrud.

Isbreene som dekker det antarktiske kontinent er mange tusen meter tykke.

– Dette er fortsatt bare en plausibel hypotese, men ingen har klart å påvise dette enda, sier Smedsrud

Referanse:

Williams, m.fl: Thick and deformed Antarctic sea ice mapped with autonomous underwater vehicles, Nature Geosciences. doi:10.1038/ngeo2299. Sammendrag.

Det nytter å datatrene hjernen

Hjernetreningsprogrammer kan gi eldre bedre hukommelse, reaksjonsevne og evne til gjenkjenning. Det viser en ny studie fra Universitetet i Sydney.

Derimot virker programmene ikke på oppmerksomhetsevnen eller mer utadrettede funksjoner som impulskontroll, planlegging og problemløsning.

Studien som er en vurdering av 51 kliniske studier på feltet, ble publisert i tidsskriftet PLoS Medicine.

Svekket tenkeevne

Svekkelse av hjernens funksjoner, som svikt i evnen til å tenke, resonnere og planlegge, er det vi frykter mest med å bli gamle.

Kommer det så langt som til demens, blir de mentale evnene våre stadig mer redusert, og vi kan ende opp med å ikke lenger klare å utføre daglige oppgaver.

Flere studier har vist at aktiviteter som holder hjernen i gang, kan bidra til å opprettholde tenkeevnene og redusere risikoen for demens.

Som svar på frykten for demens, har hjernetrening blitt forretningsvirksomhet. Bedrifter prøver å selge inn produkter gjennom å appellere til etterkrigsgenerasjonen som nå nærmer seg pensjonsalderen.

Gruppetrening virker

Den nye studien fra Australia viser at organisert hjernetrening i grupper under oppsyn av en trener, fungerer positivt på en rekke mentale ferdigheter hos friske, eldre voksne.

Opplæring én til tre ganger i uken var effektivt, men mer trening enn dette hadde liten virkning, ifølge forskerne bak studien.

Derimot hadde selvstyrt hjernetrening hjemme ingen effekt på de mentale ferdighetene.

Bortkastede penger

Resultatene sender et viktig budskap til folk i målgruppen for hjernetreningsproduktene, mener førsteamanuensis Michael Valenzuela, som ledet studien.

- Profesjonell hjernetrening med veileder, kan forbedre den mentale hjernefunksjonen hos eldre voksne.

- Men de kommersielle produkter som er laget for individuell trening til hjemmebruk, fungerer derimot ikke. Det finnes bedre måter å bruke tid og penger på, sier Valenzuela i en pressemelding.

Han mener studien øker kunnskapen om hva som er god forebyggende behandling mot svekkelse av hjernen.

Fysisk trening hjelper

Også fysisk trening virker bra mot svekkelse av hjernefunksjonene. Men ikke for mye av det gode. Virkningen avtar hvis treningen blir for hyppig, ifølge de australske forskerne.

- Når det gjelder anstrengende fysisk aktivitet, anbefaler vi minst en hviledag mellom treningsøktene, sier Valenzuela.

Han advarer mot troen på vidunderkurer:

- Vår studie viser bare moderate effekter av hjernetrening. Men vi vet fortsatt ikke om denne type aktivitet kan forhindre eller forsinke demens, sier han, og legger til at det er stort behov for mer forskning på området.

Kilde:

Amit Lampit, Michael Valenzuela m.fl.: Computerized Cognitive Training in Cognitively Healthy Older Adults: A Systematic Review and Meta-Analysis of Effect Modifiers. Plos Medicine, november 2014

Her kan du prøve Samsungs VR-briller

LILLEAKER (digi.no): Samsung er fulle av selvtillit når det gjelder det norske markedet, og markerer dette på en ganske storslått måte: Nemlig ved å åpne en dedikert Samsung-butikk på kjøpesenteret CC Vest vest i Oslo.

Butikken er den første av sitt slag i Norge, og er 140 kvadratmeter stor.

Det er elektronikk-kjeden Spaceworld som står for gjennomføringen av konseptet. Det er Spaceworlds lokaler som brukes, deres datasystemer og ansatte, men alle de involverte er blitt grundig kurset i Samsung-produktene de skal selge.


