- Må gjøre det som er politisk mulig

Han er stort sett enig i regnestykket til samfunnsøkonomen, men forskningsleder Ronny Klæboe ved Transportøkonomisk institutt (TØI) mener at konklusjonene som NTNU-professor Anders Skonhoft presenterer blir for snevre

- Hvis han mener det er dårlig butikk av staten å subsidiere elbiler, så tror jeg ingen vil protestere. Men det er ikke det som er poenget. Forutsetningene her er mer politiske enn vitenskapelige. Vi må velge det som er politisk mulig å få til, sier Klæboe. 

Enkleste tiltaket

Han påpeker at formålet med avgiftspolitikken ikke er å prise CO2 utslippene, men å få på plass en incentivstruktur som gjør at folk går fortere over til elektrisk. TØI har utarbeidet en rapport hvor de ulike tiltakene innefor transportsektoren er vurdert. 

- Vi har her gått inn for elektrifisering, som vi mener er den enkleste måten å redusere CO2-nivået på sikt. Andre tiltak viser seg å være dyrere og har mer usikre konsekvenser, sier han.

 

Klæboe mener det går an å regne seg fram til at CO2-prisen som ligger implisitt i avgiftssystemet, ligger skyhøyt over det en ellers vil betale.

- Innspart CO2 er ca. 2.25 tonn dersom vi regner med at elektrisitetsproduksjonen er CO2-fri. Det går an å legge andre forutsetninger til grunn.

Må ikke love seg bort

Transportforskeren mener det ikke er tvil om at avgiftspolitikken vil bidra til at Norge kan nærme seg målsettinger om å redusere utslippene fra vognparken. 

- Et viktig poeng er at el-bilen er tre til fire ganger mer energi-effektiv enn forbrenningsmotorer, sier han.

Samtidig mener han at politikerne ikke må love seg helt bort, og viser til Tyskland der politikerne har bundet seg til subsidiene. 

- Det er dumt å innføre et gode, for så å plutselig fjerne det. Da mister man den tilliten man er avhengig av. Det gjelder å være litt rund i kantene slik at folk får tid til å tilpasse seg, sier han.  

Referanse: 

Lasse Fridstrøm og Alfsen, Knut H.: Vegen mot klimavennlig transport. TØI rapport 1321/2014

Krever kjønnspoeng på studier

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten

Ansvarlig redaktør / daglig leder: Nina Kristiansen, tlf 41 45 55 13
Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli, tlf 94 24 35 67
Redaksjonen
Annonser: Arnt-Ove Drageset, 92 44 58 46 og Arne Bergsli, 91 73 78 10.
Stillingsmarked: Preben Forberg, 22 80 98 95

Tre av ti er skeptiske til akademisk fridom

Fritt Ord publiserte nylig den store ytringsfridomsundersøkinga. I media har det stort sett handla om korleis det norske folk stiller seg til rasistiske utsegn og sårande karakteristikkar. Det faktum at det viser seg at eit stort mindretal mellom dei spurte også er svært kritiske til at tilsette ved universitet og høgskular skal ha full ytringsfridom, har ikkje kome fram i medieoppslaga. For fleire av forskarane var det eitt av dei mest uventa funna i undersøkinga.

– Overraska

Tala viser at 20 og 40 prosent av alle dei spurte er einige eller delvis einige i at dei tilsette ved universitet og høgskular bør ha full ytringsfridom. Derimot er eit stort mindretal på 34 prosent ueinig eller delvis ueinig i dette.

– Eg er litt overraska over at dei som er spurte ikkje i større grad ser på akademisk fridom som ein verdi, men også som noko negativt. Dette viser at synet på akademisk fridom er svært forskjellig mellom eit gjennomsnitt av folket og haldningane som akademikarar og journalistar har til dette spørsmålet, seier professor Terje Rasmussen ved Institutt for media og kommunikasjon ved UiO.

Han viser seg at desse meir restriktive haldningane også syner seg når det gjeld å ikkje la ytringsfridomen gi nokon frikort til å omtale svake grupper på ein nedsetjande måte.

– Eit stort mindretal er opptatt av å verna minoritetar og folk med nedsett funksjonshemming mot diskriminerande utsegner. På den måten vil dei hindra rasistiske kommentar på grunnlag av hudfarge eller religion. Kort fortalt meiner dei at alle ytringar har sine grenser, meiner Terje Rasmussen.

Tolererer ikkje alle ytringar

Etter hans oppfatning er det mogleg å trekkja ein klar konklusjon av denne undersøkinga.

– Toleransen for det som blir ytra i det offentlege rom er ikkje så stor blant gjennomsnittsnordmannen som blant akademikarar og andre med høgare utdanning. Dess høgare utdanning du har, dess meir tolerant og liberal er du, slår han fast.

– Men kvifor trur du gjennomsnittsnordmannen er så kritisk til å sleppa forskarane heilt frie?

– Av og til er det negative oppslag i media om forskarar som driv med forsking som verkar unyttig og som har ingen samfunnsverdi. Me vil seia at dette er påstandar som ikkje er basert på kunnskap. Oppfatninga til folk flest er difor at det blir forska på mykje rart, konstaterer han. Likevel synest han at undersøkinga i hovudsak viser ei positiv haldning til akademisk fridom.

