Datamaskin | Velkommen til Norsk datakunnskap Network

Tenk deg at du mottar en lenke til en mobilapp på weben, laster den ned til smartmobilen og installerer den. Det hele går fint, bortsett fra at du ikke finner igjen appen etter installasjonen. Årsaken er at appen har erstattet en av appene du hadde installert fra før. Den har tilgang til dataene til den erstattede appen, men i tillegg til å tilby den vanlige funksjonaliteten, sender den for eksempel alle e-post- og tekstmeldingene dine opp til en server.

Dette er en litt forenklet beskrivelse av en type angrep mot iOS-enheter som ble oppdaget av sikkerhetsselskapet FireEye i sommer. Angrepene kalles for «Masque Attacks».

Ifølge FireEye er det «enterprise provision»-profilene i iOS som utnyttes i angrepet. Disse profilene gjøre det mulig for IT-avdelinger å utvikle og rulle ut applikasjoner uten å bruke Apples App Store. Det er ingenting som tyder på telefoner uten slike profiler er berørt, det vil si de aller fleste.

Designsvakhet
I tillegg til å bruke disse profilene for tilgang til enheten, tar angrepet i bruk den sammen «bundle»-identifikatoren som appene som erstattes. Denne identifikatoren er en unik streng som identifiserer en app på en enhet. Dersom en ondsinnet app overtar denne identifikatoren fra en original app installert fra App Store, vil ikke systemet merke at den originale appen har blitt erstattet. Årsaken er at det ikke kreves matchende sertifikater for applikasjoner med samme bundle-identifikator.

Angrepet skal kunne gjøres både via trådløse forbindelser og via USB. Det demonstreres i videoen nedenfor.

Appen beholder tilgangen til den originale appens data, inkludert eventuelle innloggingsbevis til eksterne kontoer.

Apper som er forhåndsinstallert på enheten kan ikke utnyttes på denne måten.

Varslet
Ifølge FireEye ble Apple varslet om denne sårbarheten den 26. juli. Det er ukjent hva selskapet har svart eller hvilke planer det har for å fjerne sårbarheten.

Det skal ikke ha blitt sett reelle angrep så langt, men det kan ifølge FireEye også bety at de rett og slett ikke er blitt oppdaget. Hensikten med å offentliggjøre informasjonen nå, er ifølge selskapet å gjøre det mulig for iOS-brukerne å beskytte seg. Men det er ingenting som tyder på at Apple har samtykket til den ideen.

Det er mulig å sjekke om det allerede har blitt installert ondsinnede apper ved hjelp av Masque Attacks ved å se etter «PROVISIONING PROFILES» i iOS-innstillingene, «Settings – > General -> Profiles».

FireEye opplyser at Masque Attacks kan utføres på i alle fall enheter med iOS 7.1.1 og nyere, inkludert 8.1.1 beta. Jailbreaking har ingen betydning for angrepet.

– Fordi ingen av de eksisterende beskyttelser og grensesnitt som tilbys av Apple kan hindre et slikt angrep, ber vi Apple om å tilby kraftigere grensesnitt til profesjonelle sikkerhetsleverandører for å beskytte bedriftsbrukere mot disse og andre, avanserte angrep, skriver FireEye.

Inntil det eventuelt måtte skje, rådes brukerne til ikke å installere apper fra andre steder enn Apples offisielle App Store eller brukerens organisasjon eller bedrift. Brukerne må ikke klikke på «Installer» eller «Install» i popup-vinduer fra tredjeparts websider, uavhengig av hva det lokkes med.

Når appen først er installert, vil brukeren kunne bli vist en advarselen som sier noe sånt som «Untrusted App Developer». Da må man velge «Don’t Trust»-valget og sørge for å avinstallere appen umiddelbart etterpå.

Oppdatert: Har lagt til en presisering om hvem som trolig ikke er berørt.

– Apple vil inn i bedriftene

For tre måneder siden ble det kjent at IBM og Apple inngikk partnerskap om å jobbe tettere sammen med utvikling av forretningsapplikasjoner, og Apple skal selge sine enheter med disse applikasjonene forhåndsinstallert til bedrifter.

