I årevis har forskerne vært uenige om hvilken rolle variasjon i solaktivitet spiller for den globale oppvarmingen.

Aktiviteten følger nemlig en spesiell syklus, og i en ny undersøkelse finner forskerne beviser for at klimaet på Grønland har svingt i takt med denne, helt tilbake til den siste istiden for om lag 20 000 år siden.

– Hvis vi vil vite helt nøyaktig hvor kraftig den menneskeskapte globale oppvarmingen er, må vi å vite hvordan solens naturlige variasjon spiller inn. Denne undersøkelsen er et skritt på veien, sier Anders Svensson, som er førsteamanuensis ved avdelingen for is og klima ved Niels Bohr-instituttet, Københavns Universitet.

Han er en av forskerne bak den nye studien.

Istidsklima ble påvirket av solen

De siste årene har flere studier indikert at solens varierende aktivitet spiller en rolle for hvordan klimaet arter seg i bestemte områder av kloden.

Det er en kjent sak at solen følger en spesiell syklus, som varer i 11. Forskerne at solens aktivitet samtidig har en litt svakere syklus, som varer omkring 207 år.

– Denne syklusen kan vi nå finne i dataene våre, som stammer fra den forrige istiden. Det er imidlertid en svært liten endring. Derfor er det litt overraskende at vi likevel kan se det i klimaet, sier Anders Svensson.

Han henviser til at flere andre studier har funnet en sammenheng mellom solens varierende aktivitet og dagens klima. Forskerne diskuterer imidlertid hvilken rolle solen har spilt for den globale oppvarmingen, som har kommet de siste 150 årene.

Viktig å kjenne solens rolle

Anders Svensson påpeker at solens aktivitet har vært svakt avtagende i løpet av de siste to tiårene, og noen forskere har foreslått at det kan være årsaken til at den globale oppvarmingen har vært mindre enn forventet i denne perioden. 

Det er viktig å vite helt nøyaktig hvordan og hvorfor solens aktivitet påvirker klimaet på jorden for å forstå den globale oppvarmingen.

(Foto: NASA)

– Vi vet fortsatt ikke helt nøyaktig hvordan og hvorfor solens aktivitet påvirker klimaet. Det er viktig å undersøke dette for å forstå den globale oppvarmingen.

– Men det kan være veldig vanskelig å skille påvirkning fra solen og fra utslipp av drivhusgasser. Derfor er det viktig å gå tilbake til istiden, før det var menneskelig innblanding, og se hvordan solen påvirket klimaet den gang, sier Svensson.

Støtter omstridt teori

Den nye undersøkelse sier ikke noe konkret om hvor mye solens variasjon fikk temperaturene på Grønland til å variere under den siste istiden – bare at det er snakk om små endringer.

– Vi kan dessverre ikke komme med noen sterke utsagn om nøyaktig hva variasjonen i solaktiviteten gjorde med klimaet på Grønland den gang. Vi kan bare si at det er en sammenheng mellom solaktiviteten og klimaet. Når det skal omsettes til konkrete temperaturer er det uenighet om hvordan det skal gjøres, sier Svensson.

En av de mest kjente – og omstridte – talsmenn for at solens naturlige variasjon spiller en viktig rolle for dagens klimaendringer, er den danske professoren Henrik Svensmark.

Han fremsatte i 1996 en teori om at solens aktivitet, sammen med kosmisk stråling, bar en stor del av ansvaret for klimaendringene.

Teorien vakte både debatt og sinne blant andre klimaforskere fordi Svensmark satte spørsmålstegn ved om den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

Støtter ikke Svensmarks teori

Anders Svensson tror imidlertid ikke den nye undersøkelsen kan brukes som noe argument for Svensmarks teori.

– Slik som jeg forstår Svensmarks uttalelser, mener han at den varierende solaktiviteten og den kosmiske strålingen har en veldig stor innflytelse på klimaet. Den fortolkningen får ikke støtte fra vår undersøkelse.

– Vi viser bare en svak kobling og bare i regionale endringer. Men vi kan heller ikke si at teorien er feil, sier Svensson.

Forskningsleder Jens Hesselbjerg Christensen ved Dansk Klimacenter ved Danmarks Meteorologiske Institut tror ikke at solens syklus spiller en viktig rolle for den globale oppvarmingen.

