Havedderkoppenes vitenskapelige navn Pycnogonida betyr rett og slett «med mange knær», noe som viser til beina som er satt sammen av mange deler. Forkroppen har bare plass til en snabel med sugesvelg og tre små tenner, og et par øyne som ser framover og et par som ser bakover. 

Havedderkopp-hannene bærer eggene til de klekkes, med sine spesielle bærebein. Hos noen av artene blir ungene værende hos hannen en stund etter klekking.

Havedderkoppene ble lenge regnet som nære slektninger av våre landlevende edderkoppdyr, men slektskapsforholdet diskuteres, og er kanskje ikke så nært likevel.

Havedderkoppene finnes i alle hav og ved begge polene. De langlemmede krabatene lever i saltvann og er funnet fra strandsonen og ned på de største dyp – mot 6000 meter.

De største artene på verdensbasis kan bli 70 centimeter brede fra beinspiss til beinspiss.

Langs norskekysten er det registrert nesten 50 arter havedderkopper. De største av disse artene kan bli 25 centimeter brede. For ikke lenge siden ble den aller minste arten Cilunculus battenae funnet utenfor Nord-Norge på 388 meters dyp.

Denne havedderkoppen er knapt 1,5 millimeter lang, og er tidligere bare funnet sør for Færøyene og ved Kapp Verde i Atlanterhavet.

23 arter av havedderkoppene ble rødlistevurdert i 2006, ingen av dem havnet på Rødlista. I 2010 ble havedderkoppene ikke rødlistevurdert på grunn av mangel på ny kunnskap.

Danmark har i løpet av de siste tiårene sett en betydelig økning av autismespekterforstyrrelser (ASF). Hvorfor denne økningen har skjedd, er usikkert og ulike teorier om hvorfor florerer.

Men en studie viser nå at 60 prosent av økningen kan forklares gjennom endrede retningslinjer for diagnosens kriterer, og hvordan diagnosen registreres.

Ikke snakk om en epidemi

Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics, har tatt for seg over 650 000 mennesker, født mellom 1980 – 1991.

De danske forskerne tok utgangspunkt i særlig to ting: for det første ble autisme i 1994 regnet som et spekter av forstyrresler, hvor de spesifikke symptomene som ble lagt til grunn for diagnosen, ble endret.

For det andre begynte helsevesenet i 1995 å registrere diagnoser som ble stilt uten innleggelse på psykiatrisk avdeling.

Dermed kunne de se hvordan antall diagnoser forandret seg innad i gruppen før og etter disse to hendelsene fant sted.

- Det studien vår viser, er at man kan ikke egentlig snakke om en autisme-epidemi, selv om Danmark og andre land for øyeblikket opplever en dramatisk økning i antall tilfeller av ASF, sier Stefan Nygaard Hansen, én av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Fortsatt 40 prosent

Altså kan det se ut til at en stor del av økningen ligger i administrative endringer, og ikke i ukjente faktorer.

- Antallet dansker som blir diagnostisert med autisme har altså ikke økt så eksplosivt i de seneste tiårene på grunn av en ukjent miljøfaktor, eller fordi foreldrene gjør noe anerledes nå enn for 20 år siden, sier Hansen til videnskap.dk.

Men selv om den nye studien forklarer en stor andel av økningen, er det fortsatt 40 prosent som ikke kan forklares av tekniske endringer.

- Kanskje får flere diagnosen fordi det er kommet generelt mer oppmerksomhet på symptomene, slik at flere foreldre går til legen hvis de har en mistanke. Og det er stadig viktig å lete etter risikofaktorer i miljøet, påpeker Hansen.

Referanse:

Hansen, S. (et.al) Explaining the Increase in the Prevalence of Autism Spectrum Disorders: The Proportion Attributable to Changes in Reporting Practices. JAMA Pediatrics (2014)

“Stort sett søkte jeg på jobber jeg var følte jeg var kvalifisert for, men ble aldri innkalt til intervju, selv etter to mastergrader. Jeg har bodd i Kristiansand i mange år og ganske kjent med folk, men når det gjaldt jobb møtte jeg alltid veggen”.