Butikken «unboxes» klokken 1700 tirsdag.

Samsung selv har stått for utformingen og selvsagt produktutvalget.

Til tross for at Samsungs sortiment er stort og omfatter svært mange forskjellige produkter, har butikken et veldig tydelig fokus: Smartmobiler og nettbrett. Det er disse som dominerer utvalget, og det selges også tilbehør og beslektede produkter, som Gear-smartklokker. Det er plass til noen kameraer, og en alkove der det demonstreres en av Samsungs berømte buede TVer.


Even Amdal i Samsung Norge har troen på det nye butikk-konseptet.

Det er et par godbiter i butikken som per i dag ikke er bredt tilgjengelige i Norge: Smarttelefonen Galaxy Edge, som er i essensen en Galaxy Note 4, men har en delvis bøyd skjerm langs høyre kant. Dette sidepanelet kan brukes til diverse varslinger, eller til og med som en nattklokke som diskret viser klokkeslett og annen informasjon mens mobilen lades.

Galaxy Edge slippes offisielt i midten av desember, og da i nokså begrenset antall.

Man vil også kunne teste smartklokken Gear S, som er den mest avanserte til Samsung akkurat nå.


Galaxy Edge er en stilig telefon som slippes først senere i desember.


Gear S er Samsungs ferskeste smartklokke.

Det kanskje mest kuriøse er imidlertid VR-brillene Gear VR. Disse er utviklet i samarbeid med Oculus, kjent for Rift-headsettet. Samsungs løsning er likevel helt annerledes, der man bruker en Galaxy Note 4 som display, og setter smartmobilen inn i selve brillene. Det er noen knapper og en berøringsflate på høyre side, men brillene bruker telefonens gyroskop og andre sensorer til å lese bevegelser og dybde. digi.no prøvde noen enkle demoer som definitivt fungerte, og hodesporingen fremstod som responsiv og rask. Riktignok var ikke bildekvaliteten imponerende bra hele tiden, men vi velger å skylde på uferdig programvare.

Poenget er at dette vil være den eneste måten å teste brillene på i Norge, da Samsungs representanter forteller til digi.no at de ikke vil komme i offisielt salg – det har til dels å gjøre med lisensering. Brillene vil likevel være tilgjengelige for alle som vil teste i butikken.


Gear VR-brillene.

Butikken åpner tirsdag kveld klokken 1700, og det vil feires ved at flere av Samsungs største entusiaster vil få pakke opp en rekke esker som inneholder premier.

Ifølge Samungs norske sjef, Even Amdal, er det ikke umulig at det kommer flere lignende butikker på sikt, men de er selvsagt nødt til å se på mottakelsen først. Meningen er uansett at butikken skal bli en møteplass for teknologi-interesserte og ikke minst for Samsung selv, som også kan bruke lokalene til å avholde egne arrangementer.


Det handler først og fremst om smartmobiler og nettbrett, samt tilbehør.


TV er ikke butikkens hovedfokus, men de lekre buede modellene blir likevel vist frem.


Butikken utfører også service.

Staten bryter egne regler for efaktura

Ifølge regelboken skal papirfakturaer, som den på bildet, være en saga blott i staten.
Virkeligheten er en annen.

Mer enn to år etter at kravet om elektronisk faktura ble innført, kommer halvparten av regningene til staten på papir.

1. juli 2012 fikk alle statlige virksomheter pålegg om å kreve efaktura av sine leverandører.

IT-direktoratet Difi har ansvaret for å øke elektronisk handel i offentlig sektor, både i Norge i EØS-sammenheng.

Efaktura startet bra, med 3000 elektroniske regninger allerede den første måneden.

Populært format
Difi har fått utviklet det åpne «elektronisk handelsformat» EHF og et fellesregister Elma for mottakere av EHF-dokumenter.


Ifølge seniorrådgiver Olav Kristiansen hos Difi er det både sjefene og innkjøperne som svikter i arbeidet med å digitalisere regningene.

Det har gjort løsningen populær. Og i oktober i år ble det satt rekord med 1,2 millioner efakturaer. Det er på nivå med målet som EU har satt for alle EØS-landene innen 2016.