– Undersøkelsen er med på å forklare det vi allerede vet – at små variasjoner i solaktivitet påvirker klimaet. De kan se at solaktiviteten også svinger under den siste istiden, og det er ikke så overraskende at solen oppfører seg på samme måte som i dag.

– Men det får ikke klimaet til å svinge mange grader – det er en veldig liten effekt, sier Hesselbjerg Christensen.

Svensmark: Viser solens betydning

Professor Henrik Svensmark, som arbeider ved avdeling for solsystemfysikk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU), mener den nye undersøkelsen legger til enda en studie til den store samlingen av studier som viser at solaktivitet har betydning for klimaendringer.

– De fleste handler om moderne tid, men det er interessant at de ser en sammenheng under istiden. Det viser at solens påvirkning av klimaet har vært til stede til alle tider, sier Svensmark.

Han påpeker imidlertid at den nye studien ikke bidrar til å forklare hvordan og hvorfor endringer i solaktivitet påvirker klimaet.

– Som så mange tidligere studier viser det veldig tydelig at solens aktivitet er av betydning, med det viser ikke hva mekanismen er. Det jeg har arbeidet med gjennom en årrekke, er en detaljert forståelse av hvordan endringer i solaktivitet kan påvirke klimaet, sier Svensmark.

Svensmarks hypotese går ut på at endringer i solaktiviteten styrer hvor mye kosmisk stråling som kommer inn i jordens atmosfære. Det bestemmer igjen hvor mange lavtliggende skyer som dannes. Svensmark mener disse virker avkjølende.

Alternativ til Svensmarks teori

I den nye undersøkelsen henviser forskerne imidlertid til en annen hypotese når de skal forklare resultatene sine.

At ultrafiolette stråler (UV-stråler) fra solen påvirker strømningene i atmosfæren omkring jorden. Det kan altså bestemme om det blir sendt varm eller kald luft inn over for eksempel Grønland.

– Det er en velbegrunnet hypotese, men det er ingen som kjenner de presise mekanismene, sier Jens Hesselbjerg Christensen. 

Ifølge denne teorien betyr lav solaktivitet at det blir varmere vintre på Grønland på grunn av de sørlige vindene. Men effekten er bare regional, og den samme prosessen fører ifølge teorien til kaldere vintre i Europa – slik vi opplevde det ved forrige solminimum i 2009/10.

– Det er viktig å understreke at det bare er snakk om en regional effekt. Endringer i solaktivitet kan påvirke klimaet i et bestemt område uten å påvirke den globale gjennomsnittstemperaturen, sier Christensen.

Solen må inn i modellene

Dermed understreker Hesselbjerg at endringer i solaktivitet ikke nok til å kunne forklare temperaturstigningene i det siste århundret. Men han er enig i at solaktivitet kan spille en rolle regionalt sett.

Førsteamanuensis Anders Svensson fra Københavns Universitet mener dagens klimamodeller vil kunne forbedres hvis forskerne kan forstå solens rolle bedre.

– I dag forstår vi ikke i detalj hvordan solens aktivitet påvirker klimaet – vi kan bare konstatere at det er en sammenheng. I framtiden kan mer kunnskap gjøre klimamodellene bedre, sier Svensson.

Resultatene bygger blant annet på kjemiske analyser av iskjerner på Grønland.

(Foto: Microstock)

Tidsskalaer basert på iskjerner

Men hvordan vet forskerne hvordan klimaet var forrige istid – og hvordan solen oppførte seg?

Svensson forklarer at de brukt innlandsisen på Grønland. De har tatt i bruk iskjerner fra Greenland Ice Core Project (GRIP), som forskere fra Niels Bohr-instituttet har stått i spissen for.

Når det gjelder iskjerner, kommer man lenger tilbake i tiden når man borer dypere ned. Hvert eneste lag i isen rommer informasjon om klimaet da islaget ble skapt.

– Vi har blitt veldig dyktige til å lage tidsskalaer basert på iskjerner. Vi kan følge klimaet år for år, forklarer Anders Svensson.

I den nye undersøkelsen har forskerne utført kjemiske analyser av de forskjellige lagene i isen. Her har de blant annet observert isens innhold av en spesiell variant av oksygen.

– Mengden varierer sammen med klimaet. Det viser endringer i klimaet, men ikke nøyaktig hvilke temperaturendringer det har vært, forklarer Svensson.

I tillegg har forskerne registrert innholdet av et annet stoff – beryllium 10.