Nå kommer det frem enda mer informasjon om hvordan Apple vil inn på bedriftsmarkedet i større grad, og utfordre tradisjonelle forretningsvennlige selskaper som Dell eller HP.

Ifølge Reuters, som sitter på mye informasjon angående disse planene, har Apple allerede begynt å ansette dedikerte selgere som skal jobbe mot bedriftssegmentet, samt inngått nye samarbeid med utviklere for å designe nye applikasjoner.

Apple har opplevd noe nedgang i visse kategorier den siste tiden, særlig iPad-salget er ikke så bra som det engang var, og offensiven i retning bedriftsmarked skal være et skritt for å motarbeide det.

Det er ellers få detaljer angående den nye strategien, men Apple skal ha vært i kontakt med app-utviklere som ServiceMax og PlanGrid, som spesialiserer seg på å selge applikasjoner til forretnigner.

Det er snakk om apper som er designet for å dele byggeplaner mellom bygningsarbeidere eller styre teknikere og gi dem informasjon raskt.

Apple skal ha sendt selgere til flere andre selskaper, og ellers vært i tett kontakt med mange utviklere. Men ingen vil si nøyaktig hva disse møtene og middagene går ut på.

Det har heller ikke vært kjent hvordan samarbeidet mellom IBM og Apple kommer til å se ut i tiden fremover, da det ikke har foreligget noe konkret fra disse to selskapene siden den opprinnelige kunngjøringen.

Apple har aldri hatt en konkret modell for hvordan å forholde seg til bedrifter, da selskapet oppfatter bedriftsmarkedet som vanskelig og rotete, sier en analytiker til Reuters, og påpeker at Apple likevel ønsker å øke markedsandelene, og er derfor nødt til å se mot nye markeder. Apple skal også ønske å bruke IBMs ekspertise i analyse og sikkerhet i sine kommende applikasjoner, sies det.

Første Lumia-telefon uten Nokia

I dag lanserte Microsoft Mobile den første Lumia-smartmobilen uten Nokia-varemerket. Dermed sitter ikke Microsoft lenger på skuldrene til den tidligere mobilkjempen, som tross alt har hatt mange trofaste kunder som har satt pris på hva Nokia tidligere har levert.

Selv om Lumia-enhetene fortsatt er designet på samme måte som tidligere, er det nå først og fremst varemerker som Microsoft og Windows som skal lokke kundene. Spørsmålet er hvor sterkt disse varemerkene står i smartmobilmarkedet. Det vil vise seg det kommende året.

Modellene som Microsoft avduket i dag, Lumia 535 and Lumia 535 Dual SIM, er først og fremst beregnet for kommende markeder som Kina, Hong Kong og Bangladesh. Der kommer enhetene i salg i løpet av denne måneden.

Disse enhetene skal ifølge Microsoft også lanseres i Norge, men verken norsk lanseringsdato eller pris er klare. Veiledende pris i Europa er 110 euro før eventuelle subsidier og avgifter.

Mobilene leveres med Windows Phone 8.1, fem tommers skjerm med qHD-oppløsning, 1 gigabyte RAM og 8 gigabyte intern lagringsplass. De støtter dog også SD-kort på opptil 128 gigabyte, samt 3G, men ikke 4G.

Opera tok en Bollywood

Opera Software-sjef Lars Boilesen er på besøk i verdens mest folkerike demokrati. En tur som fortoner seg som den reneste sjarmøretappen.

India med sine 1,22 milliarder innbyggere er blitt den norske nettleserens største marked.

Der har de nå 50 millioner av sine 350 millioner aktive brukere i måneden, kun slått av Facebook med 105 millioner og meldingsappen Whatsapp som har 70 millioner.

Boilesen forteller dette i et intervju med Wall Street Journal i New Dehli mandag.

– Vårt nye hjemland
Milepælen ble markert med en Bollywood-inspirert flashmob der toppsjefen selv inntok scenen med et femtitalls dansere.

– Vi kan si at dette er blitt hjemmemarkedet vårt nå. Halvparten av brukerne våre her benytter Android og det viser hvor raskt markedet vokser. Målet er å doble antallet til 100 millioner brukere i India, forteller Boilesen i et intervju med avisa Indian Express.