–Trass alt er eit stort og klart fleirtal av dei spurte varme tilhengjarar av akademisk fridom og ser det som ein viktig verdi som me må ta vare på.

Liberale journalistar og forfattarar

Journalistar er den yrkesgruppa som er mest positiv til akademisk fridom. Heile 89 prosent av dei meiner at dei tilsette ved unversiteta og høgskulane må få ytra seg fritt. Også forfattarar og biletkunstnarar har dei ei svært positiv haldning til den akademiske fridom. Der er høvesvis 88 og 83 prosent av dei spurte positive til akademisk fridom.

– Det er eit klart teikn på at journalistar og kunstnarar er superliberale i spørsmål som har me ytringsfridom å gjera, konstaterer Terje Rasmussen.

– Sensur er det motsetta av akademisk fridom

Leiar for Forskarforbundet, Petter Aaslestad har berre fått tid til å skumlesa rapporten,  så difor vil han vera forsiktig med å trekkja ein for bastant konklusjon.

– Spørsmålet om akademisk fridom er formulert som: : «ansatte i uh-sektoren bør stå helt fritt til å ytre seg» – her er halvparten av folket einig. Kanskje ville prosentdelen blitt annleis om ein hadde presisert spørsmålet til å gjelda «i faglege samanhengar? spør Petter Aaslestad.   Han er sikker på at spørsmålsstillinga er svært viktig for kva svar ein får.

–  Det motsette av akademisk fridom ville vore sensur. Eit spørsmål om ein er for akademisk sensur ville nok gitt andre svar, trur han.

– Må halda debatten levande

Petter Aaslestad  peikar på at den akademiske fridomen er svært viktig for samfunnet.

– Fundamentet for forsking og høgare utdanning er nettopp den akademiske fridomen. Den er det beste vernet mot ulike demagogiske krefter. Det er tankevekkjande at «befolkningens vilje til begrensning av ytringsfriheten generelt [er] svært stor». Dette viser at me må halda debatten om ytringsfridom  levande, seier Petter Aaslestad.

Erik Tandbergs romrapport nr. 27, 2014

Russerne mer positive til romstasjonen

Etter en innledende negativ respons fra blant annet visestatsminister Dmitrij Rogozin, viser det seg at Russland kanskje likevel vil slutte seg til det amerikanske forslaget om å forlenge brukstiden for Den internasjonale romstasjonen i hvert fall fire år fra 2020.

I avisen Izvestia sto det nemlig 25. august at ”spørsmålet om Russlands deltakelse fra 2020 er fremdeles åpent, men sjansen er 90 prosent for at den politiske ledelsen vil si ja.”

Arbeidet med nye russiske seksjoner til stasjonen fortsetter.

Første Orion-oppskytning i desember

Video fra Documentary Tube som viser utprøving av Orion-kapselen.

Alle 970 varmeskjold-blokker er nå montert på siden av det første Orion-romfartøyet som skal skytes opp – med en Titan IV Heavy fra Cape Canaveral Air Force Station i desember.

Det ubemannede fartøyet skal på EFT-1 (Exploration Flight Test 1) i løpet av omkring fire og en halv time tilbakelegge to omløp i en bane med apogeum i ca. 5790 km – for å oppnå en tilbakevendingshastighet på 32 000 km/t, omkring 80 prosent av hastigheten en Apollo-kapsel fra Månen møtte atmosfæren med. Utvendige temperaturer på Orion forventes å nå 2200   grader C, og prøven regnes som et viktig skritt i kvalifiseringen av varmeskjoldet.

Framdriften for Space Launch System

27. august kunngjorde NASA-ledelsen en formell beslutning om utvikling av SLS (Space Launch System), bærerakett-systemet som skal sende astronauter til en asteroide og år senere til Mars. Beslutningen ble tatt etter en grundig gjennomgang av tekniske risikoforhold, kostnader og tidsplaner i en prosess kalt KDP-C (Key Decision Point C), ifølge Associate Administrator Robert M. Lightfoot.

Fra nå av vil større konstruksjonsendringer ikke kunne gjennomføres uten betydelige kostnader og forsinkelser.

SLS-rakettene kommer i to hovedversjoner, den ene for en nyttelast på 70 tonn til en lav jordbane, den andre for 130 tonn, men det kan også bli snakk om en 105 tonns versjon. Det er 130-tonn versjonen som skal gjøre det mulig å sende amerikanere til Mars i 2030-årene.

Den innledende 70 tonns hovedversjonen får en høyde på 98,2 m og en start-skyvkraft på 37 414 kN. Høyden er noe mindre enn Saturn V/Apollo´s 110,6 m, mens skyvkraften er ca. ti prosent større enn for Saturn V raketten som sendte Apollo 11 til Månen. Og raketten kan løfte en mer enn tre ganger så tung nyttelast som en romferge.

Kjernetrinnet får en høyde på 64,6 m og en diameter på 8,4 m. Trinnet er utstyrt med fire RS-25 motorer av samme type som på romfergen, og går som kjent på flytende oksygen/flytende hydrogen. Boeing er hovedkontraktør for kjernetrinnet, som i starten får hjelp av to påspente faststoffmotorer med fem segmenter, altså en lengre, videreutviklet variant  av romfergens fire segmenters faststoffmotorer.