– Det sier noe om solaktiviteten. Når vi sammenligner de to målingene, kan vi se at variasjonene følger hverandre, forklarer Svensson.

Forskerne har også brukt karbon 14-målinger, og de konkluderer med endringer i solaktivitet har ført til endringer i klimaet på Grønland.

Referanse:

Persistent link between solar activity and Greenland climate during the Last Glacial Maximum, Nature Geoscience (2014), DOI: 10.1038/NGEO2225

Torsken har i århundrer mettet mennesker, skapt verdier og dannet ryggraden for næringsvirksomhet langs norskekysten.

Men lav lønnsomhet har i flere år skapt utfordringer for fiskerne og industrien på land. Næringsaktører og forskere går nå sammen for å utvikle teknologi og produksjonsmetoder som skal øke lønnsomheten i hvitfisknæringen.

Lagres i båt før avliving

Forskere i prosjektet, som går under navnet Qualifish, skal denne høsten ut i havgapet for å teste ut et nytt system for lasting av trålfanget fisk. 

For å få god kvalitet og pris på sluttproduktet, er håndtering av fangsten om bord viktig. Man kan aldri ta igjen tapt kvalitet.

Tiden det tar fra trålen heises opp av sjøen og til fisken er frosset inn om bord er her helt vesentlig. Forskerne skal teste om korttids mellomlagring i sjøvann på båten før torsken avlives kan effektivisere produksjonen og bedre kvaliteten på fisken.

– Hvis vi skal konkurrere med lavkostland, må vi utnytte vårt viktigste fortrinn, nemlig nærheten til råvaren. Og dersom vi har den fineste kvaliteten på større mengder, kan mer norsk torsk selges til markeder med høy betalingsvilje, sier Ida Aursand.

Forskere i samarbeid med fiskerinæringen tester ut levendelagring av torsk.

Foto: Bjørn Tore Forberg

I landindustrien tester forskerne ut teknologi som skal gi bedre matvaretrygghet, tining av ombordfryst fisk og logistikk. Målet er at fremtidens teknologi skal bidra til å øke verdiskapingen i hvitfisknæringen gjennom nye, bærekraftige kvalitetsprodukter som kundene etterspør. Til syvende og sist vil det være markedsanalysene som avgjør hva som vinner frem og ikke. 

Fiskehotell

Markedet står sentralt i arbeidet med å gjøre torsken mer attraktiv. 

Store volumsvingninger og uforutsigbar kvalitet bidrar til at den fangstbaserte torskenæringen ikke klarer å nå prispotensialet i ulike markeder fullt ut.

Ved å lagre villfisken i oppdrettsmerder, også kalt fiskehotell, kan torsken slaktes senere og bearbeides i tråd med etterspørselen. Dette åpner for helt nye og mer markedsorienterte verdikjeder, der forbrukeren tilbys produkter av svært høy og jevn kvalitet.

Sammen med åtte industripartnere innen fangst, foredling, logistikk og marked, skal forskere fra Norge, Danmark, USA og Sveits forsøke å fange det høyeste verdipotensialet for torsken.

– Vi skal se på hele verdikjeden, fra torsken tas opp av havet og helt fram til middagstallerkenen din. Dette danner grunnlaget for et tverrfaglig prosjekt med fokus på fangst, lagring, prosessering, pakking, detaljhandel, forbrukerinnsikt og rammebetingelser, sier prosjektleder Geir Sogn-Grundvåg ved Nofima.

Fersk torsk hele året

Når sesongen for fersk norsk torsk forlenges, er det viktig å få ny kunnskap om kjøpsmotiver og produktegenskapene som utløser økt betalingsvilje hos forbrukerne. Tromsø-bedriften Nergård AS omsetter fiskeprodukter for mer enn 1,2 milliarder kroner i året.

Finansdirektør Arne Karlsen mener det bør være mulig å få norsk torsk til å bli et like høyverdig produkt som norsk laks.

– Vi ønsker at prisnivået på torsk skal opp. Det er derfor svært interessant for oss å kunne tilby fersk torsk hele året, sier Karlsen. 

Sykepleiere som velger yrket av andre grunner enn bare å hjelpe andre, blir mindre stresset. Dermed unngår de å bli utbrent, får bedre helse og er mer motivert for jobben.

Dette er resultatet av en rundspørring blant over 700 offentlig godkjente sykepleiere i Ohio, USA. Forskerne tolker resultatene i lys av tradisjonelle kvinneverdier.

