Oslo (NTB): En oppdatering i Telenors mobilnett førte torsdag kveld til full stans over hele landet. I to timer fikk ingen kunder ringe eller sende SMS.

Feilen ble oppdaget etter en oppdatering ved 19.20-tiden. Telenor satte krisestab og via sosiale medier ble alle som fikk problemer med å ringe til nødetatene oppfordret til å skru av telefonene og ta ut sim-kortet.

Over 3 millioner kunder skal ha blitt rammet av feilen.

– Feilen førte til at alle som forsøkte å ringe fra 19.20 til 21.35 ikke kom gjennom, sier informasjonssjef Kristin Vetleseter i Telenor til NTB.

Hun beklager konsekvensene feilen fikk for Telenors kunder, men opplyser klokka 22 at alle kundene er tilbake i nettverket.

– Det var en feil i 2G- og 3G-nettet som oppsto. Det var mulig å ringe ut til andre operatører og til fasttelefoner mens dette sto på, sier Vetleseter.

«Knute på tråden»
– Vi har litt knuter på tråden i kveld, og mange har problemer med å ringe fra mobil til mobil og sende SMS, var den første beskjeden ved 19.45-tiden.

Mobilnettet over hele landet var rammet og nødetater over hele Norge meldte fra på sosiale medier om hvordan folk skulle gå fram for å nå. Mange meldte om problemer med å nå nødnumrene.

– Dere som ikke kommer gjennom til 112, må ta ut simkortet før dere ringer eller restarte mobilen uten å trykke PIN-koden. Politiet kan sette over til 110 og 113, oppdaterte selskapet informasjonen med ved 20.30-tiden.

Lei seg
Politiet på sin side ba folk om ikke å ringe til dem for å varsle om problemer med mobilnettet.

– Telefonproblem i hele landet: Telenor har problem med sine linjer. Mange ringer 112 for å varsle om dette. Ikke bruk 112 til dette, skrev Hordaland politidistrikt på Twitter.

Og da feilen ble rettet meldte alle om at nå var alt som normalt igjen.

– Vi er veldig lei oss for det, og vil sette i gang tiltak for at dette ikke skal skje igjen, skrev Telenor på Facebook etter at feilen var rettet. (©NTB)

Mer enn 200 virksomheter med 400 eksperter på it-sikkerhet fra 29 europeiske land samarbeider om å håndtere 2000 angrep og andre forsøk på sikkerhetsbrudd innenfor it.
Det er volumene på fase 2 av øvelsen Cyber Europe 2014, som kjøres i 10 timer torsdag.

Fase 1 foregikk på vårparten og var en analyseøvelse.

– Denne gang er det en operativ øvelse, der vi øver på samarbeidsrutiner, forklarer seksjonssjef for teknisk analyse Arne Asplem ved Operativ avdeling hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM.

Stor og vanskelig
Det hele ledes av European Union Agency for Network and Information Security, Enisa. Ifølge Enisa er dette den største og mest komplekse angrepsøvelsen i Europa.

Her er noe av menyen:

• Tjenestenektangrep
• Etterretningsrapporter og medieomtaler av cyberangrep
• «Defacement» av websider – angrep som endrer innholdet
• Tyveri av sensitive data
• Angrep på kritisk infrastruktur – som kraftproduksjon og ekomlinjer

Her er noen detaljer om metoder, gjengitt i Mørketallsundersøkelsen.

Tester samarbeidsevner
Blant deltakerne er statlige sikkerhetsvirksomheter, Computer emergency response team, Cert-er, fra hvert land, relevante departement, telekomselskap, energiselskap, finansinstitusjoner og internettleverandører.

Hensikten er å teste samarbeidsrutinene mellom offentlige og private og mellom private aktører.
Bakgrunnen er stadig mer avansert datakriminalitet som øker i omfang.

Les også: Norgeshistoriens største dataangrep blir ikke tatt på alvor.

Reaksjonsevne
Ifølge Asplem hos NSM er det behov for å øve med europeiske samarbeidspartnere.
– Det er viktig å øve regelmessig på slik samhandling. Blant annet må vi sjekke at vi har kommunikasjonslinjer og kommunikasjonsverktøy på plass i forhold til de organisasjoner vi skal samarbeide med. Og ikke minst må vi teste reaksjonsevnen, sier han.

Øvelsen er avsluttet torsdag kveld kl. 19.