Men i realiteten er dette først og fremst oppgjør mellom private selskaper.

Formatet og registeret er nemlig blitt så populære hos private bedrifter at de også benytter infrastrukturen til å sende e-fakturaer seg i mellom.

Elma-registeret rommer 30.000 virksomheter. 4000 av dem er offentlige, det vil si stat og en del kommuner.

– Fasiten er at halvparten av fakturaene som staten mottar fremdeles er på papir, sier seniorrådgiver Olav Kristiansen hos Difi.

Les også: For lite ambisiøst mål

Gir blaffen
Årsaken er at innkjøperne i departement og direktorater ikke følger opp pålagte krav:

I noen tilfeller er det kjøp på avtaler inngått før kravet ble innført.

– Men vi ser også at innkjøpere rett og slett ikke stiller krav om elektronisk faktura til sine leverandører av varer og tjenester, sier Kristiansen.

Det siste året har Difi turnert landet rundt på en noe nerdete form for road show og informert om elektronisk faktura.

– Her fant vi ut at efaktura ikke er skikkelig forankret hos ledelsen i de ulike virksomhetene, forklarer Kristiansen.

Og når ikke sjefen presser på eller oppmuntrer til å endre rutinene, går det på gamlemåten.

Det fikk Difi bekreftet på sin turné.

– Vi møtte flere leverandører underveis og spurte dem om i hvilken grad de ble avkrevd efaktura. Det var ikke så utbredt, medgir seniorrådgiveren.

Les mer om den spede starten.

Sløser med tid og mannskap
– Hva er konsekvensen?

– Unødvendig med tid går med til å åpne konvolutter og punche inn data på nytt. Man sparer rundt 18 minutter på en elektronisk faktura sammenlignet med papirversjonen, sier Kristiansen.

Han ser tegn til bedring etter at han og staben reiste ut på sin informasjonskampanje.

– Det nøyaktige tallet på transaksjoner for oktober er 1.213.068. Det er en økning på 24 prosent siden januar. Selv om dette også omfatter transaksjoner mellom private, ser vi en bedring i det offentlige, sier han.

Neste frist
Kommunene er neste gruppe som får den elektroniske utfordringen.

De blir pålagt å kreve efaktura fra årsskiftet.

En drøy måned før fristen er 88 prosent av kommunene innmeldt i Elma og klare for EHF.
Det betyr at drøyt 50 kommuner gjenstår.

I staten er det to virksomheter som tviholder på papirfaktura og ikke er registrert i Elma. Difi vil ikke ut med hvem det er…

Les også: Digitalisering i offentlig sektor

Gigabit-fart gjennom luften

Fiberkabler har enorm kapasitet for overføring av data, men på grunn av behovet for å grave dem ned, er investeringskostnadene store. Mange steder vil det ikke være økonomisk forsvarlig å gjøre dette. Mange områder har heller ikke mobilt bredbånd med høy kapasitet, siden også basestasjonene som tilbyr dette, avhenger av fibertilgang.

Men nylig har et alternativ til fiberkabler kommet på banen. Det amerikanske selskapet AOptix har i samarbeid med DARPA og det amerikanske forsvarsdepartementet utviklet en teknologi for trådløs datakommunikasjon med høy hastighet og over relativt lange avstander, blant annet mellom fly og bakkestasjoner. Med teknologien har man oppnådd datarater på opptil 80 gigabit per sekund og overføring av data over distanser på flere hundre kilometer.

Relativt nylig har en kommersielt tilgjengelig utgave av teknologien blitt markedsført i produkter som kalles for Intellimax. Med dette loves det trådløs overføring av data over avstander på opptil ti kilometer og hastigheter på opptil 2 gigabit per sekund mellom to punkter med fri sikt.

Den sentrale delen av løsningen er en teknologi som kalles for Advanced Wavelength Diversity (AWD). Den går ut på at dataene overføres samtidig med to helt forskjellige bølgelengder, millimeter (71-76 GHz og 81-86 GHz) og optisk (1550 nm). Ifølge AOptix utfyller de to bølgelengdene hverandre slik at man sikres høy hastighet også under vanskelige værforhold. Millimeter-bølger absorberes av regn, mens tåke og atmosfærisk scintillasjon er problematiske for optiske teknologier. Men samlet skal de to forbindelsene kunne tåle både regn, tåke, snøvær og atmosfæriske forstyrrelser.

