Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var hjemme og satt med tårer i øynene foran TV-en. Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette. Én ting er at noe kunne skje. Noe annet er at det faktisk skjer. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Verden har aldri vært så demokratisk som nå. Den prosessen ble utløst av Berlin-murens fall. Siden har det vært en formidabel spredning av demokratier – først i Europa, og så i resten av verden. Dette skjedde fort og uventet, men også smertefritt, noe vi kan takke de mange protestbevegelsene for.

De utgjorde en bred folkelig og ikke-voldelig bevegelse som ikke ga seg. De prøvde ut pavens budskap om ikke å frykte og klarte til slutt å velte autokratiet. Denne lærdommen smittet videre til Asia, Latin-Amerika, Afrika og vi ser nå forsøk på det samme i Midtøsten. Den arabiske våren er ett eksempel. Men demokrati er noe mer enn å miste autokrati. Det er en vanskelig prosess som tar lang tid.

Etter murens fall har det også vært en dramatisk økning i oppslutning om menneskerettighetene , samt at verden aldri har hatt så få kriger og konflikter som etter den kalde krigen, både målt i antall kriger og i antall drepte. På 1970-tallet var det for eksempel ti ganger flere drepte i krig som på 2000-tallet. 

Katrine Fangen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Gjorde feltarbeid blant østtysk ungdom og unge voksne i 1990, og bodde blant annet hos to østtyske familier i Øst-Berlin, i et okkupert hus sammen med en gruppe anarkister i Leipzig og hos venner av disse ungdommene i Weimar.

Hvor var du da Belinmuren falt?

Jeg studerte i Bergen, men hadde vært i Øst-Berlin i 1987. Jeg dro til Berlin ikke lenge etter at muren falt, og bestemte meg for å gjøre feltarbeid der. Triggeren var nok delvis at moren min hadde bodd i Tyskland da jeg var ungdom, og jeg kunne tysk, og delvis eventyrlyst og at jeg var fascinert av å oppleve på nært hold hvordan ungdommer i øst så sin fortid, nåtid og framtid på den tiden da to tyske stater skulle sveises sammen. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

For ungdom i tidligere Øst-Tyskland betydde murens fall mye større frihet, både til å mene hva de ville og konsumere hva de ville. Selv ungdommene som tilhørte de kommunistiske gruppene, som var sterkt imot vesten, fortalte meg åpent at de like etter murens fall – uten å fortelle til venner og familie – lurte seg over til vest for å kjøpe god honning og god cornflakes. Der var de ikke i tvil.
 
Med en gang innebar det mye usikkerhet. Det var en tøff gjenforeningsprosess, der østtyskerne ble definert som annenrangs. Det var sårt for mange, og ledet til mye frustrasjon og bekymring. Mye av dette er ikke så prekært lenger i dag, men dukker nok av og til frem i minnet hos ganske mange.

Alt de hadde med seg ble definert som negativt. Men selv om samfunnet ikke fungerte, så var det enkelte ting som alt i alt hadde en positiv virkning også. De øst-tyske ungdommene hadde hatt en oppvekst der de ikke ble eksponert for reklame eller et konsumsamfunn, så de var ikke så preget av det å stilisere seg selv. Noen har kanskje klart å bevare dette helt frem til i dag.  

Benedikt Jager, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Har forsket på norsk litteratur som ble gitt ut i tidligere Øst-Tyskland og på tysk litteratur og kultur. Han kom nylig ut med boken Norsk litteratur bak muren, som handler om hvordan norsk litteratur ble mottatt i det totalitære Øst-Tyskland.

Hvor var du da Belinmuren falt?

Jeg var i Växjö i Småland der jeg studerte nordisk litteratur som utvekslingsstudent, men det er litt pinlig,  for jeg husker ingenting fra den dagen.  Jeg kommer fra den sørvesttyskland, ved grensen til Frankrike, så Berlin har vært veldig langt vekk for meg.

Jeg husker godt at når jeg kom til Sverige så snakket jeg med amerikanske studenter. De spurte meg om når muren kom til å falle, og jeg sa at den kom til å stå i femti år til. Tre måneder senere falt den.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Alt arkivmaterialet som jeg har jobbet med i Norsk litteratur bak muren, ble tilgjengelig på grunn av murens fall, så Berlinmurens fall skapte forskningsobjektet som jeg holder på med. Uten murens fall hadde jeg holdt på med helt andre ting.