KRONIKK: Jeg jobber i disse dager ved F5 IT sitt sourcing-kontor i Romania. Romania ligger øst i Øst-Europa, og er for mange et gråaktig område på kartet. Sannheten i 2014 er at Romania er tredje best i Europa når det gjelder internett-infrastruktur (vi har 300 Mbps fiber på kontoret, nesten gratis). Romania har ingen arbeidsledighet innen IT og utdanner over 30.000 IT-ingeniører ved landets universitet hvert år. Mange av disse unge, velutdannede og ambisiøse hodene eksporteres til resten av verden, hvis de da ikke jobber for Google eller Microsoft i București.

Man kan si mye om myndighetene i Romania, men de har i hvert fall sett at IT kommer til å bli en større del av fremtiden enn vi kanskje tror i dag. Det tilrettelegges for gode IT-studier (fundamentert på god realfagkompetanse og bra engelskkunnskaper), og det utdannes på bachelor- og mastergradsnivå innen de fleste fagområder innen IT.

Men tilbake til lønnsøkningen: For hver euro som betales ut i lønn til den ansatte, så går det i dag cirka 66 prosent på toppen av dette i ulike skatter og avgifter (folketrygd, pensjon, inntektsskatt et cetera). Dette betales av bedriften på vegne av den ansatte. En euro til den ansatte koster altså bedriften cirka 1,66 euro. Nå har staten definert at fra 1.1.2015 så skal 16 prosent av disse skattene tilfalle den ansatte, og ikke staten.

Ren netto 16 prosent lønnsøkning altså, og det uten at det koster bedriftene noenting ekstra. Hvordan kan et fattig land ha råd til slikt? (velger da å se mellom fingrene på at det er valgår her nede…)

Hjemme i Norge hadde vi glatt regnet på hvor mange millioner staten taper på en slik ordning. Det har de sikkert gjort her også. Men de har også regnet på hvor mange millioner ekstra de får inn (de sitter tross alt fremdeles igjen med 50 prosent av lønnsutbetalingen i andre skatter og avgifter), og de har trolig også i et makroteknologisk perspektiv sett at man beholder og videreutvikler kompetanse i eget land, fremfor å eksportere denne til andre (som igjen nyter godt av friske, unge, ferdig utdannede IT-ingeniører som går rett inn i skattbart arbeid…). Nå vil de ansatte tjene mer, uten at IT-leverandørene blir mindre konkurransedyktige i et globalt marked.

Dette bør vi kanskje ta inn over oss i Norge også – hvilke grep kan vi ta for å videreutvikle IT-ekspertisen vi besitter? Fremtidens norske IT-ressurser driver definitivt ikke førstelinjesupport på engelsk. Kan vi foredle og utvikle IT til å bli mer forretningsutvikling og verdiskaping for våre kunder? I tillegg til å berge IT-jobbene våre, sørger vi i IT-bransjen da for at oppdrettsnæringen, verftene, produksjonsbedriftene og serviceselskapene blir mer konkurransedyktige mot resten av verden. Da må vi våge å utfordre oss selv til å gjøre ting på nye måter – ikke slik vi alltid har gjort det før. Da hadde vi hatt steinøkser enda. Mobilitet, strukturert data, effektivisering, automatisering og forecasting. Ikke buzzord. Fremtiden.

Så kan vi sette bort det ikke-strategiske og arbeidsintensive programmering- og supportarbeidet til datterselskapet vårt i Romania. Da blir i hvert fall vi bedre enn våre konkurrenter!

IDC kom i går med selskapets første rapport om smartmobilmarkedet i årets tredje kvartal. Det ble levert 327,6 millioner enheter i dette kvartalet, 25,2 prosent flere enn i samme kvartal i fjor og 8,7 prosent flere enn i andre kvartal.

Ikke overraskende er veksten størst i de minst modne markedene, over 30 prosent. Men også i de modne markedene er det stadig vekst i leveransene av smartmobiler, men på under 10 prosent det siste året.

Samsung sliter med å opprettholde posisjonen. Riktignok økte leveransene fra andre til tredje kvartal med nesten fire millioner enheter, men totalt 78,1 millioner leverte enheter i tredje kvartal er nesten sju millioner færre enn for et år siden. Samtidig er en økende del av leveransene mobilene i mellomklassen eller lavere, noe som har ført til reduserte gjennomsnittspriser og redusert overskudd for selskapet.

Apple har alltid vekst i leveransene på høsten på grunn av lansering av nye smartmobiler. Til tross for at selskapet bare leverer produkter i de øvre prissjiktene, har selskapet økt leveransene med 16,1 prosent fra tredje kvartal i fjor til 39,3 millioner enheter i forrige kvartal. Det er omtrent fire millioner flere enn i årets andre kvartal.