Vekstpotensialet i India er stort. Bare 20 prosent av befolkningen er online.

Microsoft-pakt: 100 millioner nye brukere
Opera-sjefen uttalte seg mandag også om mulighetene som ligger i den nye pakten deres med Microsoft, som gjør Operas nettleser til standard på en rekke av gamle Nokias enklere mobiltelefoner.

Dette gjelder blant annet Microsofts Asha-serie av håndsett og andre såkalte feature-telefoner, som plattformene Serie 30+ og Series 40.

– Avtalen med Microsoft vil bringe 100 millioner nye brukere til Opera Software, sier Lars Boilesen i intervjuet med Wall Street Journal.

Da sikter han ikke bare til India, men 25 millioner av disse er indiske brukere, altså en fjerdedel av det Boilesen mener er avtalens potensial.

Operas teknologi for å komprimere datatrafikk, inkludert videostreaming på mobiltelefonene, også på enklere håndsett, er en viktor faktor når selskapet vinner fotfeste i vekstmarkeder.

Annonser er blitt det norske nettleserfirmaets gullkalv i nyere tid, og Opera har truffet godt på den sterke mobiltrenden. Nylig oppjusterte de prognosen for årsomsetning til nærmere 500 millioner dollar og drøyt 120 millioner dollar i resultat.

Obama sier nei til «forkjørsrett» på nett

Washington (NTB-AFP-Reuters): USAs president Barack Obama går inn for såkalt nettnøytralitet – at ingen selskaper skal få kjøpe seg «forkjørsrett» for sine tjenester på nett.

Debatten om nettnøytralitet har blusset opp i kjølvannet av en avtale mellom bredbåndsleverandøren Comcast og Netflix i februar i år, der Netflix gikk med på å betale en sum for å sikre at Comcast-kunder skulle få rask og sikker tilgang til filmer.

I en uttalelse mandag legger presidenten press på det amerikanske teletilsynet FCC. Han mener såkalte høyhastighetsfelt mot betaling bør forbys og at internett må anses som offentlig kommunikasjon.

– Ingen tjenester skal måtte bli stående i «lavhastighetsfelt» fordi de ikke betaler, uttaler Obama.

– Dette vil undergrave spillerommet som er avgjørende for internetts vekst. Så jeg ber, som jeg har gjort før, om et tydelig forbud mot betalt prioritering og andre begrensninger som har tilsvarende virkning, fortsetter presidenten.

Presidenten har ingen instruksjonsmyndighet over teletilsynet, men har støtte fra store nettselskaper som Google, Facebook og Amazon. (©NTB)

– Jeg er ikke patenttroll

Jens Petter Høili (54) rykket i dag ut i pressen for å forsvare rettighetene sine. Sentralt er en femten år gammel oppfinnelse og patententert system for mobil betalingsløsning.

Han er åpen om at det var Apples lansering av Apple Pay som gjorde at han fant fram det gamle patetet sitt for å selge det.

– Alt dreier seg om timing, sier seriegründer og dataingeniør Høili til digi.no.

Les også: Hevder norsk patent «kan stoppe Google og Apple»

Både han og rådgiveren avviser at de er patenttroll, noe vi kommer tilbake til lenger ned i saken.

Høili forteller at han trodde patentet skulle bli aktuelt i år 2000. Det skjedde ikke. Høili mener han var for tidlig ute.

– Jeg laget en løsning basert på bluetooth i 2002, men markedet var ikke modent. Kortbetaling har fungert utmerket helt til nå. Vi var for tidlig ute. Jeg lot det være i skuffet fordi infrastrukturen ikke har vært der med mobiltelefoner før nå, sier han.

Det var Finansavisen som først skrev om saken, hvor det ble hevdet at patentet kunne sette en stopper for de mobile betalingssatsingene til Apple og Google.

Patentfamilie
På telefon med digi.no ønsket Høili å ha med seg sin patentrådgiver, Stein Gjøen.