Space Launch Systwem milestone on This Week, video fra NASA, 29. august 2014.

Første oppskytning av en 70 tonns SLS-bærerakett skal finne sted i november 2018. Nyttelast blir et ubemannet Orion romfartøy, som skal på en tre uker lang ferd med betegnelsen EM-1 (Exploration Mission 1) forbi Månen til en fjern, retrograd bane, sa William Gerstenmaier 27. august. Gerstenmaier er Associate Administrator for Human Explorastion and Operations Mission Directorate ved NASA-hovedkvarteret.

November 2018 er nesten et år senere enn tidspunktet som har figurert tidligere, desember 2017. Men både Lightfoot og Gerstenmaier håper at tidspunktet vil kunne fremskyndes noe, kanskje til tidlig 2018.

Den første bemannede SLS oppskytningen kommer med Orion på EM-2, planlagt i 2020/2021. Denne ferden vil muligens gå til en kapret asteroide plassert over Månens bakside.

Utviklingskostnadene for 70 tonns versjonen av SLS er anslått til 7,021 milliarder dollar i perioden februar 2014 til november 2018.

Opplysningene som fremkom 27. august resulterte i et brev datert samme dag til NASA-sjef Bolden fra republikanerne i Kongressens House Committee on Science, Space, and Technology, der Bolden blir bedt om å forklare hva som har endret seg siden han i et vitneutsagn under en høring 24. april 2013 ga uttrykk for at den første SLS oppskytningen skulle finne sted i 2017.

Lettere drivstofftanker av komposittmateriale

En Boeing-produsert tank av komposittmateriale for kryogeniske (lavtemperatur) drivstoffer har nylig gjennomgått en serie kompliserte prøver ved NASAs Marshall Space Flight Center.

Det er antatt at kvalifiserte tanker av komposittmateriale vil kunne redusere vekten av fremtidige bæreraketter omkring 30 prosent og prisen minst 25 prosent.

Manufacturing A Large Composite Rocket Fuel Tank, video fra NASA.

Flere prøver for SpaceshipTwo

I et nyhetsbrev datert 28. august til påmeldte romturister, forteller Virgin Galactic om progresjon i prøveprogrammet for bæreflyet WhiteKnightTwo og romfartøyet SpaceShipTwo med tilhørende hybride rakettmotor. Det er tro på at en serie hurtigere og høyere motordrevne flyvninger vil gjøre det mulig å nå opp til 100 kilometer, definisjonsgrensen for rommet, innen utgangen av året.

På en nylig ”kald” prøve av modifikasjoner på motoren ble dinitrogenoksid (oksidasjonsmiddel) ledet gjennom systemet under en glideprøve.

Prøvene foretas ved basen i Mojave, California.

Mot slutten for tropisk regn-satellitt

Etter oppskytning i 1997 har den amerikansk/japanske jordobservasjonssatellitten TRMM (Tropical Rainfall Measuring Mission) nå brukt så å si alt drivstoff, og vil begynne å nærme seg slutten av det operative livsløpet.

Satellitten var konstruert for bruk i en banehøyde på ca. 400 km. I månedene fremover vil den beskrive en langsomt fallende spiral mot 120-150 km. Her vil den brenne opp, sannsynligvis omkring november 2016. Satellitten skal slås av i februar 2016, men vil altså ennå en stund fortsette å levere data om tropisk nedbør og dens innvirkning på globale vær- og energisykler, det vil si data som kan gjøre det mulig å beregne nedbørsmengder, flommer og kraftige stormer.

Radar på Sentinel-1A kan vise små bevegelser i bakken

Radarsatellitten Sentinel-1A, den første i ESAs Copernicus-program, ble skutt opp 3. april (R 12/14, side 2) og var 7. august på plass i den forutbestemte banen.

12 dager senere ble SAR-radaren startet opp, og selv om satellitten på langt nær er gjennom kvalifiseringsfasen, har radarbilder vært benyttet til å demonstrere InSAR, en teknikk der to eller flere satellittbilder av samme område på jordoverflaten kombineres for å lage interferogrammer. Slike interferogrammer vil, i en spesiell prosess, kunne avsløre for eksempel uhyre små bevegelser i bakken.

Sentinel-1: Radar mission. Video med animasjoner fra ESA.

Ny kartleggingsmetode for romskrap

Lockheed Martin skal samarbeide med EOS (Electro-Optical Systems, Inc.) i byggingen av en bakkestasjon som vil kunne øke evnen til å oppdage og følge romskrap-objekter 25 prosent, kanskje mer.

Stasjonen skal ligge i den vestlige delen av Australia, vil benytte seg av lasere pluss optiske systemer og skal være operativ tidlig 2016.

New Horizons i dvale mot Pluto

29. august, altså fire dager etter at NASAs New Horizons krysset Neptun-banen på vei mot Pluto og gjennomgikk en teknisk kontroll, ble sonden atter hensatt i en dvaletilstand av kontrollsenteret ved Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory i Laurel, Maryland.

På det tidspunktet var New Horizons noe over 4,4 milliarder kilometer fra jorden, en strekning radiosignalene brukte omkring 4,4 timer på å tilbakelegge.