Dette forklares nærmere i reklamevideoen nedenfor.

Et annet problem med retningsantenner er at de bør stå temmelig i ro. De egner seg derfor dårlig i toppen av høy mast som svinger eller vrir seg i vinden, eller som bøyes på grunn av tyngden av is og snø som har pakket seg.

AOptix’ Intellimax-produkter tar derfor også i bruk en teknologi kalt Active Beam Steering (ABS), som automatisk kompenserer for bevegelser på opptil tre grader.

Det ene av de to Intellimax-produktene som tilbys, ULL3000, er en «low latency»-løsning som allerede er tatt i bruk av blant annet finansinstitusjon gjennom tjenesteleverandøren Anova Technologies.

Det andre produktet, Intellimax MB2000, har en rekke bruksområder, inkludert som stamnett for mobildata og som alternativ eller supplement til fiber til bedrifter. Det nevnes også at løsningen kan brukes som midlertidig løsning under store arrangementer og lignende.

MIT Technology Review skrev tidligere denne måneden at tre av de største internett-transportørene i USA nå tester teknologien. Dessuten brukes teknologien i oppbygningen av internett-infrastruktur i Nigeria, som i fjor ble knyttet til Europa via en sjøkabel med høy hastighet.

I sommer startet NASA testing av løsningen ved Kennedy Space Center i Cape Canaveral, Florida.

Den mexicanske nettleverandøren Car-sa er en annen tidlig bruker. Selskapet tok i oktober i bruk teknologien til AOptix for å erstatte en ikke like rask, trådløs forbindelse til Universidad Autonoma de Nuevo Leon i Monterey. Selskapet planlegger å bruke den samme løsningen en rekke steder hvor fiber ikke er mulig eller lønnsomt.

Sony kutter for å tjene penger

Sony skal redusere både mobil- og tv-utvalget i de kommende årene. Dette er en del av den treårsplan som skal snu den negative utviklingen selskapet har vært i de senere årene. Det primære målet er igjen å kunne gå med overskudd.

– Vi sikter verken mot størrelse eller markedsandeler, men mot bedre profitt, sa Hikoki Totoki, sjef for Sony mobilvirksomhet, under en investorkonferanse som Reuters rapporterer fra.

Sony ser ikke bort fra at kuttene vil føre til en nedgang i omsetningen til disse virksomhetene på så mye som 30 prosent. Samtidig sikter Sony mot å øke omsetningen i dataspillvirksomheten med opptil 25 prosent de neste tre årene. Selskapet har også som mål å kunne selge mer til hver av kundene som betaler for innhold, blant annet musikk og video, fra Sony.

Sony har også stor tro på selskapets bildesensorvirksomhet. I treårsperioden håper selskapet på å øke omsetningen i denne virksomheten med så mye som 70 prosent, til så mye som 1,5 billioner yen, omtrent 86 milliarder norske kroner. Sony leverer bildesensorer til en økende antall mobilleverandører, inkludert Apple.

Enkel krets kan doble trådløs-farten

Et stort problem med trådløse datakommunikasjon er at man ikke uten videre kan sende og motta signaler på samme tid i det samme frekvensområdet, altså full dupleks. Enten må man bruke to separate frekvensområder til sending og mottak, eller så må man veksle mellom å sende eller motta signalene via ett og samme frekvensområde. Begge deler innebærer en lite effektiv utnyttelse av frekvensområdet som er tilgjengelig.

Signalene som sendes fra en enhet er ved enhetens antenne mye sterkere enn signalene som mottas fra et punkt mye lenger borte. Ethvert forsøk på å motta data på en gitt frekvens blir forhindret ved at radioens mottaker også plukker opp radioen eget, utgående signal, dersom også denne benytter den samme frekvensen.

