Datamaskin | Velkommen til Norsk datakunnskap Network

I 2003 gikk Human Genome Project i mål. Menneskets arvestoff – genomet – var kartlagt. Fem års samarbeid mellom genetikere i USA, Storbritannia, Japan, Frankrike, Tyskland og Kina hadde kartlagt over mer enn tre milliarder nukleinsyrer, bokstavene i det genetiske alfabetet som skriver inn livets kode i alle celler.

Jeg var imponert den gangen, som så mange andre. Jobben var gjort på rekordtid, ikke minst takket være den nye intelligente kjapt og gæli-sekvenseringsmetoden til Craig Venter, kalt shotgun sequencing.

Standardmennesket

Men så begynte jeg å tenke. Menneskets genom er altså kartlagt. Men hvilket menneske? Pettersen eller Franzen? Det er tross alt stor forskjell på Pettersen og Franzen. Hvem av dem hadde fått æren av å få oppskriften på seg selv publisert åpent på nettet?

Ingen av dem. Æren ville vært tvilsom. Personvernet forbyr slik offentliggjøring. Derfor var donorene i Human Genome Project anonyme. Ja, for det var flere. Utvelgelsen ble gjort slik at ingen i dag kan vite hvem bidro med de utvalgte blodprøvene. Det første menneskelige genomet som ble kartlagt, var altså ikke genomet til ett bestemt menneske. Det var et generisk genom. Standardmennesket, om du vil.

Meg på en minnepinne

Så gikk årene. Sekvensering ble billigere, og kunne utføres på utvalgte enkeltmennesker, oftest på sykehus ved mistanke om alvorlig arvelig sykdom. Rundt 2010 ble sekvensering for første gang salgsvare. Men da jeg sendte inn en spyttprøve til firmaet 23andMe i 2011, var det bare utvalgte områder av genomet som ble kartlagt.

Tre år seinere bør vi forberede oss på at annonsen for kartlegging av hele genomet vårt kan dukke opp i innboksen ganske snart. I januar 2014 annonserte firmaet Illumina at de hadde laget en sekvenseringsmaskin som kunne klare jobben for rundt 6000 kroner.

Igjen føler jeg fristelsen og betenkelighetene. Meg på en minnepinne? Alle mine egenskaper i genetisk klartekst, kanskje også noen alvorlige arvelige sykdommer verken jeg eller barna mine vil ha godt av å vite om uten videre?

DNA sekvenseringsmaskin

Vi er mange

Men så enkelt er det heller ikke alltid. Klarteksten er ikke så klar. Genene sier ikke den fulle og hele sannhet. De påvirker og påvirkes av et samspill med omgivelsene. Genetikk er blitt epigenetikk.

Nå tikker nye resultater inn som kan punktere selve utgangspunktet for idéen om genomet som konstruksjonstegning for menneskemaskinen, med eller uten epigenetiske tannhjul og pinjonger.

Vi er nemlig ikke bare ett genom. Vi er mange. For å finne ut det, trengs ikke bare sekvensering av ett menneske. Slik sekvensering gjøres normalt ved å finne gjennomsnittet fra tusener eller opp til millioner av celler. Men cellene er forskjellige. For å se det, må forskerne klare å kartlegge genene i enkeltceller. Det er de i ferd med å klare.

Vel bevart i mangfoldet

En studie som ble publisert i tidsskriftet Cell Reports 21. august 2014, beskriver sekvensering av 97 friske enkeltceller fra en menneskehjerne. De færreste var helt like.

Forskjellen bestod i at mellom hundre og flere millioner genbokstaver enten manglet eller var gjentatt flere ganger forskjellige steder i genomet.

Andre genforskere har de seineste årene rapportert enda større forskjeller. Mellom hvert tiende til hvert fjerde nevron i knotten vår mangler et helt kromosom, eller har flere utgaver av samme kromosom. Og likevel er vi vel bevarte, og vel så det.

Genetisk variasjon bygger hjernen

Disse genetiske variasjonene er altså ikke nødvendigvis noe farlig, som ved arvelige sykdommer, mener noen forskere. Tvert imot, sier de: Variasjonene kan også gjøre oss sterke.

Hjerne og DNA

Nevrobiologen Fred Gage skritter lengst ut langs denne tankegangen, ifølge en artikkel av journalisten Kat McGowan på nettstedet Quanta Magazine.