– Det er snakk om flere patenter, eller det vi kaller en patentfamilie. Det ble først tatt patent i Norge og og Skandinavia, og senere i 2006 ble disse gjort gyldige gjennom Den europeiske patentorganisasjonen EPO for en rekke av de større landene i Europa, som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania, sier Gjøen.

Singapore er også omfattet, legger Høili til.

Gjøen sier at det er en grunn til at de har valgt å gå ut i pressen.

– Loven krever at man skal reagere. Hvis ikke kommer man inn i det som heter passivitet, og da vil patentet miste sin verdi. Så man er nødt til å si ifra.

Høili er utdannet dataingeniør og startet sin karriere i IBM og Capgemini, hvor han var programvareutvikler i flere år. Han har også gått Handelshøyskolen og er lillebror av Europris-gründer Terje Høili.

Jens Petter Høili var også sentral i Europris og medeier i en del av butikkene fram til butikkjeden ble solgt i 2005.

I disse dager er Jens Petter Høili aktuell med en ny teknologibedrift, men han ønsker ikke å røpe hva det dreier seg om riktig ennå. Kjernen i dette nye er ikke mobil betaling, men Høili forteller at de har forsøkt å få beholde en lisens på teknologien når de nå skal selge patentrettighetene, men det er ikke avgjort ennå.

– Jeg ser at mange har uttalt seg om trådløs betaling i ganske lang tid i pressen. Samtidig har jeg samarbeidet med en veldig stor aktør i USA. Vi må si ifra til omverdenen at vi har noen immatrielle rettigheter, det er viktig å si ifra, sier han.

Hvem denne amerikanske aktøren er ønsker han ikke å gå nærmere inn på.

– Dette er ikke del av kjernevirksomheten vår i dag. Jeg føler vel at vi blir litt for små til det. Dette bør eies av en stor aktør, sier gründeren.

– Er ikke troll
Videre forteller han at de har kontaktet de store betalingsselskapene og informert om patentene de sitter på.

– Vi har fått verifisert at de anerkjenner patentene. Vi har kontaktet de store aktørene i Europa på dette, uten at jeg ønsker å gå i detalj på hvem vi har hatt dialog med.

Jens Petter Høili tror rettighetene kan bli solgt for noen millioner kroner, helt opp til mange millioner kroner. Det er vanskelig å sette en verdi på rettighetene.

Både han og patentrådviser Stein Gjøen avviser at de er såkalte «patenttroll», som er en vanlig betegnelse på aktører hvis eneste virksomhet er å drive inn penger for patenter.

– Det vanlige er at patenttroll kjøper patentrettigheter, men dette er noe Høili har funnet opp og forsøkt å kommersialisere med faktiske produkter. Troll slik vi kjenner dem går også ut og truer andre med rettssak. Det vi gjør er å stille i pressen for å informere. Det er ikke trusler. Så det å sammenligne det som skjer nå med patenttroll er helt malplassert, sier Gjøen.

Høili selv hevder han knapt har hørt om begrepet patentroll før.

– Det er et begrep jeg ikke har visst hva er for noe. Hadde jeg vært patenttroll ville jeg vært mye mer aggressiv. Det er som Stein sier snakk om min egen oppfinnelse.

– Han lager og bygger tingene, og søker ikke patent bare for å sitte på rettighetene. Dette er ting som har vært tatt fram kommersielt i markedet, legger patentrådgiveren til.

Ifølge Finansavisen kan et salg av rettighetene være nært forestående. Det nevnes at patentene kan bli solgt til amerikanske interesser allerede i desember.

Apple og Google er bare to av ganske mange selskaper som har satset stort på mobile betalingsløsninger, som altså nordmannen mener kan bryte med hans patenter.

Telenor har sammen med DNB også laget sin egen løsning, kalt Valyou, som i likhet med Apples og Googles alternativ åpner for trådløs betaling med NFC-brikken i mobiltelefoner.

Styreleder i Valyou og Telenors ansvarlige for mobile betalingsløsninger er Viktoria Erngard.

– Vi kjenner til disse patentene, men vår vurdering er at Valyou ikke er i strid med dem, sier Erngard til digi.no

- Forskningsfyll var ikke privat forsøk

VG skrev tirsdag at det var avdelingsdirektør i Justisdepartementet, Andreas Skulberg som var arrangør av testene. Hensikten skal ha vært å teste om en sportsdrikk med fosfat som familien selger privat, har virkning mot fyllesyke. Det var selskapet som finansierte studien.