Et hjertesukk fra en innvandrer, intervjuet av Aftenposten.

Men også de som har bodd mesteparten av livet her i landet møter veggen.

De har lekt i de samme gatene og gått på de samme skolene som andre nordmenn. Mange snakker flytende norsk.

Likevel tar det lengre tid for barn av pakistanske og indiske innvandrere å få jobb enn det gjør for dem som har flere generasjoner nordmenn i slekta.

Rundt 10-17 prosentpoeng færre blant etterkommerne har inntekt på minst 150 000 kroner to år etter avsluttet utdanning, viser en ny studie fra Universitetet i Oslo (UiO) publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning.

– Arbeidsgivere diskriminerer

­Selv når forskerne sammenligner personer som er like gamle, har like lang utdanning, samme familieforhold og bosted, tar det merkbart lengre tid for etterkommerne.

– Vi tror diskriminering er en viktig forklaring. Det er ikke tvil om at norske arbeidsgivere forskjellsbehandler, sier Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi ved UiO og en av forskerne bak studien.

Det mener hun er sannsynlig ut fra funnene i en annen studie, som snart skal publiseres i Sosiologisk tidsskrift.

Sammen med kolleger har hun gjentatt et tidligere eksperiment som viste at arbeidsgivere sjeldnere tar kontakt med jobbsøkere som har et typisk pakistansk navn enn med dem som har et typisk norsk navn. De sendte inn fiktive jobbsøknader til reelle stillinger.

Også den nye studien finner at det er lavere sjanse for å få en telefon fra arbeidsgivere om du har et utenlandsk navn på søknaden. Sannsynligheten blir redusert med nærmere 22 prosent om du har et pakistansk navn og søker jobb i Oslo.

Usikker når utenlandsk navn

Noe av årsaken kan være at arbeidsgivere er usikre på hva en søker med et fremmedklingende navn kan tilby, fant forskerne bak den forrige studien da de spurte arbeidsgiverne om hvorfor de ikke kalte inn norskpakistanerne til intervju.

Snakker de godt nok norsk? Har de kjennskap til et norsk miljø?

Studien viste at arbeidsgivere i liten grad skiller mellom innvandrere og de som er født i Norge når de leser søknader. Så lenge du har et annerledes navn kan arbeidsgiver tro at du er innvandrer og dårlig i norsk, selv med en feilfri søknad.

– Det er ikke bare arbeidsgiverne som kortslutter, tror jeg, vi trenger en holdningsendring for å bevisstgjøre oss alle, sier Birkelund.

Formelle ansettelsesprosesser ser ut til å gagne minoritetene, fordi det blir lagt mindre vekt på skjønn. Noen studier har antydet at arbeidsgivere favoriserer ansatte som er like dem selv.

Også norskfødte blir diskriminert

I den nye undersøkelsen burde usikkerheten bli borte dersom arbeidsgiver tar en titt på CV-en til søkerne fra andre byer enn Oslo. Der står det nemlig at jobbsøkeren er født i en norsk by.

– Det er kanskje ikke vanlig å skrive det på en CV, men vi tok det med for å fjerne tvilen om at arbeidssøkeren var født i Norge, sier Birkelund.

Selv med denne informasjonen er det 14 prosent lavere sjanse for at arbeidsgiverne i Stavanger, Bergen og Trondheim velger det pakistanske navnet.

Det kan hende at arbeidsgiverne kaster CV-en rett i søpla uten å lese den. En studie fra Nederland viser at arbeidsgiverne i mindre grad sjekker CV-en til folk med et fremmedklingende navn i søknaden.

Skolevinnere får ikke jobb

Det skal nevnes at mange arbeidsgivere tar kontakt med søkere med alle slags navn, rundt førti prosent av søkerne med pakistansk navn fikk svar, mot femti prosent av de norske.