Han er tilknyttet genetikklaboratoriet på Salk Institute, og har funnet ut at genetisk variasjon er vanlig i normale, voksne menneskehjerner.

Ifølge Gage er den genetiske variasjonen nettopp det som gjør hjernen så tilpasningsdyktig og bidrar til den fantastiske kompleksiteten.

En urskog av mangfold i hodet

En parallell finnes i en annen del av kroppen, nemlig immunsystemet. Her er det variasjonene i genkoden som gir immuncellene deres evne til å reagere på et mangfold av forskjellige trusler, også trusler de aldri har møtt før.

Immuncellene er som et helt økosystem, der diversiteten eller mangfoldet sikrer at noen immunceller til enhver tid og under skiftende forhold er tilpasset oppgaven, nemlig å forsvare kroppen.

Med andre ord: Det samme genetiske mangfoldet som utfolder seg i en urskog og gjør den levedyktig framfor en kunstig monokultur, utfolder seg inne i menneskekroppen. Og hvis resultatene til Gage og andre forskere er riktige, kan dette genetiske mangfoldet være avgjørende viktig i det organet som mest av alt må være forberedt på uforutsette situasjoner og møte det med kløkt og oppfinnsomhet: Hjernen.

Kan være overdrevet

Men resultatene er ikke helt sikkert riktige. Teknikken for sekvensering av enkeltceller er ennå under utvikling. Kritikere mener at metodene som brukes i dag, kan fordreie resultatet. Derfor kan variasjonene i genene og den positive effekten av dem være overdrevet.

Også Fred Gage innrømmer at idéene om at den genetiske variasjonen fungerer som et robust økosystem er en teoretisk tolkning av data.

Likevel – også skeptikerne anerkjenner den dype appellen som denne idéen har, ifølge artikkelen i Quanta Magazine.

Hjerne vår er i så fall et helt økosystem, en urskog av levende evolusjon. Hva har det å si for vårt selvbilde?

Buer over buer

Er det enda et riss i den store tankebuen som flyr over kunstige skiller mellom celle og organ, mellom organ og organisme, mellom organisme og populasjon, mellom populasjon og økosystem, mellom økosystem og biosfære, mellom biosfære og … ?

Det er på samme tid skremmende og frigjørende å tenke at mitt genom, min identitet bare får mening som en del av en stor helhet, der framtidas forskning også vil tegne nye buer over buer av kompleksitet, livskraft og mening.

Lenker:

I Contain Multitudes, artikkel i Quanta Magazine, 21. august 2014

Iain C. Macaulay,Thierry Voet: Single Cell Genomics: Advances and Future Perspectives, PLoS Genetics, 30. Januar 2014, DOI: 10.1371/journal.pgen.1004126.

Xuyu Cai et. al: Single-Cell, Genome-wide Sequencing Identifies Clonal Somatic Copy-Number Variation in the Human Brain, Cell Reports, 21.8.2014.

Når feittet blir ein protest mot sunnhetstyranniet

Ho ligg slengt på sofaen med eit tomt uttrykk i auga, under ein vegg dekorert med kokte spagettitrådar.

Iiu Susiraja er sjukeleg overvektig. Ho gjer ingenting for å skjule det, eller for å sjå tiltrekkjande ut. Tvert imot.

Susiraja er kunstnar, og har gjort det til eit prosjekt å lage sjølvportrett av kroppen sin. Men nesten alltid er det noko som er på feil plass. Til dømes fotografiet der ho held ei kjevle mellom beina så handtaket stikk ut som ein penis. Eller der ho fyller eit par småsko med krem, og deretter pressar føtene nedi så kremen tyt ut.

Likevel er det noko anna enn desse feilplasserte tinga som trekk til seg størsteparten av merksemda: kroppen hennar.

Korleis vågar ho? har mange spurt seg i møte med kunsten hennar.

Der storleik er makt

Kunsthistorikar Ulla Karttunen meinar fotografia er eit angrep på overflatiske verdiar i den moderne kulturen. At Susiraja gjer narr av forfengelegheita ho ser kring seg – sjølvpromoteringa på sosiale medium, det utbreidde behovet for å framstå som aktiv, vellykka og attråverdig. Når ho viser seg fram utan å forsøke på noko av dette, er det ein provokasjon, eit motkulturelt trekk, ifølgje Karttunen.