Da muren falt startet noen prosesser og litteratur-  og kulturstrider i Tyskland. Før 1989 var Christa Wolf en av de største øssttyske forfatterne, hun var dissident og overvåket av Stasi. Hun var egentlig en nobelpriskandidat, men etter murens fall ble synet på henne og andre østtyske forfattere brått annerledes.

Nå fokuserte man ikke lenger på kritiske dissidenter, men man så mer på dem som nyttige idioter, som tross alt har hjulpet det totalitære systemet med å opprettholde en fasade av ytringsfrihet.

Størsteparten av DDR-litteraturen er fortsatt glemt i den tyske offentligheten, men murens fall gjorde at den tyske litteraturen forandret seg, og yngre forfattere med egne stemmer tar opp sluttfasen i DDR og overgangen til et nytt samfunn.

DDR er blitt et stort emne i den nyere fellestyske litteraturen. Ostaligi-tiden er over og synet på Øst-Tyskland er blitt mer nyansert med tiden. 

Sven Holtsmark

Forsker på DDR, Sovjetunionen og Russland ved Institutt for forsvarsstudier.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg satt og skrev på en tekst om Bresjnev-doktrinen. Men jeg burde selvsagt ha reist til Berlin. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Viktigst var at sovjetkommunismen forsvant som ideologisk og samfunnsmessig alternativ.

Samtidig forsvant grunnlaget for den kalde krigen. Den kalde krigen var en konfrontasjon mellom to samfunnssystemer. Det var ikke en konfrontasjon mellom ideologier, for Vesten var ikke ideologistyrt slik kommunistlandene var det. Den konflikten vi ser mellom Russland og Vesten i dag er noe fullstendig annet enn hva den kalde krigen var.

Mange vil nok helt enkelt kalle Berlinmurens fall og Sovjetunionens fall en frigjøring, fordi det brått ga menneskene bak jernteppet en mulighet til å ta selvstendige valg.

Berlinmurens fall kom overraskende på oss. Men det gjør ofte store historiske hendelser.

Gaute Slåen Heyerdahl, stipendiat i idrettshistorie ved Norges idrettshøyskole

Idrettshistoriker som nylig har forsker på OL og OL i Norge.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var 11 år den gangen og var nok på skolen. Jeg husker ikke så mye mer enn at læreren snakket om det, og faren min var veldig opptatt av det. Men det tok noen år før sprengkraften i denne hendelsen sank inn hos meg. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Det økonomiske og ideologiske toppidrettssystemet som hadde gjort det mulig for DDR og andre kommunistiske stater å hevde seg i verdenstoppen, forsvant.  

Dette kan også bidra til å forklare noen av de gode norske resultatene på 90-tallet, det vi kaller det norske idrettsunderet på denne tiden.

Dopingen forsvant ikke med murens fall. Det er bare en billig vestlig forklaring. Viktigere var det nok at pengene og ekspertisen ble borte, i tillegg til den idrettsideologiske motivasjonen som hadde rettferdiggjort at staten brukte så mye penger på idrett. I DDR var det for eksempel grunnlovsfestet at landet skulle hevde seg i idrett.

Tidligere østeuropeiske trenere ble hanket inn fra vestlige land som Australia og Canada, og disse tok med seg mye kunnskap på flyttelasset. Både bevisstheten om å bruke penger på utstyr, men også det å jobbe systematisk. Dette gjøres nå ubevisst over alt. 

I idretten står det ofte om hundredeler, og DDR var tidlig ute med å forske på smådetaljer, et fokus som nå har spredt seg til vesten. Det britiske svaret på olympiatoppen har for eksempel en egen high performance manager for marginal improvements. Og det er først de senere årene at vi har fått asfalterte rulleskiløyper her til lands. Dette hadde de allerede på 60-tallet i DDR.

Men beinhard trening, tidlig konkurransetrening fra tidlig barndom og et farmasøytisk rustningskappløp fikk selvsagt noen menneskelige konsekvenser. Den beste illustrasjonen på dette er nok den østtyske kulestøteren Heidi Krieger. Hun fikk sprøytet inn testosteron i kroppen over mange år, og heter i dag Andreas. 