Forskerne fant mindre diskriminering enn de hadde regnet med, men etterspørselen etter arbeidskraft var god da undersøkelsen ble gjort.

Uansett er forskjellene tydelige. Også studien av hvor lang tid det tar å komme i jobb viser det.

– Det er et problem både for den enkelte og for samfunnet at folk blir gående uten jobb. Vi har ikke undersøkt hva de lever av når de ikke har egen inntekt, sier Birkelund.

Det mest overraskende, synes hun, er resultatene for de indiske etterkommerne.

– De er vinnere på skolen, men i overgangen til arbeidslivet går det dårligere, særlig for mennene, sier hun.

For selv om flere enn én av fem av de indiske etterkommerne har en mastergrad, tar det lengre tid for dem å komme i jobb etter studiene. Færre enn én av ti unge med norskfødte foreldre har en mastergrad.

Frivillig utenfor arbeidslivet?

Mulighetene på arbeidsmarkedet blir likere når de studerer. Men også med en bachelorgrad eller mastergrad blir norsk-inderne og norsk-pakistanerne hengende etter de andre nordmennene med samme utdanningsnivå.

Lavere yrkesdeltakelse kan skyldes mye annet enn diskriminering.

Det kan være frivillig å stå utenfor arbeidslivet i en periode.

Birkelund og kollegene studerer alle som ikke er i fulltidsutdanning, de er ikke nødvendigvis arbeidsledige. Det er ikke engang sikkert at de er ferdige med å utdanne seg, noen tar kanskje en pause fra studiene.

Kanskje de driver med noe annet, som å jobbe frivillig eller reise.

Birkelund tror likevel ikke at det er flere norsk-indere som velger å stå utenfor arbeidslivet enn unge med norske foreldre.

Ikke hjemme med barn

Det er i hvert fall ikke slik at de kvinnelige etterkommerne er hjemme med barn i større grad enn nordmenn flest, forskerne har sjekket om antall barn har noe å si. Noen frykter at høyt utdannede kvinner med innvandrerbakgrunn dropper arbeidslivet for å bli hjemmeværende. Det stemmer ikke ifølge undersøkelsen.

De utdanner seg heller ikke i større grad til yrker det ikke er bruk for – tvert imot, sier Birkelund.

Arbeidsmarkedet skulle være bedre for etterkommerne etter innvandrere fra land utenfor EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. De utdanner seg oftere innen realfag og etterspurte profesjonsutdanninger som medisin enn folk flest, ifølge en masteroppgave.

Er de mer kresne på arbeidsmarkedet?

– Noen vil kanskje ikke ta den første og beste jobben, men venter på et bedre jobbtilbud, sier Birkelund, men legger til at hun ikke har undersøkt dette.

Har de ikke et like godt nettverk som dem som har bodd i landet i flere generasjoner, mangler de kontakter som kan hjelpe dem inn i arbeidslivet?

Forskerne har ikke noe svar.

Går bedre etter hvert

Når de først er kommet inn på arbeidsmarkedet, klarer innvandrerbarna seg bedre, viser en del forskning. Etter noen år blir lønnsgapet mindre mellom etterkommerne og dem med norske foreldre, selv om resultatene fra ulike studier spriker. De får like høye stillinger. Men dette gjelder dem som faktisk fikk jobb.

Ansettelsen kan altså være bøygen. Det gjelder å få sjansen til å vise hva man er god for.

Birkelund anbefaler å betale arbeidsgivere for å ansette en med innvandrerbakgrunn.

– Det kan oppfattes som kontroversielt, men jeg tror arbeidsgiverne i større grad tør å ta sjansen dersom de en periode får subsidiert deler av lønnen. Når arbeidstakeren har jobbet en stund, bør fordelen falle bort.