– Tendensiøst

Seraf reagerer på omtalen av studien og tilbakeviser en rekke av opplysningene.

– Omtalen av denne studien er så tendensiøs og feil at Seraf finner det riktig å beskrive studien på en mer adekvat måte. I mediene omtales dette som et «privat forsøkt gjennomført av en direktør i Justisdepartementet». Dette er feil. Studien eies og gjennomføres av Seraf og er godkjent av Regional etisk komité for medisinsk forskning, skriver forskningsdirektør og professor Jørgen G. Bramness i en kunngjøring fra senteret.

Tar selvkritikk

Til sammen 20 mannlige aspiranter sa ja til å delta i den eksperimentelle studien. Det ene fylleforsøket ble gjennomført 7. september ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) i Oslo. Det andre forsøket ble uka etter flyttet til et annet sted sentralt i Oslo etter at KRUS mente det var uheldig at skolens lokaler ble benyttet til fylleforsøket.

I det ene forsøket fikk studentene alkohol som inneholdt fosfat, det samme som finnes i Skulberg-familiens sportsdrikk. Den andre dagen inneholdt drikken et narrestoff. Studentene fikk inntil 4000 kroner i kompensasjon for å delta i studiene.

– Ut fra det jeg nå vet, burde vi kanskje ikke gjennomført dette, først og fremst fordi det kan oppleves som om vi bidro til et forskningsprosjekt som legitimerer hangover etter alkoholbruk. Men dette er altså ikke hele formålet med studien, sier fengselsinspektør Christian Øvergaard i Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) til VG.

Alt på stell

Avdelingsdirektør Skulberg har selv avvist å kommentere saken overfor avisen. I Justisdepartementet er det opprettet en personalsak mot Skulberg, men kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen i departementet understreker at direktøren ønsker å opptre med ryddighet og at han derfor ber om forståelse for at han vil vente med å kommentere saken til den er ferdig behandlet.

– Intet ved dette forsøket har i Serafs øyne vært uetisk eller uforsvarlig eller sammenblanding av roller, skriver forskningsdirektør Bramness tirsdag.

3000 fiskeøgler kan ikke ta feil

Fra skråningene på Svalbard har vi hentet med oss søtten mer eller mindre komplette fiskeøgler. Blant annet derfor mener vi at området kvalifiserer til å kalles et Lagerstätte, som betyr et sted der det enten er usedvanlig mange eller usedvanlig fine fossiler. Vi er sprekkeferdige av stolthet hver gang vi forteller om prosjektet, for de fleste andre forskere som jobber med marine reptiler har kanskje en eller en halv fiskeøgle (eller bare et fingerbein) å skrive om.

Søtten fiskeøgler på samme sted er ganske spesielt, men det finnes steder som gjør at vi føler oss små. I Holzmaden sør i Tyskland er det nemlig funnet omtrent hundre ganger så mange. Åjada, du leste riktig. Tyskerne har mistet tellingen, men fra et og samme område er det funnet over 3000 fiskeøgler. Og dit reiser jeg på mandag! Nærmere bestemt reiser jeg til det naturhistoriske museet i Stuttgart, der jeg skal være i tre dager.

I Holzmaden har det vært drevet skiferbrudd siden det sekstende århundre. Skiferen er laget av havbunnsleire fra tidlig jura, omtrent 180 millioner år gammel. I havet over denne havbunnen var det rikt liv, og et nesten komplett økosystem har blitt beskrevet ut fra fossilene her. I tillegg til fiskeøgler er det funnet svaneøgler, krokodiller, haier, andre fisker, blekkspruter, sjøliljer og muslinger. Og ikke nok med det: Fra landjorda og lufta har det dumpet uti både flyveøgler, dinosaurer og planter.