Erik Tandberg er romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var i Norge og fulgte det på TV. Jeg husker jeg tenkte at slutten på den kalde krigen kunne gi muligheter for bedre samarbeid i romfarten, og at vi kunne nå fjernere og mer oppsiktsvekkende mål, men slik ble det ikke. Romvirksomhet er dyrt, og det fant både amerikanerne og russerne fort ut.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Selv om Berlinmuren falt i 1989, så varte den kalde krigen frem til 1991, og i 1993 begynte russerne og amerikanerne å samarbeide om den internasjonale romstasjonen.

Dette har utviklet seg til et glansnummer når det gjelder samarbeid mellom tidligere rivaler. Det er det største teknisk-vitenskapelige samarbeidsprosjektet verden har sett.

Men de to supermaktene hadde mindre samarbeidsprosjekter også under den kalde krigen. I 1974 trakk sovjeterne seg offiselt fra måneracet, og satset ikke lenger på å lande mennesker på månen. Året etter inngikk de et samarbeid med amerikanerne der de koblet sammen et Apollo-fartøy og en Sojuz-kapsel i rommet.

Det brakte ikke teknologien særlig fremover, men viste at det gikk an for to rivaler å samarbeide.

Brit Salbu, professor ved NMBU i Ås og leder av CERAD Senter for Fremragende Forskning om radioaktivitet.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra en reise i Sovjetunionen. Jeg husker fortsatt hvor forbauset jeg var over at omveltningen kunne skje så raskt og smertefritt. Og over snøballeffekten det satte i gang over hele det sovjetrussiske riket.

Hva var den viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall?

På mitt fagfelt – radioaktiv forurensing – ble forskjellen som natt og dag. Etter Berlinmurens fall og oppløsningen av Sovjetunionen ble vi kjent med atomulykker og radioaktiv forurensingen i Sovjetunionen og Øst-Europa som vi aldri hadde hørt om. Det gikk fra militære hemmeligheter til stor åpenhet.

Tsjernobylulykken spilte en viktig rolle ved sovjetkommunismens sammenbrudd. Salbu var selv vitne til store demonstrasjoner i Hviterussland etter atomulykken. Folk ble blant annet opphisset av uriktige historier om barn født med flere hoder. Militære og politi omringet demonstrantene. Det var dramatisk.

Jeg var også med på et norsk-russisk samarbeid om radioaktivt forurensning etter dumpede u-båter i Karahavet og ved Novayja Zemlja. De norske forskerne møtte en utrolig åpenhet og tillit blant russiske kolleger. Alt som hadde med radioaktivitet å gjøre hadde vært topphemmelig og folk flest var redde. Nå åpnet russerne sine arkiver.

Sovjetunionen var veldig sterke på naturvitenskapelige fag som kjemi, fysikk og matematikk, selv om teknologien deres lå langt tilbake for vestlig teknologi. Kopling mellom russisk teori og vestens teknologi har fortsatt stort potensiale.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var hjemme og satt med tårer i øynene foran TV-en. Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette. Én ting er at noe kunne skje. Noe annet er at det faktisk skjer. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Verden har aldri vært så demokratisk som nå. Den prosessen ble utløst av Berlin-murens fall. Siden har det vært en formidabel spredning av demokratier – først i Europa, og så i resten av verden. Dette skjedde fort og uventet, men også smertefritt, noe vi kan takke de mange protestbevegelsene for.

De utgjorde en bred folkelig og ikke-voldelig bevegelse som ikke ga seg. De prøvde ut pavens budskap om ikke å frykte og klarte til slutt å velte autokratiet. Denne lærdommen smittet videre til Asia, Latin-Amerika, Afrika og vi ser nå forsøk på det samme i Midtøsten. Den arabiske våren er ett eksempel. Men demokrati er noe mer enn å miste autokrati. Det er en vanskelig prosess som tar lang tid.

Etter murens fall har det også vært en dramatisk økning i oppslutning om menneskerettighetene , samt at verden aldri har hatt så få kriger og konflikter som etter den kalde krigen, både målt i antall kriger og i antall drepte. På 1970-tallet var det for eksempel ti ganger flere drepte i krig som på 2000-tallet. 

Katrine Fangen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Gjorde feltarbeid blant østtysk ungdom og unge voksne i 1990, og bodde blant annet hos to østtyske familier i Øst-Berlin, i et okkupert hus sammen med en gruppe anarkister i Leipzig og hos venner av disse ungdommene i Weimar.