Referanser:

Birkelund, G., m.fl.: Fra utdanning til sysselsetting. En forløpsanalyse av indiske og pakistanske etterkommere i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning, nr.4 2014.

Birkelund,G., m.fl.: Diskriminering i arbeidslivet. Resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift, nr.4 2014.

Vi ser et skift mot stadig mer nettverksbasert samhandling i og mellom organisasjoner, ifølge Vegard Kolbjørnsrud ved BI. 

Han har i sitt doktorgradsprosjekt sett på fire typer av såkalte samhandlingsnettverk for å finne ut hvordan slike nettverk er styrt. 

– Mange tradisjonelle organisasjoner strever med å få til innovasjon. Nettverksorganisasjonene representerer nye måter å organisere kunnskapsutvikling, forretningsutvikling og problemløsing. Her er det mye lærdom å hente også for mer tradisjonelle virksomheter, understreker Kolbjørnsrud.

Selve utviklingen av disse nettverksorganisasjonene fremmes av teknologi, et stadig mer kunnskapsbasert nærings- og organisasjonsliv og behovet for å løse komplekse problemer på tvers av faglige, kulturelle, geografiske og organisatoriske skillelinjer.

Fritt organisasjonskart

Istedet for tradisjonelle organisasjoner med en toppledelse og stramt organisasjonshierarki, samarbeider bedrifter og enkeltpersoner i nettverk. Målet er å utvikle ny kunnskap, nye produkter og tjenester og nye forretningsmuligheter.

Medlemmene bestemmer selv hvor mye og hvordan de bidrar i samarbeidet. Det finnes ingen toppledelse som tar beslutningene, og vi finner heller ikke tradisjonelle organisasjonskart med hierarki og kommandolinjer.

Men er det mulig å styre organisasjoner uten sjefer? Hvilke styringsmekanismer finner vi i slike samarbeidsnettverk? Hvordan løser de problemer? Hvordan ser disse organisasjonene ut, og hvordan utvikler dette organisasjonsdesignet seg over tid?

Fire samhandlingsnettverk

Kolbjørnsrud har undersøkt fire ulike samhandlingsnettverk: 

• Det største nettverket i studien, Open Source Drug Discovery (OSDD), omfatter 8000 forskere, studenter og andre bidragsytere fra over 130 land som samarbeider om å oppdage og utvikle nye medisiner mot tuberkulose og malaria.
• Nettverk av uavhengige konsulenter som samarbeider om å gjennomføre prosjekter som er mer omfattende enn hva de enkelte medlemmene selv kan påta seg.
• Nettverk av små og mellomstore bedrifter som samarbeider om å utvikle produkter og tjenester som er miljøvennlige, økologiske og bærekraftige. De har også etablert et forum for å pare investorer med attraktive medlemsbedrifter.
• Nettverk av IT-sjefer fra ulike organisasjoner som samarbeider om å utvikle ideer, prosjekter og løsninger.

De fire eksemplene er valgt fra ulike sektorer – IT, konsumentprodukter og -tjenester, medisinsk forskning og konsulentvirksomhet – på tvers av land i Asia, Nord-Amerika og Europa. Han har gjennomført 75 intervjuer, fulgt samhandling fysisk og på nettet og samlet store mengder skriftlig dokumentasjon.

Felles spilleregler

Resultatet fra studien viser at nettverkene startet i det små med én grunnlegger eller en liten gruppe initiativtakere. Nettverkene har siden vokst organisk og til tider raskt. Deltakerne er ikke ansatte, men bidrar etter eget ønske, og utviklingen av nettverksorganisasjonene har vært preget av utstrakt eksperimentering.

Kolbjørnsrud identifiserer tre hovedtyper av styringsutfordringer for samarbeidet mellom medlemmene: 1) Deling og bygging av fellesressurser i kunnskapsallmenninger, 2) Samarbeid i team og 3) Formidling av kontakt og utveksling mellom medlemmene.