Den mest interessante utviklingen har likevel skjedd bak Samsung og Apple.

Kinesiske Xiaomi har rykket opp flere plasser og ligger på en tredjeplass. Selskapet leverte 17,3 millioner enheter i forrige kvartal, 211,3 prosent mer enn for et år siden. I forrige kvartal var ikke selskapet blant topp fem i IDCs oversikt. Ifølge analyseselskapet har lanseringen av toppmodellen Mi4 i august bidratt sterkt til framgangen, som så langt har skjedd primært i hjemmemarkedet. IDC skriver at det gjenstår å se hvor raskt selskapet kan ekspandere til nye markeder for å oppnå enda høyere leveransetall.

Lenovo beholder fjerdeplassen og opprettholder veksten fra andre kvartal på omtrent 38 prosent. Til sammen leverte selskapet 16,9 millioner smartmobiler i tredje kvartal. Mye av veksten skyldes dog økt salg av produkter som koster under 100 dollar per stykk. Det meste av mobilleveransene til Lenovo skjer i Kina, men andelen ikke-kinesiske leveranser har det siste året økt fra 9 til 20 prosent.

Samtidig utfordres Lenovo nå kraftig av LG, som leverte 16,8 millioner enheter i forrige kvartal og som nå tjener gode penger på virksomheten. Ifølge IDC er det flere av selskapets produktserier som har blitt godt mottatt, både i modne og kommende markeder. Samtidig gjør G3-modellen det brukbart i den øvre delen av markedet.

Kinesiske Huawei ser ut til å være taperen i dette markedet. I forrige kvartal leverte selskapet 20,3 millioner enheter, nesten dobbelt så mye som i andre kvartal i 2013. Dette ga en tredjeplass i IDCs oversikt. Nå er leveransene redusert så mye at selskapet ikke lenger er med i topp fem-listen.

Samlet sett er det likevel mye oppgang å spore blant de mindre leverandørene. Til sammen leverer disse 159,2 millioner enheter – mer enn dobbelt så mange som Samsung – noe som er 40,8 prosent mer enn for et år siden.

Forskere ved Eindhoven University of Techlology (TU/e) i Nederland og University of Central Florida (CREOL) i USA har gjennomført en vellykket overføring av rekordhøye 255 terabit per sekund over en ny type fiber som tillater 21 ganger mer båndbredde enn tidligere tilgjengelig i kommunikasjonsnettverk. Denne nye typen fiber kan være et svar til å redusere det kommende presset på optisk overføringskapasitet som forårsakes av økende forespørsel på båndbredde.

For å overføre mer informasjon gjennom dagens optiske glassfibre, er et alternativ å øke styrken på signalene for å overkomme tap som skyldes iboende svakheter i glasset som fibrene lages av. Men økningen i signalstyrken skaper fotoniske, ikke-lineære effekter som begrenser mengden informasjon som kan gjenopprettes etter overføring over ordinær fiber.

Teamet hos TU/e og CREOL, som er ledet av Chigo Okonkwo, førsteamanuensis ved Electro-Optical Communisations (EOC) forskningsgruppe ved TU/e, og Rodrigo Amezcua Correa, en professor i mikrostrukturerte fibre ved CREOL, har demonstrert en ny potensiell type fiber som vil øke overføringskapasiteten. Dette skriver forskerne i en artikkel som er publisert i journalen Nature Photonics denne uken.

Sju kjerner
Den nye fiberen har sju forskjellige kjerner som lyset kan ledes gjennom, i stedet for én kjerne, slik som i dagens beste fiberkabler. Dette kan sammenliknes med å gå fra en enveiskjørt vei til en syv-felts motorvei. Det ble innført også to ortogonale dimensjoner for datatransport – som om tre biler kan kjøre oppå hverandre i samme kjørefelt. Kombineres dette, får de en brutto gjennomstrømning på 255 terabit per sekund over en fiberlink. Dette er mer enn 20 ganger enn dagens gjennomstrømning, som vanligvis ligger på mellom 4 og 8 terabit per sekund.

– Med en diameter på mindre enn 200 mikrometer, tar ikke denne fiberen merkbart mer plass enn de konvensjonelle fibrene som allerede er i bruk. Disse oppsiktsvekkende resultatene gir definitivt mulighetene til å oppnå overføringer på petabit per sekund, noe som fokuset til EU-kommisjonen i det kommende sjuårs forskningsprogram Horizon 2020, sier Okonkwo i en pressemelding.