Hvor var du da Belinmuren falt?

Jeg studerte i Bergen, men hadde vært i Øst-Berlin i 1987. Jeg dro til Berlin ikke lenge etter at muren falt, og bestemte meg for å gjøre feltarbeid der. Triggeren var nok delvis at moren min hadde bodd i Tyskland da jeg var ungdom, og jeg kunne tysk, og delvis eventyrlyst og at jeg var fascinert av å oppleve på nært hold hvordan ungdommer i øst så sin fortid, nåtid og framtid på den tiden da to tyske stater skulle sveises sammen. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

For ungdom i tidligere Øst-Tyskland betydde murens fall mye større frihet, både til å mene hva de ville og konsumere hva de ville. Selv ungdommene som tilhørte de kommunistiske gruppene, som var sterkt imot vesten, fortalte meg åpent at de like etter murens fall – uten å fortelle til venner og familie – lurte seg over til vest for å kjøpe god honning og god cornflakes. Der var de ikke i tvil.
 
Med en gang innebar det mye usikkerhet. Det var en tøff gjenforeningsprosess, der østtyskerne ble definert som annenrangs. Det var sårt for mange, og ledet til mye frustrasjon og bekymring. Mye av dette er ikke så prekært lenger i dag, men dukker nok av og til frem i minnet hos ganske mange.

Alt de hadde med seg ble definert som negativt. Men selv om samfunnet ikke fungerte, så var det enkelte ting som alt i alt hadde en positiv virkning også. De øst-tyske ungdommene hadde hatt en oppvekst der de ikke ble eksponert for reklame eller et konsumsamfunn, så de var ikke så preget av det å stilisere seg selv. Noen har kanskje klart å bevare dette helt frem til i dag.  

Benedikt Jager, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Har forsket på norsk litteratur som ble gitt ut i tidligere Øst-Tyskland og på tysk litteratur og kultur. Han kom nylig ut med boken Norsk litteratur bak muren, som handler om hvordan norsk litteratur ble mottatt i det totalitære Øst-Tyskland.

Hvor var du da Belinmuren falt?

Jeg var i Växjö i Småland der jeg studerte nordisk litteratur som utvekslingsstudent, men det er litt pinlig,  for jeg husker ingenting fra den dagen.  Jeg kommer fra den sørvesttyskland, ved grensen til Frankrike, så Berlin har vært veldig langt vekk for meg.

Jeg husker godt at når jeg kom til Sverige så snakket jeg med amerikanske studenter. De spurte meg om når muren kom til å falle, og jeg sa at den kom til å stå i femti år til. Tre måneder senere falt den.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Alt arkivmaterialet som jeg har jobbet med i Norsk litteratur bak muren, ble tilgjengelig på grunn av murens fall, så Berlinmurens fall skapte forskningsobjektet som jeg holder på med. Uten murens fall hadde jeg holdt på med helt andre ting.

Da muren falt startet noen prosesser og litteratur-  og kulturstrider i Tyskland. Før 1989 var Christa Wolf en av de største øssttyske forfatterne, hun var dissident og overvåket av Stasi. Hun var egentlig en nobelpriskandidat, men etter murens fall ble synet på henne og andre østtyske forfattere brått annerledes.

Nå fokuserte man ikke lenger på kritiske dissidenter, men man så mer på dem som nyttige idioter, som tross alt har hjulpet det totalitære systemet med å opprettholde en fasade av ytringsfrihet.

Størsteparten av DDR-litteraturen er fortsatt glemt i den tyske offentligheten, men murens fall gjorde at den tyske litteraturen forandret seg, og yngre forfattere med egne stemmer tar opp sluttfasen i DDR og overgangen til et nytt samfunn.

DDR er blitt et stort emne i den nyere fellestyske litteraturen. Ostaligi-tiden er over og synet på Øst-Tyskland er blitt mer nyansert med tiden. 

Sven Holtsmark

Forsker på DDR, Sovjetunionen og Russland ved Institutt for forsvarsstudier.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg satt og skrev på en tekst om Bresjnev-doktrinen. Men jeg burde selvsagt ha reist til Berlin. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Viktigst var at sovjetkommunismen forsvant som ideologisk og samfunnsmessig alternativ.