Andre forventninger til kvinner

- Vi forventer at kvinner velger disse jobbene fordi de elsker menneskene de steller for, og at det er den viktigste motivasjonen, sier sosiologen Janette Dill fra University of Akron.

Ifølge Dill har ikke folk de samme forventningene når de mottar tjenester fra andre yrkesgrupper.

• Les også: Færre sykepleiere jobber deltid

Så lenge en bilmekaniker reparerer bilen din, betyr det ikke så mye om han elsker biler eller bare jobber for lønna.

Disse resultatene bekreftes av norsk forskning fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Her fant Kjersti Nesse ut at sykepleiere ikke må være spesielt omsorgsfulle for å være engasjert i jobben.

Kan trekke flere menn til yrket

Hvis det blir en endring i forventningen om at sykepleiere skal være spesielt omsorgsfulle, kan flere menn bli tiltrukket av yrket, mener Dill.

- De trenger ikke nødvendigvis å føle at de må være fullstendig hengitt til pasientene sine. De kan verdsette jobben sin også av andre grunner, sier hun ifølge en nyhetsmelding fra American Sociological Association.

• Les også: Sykepleiere sier ikke fra

Forskerne fant også ut at sykepleierne er mer fornøyd med arbeidsgiveren og blir i jobben hvis de både er motivert av livsstilen som yrket gir dem og har muligheten til god kontakt med pasientene.

Forskningen ble presentert på årsmøtet til American Sociological Associations i forrige uke.

En «ny» galakse er observert. Særlig ung er den ikke, den ble dannet for 11 milliarder år siden. Så lang tid tar det for lyset å reise fra den fjerne avkroken i universet til våre teleskoper på jorda.

Forskere observerer nå de tidlige fasene av dannelsen av galaksen. Det er litt av et show.

Kjernen i galaksen har fått navnet Sparky. Det kan henge sammen med at det forskerne ser er lyset fra millioner av stjerner som ble født i en rasende fart, etter universets målestokk.

Galaksen ble trolig dannet om lag tre milliarder år etter Big Bang, smellet som skapte universet.

Sprutet stjerner

Sparky er bare en brøkdel av størrelsen til vår egen galakse Melkeveien, men den var hissig når det gjelder stjerneproduksjon.

Det lille kraftverket hadde allerede da dobbelt så mange stjerner som vår.

Både den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og europeiske ESA har bidratt med sine teleskoper for å kunne fange opp lysglimtene fra den fjerne hissigproppen.

Teorien til forskerne er at denne typen galakser dannes fra midten og utover. Det hele starter i den kompakte kjernen.

Tettpakket kjerne

Massefødselen av stjerner begynte med at gass ble dratt inn i galaksens kjerne, på grunn av tyngdekraften til den mørke materien som omga kjernen.

– Det er ekstreme forhold, sier en av forskerne bak rapporten, Erica Nelson ved Yale University, på NASAs nettsider.

– Det er mye turbulens der, og det bobler. Hvis du var der, ville nattehimmelen vært lyst opp av mange unge stjerner, og det ville vært mye støv, gass og rester etter eksploderende stjerner. Det er fascinerende å faktisk kunne se at dette skjer.

– Vi har ikke tidligere sett dannelsen av noe så tettpakket, forklarer Nelson.

– Vi mistenker at denne kjernedannelsen er et fenomen som bare skjedde i de tidlige fasene av dannelsen av universet, for universet var mer kompakt da. I dag har universet utvidet seg så mye at det ikke lenger kan danne så tettpakkede kjerner.

• Les også: Hva om universet ikke utvider seg

Referanse:

Nelson, E., m.fl.: A massive galaxy in its core formation phase three billion years after the Big Bang. Nature Letter, 28. August 2014.

På hver side av kraftlinjene ryddes skogen slik at det går en snauhogd korridor gjennom landskapet.

- Dette kan skape problemer for artene i skogen, sier Roel May fra senter for miljøvennlig design av fornybar energi (CEDREN).

Han har undersøkt om det går an å endre kraftkorridorene slik at de slår an bedre hos fugler og dyr, og spesielt hos elg.

Lettere å godta

- Når nye kraftlinjer blir etablert er det viktig – både for kraftselskap og myndigheter – å ha kunnskap om hvordan de påvirker omgivelsene, forklarer May.

Han legger til at dette også kan bidra til større aksept for nybygging av kraftlinjer i den generelle befolkning.