”Dette er siste dvaletilstand på ferden til Pluto,” sa New Horizons sjefsforskeren Alan Stern. Når vi våkner opp i desember, er det for å forberede møtet som innledes den følgende måneden.”

Indisk marssonde nærmer seg målet

Indias første interplanetariske romfartøy, MOM (Mars Orbiter Mission), skal være fremme ved Den røde planeten 24. september, etter en ti måneders ferd. Ved målet skal sonden bruke en 440 N motor for å komme inn i en Mars-bane med høyeste punkt i 80 000 km og laveste i 377 km.

Fra denne banen skal MOM, med fem indiske instrumenter, utforske planetens atmosfære (spesielt med tanke på innslag av metan) og overflate. Sondens oppskytningsvekt lå på 1350 kg.

31. august var avstanden til Mars 9 millioner kilometer, og alt virket som det skulle om bord. Avstanden til Jorden var 199 millioner kilometer, som radiosignalene bruker ca. 11 minutter på, én vei.

Oppskytningen fant sted 5. november 2013 fra Satish Dhawan romsenteret ved Sriharikota i den sydøstlige delstaten Andhra Pradesh.

Mars Orbiter Mission, video med animasjoner fra Indias Ministry of Information&Broadcasting.

Marssonden MAVEN framme 21. september

NASAs MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile Evolution) er en annen orbitalsonde som nærmer seg målet – 29. august var den 198 millioner kilometer fra Jorden og 6,6 millioner kilometer fra Mars. Hastigheten var 22,22 km/s i solbanen.

21. september skal en hastighetsreduksjon med motor gi et kretsløp rundt Den røde planeten, der tre instrumenter med ni sensorer skal bidra til svar på spørsmål om hvorfor og når himmellegemet mistet mesteparten av atmosfæren og vannet i sin tidlige historie.

Toårs jubileum for Van Allen Probes

30. august markerte NASA toårs-dagen for oppskytningen av tvillingsatellittene Van Allen Probes, som under studiet av de to kjente strålingsbeltene oppdaget et tredje belte (i februar 2013).

Strålingsbeltene er torusformede lag av energirike, elektrisk ladede partikler, hovedsakelig protoner og elektroner,  som holdes på plass av Jordens magnetfelt. Beltene er variable, og det tredje, mellom det indre og det ytre, kommer og går.

Det indre beltet, mellom 700 og 6000 km over jordoverflaten, ble påvist 31. januar 1958 med et instrument om bord i den første amerikanske satellitten, Explorer 1. Instrumentet var utviklet av fysikkprofessoren James Van Allen ved University of Iowa, og beltene har senere båret hans navn.

De to satellittene ble skutt opp under betegnelsen Radiation Belt Storm Probes – endringen til Van Allen Probes kom i november 2012.

The Van Allen Probes – Instrument Overview, video fra NASA.

Militært romfly

X-37B, det amerikanske flyvåpenets lille, ubemannede romfly, ble på OTV-3 (Orbital Test Vehicle 3) oppdraget skutt opp med en Atlas V 11. desember 2012. 30. august 2014 hadde romflyet vært 627 dager i bane, og det forelå ingen indikasjoner på at ferden skulle avsluttes i nær fremtid. Nyttelasten er ukjent og hemmeligholdt, men det dreier seg muligens om prøving av nye sensorer og annet satellittutstyr. Strøm skaffes til veie av et utfellbart solcellepanel.

OTV-1 ferden ble innledet i april 2010, og varte i 225 dager. På OTV-2 ble X-37B skutt opp i mars 2011, og var i rommet 469 dager. Begge disse oppdragene ble avsluttet med landing på Vandenberg Air Force Base i California. Det antas at flyvåpenet har to eksemplarer av romflyet, og at OTV-3 blir gjennomført med samme eksemplar som OTV-1.

Romflyet har en lengde på 8,8 m, et vingespenn på 4,6 m og en høyde på 2,9 m, slik at to av dem hadde fått plass i lasterommet på en romferge. Oppskytningsvekten er ca. 5 tonn.

Det har vært antydet at OTV-3 ferden kan bli avsluttet med en landing på Kennedy Space Center i Florida.

Secret Missions of the X-37B, videoer fra diverse kilder.

Svekket syn i verdensrommet

En studie foretatt av University of Houston i samarbeid med NASA bekrefter at fem-seks måneders opphold i Den internasjonale romstasjonen kan påvirke mannskapets syn: 21 astronauter har fått eller er i ferd med å utvikle en svekkelse.

Synet undersøkes om bord i stasjonen med optisk koherens tomografi, et slags øye-mikroskop i stand til å måle trykk og registrere endringer i for eksempel synsnerven og netthinne-strukturen.

Problemet bekymrer NASA, og vil bli fulgt opp blant annet under ettårs-oppholdet en astronaut og en kosmonaut skal gjennomføre i romstasjonen i 2015.