Samtidig forsvant grunnlaget for den kalde krigen. Den kalde krigen var en konfrontasjon mellom to samfunnssystemer. Det var ikke en konfrontasjon mellom ideologier, for Vesten var ikke ideologistyrt slik kommunistlandene var det. Den konflikten vi ser mellom Russland og Vesten i dag er noe fullstendig annet enn hva den kalde krigen var.

Mange vil nok helt enkelt kalle Berlinmurens fall og Sovjetunionens fall en frigjøring, fordi det brått ga menneskene bak jernteppet en mulighet til å ta selvstendige valg.

Berlinmurens fall kom overraskende på oss. Men det gjør ofte store historiske hendelser.

Gaute Slåen Heyerdahl, stipendiat i idrettshistorie ved Norges idrettshøyskole

Idrettshistoriker som nylig har forsker på OL og OL i Norge.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var 11 år den gangen og var nok på skolen. Jeg husker ikke så mye mer enn at læreren snakket om det, og faren min var veldig opptatt av det. Men det tok noen år før sprengkraften i denne hendelsen sank inn hos meg. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Det økonomiske og ideologiske toppidrettssystemet som hadde gjort det mulig for DDR og andre kommunistiske stater å hevde seg i verdenstoppen, forsvant.  

Dette kan også bidra til å forklare noen av de gode norske resultatene på 90-tallet, det vi kaller det norske idrettsunderet på denne tiden.

Dopingen forsvant ikke med murens fall. Det er bare en billig vestlig forklaring. Viktigere var det nok at pengene og ekspertisen ble borte, i tillegg til den idrettsideologiske motivasjonen som hadde rettferdiggjort at staten brukte så mye penger på idrett. I DDR var det for eksempel grunnlovsfestet at landet skulle hevde seg i idrett.

Tidligere østeuropeiske trenere ble hanket inn fra vestlige land som Australia og Canada, og disse tok med seg mye kunnskap på flyttelasset. Både bevisstheten om å bruke penger på utstyr, men også det å jobbe systematisk. Dette gjøres nå ubevisst over alt. 

I idretten står det ofte om hundredeler, og DDR var tidlig ute med å forske på smådetaljer, et fokus som nå har spredt seg til vesten. Det britiske svaret på olympiatoppen har for eksempel en egen high performance manager for marginal improvements. Og det er først de senere årene at vi har fått asfalterte rulleskiløyper her til lands. Dette hadde de allerede på 60-tallet i DDR.

Men beinhard trening, tidlig konkurransetrening fra tidlig barndom og et farmasøytisk rustningskappløp fikk selvsagt noen menneskelige konsekvenser. Den beste illustrasjonen på dette er nok den østtyske kulestøteren Heidi Krieger. Hun fikk sprøytet inn testosteron i kroppen over mange år, og heter i dag Andreas. 

Erik Tandberg er romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var i Norge og fulgte det på TV. Jeg husker jeg tenkte at slutten på den kalde krigen kunne gi muligheter for bedre samarbeid i romfarten, og at vi kunne nå fjernere og mer oppsiktsvekkende mål, men slik ble det ikke. Romvirksomhet er dyrt, og det fant både amerikanerne og russerne fort ut.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Selv om Berlinmuren falt i 1989, så varte den kalde krigen frem til 1991, og i 1993 begynte russerne og amerikanerne å samarbeide om den internasjonale romstasjonen.

Dette har utviklet seg til et glansnummer når det gjelder samarbeid mellom tidligere rivaler. Det er det største teknisk-vitenskapelige samarbeidsprosjektet verden har sett.

Men de to supermaktene hadde mindre samarbeidsprosjekter også under den kalde krigen. I 1974 trakk sovjeterne seg offiselt fra måneracet, og satset ikke lenger på å lande mennesker på månen. Året etter inngikk de et samarbeid med amerikanerne der de koblet sammen et Apollo-fartøy og en Sojuz-kapsel i rommet.

Det brakte ikke teknologien særlig fremover, men viste at det gikk an for to rivaler å samarbeide.

Brit Salbu, professor ved NMBU i Ås og leder av CERAD Senter for Fremragende Forskning om radioaktivitet.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra en reise i Sovjetunionen. Jeg husker fortsatt hvor forbauset jeg var over at omveltningen kunne skje så raskt og smertefritt. Og over snøballeffekten det satte i gang over hele det sovjetrussiske riket.