- Både fra et samfunnsmessig og et økologisk ståsted er det veldig positivt hvis vi kan endre ryddingen sånn at vi beholder det biologiske mangfoldet i kraftgatene.

Effekten av monstermaster

I Norge sørger nesten 200 000 kilometer med kraftlinjer for at vi får levert den strømmen vi trenger.

Men nå er disse kilometerne i ferd med å komme til kort, og i store deler av landet er forsyningssikkerheten for dårlig.

De neste ti årene er det derfor nødvendig å oppgradere nettet, i tillegg til at det noen steder må bygges nye linjer.

Det er spenningsnivået og størrelsen på kraftlinjekonstruksjonen som avgjør hvor mye skog som må ryddes.

- På hver side av en kraftlinje med 300 til 420 kilovolt ryddes det omkring 20 meter skog – og det er denne typen linjer vi har fokusert på i våre studier, sier May.

- På det høyeste spenningsnivået snakker vi om de kraftlinjene som ofte blir kalt for monstermaster.

Uredd elg

Tidligere studier har indikert at rein er sårbare for støyen fra kraftnettet, og kan unngå områder hele fire kilometer fra linjene.

Denne skepsisen deler imidlertid ikke elgen.  

Elver og veier synes å være en større barriere for elgen enn kraftlinjer. Om vinteren kan det til og med virke som om kraftgatene tiltrekker seg elg.

- Antagelig fordi det er gode beitemuligheter langs kanten av hogstfeltet, sier Gundula Bartzke.

Hun har skrevet doktorgrad om hvordan kraftlinjer påvirker elgens valg av hjemsted.

Tiltak for mer mangfold

Bartzke påpeker at selv om linjene allerede tiltrekker seg elg, kan det likevel gjøres en rekke endringer som gjør kraftkorridoren mer appellerende for skogens konge.

- Elgen trives best i skogen. I stedet for den tradisjonelle snauhogsten, anbefaler vi derfor at man bare hogger trær over fem meter. På den måten sikrer man beite, samtidig som dyra får vern, sier hun.

Ifølge henne vil også et alternativt rydderegime være gunstig for andre arter enn elg.

- Det er liten tvil om at flere arter vil trives rundt kraftlinjene, dersom det er en mer gradvis overgang mellom kraftkorridoren og den tilstøtende skogen.

Referanse:

Kjetil Bevanger m.fl: Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives (OPTIPOL). NINA rapport. 2014

Rundt 6 av 10 norske bønder tror at mennesker har en finger med i klimaendringene, og 7 av 10 mener landbruket tar endringene på alvor.

Nå har Senter for bygdeforskning avsluttet et stort forskningsprosjekt om norske bønders holdninger til klimaendringene, hvor de også har gjennomført en spørreundersøkelse om norske bønders holdninger og kunnskaper om klimaendringene.

Klimaskepsis?

Det var også en viss klimaskepsis blant de norske bøndene. Nesten 3 av 10 var helt eller delvis uenige i at mennesker er skyld i klimaendringene.

Bønder i store jordbruksland som USA og Australia er svært klimaskeptiske. Tidligere undersøkelser har vist at over halvparten av Australske bønder tviler på at det finnes menneskeskapte klimaendringer, mens under en tredjedel tror at det vil utgjøre en trussel i framtiden.

I amerikanske undersøkelser kommer det fram at rundt 60 prosent av bønder i de store maisdyrkende områdene i midtvesten, ikke tror at det finnes menneskeskapte klimaendringer.

Det virker også som svenske bønder deler noe av denne klimaskepsisen.

Det norske landbruket er en betydelig utslipper av klimagasser, og står for ca. 9 prosent av årlige utslipp i Norge.

Utslippene av drivhusgasser fra landbruket består for det meste av kraftige drivhusgasser som lystgass (Nitrogenoksid) fra husdyr- og kunstgjødsel, og metan fra dyrenes fordøyelse.

CO2 fra traktor- og maskinbruk står bare for ca. en prosent av de totale utslippene.

Forskerne bak undersøkelsen viser også at bøndene har ganske like holdninger som resten av den norske befolkningen, hvor forskjellige undersøkelser har vist at mellom 6– 7 av 10 tror på menneskeskapte klimaendringer. 

Samtidig er en betydelig andel som ikke stoler på klimaforskningen og FNs klimapanel.

Tar klima på alvor

646 bønder fra hele landet var med på undersøkelsen.