- Styringsutfordringene løses primært gjennom et sett med felles spilleregler som medlemmene følger opp overfor hverandre, sier forskeren som også er strategikonsulent i Accenture.

Spillereglene blir identiteten til nettverket

Disse spillereglene består av verdier og hensikter, regler eller protokoller for hvordan samhandling skal foregå og insentiver som stimulerer til bidrag.

Spillereglene kommer i stedet for tradisjonell autoritetsstruktur. Kvalitetssikring foregår primært ved at medlemmene vurderer hverandres arbeid.

De viktigste spillereglene settes helt i starten og blir en del av nettverkets identitet og arbeidsmåte. Etter hvert blir spillereglene institusjonalisert og vanskelige å endre.

- Dersom spillereglene er hensiktsmessige, er dette en styrke og en kilde til positiv forutsigbarhet, sier Kolbjørnsrud.

Mye å lære

Vi kommer til se stadig flere organisasjoner av denne typen, spår Kolbjørnsrud. Denne organisasjonstypen er spesielt egnet til å løse komplekse problemer som krever dynamisk mobilisering av mange ulike typer kompetanse.

Nettverkene preges av to viktige positive selvforsterkende prosesser:

1) Mulighetene for samhandling, deling og bytter øker med økt deltakelse (nettverkseffekter).

2) Felles ressurser blir mer attraktive å bruke og bidra etter hvert som de vokser.

Referanse:

Vegard Kolbjørnsrud: On governance in collaborative communities. Series of Dissertation 12/2014, BI Norwegian Business School. Sammendrag.

Spenningen stiger. Om få dager skal ESAs romsonde Rosetta slippe landingsenheten Philae ned på kometen med det vanskelige navnet. Rosetta har tatt noen utrolig bra bilder av kometkjernen de siste dagene, på mindre enn 10 km avstand. Det ser nesten ut som et snødekket norsk fjellterreng der, med verdensrommet i bakgrunnen:

Rosetta har også ”sniffet” på hva slags gasser som befinner seg i komaen rundt kometkjernen. Det lukter både stall og råtne egg der, uten at man skal trekke for mye konklusjoner om liv i universet av det …

Rosetta-ferden, som har vært underveis i ti år, må allerede kunne erklæres som en suksess, siden den allerede har levert ny, solid viten om kometer. Og dersom man også klarer å fikse noen dager med ”live” in-situ målinger fra overflaten på kometkjernen, hvor det allerede har begynt å dampe litt, så vil det være en megasuksess for ESA.

Mer om Rosetta her:

http://www.romsenter.no/Aktuelt/Rosetta

Til Paris og Mars

Jeg tilbrakte onsdagen og torsdagen i Paris på ESAs programstyremøte for bemannet romfart og utforskning. Mens forskerne nå høster fruktene av Rosetta, så er det andre spenstige ferder under planlegging og bygging i ESA. I 2016 skal ESA i bane rundt Mars med en romsonde. Fra denne skal landingsenheten Schiaparelli slippes ned til Mars-overflaten. Her er et par bilder av Schiaparelli under bygging:

Noen som husker hvem Schiaparelli var, forresten?

Været som (kanskje) kommer

Jeg garanterer ikke for kvaliteten av dette sesongvarslet, men moro er det lell. Og så kan vi jo oppsummere en gang ut på vårparten, når fasiten foreligger: 

ENSO

Nyeste verdier for indeksene Nino3.4 og SOI er henholdsvis +0,71 og -10,6. Det er i hvert fall et ærlig forsøk fra naturens side på å lage en liten El Ninjo. Så får vi se om det holder helt til jul:

Det er uansett varme nok under overflaten i Stillehavet til at vi vil få se røde ENSO-tall i noen uker til. Havoverflaten er fortsatt varm. Global temperatur kommer nok til å ligge temmelig høyt ut året.  