Hva var den viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall?

På mitt fagfelt – radioaktiv forurensing – ble forskjellen som natt og dag. Etter Berlinmurens fall og oppløsningen av Sovjetunionen ble vi kjent med atomulykker og radioaktiv forurensingen i Sovjetunionen og Øst-Europa som vi aldri hadde hørt om. Det gikk fra militære hemmeligheter til stor åpenhet.

Tsjernobylulykken spilte en viktig rolle ved sovjetkommunismens sammenbrudd. Salbu var selv vitne til store demonstrasjoner i Hviterussland etter atomulykken. Folk ble blant annet opphisset av uriktige historier om barn født med flere hoder. Militære og politi omringet demonstrantene. Det var dramatisk.

Jeg var også med på et norsk-russisk samarbeid om radioaktivt forurensning etter dumpede u-båter i Karahavet og ved Novayja Zemlja. De norske forskerne møtte en utrolig åpenhet og tillit blant russiske kolleger. Alt som hadde med radioaktivitet å gjøre hadde vært topphemmelig og folk flest var redde. Nå åpnet russerne sine arkiver.

Sovjetunionen var veldig sterke på naturvitenskapelige fag som kjemi, fysikk og matematikk, selv om teknologien deres lå langt tilbake for vestlig teknologi. Kopling mellom russisk teori og vestens teknologi har fortsatt stort potensiale.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var hjemme og satt med tårer i øynene foran TV-en. Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette. Én ting er at noe kunne skje. Noe annet er at det faktisk skjer. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Verden har aldri vært så demokratisk som nå. Den prosessen ble utløst av Berlin-murens fall. Siden har det vært en formidabel spredning av demokratier – først i Europa, og så i resten av verden. Dette skjedde fort og uventet, men også smertefritt, noe vi kan takke de mange protestbevegelsene for.

De utgjorde en bred folkelig og ikke-voldelig bevegelse som ikke ga seg. De prøvde ut pavens budskap om ikke å frykte og klarte til slutt å velte autokratiet. Denne lærdommen smittet videre til Asia, Latin-Amerika, Afrika og vi ser nå forsøk på det samme i Midtøsten. Den arabiske våren er ett eksempel. Men demokrati er noe mer enn å miste autokrati. Det er en vanskelig prosess som tar lang tid.

Etter murens fall har det også vært en dramatisk økning i oppslutning om menneskerettighetene , samt at verden aldri har hatt så få kriger og konflikter som etter den kalde krigen, både målt i antall kriger og i antall drepte. På 1970-tallet var det for eksempel ti ganger flere drepte i krig som på 2000-tallet. 

Katrine Fangen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Gjorde feltarbeid blant østtysk ungdom og unge voksne i 1990, og bodde blant annet hos to østtyske familier i Øst-Berlin, i et okkupert hus sammen med en gruppe anarkister i Leipzig og hos venner av disse ungdommene i Weimar.

Hvor var du da Belinmuren falt?

Jeg studerte i Bergen, men hadde vært i Øst-Berlin i 1987. Jeg dro til Berlin ikke lenge etter at muren falt, og bestemte meg for å gjøre feltarbeid der. Triggeren var nok delvis at moren min hadde bodd i Tyskland da jeg var ungdom, og jeg kunne tysk, og delvis eventyrlyst og at jeg var fascinert av å oppleve på nært hold hvordan ungdommer i øst så sin fortid, nåtid og framtid på den tiden da to tyske stater skulle sveises sammen. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

For ungdom i tidligere Øst-Tyskland betydde murens fall mye større frihet, både til å mene hva de ville og konsumere hva de ville. Selv ungdommene som tilhørte de kommunistiske gruppene, som var sterkt imot vesten, fortalte meg åpent at de like etter murens fall – uten å fortelle til venner og familie – lurte seg over til vest for å kjøpe god honning og god cornflakes. Der var de ikke i tvil.
 
Med en gang innebar det mye usikkerhet. Det var en tøff gjenforeningsprosess, der østtyskerne ble definert som annenrangs. Det var sårt for mange, og ledet til mye frustrasjon og bekymring. Mye av dette er ikke så prekært lenger i dag, men dukker nok av og til frem i minnet hos ganske mange.