Hvorfor norske bønder ikke deler den samme skepsisen som storbønder i USA og Australia, er et sammensatt spørsmål, som blant annet har med landbrukets forhold til staten.

– Jeg tror det henger sammen med det norske landbruksregimet, hvor man går gjennom forhandlinger og får subsidier, og bønder spiller en rolle i offentligheten. sier Jostein Brobakk ved Bygdeforskning, som har gjennomført undersøkelsen.

– Norske bønder er vant til å få anbefalinger fra staten, hvor nye krav fører til nye støtteordninger. Norske bønder har dermed et sikkerhetsnett som selvstendige australske eller amerikanske bønder ikke har, mener Brobakk.

– Dermed kan snakket om at landbruket må endres for å tilpasse seg klimaendringene bli oppfattet som et angrep på virksomheten for amerikanske og australske bønder, mens norske bønder har dette sikkerhetsnettet.

For eksempel gjeninnførte den forrige regjeringen støtte til drenering (eller grøfting, som det kalles) av åkrene i fjor. Miljøstiftelsen Zero kaller dette et effektivt tiltak, siden det både øker oksygentilførselen i jorda, og reduserer lystgass-utslippene.

Når jorda er våt dannes det mer lystgass, og forskere regner med at store deler av norske åkre bør grøftes. Grøfting gir også bedre vekstvilkår for plantene. Statens landbruksforvaltning regner med at de kommer til å betale ut hele grøfting-potten i år.

Brobakk tror også at norske bønder får svært god informasjon gjennom bonde- og samvirkerlagene rundt omkring i Norge, som ofte har egne folk som jobber med å spre informasjon om klima og tilpasninger.

Undersøkelsen viste også at bøndene har stor tillitt til denne informasjonen, samt klimaforskerne.

– Bøndene er også del av den ”opplyste offentligheten” her i Norge, sier Brobakk.

Krasj mellom holdninger

Selv om mange bønder tror at det skjer menneskeskapte klimaendringer, er det verre med gjennomføringen, ifølge undersøkelsen.

Svært få hadde satt i gang med tiltak eller tilpasninger for å redusere utslipp, og på tross av at de fleste synes landbruket tar klimaendringene på alvor, synes hele 7 av 10 at landbruket ikke slapp ut for mye klimagasser.

Hvorfor er det et sånt gap mellom svarene?

Jostein Brobakk tror det blant annet har med selve matdyrkingen å gjøre.

– De synes nok de holder på med en helt grunnleggende aktivitet, nemlig å dyrke maten vår på en mye renere måte enn andre land, med lite antibiotika og lite plantesprøyting, sier Brobakk.

Dette kom også fram i en annen del av forskningsprosjektet, hvor det ble gjort lange intervjuer av flere norske bønder.

Reduksjon av klimagassutslipp kom faktisk nederst på lista på spørsmål om hva det norske landbruket bør prioritere i løpet av de neste årene. I følge bøndene bør man heller sikre at vi fortsatt har norske matvarer og matvareberedskapen.

Hva skal til for å innføre klimatiltak?

Forskerne spurte også om hva som skulle til for at bøndene innførte klimatiltak på brukene sine.

Hvis bøndene ble bedre betalt for å produsere mat på en mer klimavennlig måte, havnet øverst på lista over faktorer som kunne bidra.

Innføring av nye støtte- og tilskuddsordninger for klimatiltak var også svært viktig for mange bønder.

– Investeringene må være lønnsomme for bøndene, og flere av klimatiltakene har lange perspektiver og det er usikkert om man kan tjene det inn igjen, sier forsker Frode Flemsæter ved bygdeforskning. Han ledet intervjuene med norske bønder i prosjektet.

Eksempel på tiltak er mer effektiv og presis gjødsling vil hindre for store lystgassutslipp, eller GPS-styrt kjøring med maskiner, som hindrer at jorda pakker seg. Utbygging av biogassanlegg, hvor husdyrsavfall brukes som brensel for å lage energi, blir også trukket fram som et godt tiltak.

Flere tiltak som er foreslått av regjeringen kan leses her.

Intervjuene med bøndene viser også at bøndene synes det er få konkrete råd eller forslag til endringer fra myndighetene.

Samtidig virker det som om de tar lite individuelt ansvar for å gjøre klimatiltak og tilpasninger på hvert enkelt bruk.

– Norsk landbruk er helt avhengig av støtteordninger, og bøndene er vant til å tilpasse seg, sier Flemsæter.