Men det er altså fiskeøglene som er de store stjernene. De kommer fra fem ulike slekter, der fire (Suevoleviathan, Temnodontosaurus, Eurhinosaurus og Hauffiopteryx) er sjeldne, og en er veldig vanlig. Den heter Stenopterygius og finnes også andre steder i Europa, samt i Argentina. I tillegg til at de er mange, er fiskeøglene eksepsjonelt fine. Mange av dem har hele skjelettet komplett, og man kan se ting man vanligvis ikke ser. Her er nemlig myke deler bevart, slik som hudavtrykk og mageinnhold. Og ikke nok med det: Omtrent 50 fiskeøgler er funnet enten gravide, i fødsel eller med nyfødte unger rundt seg. Som i mange tilfeller med fine fossillokaliteter er årsaken til dem gode oppbevaringen forholdene på havbunnen, der dyra sank ned når de døde. I Holzmaden var havbunnen rolig og antakelig ulevelig fordi det manglet oksygen. Mangel på bølger som sprer skjelettene utover og nedbrytere som ødelegger dem er gode forutsetninger for fine fossiler.

Fiskeøglene fra Holzmaden er flotte å se på, men det er ikke bare derfor jeg liker dem så godt. Det at de er så mange av samme type gjør nemlig at man kan bruke dem i statistikk. Stenopterygius har blitt brukt i mange spennende undersøkelser av blant annet antall fostre hos fiskeøgler, forbeiningsmønstre i framluffen, endringer i skjelettet fra ung til voksen, evolusjon av variasjon og mye mer.

Det andre er at de har bevart så mange deler. Ved bruk av mageinnhold kan man si hva de spiste og mer om økosystemet, og de gravide fiskeøglene kan både fortelle om reproduksjon og om vi kan se noen systematisk forskjell mellom kjønnene. Ikke minst er det spennende med hudavtrykk! Det var faktisk fiskeøgler fra Holzmaden som gjorde at vi vet at de hadde en ryggfinne og en øvre del av halefinnen. Her er det nemlig ikke skjelett inni, og de kan ikke sees på andre fossiler. For det tredje er jo disse fiskeøglene spennende når jeg skal undersøke slektskap. For hvordan var min Mikkel, Butterfly, Nillefanten og de andre i slekt med Stenopterygius fra Holzmaden? Var de nært i slekt, eller liknet de kanskje i utseende til tross for at de ikke var det? Jeg tar med meg målebånd og kamera og stikker til Tyskland for å finne det ut.

Kunnskapsløs formidling om mat

Av professor Yngvild Wasteson, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi

Professor Bjørg Marit Andersen har i Aftenposten 28. oktober skrevet artikkelen «Matsmitte er et forsømt problem». Innlegget viser at hun verken har innsikt i hvordan forebygging av matsmitte foregår, hvordan mattrygghetssituasjonen er i Norge eller hvordan Mattilsynet fungerer.

Mattilsynene i EU/EØS-landene er bygget opp relativt likt, der prinsippet er at tilsynsmyndighetene kontrollerer at produksjonsbedriften har et tilstrekkelig kontrollapparat til å ivareta den hygieniske standarden. Mattilsynet har i tillegg ansvar for en rekke kontroll- og overvåkningsprogrammer som har med mattrygghet å gjøre.

Smitte fra kommersielt framstilt mat i Norge begrenser seg til rundt seks alvorlige utbrudd fra 1982, hvorav det dramatiske utbruddet av farlige E. coli bakterier er ett. Smitte gjennom mat er i all hovedsak knyttet til ulike serveringsteder, og gjennom uhygienisk håndtering av matvarer hjemme. Størst risiko for matsmitte er knyttet til grønnsaker importert fra land som i utgangspunkt har høyere forekomst av matbårne smittestoffer enn Norge. Det er registrert minst 11 slike utbrudd siden 1994, hvorav de fleste siden 2007.

Oppkast og/eller diaré skyldes som regel ikke matsmitte, men infeksjon med Noro-virus som er smittet gjennom direkte eller indirekte kontakt mellom mennesker.