To viktige spørsmål (og svar) om fedme

Helse Førde, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Raude Kross Haugland rehabiliteringssenter har eit aktiv miljø innan fedmeforsking. Utgangspunktet for dette miljøet er over 10 år med klinisk praksis i behandling av alvorleg overvekt, som så har generert ei rekke forskingsprosjekt. Miljøet har også ein sterk link til Universitetet i Bergen. I denne bloggen vil personar som er knytt til i dette miljøet, dele sine refleksjonar om ulike tema i forhold til førebygging og behandling av fedme.

Bloggere:

John Roger Andersen, Sjukepleiar, Førsteamanuensis, PhD
Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde
Forskningsfelt: Prediktorar for suksess i behandlinga av fedme, med særleg fokus på endring i kroppssamansetning og livskvalitet

Villy Våge, Kirurg, Overlege, PhD
Helse Førde

Forskningsfelt: Effektar av metabolsk kirurgi

Dag Fadnes, Kardiolog, Overlege, PhD student
Helse Førde og Universitetet i Bergen

Forskningsfelt: Fedme og risikofaktorar for hjarte og karsjukdom

Eli Natvik, Fysioterapeut, PhD student
Universitetet i Bergen og Helse Førde

Forskningsfelt: Langtidserfaringar med omfattande vektreduksjon og kroppsleg endring

Eivind Aadland, Idrettspedagog, PhD student
Høgskulen i Sogn og Fjordane og Idrettshøgskulen

Forskningsfelt: Fedme , risikofaktorar for hjarte og karsjukdom og fysisk aktivitet

Anny Aasprang, Sjukepleiar, PhD student
Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen

Forskningsfelt: Fedme, metabolsk kirurgi og livskvalitet

Randi Jepsen, Sjukepleiar, PhD student
Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen

Forskningsfelt: Fedme, livsstilbehandling og livskvalitet

Geir Kåre Resaland, Førsteamanuensis, Forskingskoordinator, PhD
Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde

Forskningsfelt: Fysisk aktivitet

Gudbjørg Øen, Sjukepleiar, Førstelektor
Høgskulen i Stord/Haugesund

Forskningsfelt: Førebygging og behandling av fedme hos barn og unge

 

Samsung legger ned pc-salget

Samsung velger å gi opp pc-markedet i Norden. Dermed slutter de å selge bærbare pc-er og Chromebook.

Beslutningen gjelder både privatmarkedet og bedrifter i alle de nordiske landene.

– Vi er et selskap som alltid forsøker å tilpasse oss raskt etter brukernes behov og krav i markedet. Med dette som grunn har vi besluttet å avslutte salget av bærbare pc-er i Norden, inkludert Chromebooks, sier pressekontakt Erik Juhlin i Samsung til digi.no.

Det er knallhard konkurranse i markedet, og pc-segmentet er preget av syltynne marginer. Samsung ønsker ikke å redegjøre for salgstall eller beskrive hvordan de har opplevd etterspørelsen etter produktene som nå trekkes fra det norske markedet.

– Dessverre kan vi ikke røpe noen salgstall. I Norge er Chromebooks fremdeles i en oppstartsfase med beskjeden utbredelse. Generelt har Chromebook vært del av vårt nordiske produkttilbud til skoler. Vi vil fortsatt tilby innovative produkter til skolesektoren, for eksempel nettbrett og interaktive skjermer.

Satsingen mot bedrifter skal de videreføre, men nå uten pc-er. Juhlin sier at de fortsatt skal være tydelig til stede i bedriftsmarkedet med en rekke andre produktkategorier. Han nevner da desktop-skjermer, print, large format display, hotell-tv, nettbrett og telefoner som noen av de viktigste.

Produktene som nå forsvinner i Norden er bærbare i produktseriene Ativ Book 2, 4, 5, 7 og 9 i tillegg til Chromebook.

Visste ingenting
Elkjøp er blant butikkjedene som har solgt Samsungs bærbare pc-er. De visste ingenting om beslutningen da digi.no tok kontakt torsdag ettermiddag.

– Vi har foreløpig ikke fått noen redegjørelse fra Samsung rundt dette, sier kommunikasjonssjef Øystein Schmidt i Elkjøp Nordic til digi.no.

– Populære
Elkjøp forteller at de over lang tid har hatt et veldig godt samarbeid med den sørkoreanske teknologigiganten for salg av pc-er.

– Produktene deres har også vært meget populære hos våre kunder de siste årene. I segmentet for de litt mer eksklusive maskinene – der man også blant annet finner Apple – har Samsung levert strålende produkter til en pris kundene våre så absolutt har latt seg begeistre av, opplyser Schmidt.

Dette er også maskiner som har mottatt strålende produktanmeldelser, blant annet hos vår søsterpublikasjon Dinside.

Likevel velger altså Samsung å avvikle tilbudet.

– Dette innebærer selvfølgelig at vi akkurat nå fokuserer på våre mobile produkter som nettbrett og smarttelefoner, sier Erik Juhlin i Samsung.

Google lager kvante-prosessor

Google har lenge forsket på bruken av kvantedatamaskiner, som i teorien skal kunne utføre beregninger langt raskere enn datamaskinene de fleste bruker i dag. Selskapet har, en datamaskin fra D-Wave Systems som er installert ved Ames-basen til NASA, ikke langt unna Googles hovedkvarter. Dette skal være en kvantedatamaskin, men en vitenskapelig undersøkelse har ikke gitt noe klart svart på at denne er noe raskere enn vanlige datamaskiner.