Det finnes løsninger som gjør full dupleks-funksjonalitet mulig. Den vanligste innebærer bruk av en sirkulator, som ruter signalene fra senderen til antennen, og fra antennen til mottakeren, uten at signalene kan gå direkte fra senderen til mottakeren.

Tunge magneter


Konvensjonelle radiobølgesikulatorer er relativt store og tunge. De er utstyrt med magneter som ikke integreres i kretskort.

Ifølge Andrea Alù, førsteamanuensis ved University of Texas at Austin, er problemet med slike radiobølgesirkulatorer at de er temmelig store og basert på magneter og magnetiske materialer. Både størrelse, vekt og pris gjør dem uaktuelle for bruk i for eksempel mobiltelefoner.

Men nå har en forskningsgruppe ledet av Alù utviklet en ny krets som kan gjøre det mulig å sende og motta signaler på samme tid, via det samme frekvensbåndet. Riktignok er kretsen to centimeter stor, men forskerne mener at den vil kunne krympes ned til noen få mikrometer.

– Vi endrer paradigmet med at isolasjon og toveis overføring på den samme frekvenskanalen kan oppnås. Vi har bygget en sirkulator som verken trenger magneter eller magnetiske materialer, sier Alù i en pressemelding.

I stedet er den laget av materialer som er relativt vanlige i elektroniske kretser, inkludert silisium, kobber og gull.

En artikkel om forskningen ble publisert i magasinet Nature tidligere denne måneden.

Bedre utnyttelse
Forskerne mener at det å kunne bruke en slik sirkulator i mikroelektriske systemer vil gi store fordeler. Det nevnes blant annet raskere nedlastning, færre avbrudd i mobilsamtalene og betydelig klarere kommunikasjon fordi båndbredden kan utnyttes langt mer effektivt i dag. Det har også også betydning for mobiloperatører, som kan utnytte en større del av den teoretiske kapasiteten til innen hvert frekvensområde.

En full dobling av datahastighetene er i teorien mulig, men det avhenger av at man alltid sender like mye data som man mottar. Det er nok knapt noen som gjør dette.

I en ordinær sirkulator sørger de magnetiske materialene for å bryte symmetrien i radiobølgene som overføres mellom to punkter i rommet. Dette gjør det mulig med selektiv ruting av radiobølgene.

Den nye sirkulatoren, som plasseres mellom antennen og resten av radiokomponentene i brukerenheten, kan dessuten stilles inn i sanntid innen det som oppgis å være et bredt spekter av frekvenser. Det er skal ikke være mulig med konvensjonelle sirkulatorer.

Ifølge det amerikanske universitetet brukes magnetbaserte sirkulatorer i dag ofte i radarsystemene til både fly, skip og satellitter. Også innen disse bruksområdene ser man for seg at en mye mindre og lettere løsning kan komme til nytte.

– Vi bringer dette paradigmet til andre områder innen vitenskap og teknologi. Vårt forskningsteam jobber med å bruke dette konseptet til å beskytte lasere, og for å skape integrert fotonikk-kretser i nanostørrelse som ruter lyssignaler, i stedet for radiobølger, i foretrukne retninger, sier Alù.

Supplement?
Også selskapet Kumu Networks, som er etablert av forskere ved Stanford University, har utviklet en løsning for trådløse, full dupleks forbindelser. Denne blir allerede testet av mobiloperatører i USA og Europa, men denne er på papiret langt mer komplisert. Teknologien til Kumu er ifølge MIT Technology Review basert på en brikke som svært raskt beregner hvor mye interferens senderdelen av radioen til enhver tid vil skape, for deretter å skape et kompenserende signal for dette. Resultatet er ifølge Kumu at mottakerdelen til radioen ikke hører støy fra senderen, noe som gjør at den bare mottaker eksterne signaler.

Til MIT Technology Review sier Joel Brand, sjef for produktforvaltning hos Kumu at den nye sirkulatoren helt klart kan være nyttig, og at selskapet gjerne tar den i bruk.

Forskningsprosjektet til Alù er støttet av amerikanske Defense Threat Reduction Agency og Air Force Office of Scientific Research. Det er ikke oppgitt hvilke planer som eventuelt finnes for å kommersialisere teknologien når den er ferdig utviklet.