Andersen blander sammen smittesituasjon i europeiske land og i Norge på en svært forvirrende måte. Det finnes ingen publiserte data om forekomsten av Hepatitt E-virus hos gris i Norge. De Hepatitt E-tilfellene som er registrert ved Folkehelsa er alle smittet i utlandet. Det høres videre ut som norsk matproduksjon foregår under dårlige hygieniske forhold der antibiotika flyter fritt og det florerer med antibiotikaresistente bakterier. Norge har et svært lavt forbruk av antibiotika til matproduserende dyr sammenlignet med resten av Europa.

Fra 1995 til 2013 er salget av veterinære antibiotika til landdyr redusert med 35 prosent, og forbruket til fisk er redusert med 99 prosent siden 1987. Nå er det satt fokus på høy forekomst av resistente bakterier i fjørfekjøtt (ESBL) og risiko for overføring av resistente bakterier fra svin til menneske (MRSA).

Andersen legger skylden for sitt skremselsbilde på manglende næringsmiddelkontroll, og etterlyser gammeldags stikkprøvekontroll i markedet. En slik kontroll er sløsing med ressurser. Et risikobasert tilsyn som setter kreftene inn der risikoen vurderes som størst er mye mer målrettet og hensiktsmessig. Her har ikke Andersen fulgt med i timen!

Vi er imidlertid helt enige i at det er viktig å holde streng kontroll med bruk av antibiotika for å hindre utvikling og spredning av antibiotikaresistente bakterier. Omtrent 85 prosent av det totale antibiotikaforbruket i Norge går til humanmedisinske formål. Sykehusinfeksjoner rammer rundt 50.000 pasienter hvert år, som er cirka ti prosent av pasientene.

Vi mener det medisinske miljøet i Norge kan ha mye å hente ved å følge tilsvarende prinsipper om hygiene og smittevern i sykehussektoren som i industriell matproduksjon.

Hevner seg på sjefen med lange lunsjer

De fleste har opplevd at en nyansatt sjef kan være plagsom. Sjefen krever det lille ekstra, ofte i form av overtid og helgejobbing. Da er det kanskje enklere å rettferdiggjøre en litt lengre lunsj, eller nasking av kontorrekvisitter som improvisert kompensasjon for merarbeidet.

Men ikke alle reagerer slik med én gang. Noen venter de i ukesvis før de koster på seg en ekstra lang lunsj som reaksjon på stresset.

- Det betyr at organisasjoner ikke beregner langtidskostnadene som henger sammen med med disse forsinkede reaksjonene, sier Kevin Eschleman, som har undersøkt denne oppførselen, i en pressemelding.

Skjer blant de beste

Ved å undersøke ansatte ved ulike arbeidsplasser i seks måneder, kartla forskeren situasjoner de ansatte opplevde som stressende og når de deltok i det han kaller motvirkende arbeidsoppførsel.

Som forventet førte stress til en umiddelbar økning av denne oppførselen. Men det som kom som en overraskelse, var at flere ansatte ikke reagerte umiddelbart, men heller flere uker senere.

- Kanskje du ikke har tid til å delta i slike aktiviteter med én gang, og heller vil vente til ingen er i nærheten. Eller kanskje du tror du kan takle overgangen med én gang, men før eller siden vil du ende opp med å reagere slik, mener Eschleman.

Særlig det sistnevnte eksempelet var typisk blant ansatte som var mer samarbeidsvillige overfor ledelsen og de som var nøye med å overholde etiske retningslinjer. Men også de falt for fristelsen etterhvert som nok tid hadde passert.

Stress vinner til slutt

Eschleman forklarer den varierende oppførselen med hvordan man takler stressende situasjoner. Noen er bedre utstyrt til å håndtere press bedre enn andre, for eksempel ved å omringe seg med et godt støtteapparat bestående av gode venner.

- Personligheten din kan påvirke hvordan du prøver å håndtere situasjonen til å begynne med, men om dersom tilstanden forblir dårlig, har det ikke noe å si hvilken personlighet du har, sier Eschleman.

Forskeren oppfordrer selskap til å opprette skreddersydde program for å hjelpe ansatte å takle stress, slik at de kan unngå slik oppførsel.

Referanse:

Kevin J. Eschleman, Nathan A. Bowling og David LaHuis: The moderating effects of personality on the relationship between change in work stressors and change in counterproductive work behaviors. The Journal of Occupational and Organizational Psychology