Og når dette leses, så er VM-kampen mellom Carlsen og Anand i gang. Jeg har tenkt å skrive mer om sjakk, mennesker og datamaskiner i en senere blogg. Og om satellittmålt temperatur i atmosfæren. Og om målinger av vulkanstøv. Og om IPCC5. Og om bemannet kontra robotisert utforskning av verdensrommet. Og …

I mellomtiden: God helg.  

Sammenhengen mellom søvn og skolefravær er påvist gjennom samarbeid mellom forskere fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Uni Research Helse og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Undersøkelsen omfatter mer enn 8300 ungdommer i Hordaland som har svart på spørsmål om søvn og psykisk helse. Svarene er deretter sammenholdt med skolens fraværsoversikt.

Ungdommer med høyt fravær sov i snitt 5 timer og 36 minutter per natt, nesten en time mindre enn ungdom med normalt fravær.

– Dette viser at det kan være gunstig med økt bevissthet rundt søvnvansker hos ungdom med høyt fravær, sier psykologspesialist og forsker Mari Hysing ved RKBU til NTB.

Lite undersøkt

Det er allerede påvist en sammenheng mellom søvnvansker og jobbfravær hos voksne. Den naturlige parallellen hos ungdom vil være søvnvansker og skolefravær, men likevel er det ikke viet mye forskning før nå.

– Det er påvist en sammenheng mellom depressive symptomer, søvnvansker og skolefravær hos ungdom, men de depressive tendensene er ikke den eneste faktoren som påvirker søvnen negativt, sier Hysing.

Still spørsmål

Ved skolevegring og høyt fravær hos en elev er det naturlig at lærer og foreldre stiller spørsmål som «trives du på skolen?» og”er det noe eller noen som plager deg?». Hysing mener det kan være nyttig å gå litt bredere til verks:

– Spørsmål om søvnmønster og hvor lenge ungdommen sover bør være en del av dette. Jeg tror også på god kommunikasjon mellom lærer, foreldre og helsetjenester, sier Hysing.

Som eksempler trekker hun fram at lærere som registrerer høyt eller økende fravær bør varsle både foreldrene og eleven. Foreldrene er ikke alltid klar over hvor mye barna deres er borte fra skolen. Dessuten bør helsetjenesten som behandler ungdom med søvnvansker, rutinemessig se på hvordan dette påvirker skolehverdagen.

Årsaker

Forsker Elisabeth Backe-Hansen var prosjektleder for evalueringen av Losprosjektet , som hjelper ungdom som har falt ut, eller er i ferd med å falle ut, av skole eller arbeid. Disse ungdommene får én person å forholde seg til, som sørger for tett oppfølging. Søvnvansker er ikke et eget satsingsområde:

– Forslagene til Hysing er veldig gode. Mange av de ungdommene vi har jobbet med hadde søvnvansker. De hadde problemer med å komme seg opp av senga om morgenen og komme seg på skolen, av mange ulike årsaker. Her jobbet vi med å motivere og hjelpe dem til å sove mer og komme seg opp i tide, i samarbeid med foreldrene, sier Backe-Hansen.

Hun understreker at det er et mye større problem enn før at ungdom legger seg med PC-en eller mobilen og ikke får lagt den bort.

Forskning

Forskningsrådet delte ut tre priser

Priser til verdensledende forsker på indre stemmer, turboformidler med maratonforelesning, og gründerbedriften som vil endre linefiskenæringen og gjøre det lettere for deg å få fisk til sommeren.

Forskningsrådet

Sjekker publiseringen til kollegaene

Dersom Frank Aarebrot opplever at en kollega ikke vil uttale seg til pressen, sjekker han hvor mye vedkommende har publisert det siste året. Nå får han nok en pris for formidling.

På Høyden

Det medisinske fakultetet ved UiO lyser ut 64 forsker-stillinger

Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo søker etter over 60 nye postdoktorer fra hele verden.

Uniforum

Sterke norske klimaforskere legger fram synteserapport

For første gang har norske forskere vært med på arbeidet med FNs klimapanels synteserapport. Rapporten ble nylig lansert i Oslo av professor Karen O’Brien og forskningsleder Jan Fuglestvedt.