Men Google har tydeligvis ikke tenkt å gi opp med det første. Denne uken kunngjorde selskapet tvert imot lanseringen av et initiativ for å designe og bygge kvanta-informasjonsprosessorer basert på superledende elektronikk.

I den forbindelse har Google knyttet til seg fysikkprofessoren John Martinis og hans forskningsgruppe på omtrent 20 personer ved University of California i Santa Barbara. Martinis har ifølge Wall Street Journal jobbet med kvantebasert databehandling siden 1980-tallet. Både Martinis og flere av medlemmene i forskningsgruppen skal helt eller delvis jobbe for Google i tiden framover.


Medlemmmer av kvantedatamaskin-gruppen ved University of California i Santa Barbara. John Martinis er med som nummer to fra høyre.

– John og hans gruppe har gjort store framskritt i å bygge superledende kvanteelektronikk-komponenter. Han mottok nylig London Prize for sitt pionerarbeid innen kvantekontroll og prosessering av kvanteinformasjon. Med en integrert maskinvaregruppe, vil [Googles, journ. anm.] Quantum AI-team bli i stand til å implementere og teste nye design for kvanteoptimalisering og inferensprosessorer basert på nyere, teoretisk innsikt, samt våre erfaringer fra D-Wave-arkitekturen, skriver Hartmut Neven, teknologidirektør i Google, i kunngjøringen.

Neven skriver videre at Google vil fortsette å samarbeide med forskerne i D-Wave for å eksperimenter med Vesuvius-maskinen ved Ames, som skal oppgraderes med en Washington-prosessor med drøyt tusen qubit, dobbelt så mange som dagens.


D-Wave-maskinen til NASA og Google.

Qubit (quantum bit) er den grunnleggende byggesteinen i en kvantedatamaskin. IBM har tidligere uttalt at en samling med 250 qubit kan inneholde flere bit (0 eller 1) med informasjon enn det er partikler i universet. Men fordi kvantedatamaskiner er svært følsomme for omgivelsene, må maskinene beskyttes mot at elektromagnetisk energi kan trenge inn eller ut.

Tidligere i år ble det lekket dokumenter fra NSA som fortalte at selskapet i 2013 fortsatt strevde med å få kvantekontroll på to halvlederbaserte qubits.

– Det tar uker å bli kvitt dataspioner

STRÖMSTAD (digi.no): Alle som lagrer digital informasjon som kan være verdifull for andre, må regne med at uvedkommende vil forsøke å få tak i den. Slik digital spionasje, eller Advanced Persistent Threats (APT) som det også ofte kalles, rammer stadig flere virksomheter. Senest i forrige uke meldte Nasjonal sikkerhetsmyndighet om det største angrepet etaten har sett i Norge til nå. Det dreide seg om et spearphishing-angrep rettet mot selskaper i olje- og energibransjen. Blant de angrepne var Statoil, som ifølge DN ble angrepet over tre dager.

Forsøk på angrep er nå én ting. Hva når skaden først har skjedd?

Christoph Fischer leder det tyske selskapet BFK edv-consulting GmbH, som blant annet tilbyr bedrifter hjelp med etterforskning og gjenoppretting etter APT-episoder. Selskapet har vært involvert i 27 saker knyttet til ATP-angrep, hvorav ni har vært ledet av selskapet.

I et foredrag under høstkonferansen til Norsk informasjonssikkerhetsforum (ISF) denne uken, fortalte Fischer om noen av selskapets erfaringer på dette området. Han hadde i grunnen lite trøst å komme med.


Christoph Fischer har jobbet med IT-sikkerhet siden 1985. I 1987 etablerte han  MicroBIT Virus Center ved Universitetet i Karlsruhe, som var det Tysklands første CERT. I 1990 grunnla han BFK edv-consulting GmbH, som han fortsatt leder.

Lang tid
Som også andre har understreket, tar det ofte lang lang tid før angrepene oppdages. Ifølge Fischer har det i gjennomsnitt tatt mellom 300 og 500 dager før spionasjeangrepene på bedriftene har blitt oppdaget, men det finnes også tilfeller hvor det har gått 700 til 800 dager. I bare sju av de 27 sakene BFK har vært involvert i, har kundene selv oppdaget spionasjen. I de andre tilfellene har dette blitt gjort av tredjeparter.

Fischer fortalte at det ofte krever to til tre forsøk på å rense opp. Dels fordi angriperne ikke gir seg så lett, men i en del av sakene til BFK har ikke kundene med en gang vært villige til å betale det for som må til å løse problemene. De har dog innsett dette etter hvert.

Fischer fortalte om to av tilfellene.

Det ene var et selskap i bilindustrien til Tyskland. Selskapet oppdaget angrepet selv, ved at det ble varslet av selskapets antivirus-system, som fant mistenkelige filer på domenekontrolleren i det interne nettverket. Ifølge Fischer er det svært vanlig at angripere går etter Active Directory og på ulike måter tilgang til administratorkontoer for mange eller samtlige maskiner i det lokale nettverket. I dette tilfellet opprettet angriperne også en VPN-forbindelse som gikk via et annet sted i Tyskland og deretter ut av landet. Via denne forbindelsen ble det antagelig kopiert 400 til 500 gigabyte med forskning- og utviklingsdata. Fordi angriperne etter det initielle angrepet kun brukte interne Windows-verktøy og en VPN-forbindelse som tilsynelatende bare var i bruk av en ekstra ivrig ansatt i, var angrepet vanskelig å oppdage.