Daniel Brombach er skoleelev og har skrevet denne artikkelen i forbindelse med Operasjon Dagsverk.

Forrige uke dukket det opp rykter om at HP planlegger å lansere en helt spesiell datamaskin kalt for Sprout.

Disse stemte, og maskinen ble bekreftet i går kveld. Den skiller seg merkbart ut fra mengden, da den fokuserer kun på berøring, og inkluderer en innebygd projektor som peker nedover og gjør bruksopplevelsen mer interaktiv.

Selve maskinvaren er plassert i en relativt tradisjonell alt-i-ett-utforming, med en vanlig 23-tommers skjerm og datamaskin kombinert i èn boks, med støtte for berøring.

På oversiden er et kamerasystem plassert, som en slags lampe. Det inneholder både et Intel-kamera som kan lese dybde, et vanlig 14,6 megapikselskamera, samt en projektor.

Der hvor tastaturet skulle vært, finnes det en matte som brukes til å kontrollere objekter som projiseres, samt utføre andre interaksjoner.

Man kan også taste inn tekst via et virtuelt tastatur som vises på matten.

Sprout er ment for kreative brukere, som vil kunne skanne inn objekter, manipulere dem med fingrene, og ellers utføre andre oppgaver der det er nyttig å bruke hendene. Man vil kunne flytte objekter, for eksempel bilder, fra den stående skjermen ned til arbeidsflaten ved å dra dem nedover, og HP har til og med brukt virtuelle pianotangenter som et eksempel. Tredjepartsutviklere vil kunne bygge hele denne funksjonaliteten inn i sine applikasjoner.

Kameraene på oversiden kan brukes til å skanne fysiske objekter inn og gjøre dem til virtuelle objekter som kan manipuleres, eller konverteres til CAD-vennlige formater for profesjonelle brukere. Man kan også skanne tradisjonelle dokumenter og enkelt bake dem inn i presentasjoner og lignende.

Sprout kan også kombinere både kamera og projektor-funksjonaliteten, og på en måte «se» hva den selv viser på matten. Dette åpner igjen for diverse interessante samarbeidsfunksjoner.

Selve maskinvaren er nokså ordinær, men kraftig, med en Intel i7-prosessor, 1 TB med lagring og Windows 8.1. Hele løsningen koster 1899 dollar i USA, der den slippes i november.

I juni i år kunngjorde YouTube at de om noen måneder ville gi alle med konto på YouTube muligheten til å laste opp videoer med 48 og 60 bilder per sekund.

– Dine opptak fra videospill med sykt høy bildefrekvens vil snart se like fantastisk ut på YouTube som når du spiller, når vi lanserer støtte for 48 og til og med 60 bilder per sekund i de kommende månedene.

I går gjorde YouTube det mulig for alle brukerne å legge ut videoer med bilderate på opptil 60 bilder per sekund.

Tidligere har ikke opplastninger på YouTube fått mer enn 30 bilder per sekund, med unntak av spesielle videoer og filmtrailere. Dette har fungert fint for de fleste videoer, men det har ikke vært like bra når det gjelder dataspill. Grunnen til dette er at om man spiller på PlayStation 4, Xbox One eller Wii U via tv-en, har alltid antall bilder per sekund vært mye høyere enn det som det har vært tilgjengelig på YouTube – inntil nå.

Ifølge The Verge gir dette en veldig merkbar effekt, spesielt når det gjelder videoer av dataspill. Det finnes flere testvideoer som viser hvordan dette tar seg ut.

Daniel Brombach er skoleelev og har skrevet denne artikkelen i forbindelse med Operasjon Dagsverk.

Det er ingen nyhet at HP er store på printere i alle klasser, fra billige skrivere til noen hundrelapper til svære trykkverk i millionklassen.

En nyhet er det derimot at den gamle kjempen nå hiver seg inn i det nye markedet for 3D-printere. Det var på høy tid, vil mange hevde.

Dette markedet har eksistert i et par tiår, men det er først de siste par årene at det har vist eksplosiv vekst, både i oppmerksomhet og i salg.

Det var ingen brems på interessen at en amerikaner klarte å skrive ut en fungerende pistol.

Noe nytt
HP Multi Jet Fusion er navnet de har valgt på den nye teknologien. Raskere, billigere og mye bedre med masse ny innovasjon, er løftet fra HP.

Det som synes klart, selv om annonseringen er noen timer gammel, er at HP har kastet alt de kan om termisk printing, det mange vil kalle blekkskrivere, inn i det nye markedet.