Forskningsrådet

Naturmangfold motvirker klimaendringene

Økosystemer kan ha store verdier som ikke er synlig for det blotte øyet. Å koble klima og naturmangfold sterkere er veien å gå, mener Forskningsrådet.

Forskningsrådet      

Vil styrka forskingssamarbeidet med Canada

Canada og Noreg har felles styrkar og samanfallande interesser i forskinga. Transatlantic Science Week 2014 har lagt grobotn for eit tettare forskningssamarbeid, særleg om Arktis.

Forskningsrådet

Slik får du ein nobelpris

Den norske nobelprisvinnaren May-Britt Moser gir tips til ambisiøse forskarar.

Forskerforum

Politikk

Torbjørn Røe Isaksen har ikkje konkludert om strukturplan

Regjeringa har enno ikkje teikna det nye kartet over universitets- og høgskule-Noreg. Det gjorde kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen heilt klart på den forskingspolitiske konferansen til Forskarforbundet i dag.

Uniforum

NTL nektar å godta UiO sitt tilbod i lønnsforhandlingane

Professorane har fått ein altfor stor del av den lokale lønnspotten på Universitetet i Oslo. Det gir NTL-leiar Ellen Dalen og dei to styremedlemane Tom Thorsen og Natalia Zubillaga klart uttrykk for. Difor vil ikkje NTL akseptera tilbodet frå UiO.

Uniforum

Regjeringa forsvarar fjerninga av Gambia og Sierra Leone som samarbeidsland

– Ingen student skal måtta avbryta eller forkorta studium som dei har begynt på i Noreg under denne ordninga. Det garanterer statssekretærHans Brattskar i Utanriksdepartementet etter at både Sierra Leone og Gambia er fjerna frå lista over land som kan senda studentar på kvotestipend til Noreg.

Uniforum

Mener HiMolde står sterkest alene

Høgskolestyret vedtok å svare Kunnskapsdepartementet at HiMolde står sterkest rustet til å møte fremtidige utfordringer som selvstendig institusjon.

Panorma

CERNs første kvinnelige generaldirektør

I dag har CERN valgt fysikeren Fabiola Gianotti til ny generaldirektør. Gianotti tiltrer 1. januar 2016.

CERN

Utdanning

BI-studentene stryker mest

Studentene på Handelshøyskolen BI stryker dobbelt så ofte som studentene ved Universitetet i Oslo.

Universitas

Her stryker 11,5 prosent av studentene

Se listen over BI-fagene som har høyest strykprosent.

INSIDE

Campus Kristiania får kvalitetsstryk 

Høyskolen Campus Kristiania risikerer å miste retten til å opprette nye studier. Det er konsekvensen av at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ikke godkjente høyskolens system for kvalitetssikring.

Universitas

Dekanduell på HF

For første gang i historien stiller to kandidater fra samme institutt til dekanvalg ved Det humanistiske fakultet.

Universitas

Universitetene og høgskolene har 11 milliarder på konto

Universitetene og høgskolene har rekordhøye beløp på bok. Men noen er flinkere enn andre til å bruke opp pengene.

Forskerforum

Mannlige utenlandske studenter blir oftest tatt i juks

Syttifem prosent av de som ble tatt i juks på eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2013-14 hadde utenlandsk bakgrunn. Sytti prosent var menn.

Khrono

Studenter ønsker seg flere arrangementer uten alkohol

1 av 5 sier de har sagt nei til å delta på studentarrangementer fordi det skal serveres alkohol. — Triste tall, sier Øyvind Aleksander Schmidt (24), som selv er avholds.

Khrono

Studentforeningen på BI tar selvkritikk

Studentforeningen på BI får kritikk for å tilhøre en elite som fremmedgjør seg for den jevne student. Nestlederen ønsker kritikken velkommen.

Universitas