Ifølge Fischer etterlot angriperne spor som pekte mot Kina, noe han mener kan bety at oppfinnelser bilselskapet har gjort, kan dukke opp i kinesiske biler i ettertid.

– Men ikke alt som ser kinesisk ut, er kinesisk. Mye er trolig andre som seiler med falsk flagg, understreket han.

Fem år
Det andre tilfellet Fischer fortalte om, dreide seg om en stor forskningsinstitusjon. Angrepet ble oppdaget av en ekstern aktør, men institusjonen trodde først ikke at rapporten kunne stemme. Først etter noen måneder innså den at noe var i gjære. Problemet skal ha vært knyttet til en ekstern outsourcing-leverandør. Fordi institusjonen har mange avdelinger og laboratorier på mange ulike steder, regner man med at det vil ta fem år før det hele er ryddet opp i, fortalte Fischer, noe som han betegner som en katastrofe for forskningsinstitusjonen.

Vanligvis tar det riktignok ikke så lang tid. Men før selve rensingen kan skje, må man få oversikt.

– Det tar minst to-tre uker, ofte betydelig lenger, å samle informasjon om hvordan angriperne jobber. Deretter er det tid for utkastelsen, som typisk tar en uke, fortalte Fischer. Han la til at når man har funnet ut hvor angriperne holder til, kan det være smart å legge utkastelsen til en dag eller en periode hvor de sannsynligvis har fri – for eksempel lokale helligdager. Da vil det tar lenger tid før de oppdager at de blir motarbeidet.

Før utkastelsen må den berørte virksomhet lage en prioritert liste over alt som må fikses. Denne må også inkludere alt som burde har blitt fikset tidligere, blant annet det som kan ha åpnet for angrepet.

– Kundene må gjøre opprenskningen selv, slik at de lærer av det. For det er dem som skal vedlikeholde systemene i framtiden.

Tiltak
Ifølge Fischer er det mye som kan gjøres av bedrifter for å forhindre angrep, oppdage angrep tidligere, samt redusere skadeomfanget og tiden det tar å rydde opp.

– Man kan bruke de tiltakene man allerede iverksatt har på bedre måter. For eksempel må man sørge for at systemene vedlikeholdes, sa Fischer. Han trakk spesielt fram IDS (Intrusion Detection System), som i han mener at i mange tilfeller bare er installert for at noen skal kunne si at det er på plass, men som ofte bare er sløsing av energi fordi det ikke brukes riktig.

Andre komponenter må beskyttes bedre.

– Domenekontrolleren skal aldri brukes i direkte kontakt med internett, sa Fischer og la på spøk til at de som bruker den til å besøke eksterne nettsteder, bør skytes.

Fischer sa at det er en rekke områder hvor det vil være en fordel at virksomhetene er forberedt på et angrep. Dette inkluderer juridiske spørsmål, som personvern og avtaler om hemmelighold, og tekniske tiltak som logging av porter og aggregering av logger.

Dessuten må man ha det organisatoriske klart for seg, med klare roller og med en plan for hvem som har ansvar for hva. I tillegg må logistikken være forberedt. Dette inkluderer reservesystemer og tilgang til egnede lokaler hvor etterforskningsarbeidet kan foregå døgnet rundt.

– Dessuten inntreffer problemene ofte i ferier og på helligdager, når folk har reist bort, sa Fischer.

– Tiden har betydning. Vit hvem som kan fikse ulike ting, sa han, og sammenlignet det med å kunne telefonnummeret til brannvesenet.

Tre land
Under foredraget trakk Fischer først og fremst fram Kina, Russland og Iran som landene som står bak mange av angrepene, selv om angrep også kan stamme fra andre land.

De kinesiske angrepene er ifølge Fischer ofte velorganiserte og utført av eller tolerert av myndighetene. De er rettet mot en rekke områder – som finans, myndigheter og industri, både i forbindelse med industrispionasje og i jakten på politiske dissidenter.

Om de russiske angrepene, sa Fischer at disse ofte holder høyere kvalitet enn de kinesiske, og at de vanligvis har forbindelser til etterretningsorganisasjoner. Angrepene er ofte rettet mot forsvar, energi, IT og forskning.

De iranske angrepene er derimot ikke så gode, ifølge Fischer. Informasjon om kjernekraft er blant målene for disse angrepene.

På spørsmål fra salen om eventuelle amerikanske angrep, sa Fischer at det har vært tilfeller hvor man har hatt mistanke om at andre enn de nevnte landene har vært involvert. Men i disse tilfellene har alle konkrete spor blitt fjernet før etterforskningen har startet.

– Britene er minst like ille som NSA, men de slipper ofte unna fordi navnet deres [GCHQ, journ. anm.] er mye vanskeligere å uttale, avsluttet Fischer.