Alt de hadde med seg ble definert som negativt. Men selv om samfunnet ikke fungerte, så var det enkelte ting som alt i alt hadde en positiv virkning også. De øst-tyske ungdommene hadde hatt en oppvekst der de ikke ble eksponert for reklame eller et konsumsamfunn, så de var ikke så preget av det å stilisere seg selv. Noen har kanskje klart å bevare dette helt frem til i dag.  

Benedikt Jager, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Har forsket på norsk litteratur som ble gitt ut i tidligere Øst-Tyskland og på tysk litteratur og kultur. Han kom nylig ut med boken Norsk litteratur bak muren, som handler om hvordan norsk litteratur ble mottatt i det totalitære Øst-Tyskland.

Hvor var du da Belinmuren falt?

Jeg var i Växjö i Småland der jeg studerte nordisk litteratur som utvekslingsstudent, men det er litt pinlig,  for jeg husker ingenting fra den dagen.  Jeg kommer fra den sørvesttyskland, ved grensen til Frankrike, så Berlin har vært veldig langt vekk for meg.

Jeg husker godt at når jeg kom til Sverige så snakket jeg med amerikanske studenter. De spurte meg om når muren kom til å falle, og jeg sa at den kom til å stå i femti år til. Tre måneder senere falt den.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Alt arkivmaterialet som jeg har jobbet med i Norsk litteratur bak muren, ble tilgjengelig på grunn av murens fall, så Berlinmurens fall skapte forskningsobjektet som jeg holder på med. Uten murens fall hadde jeg holdt på med helt andre ting.

Da muren falt startet noen prosesser og litteratur-  og kulturstrider i Tyskland. Før 1989 var Christa Wolf en av de største øssttyske forfatterne, hun var dissident og overvåket av Stasi. Hun var egentlig en nobelpriskandidat, men etter murens fall ble synet på henne og andre østtyske forfattere brått annerledes.

Nå fokuserte man ikke lenger på kritiske dissidenter, men man så mer på dem som nyttige idioter, som tross alt har hjulpet det totalitære systemet med å opprettholde en fasade av ytringsfrihet.

Størsteparten av DDR-litteraturen er fortsatt glemt i den tyske offentligheten, men murens fall gjorde at den tyske litteraturen forandret seg, og yngre forfattere med egne stemmer tar opp sluttfasen i DDR og overgangen til et nytt samfunn.

DDR er blitt et stort emne i den nyere fellestyske litteraturen. Ostaligi-tiden er over og synet på Øst-Tyskland er blitt mer nyansert med tiden. 

Sven Holtsmark

Forsker på DDR, Sovjetunionen og Russland ved Institutt for forsvarsstudier.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg satt og skrev på en tekst om Bresjnev-doktrinen. Men jeg burde selvsagt ha reist til Berlin. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Viktigst var at sovjetkommunismen forsvant som ideologisk og samfunnsmessig alternativ.

Samtidig forsvant grunnlaget for den kalde krigen. Den kalde krigen var en konfrontasjon mellom to samfunnssystemer. Det var ikke en konfrontasjon mellom ideologier, for Vesten var ikke ideologistyrt slik kommunistlandene var det. Den konflikten vi ser mellom Russland og Vesten i dag er noe fullstendig annet enn hva den kalde krigen var.

Mange vil nok helt enkelt kalle Berlinmurens fall og Sovjetunionens fall en frigjøring, fordi det brått ga menneskene bak jernteppet en mulighet til å ta selvstendige valg.

Berlinmurens fall kom overraskende på oss. Men det gjør ofte store historiske hendelser.

Gaute Slåen Heyerdahl, stipendiat i idrettshistorie ved Norges idrettshøyskole

Idrettshistoriker som nylig har forsker på OL og OL i Norge.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var 11 år den gangen og var nok på skolen. Jeg husker ikke så mye mer enn at læreren snakket om det, og faren min var veldig opptatt av det. Men det tok noen år før sprengkraften i denne hendelsen sank inn hos meg. 

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Det økonomiske og ideologiske toppidrettssystemet som hadde gjort det mulig for DDR og andre kommunistiske stater å hevde seg i verdenstoppen, forsvant.  

Dette kan også bidra til å forklare noen av de gode norske resultatene på 90-tallet, det vi kaller det norske idrettsunderet på denne tiden.