– Man kan nok ikke forvente at den enkelte bonde tar ansvar for å sette i gang tiltak, det er veldig vanskelig for en bonde og koble sine daglige erfaringer til globale klimaendringer, på lik linje med vanlige forbrukere.

Referanse:

Resultatene ble presentert på et avslutningsseminar for prosjektet tidligere i år.

Austgulen, Stø: Norsk skepsis og usikkerhet om klimaendringer. Norsk tidsskrift for samfunnsforskning, 2013

Zero-rapport: Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem

Telenor har millioner av mobilabonnenter og tusener av tv- og fiberkunder. Hver dag selges mobiler og nettbrett, fasttelefoni og bredbånd.

De har over tid arbeidet systematisk med å forbedre nett-tjenesten overfor kundene sine og tanken er at selvbetjeningsløsningene vil avlaste kundeservice på telefon.

Likevel trenger kundene hjelp til å forstå sidene.

Hva må de gjøre med websidene for at de skal bli mer selvforklarende? Og hvor er det kunden gir opp og tyr til telefonen isteden for å få hjelp?

Kundetjenester og kundebehandling

Det er mange som tilbyr kundetjenester på nett. Siden priser og produkter ofte er ganske like, er det de som greier å forme de beste tjenestene som har et fortrinn.

Sammen med to andre tjenesteytere; Posten og DNB, i tillegg til designere, økonomer, dataeksperter og forskere ville Telenor finne framtidige måter å behandle kunder på.

En av undersøkelsene i prosjektet handlet om forholdet mellom selvbetjening på web og kundeservice på telefon.

Ikke fullt så enkelt

– Vi skulle sjekket med Telenor-kunder hva som hadde fått dem til å ringe i stedet for å betjene seg selv på nett, forteller forsker Asbjørn Følstad.  

Han jobber med menneske-maskin-samspill og brukeropplevelser ved SINTEF.

– Vi trodde spørsmålet var «hva bør vi gjøre med selvbetjeningsløsningen?» Men det viste seg at undersøkelsen reiste spørsmål av en annen karakter.

Følstad forteller at mens de tidligere tenkte seg kundeforbedringer via endringer på websidene, ser de nå mer på hvordan kunden beveger seg på tvers av kanaler.

Den samme kunden kan for eksempel søke kundeservice på leverandørens websider, kundeservice på telefon, eller sosiale medier.

– Webkanalen er kanskje bare ett av flere tilbud som spiller sammen, sier Følstad.

Hva er kundene ute etter?

I undersøkelsen fikk forskerne fra Sintef og Telenor Research hjelp fra kundebehandlerne i Telenor, og gikk direkte til kundene som ringte inn for å få hjelp.

Disse ble først spurt om de hadde vært på nettsidene, og deretter om årsaken til at de ringte kundeservice etterpå. De ble også spurt om hva de mente Telenor kunne gjøre for å forbedre nettjenesten.

I tillegg sendte forskerne et spørreskjema til kunder som hadde ringt inn.

Svarene fordelte seg i tre grupper.

1. De som prøvde å betjene seg selv, men ikke klarte å finne fram til rett sted.
2. Kunder som hadde svært spesielle behov og problemer, eller manglet kompetanse til å løse oppgaven selv
3. De som ringte fordi de hadde tenkt dette hele tiden. Nettsidene ble bare brukt som forberedelse og springbrett for å ringe.

Veien videre

Følstad mener det finnes ulike strategier for å hjelpe de tre gruppene.

For én gruppe kan Telenor hjelpe via å forbedre websider.

For den andre gruppen vil det kanskje være uhensiktsmessig å hjelpe på web; noe som er viktig å være klar over ved prioritering av forbedringer.

Og den tredje gruppen som uansett vil ringe; kanskje skal man bare gjøre det enklere for dem å ringe? Eller kanskje i større grad tipse dem om selvbetjeningsmulighetene?

– Dette er strategiske spørsmål der man må se flere kanaler under ett, snarere enn å fokusere kun på å forbedre websidene, sier Asbjørn Følstad.

– Forbedringer må skje på en slik måte at Telenor får mest mulig igjen for det, og i mange tilfeller må selskapet gjøre en avveining: Skal de la brukere som er i en beslutningsprosess betjene seg selv – og dermed spare penger? Eller skal de gi dem hjelp til å kontakte kundeservice og kanskje støtte opp under et salg?