Og her kan de mye. Den eneste som kan konkurrere i dette markedet er Canon, og det har ikke ryktes at de driver med 3D-skrivere. Det burde de.

Les også: Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid

Vagt
Den første lanseringen er ganske ullen. Det ser ut som teknologien de har utviklet er en fjern slektning av dagens blekkskrivere. Et multidysesystem som spytter ut små dråper med det magiske innholdet som blir stivt på en eller annen måte.

Det er nok antallet dyser som er mye av hemmeligheten. Veldig mange små dyser kan både sørge for at oppløsningen blir svært høy, at hvilket stoff de skriver med kan variere mye mer enn konvensjonelle 3D-skrivere og at hastigheten blir høy.

HP hevder at deres teknologi er ti ganger raskere enn andre teknologier og at den tilbyr best økonomi av alle konkurrentene.

Begynner med polymerer
HP sier at de vil lede an i bruken at termoplast, som kan antyde at et sett med dyser spytter ut lag etter lag med varm polymer som binder seg til laget under.

Men de sier også at de vil utvikle teknologien til biokompatible materialer, keramer, metaller og andre materialer. Doseringen kan skje i form av en væske med partikler som på en eller annen måte binder seg til laget under med kjemisk eller termisk påvirkning.

Det ser ut til å være den tredimensjonale fordelingen av dråper med et stort antall dyser som er kjerneteknologien, skal vi tolke den sparsomme informasjonen som er kommet så langt.

Les også: Er norske «Alta» tidenes lekreste 3D-printer?

Det har ligget i kortene en stund, og nå er det bekreftet: Microsoft følger etter Apple og Google i helse-kampen, og kommer med en egen løsning for utviklere og produsenter av helserelatert teknologi.

Microsoft Health-plattformen, som den heter, skal inkludere en nettsky-tjeneste som både kunder og bransjen kan bruke for å lagre helse- og treningsdata, som igjen vil over tid gi tilgang til omfattende analyser av fremgangen.

Denne kobles sammen med en app som vil være tilgjengelig både på iOS, Android og Windows Phone, og denne appen skal selvsagt gi tilgang til store mengder helse- og treningsrelatert informasjon.

Poenget er at tjenesten skal kunne samle inn data fra en lang rekke forskjellige enheter, og kombinerer og analyseres gjennom Microsofts egen motor som kalles «Intelligence Engine».

Denne skal fortelle hvor mye øvelser som brant mest kalorier, hvor mye man burde hvile ut fra typen trening, og hvor mye søvn man har fått.

Man vil etter hvert også kunne kombinere denne dataen med Outlook-kalender og epost, slik at man vil kunne analysere hvor effektivt man trener i forhold til arbeidsdagen, om det hjelper på ytelsen å spise frokost eller om søvnkvaliteten påvirkes av antallet møter om dagen.

Microsoft tilbyr all den funksjonaliteten, med en API, nettskytilgang og app-støtte, til nye tredjepartsutviklere. Eksisterende og etablerte helsetjenester kan også laste opp sin data til Microsoft Health, og bruke Intelligence Engine til fordel for sine brukere.

Microsoft bekrefter at tjenestene fungerer allerede med Jawbones UP, MapMyFitness, MyFitnessPal og RunKeeper. Man vil på sikt også kunne dele ut innsamlet data med sin lege over en sikker forbindelse.

I tillegg til alle disse funksjonene som er åpne for tredjeparter, kommer Microsoft også med et eget fitness-bånd, som de hevder at blant de aller mest avanserte på markedet. Det kombinerer akselerometer-data, GPS fra en tilkoblet smarttelefon og hjertesensor til å samle inn og analysere treningsinformasjon mye mer nøyaktig enn andre produkter, ifølge Microsoft. Det er tilsammen ti sensorer bygget inn i båndet.

Båndet har noen enkle smartklokke-funksjoner, som varslinger fra en tilkoblet mobil (pluss Cortana-støtte hvis man bruker Windows Phone), men det er ikke det som er hovedfokuset.

Båndet er heller ikke bredt tilgjengelig per i dag, det kan bare kjøpes på utvalgte steder i USA til å begynne med.

Det koker ned til at Microsoft tydeligvis ønsker å bruke sin ekspertise innenfor maskinlæring, dataanalyse og nettsky-tjenester til å samle sammen helse- og treningsdata fra en mengde tjenester, partnere og leverandrører, og spille på lag med alle uansett hvilken plattform eller hvilken smartmobil de bruker.