Dopingen forsvant ikke med murens fall. Det er bare en billig vestlig forklaring. Viktigere var det nok at pengene og ekspertisen ble borte, i tillegg til den idrettsideologiske motivasjonen som hadde rettferdiggjort at staten brukte så mye penger på idrett. I DDR var det for eksempel grunnlovsfestet at landet skulle hevde seg i idrett.

Tidligere østeuropeiske trenere ble hanket inn fra vestlige land som Australia og Canada, og disse tok med seg mye kunnskap på flyttelasset. Både bevisstheten om å bruke penger på utstyr, men også det å jobbe systematisk. Dette gjøres nå ubevisst over alt. 

I idretten står det ofte om hundredeler, og DDR var tidlig ute med å forske på smådetaljer, et fokus som nå har spredt seg til vesten. Det britiske svaret på olympiatoppen har for eksempel en egen high performance manager for marginal improvements. Og det er først de senere årene at vi har fått asfalterte rulleskiløyper her til lands. Dette hadde de allerede på 60-tallet i DDR.

Men beinhard trening, tidlig konkurransetrening fra tidlig barndom og et farmasøytisk rustningskappløp fikk selvsagt noen menneskelige konsekvenser. Den beste illustrasjonen på dette er nok den østtyske kulestøteren Heidi Krieger. Hun fikk sprøytet inn testosteron i kroppen over mange år, og heter i dag Andreas. 

Erik Tandberg er romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var i Norge og fulgte det på TV. Jeg husker jeg tenkte at slutten på den kalde krigen kunne gi muligheter for bedre samarbeid i romfarten, og at vi kunne nå fjernere og mer oppsiktsvekkende mål, men slik ble det ikke. Romvirksomhet er dyrt, og det fant både amerikanerne og russerne fort ut.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Selv om Berlinmuren falt i 1989, så varte den kalde krigen frem til 1991, og i 1993 begynte russerne og amerikanerne å samarbeide om den internasjonale romstasjonen.

Dette har utviklet seg til et glansnummer når det gjelder samarbeid mellom tidligere rivaler. Det er det største teknisk-vitenskapelige samarbeidsprosjektet verden har sett.

Men de to supermaktene hadde mindre samarbeidsprosjekter også under den kalde krigen. I 1974 trakk sovjeterne seg offiselt fra måneracet, og satset ikke lenger på å lande mennesker på månen. Året etter inngikk de et samarbeid med amerikanerne der de koblet sammen et Apollo-fartøy og en Sojuz-kapsel i rommet.

Det brakte ikke teknologien særlig fremover, men viste at det gikk an for to rivaler å samarbeide.

Brit Salbu, professor ved NMBU i Ås og leder av CERAD Senter for Fremragende Forskning om radioaktivitet.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra en reise i Sovjetunionen. Jeg husker fortsatt hvor forbauset jeg var over at omveltningen kunne skje så raskt og smertefritt. Og over snøballeffekten det satte i gang over hele det sovjetrussiske riket.

Hva var den viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall?

På mitt fagfelt – radioaktiv forurensing – ble forskjellen som natt og dag. Etter Berlinmurens fall og oppløsningen av Sovjetunionen ble vi kjent med atomulykker og radioaktiv forurensingen i Sovjetunionen og Øst-Europa som vi aldri hadde hørt om. Det gikk fra militære hemmeligheter til stor åpenhet.

Tsjernobylulykken spilte en viktig rolle ved sovjetkommunismens sammenbrudd. Salbu var selv vitne til store demonstrasjoner i Hviterussland etter atomulykken. Folk ble blant annet opphisset av uriktige historier om barn født med flere hoder. Militære og politi omringet demonstrantene. Det var dramatisk.

Jeg var også med på et norsk-russisk samarbeid om radioaktivt forurensning etter dumpede u-båter i Karahavet og ved Novayja Zemlja. De norske forskerne møtte en utrolig åpenhet og tillit blant russiske kolleger. Alt som hadde med radioaktivitet å gjøre hadde vært topphemmelig og folk flest var redde. Nå åpnet russerne sine arkiver.

Sovjetunionen var veldig sterke på naturvitenskapelige fag som kjemi, fysikk og matematikk, selv om teknologien deres lå langt tilbake for vestlig teknologi. Kopling mellom russisk teori og vestens teknologi har fortsatt stort potensiale.