Åpne data i et åpent samfunn

Den utvikling som har skjedd i offentlig sektor de siste tre årene i form av økt tilgjengeliggjøring av offentlige data, er sannsynligvis det viktigste enkelttiltak for å «digitalisere» offentlig sektor. I løpet av disse 3 årene har Norge beveget seg fra en 21. plass til en 3. plass på en internasjonal undersøkelse på dette området. Bare USA og UK er foran.

Det er i all hovedsak kartdata (Statens Kartverk), trafikkdata (Vegdirektoratet) og foretaksinformasjon (Brønnøysundregistrene) som har bidratt til denne gode plasseringen.

Hvorvidt det er presset fra omverden (Abelia, IKT-Norge, digi.no og andre har pekt på dette behovet lenge), tiltak fra etatene selv, eller Difi som pådriver, har skapt dette gode resultatet, er ikke godt å si. Sannsynligvis en kombinasjon av alt dette. Men resultatet er klart: Offentlig sektor her i landet har kommet imponerende langt på kort tid på et område som har stor betydning for digitaliseringen av offentlig sektor og verdiskapningen i samfunnet for øvrig.


Hva er verdien og nytten av å gjøre offentlige data mer tilgjengelig? Det er i hovedsak 3 grunner:

  1. For det første er det et klart politisk og samfunnsmessig ansvar å gjøre informasjon mer tilgjengelig for publikum. Det bidrar til større grad av åpenhet og øker muligheten for korreksjon fra storsamfunnet. Dette strekker seg fra tilbakemeldinger om dårlig ressursutnyttelse eller miljø-ødeleggende adferd enten det er til havs eller skogs, til noe så praktisk som tilbakemeldinger om dagens trafikale problemer.
  2. For det andre bidrar det til økt innovasjon ved at næringslivet på den måten inviteres til å utvikle tjenester (apper) som offentlig sektor ikke selv kan eller ønsker å utvikle, og hvor markedet i større grad blir «dommer» av kvalitet, nytte og verdi av slike tjenester. I tillegg bidrar det til å kvalitetssikre bedre offentlige data.
  3. Det tredje er jo at offentlig sektor på denne måten kan både «digitalisere» seg raskere, men også selv lettere kan utvikle nye tjenester og «forretningsmodeller» – nye måter å nå sitt publikum på.

Hvordan man skal gå frem for å gjøre offentlige data tilgjengelig kan en finne på forskningsprosjektet Semicolons «kokebok» over 4 aktuelle scenarier for informasjonsutveksling:

Som et åpent seminar (og presentasjonene om dette Difi nylig viste), er det mange overveielser og vanskelig balansegang som må gjøres før etatene gjør offentlig data tilgjengelig. En må ta hensyn til personvern, kvaliteten på data, informasjonssikkerhet, etc. I tillegg er konsekvensene på etatenes egen økonomi av betydning all den stund tilgangen til disse data skal være «gratis». Hva slags teknologi som skal brukes, og hva slags lisenssystem en skal bruke, er også nødvendige avklaringer som må foretas.

Difi og departementet bidrar til å «forenkle» dette gjennom Digitaliseringsrundskriv og Veileder i tilgjengeliggjøring av åpne data. Men det er ikke til å stikke under en stol at mange etater (gjennom sine ledere) kan være svært tilbakeholdne med dette – av mange grunner. En av dem er rent legitime knyttet til personvern, sikkerhet, etc. Mens andre går på holdninger og manglende fokus på brukerperspektivene. Tilgjengeliggjøring av offentlige data er ikke primært en teknologisk utfordring; fokuset må være hvordan dette kan skape en bedre og mer effektiv etat. Det er en ledelsesoppgave, slik jeg også kommenterte fra den store Digitaliseringskonferansen før ferien.

Det dreier som om gjennomføringskraft – som er Regjeringens mantra: Holdninger må ikke hemme handlinger. Det viser seg da også at de etatene som har kommet lengst i å gjøre offentlige data tilgjengelige, har fokusert på ledelsesholdninger like mye som juss og teknologi.

Men også Difi har her en utfordring her: Teknologi i form av åpne data skaper store muligheter for effektivisering og verdiskapning i offentlig sektor, men for å lykkes må Difi også kunne råde og bistå etatene i kultur- og holdningsendringer, ikke bare i lovverk og direktiver. Forvaltningsutvikling innebærer at teknologi og ledelsesutvikling må gå hånd i hånd.
For det er fint at Norge nå ligger på 3. plass på dette området.

Men det er holdningsendring som skal til for å vinne.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Økonomer vet allerede mye om fremtiden din før du blir født

Det som skjer med deg i din mors mage er med på å bestemme sannsynligheten for at du vil tjene godt, utdanne deg eller leve lenge.

Influensapandemier, radioaktiv stråling, stress og kosthold under graviditeten er alle med på å påvirke hvordan det vil gå med barnet senere i livet.

Samfunnsøkonomer forsker på sammenhengen mellom graviditeter og hvordan det senere går med barna for å få en bedre forståelse av hva som skaper ulikhet i samfunnet.

Kunnskapen de kommer frem til kan brukes til å utvikle politiske tiltak som fører til at barn får et likest mulig utgangspunkt.

Her forklarer NHH-forsker Aline Bütikofer hva økonomer kan forutsi om nyfødtes fremtid.