- Det finst sterke føringar i våre dagar for korleis kroppen skal sjå ut. Særleg i middelklassen. Men vi må vere medvitne om at desse normene ikkje blir delte av alle, seier sosiolog Lotte Holm. Forskinga hennar viser at feitt tyder heilt ulike ting i ulike delar av samfunnet.

Då ho studerte hanldningar til kropp og livsstil blant danske, mannlige renovasjonsarbeidarar, fekk ho mellom anna høyre denne påstanden:

“Alt under hundre kilo er homo”.

Ei anna studie av svarte, kvinnelege narkotikaseljarar og gjengmedlemmer i USA viser at det i deira verd er særs viktig å vere stor. Den tunge kroppen utstråler ei kraft, ei ”ikkje bøll med meg”-haldning.

Feittet følgjer utdanning

Så kven av oss er det som blir tjukke? Auken i sjukeleg fedme i Norge har vore stor for alle aldersgrupper dei siste tiåra, men det er dei med lågast utdanning som er hardast råka. Blant dei med berre folkeskule, er førekomsten av alvorleg fedme dobbelt så høg som blant dei med høgare utdanning. Internasjonale studiar peiker mot ei liknande skeivfordeling av feittet i andre land.

Og nett der ligg eit stort dilemma. For kva om mange av dei som er tunge ikkje vil vere med på at det er så ille å vere tung? Kva om dei berre vil vere i fred og leve liva sine på usunt vis? Har samfunnet rett til å blande seg då?

Einsretting av kroppar og liv

Disiplineringa av kroppen er ein av dei sentrale verdiane i det moderne vestlege samfunnet, meiner Roger Strand, professor i vitskapsteori ved Universitetet i Bergen. Personlegdomstrekka som står høgt i kurs er no evna til sjølvregulering, planlegging og rasjonelle val.

- Som nordmenn lever vi i ein utprega homogen kultur. Når eg høyrer representantar frå helsestyresmaktene snakke om haldningskampanjar og tiltak for å forme folket, verkar det som dei meiner det berre finst ein versjon av det gode livet. Og at vi alle er forplikta til å etterleve den, seier Strand.

For han er dei usagte verdiane i kjernen av helsepolitikken og helseforskinga eit problem – fordi dei blir sett på som udiskutable. Det at middelklassen tek etter dei rådande verdiane, og synst ein skal vere sunn og sterk, passar makta veldig godt, påpeiker Strand:

- Det har samanheng med korleis velferdsstaten fungerer. Eit sunt folkeferd jobbar meir og kostar mindre, slik at staten og vi alle kan vere rikare. Difor er den sjukeleg overvektige personen sett på som eit problem, og samfunnet vil at ho skal forstå ho har eit problem, seier Strand.

Strand viser til Craig L. Fry, forskar innan helseetikk og -politikk, og hans skilje mellom akseptable og uakseptable helseidentitetar. I helseverda er det akseptabelt å vere rasjonell og ansvarleg, og anstrenge seg for å leve eit sunt liv. Det er også akseptabelt å vere sårbar, og innrømme at du har behov for profesjonell hjelp.

Dei slemme og udisiplinerte

Den uakseptable helseidentiteten handlar om å leve usunt og gjere risikable ting, utan noko ønske om å gjere ting annleis.

Narkomane, alkoholikarar, røykarar og alvorleg overvektige kjem i denne kategorien, og blir sett på som uansvarlege og udisiplinerte, ei byrde for velferdsstaten. Dei er slemme gutar og jenter. Dei gjer ikkje det dei kan for å maksimere livslengde og livskvalitet – det legevitskapen ser på som det fremste målet for eit menneskeliv.

- Om vi skal eller ikkje gripe inn i liva til desse personane, er eit spørsmål om etikk. Og spesielt eit spørsmål om kva som er det gode livet, seier Strand.

For har desse menneska det heilt forferdeleg, eller har dei det ikkje?

Den amerikanske bloggeren Kelly Coffey fortel om korleis overgangen er frå å veie meir enn 136 kilo til å veie det halve. Ho jobbar no som personleg trenar og blogger om trening og om å elske kroppen sin.

For sjølv om livet i ein sunnare kropp gjer henne glad, er ikkje denne gleda eintydig. Ho saknar den tjukke kroppen sin og identiteten den ga henne som livligare og ein person som tok fleire sjansar.

Kelly Coffey

Ho trur blant anna at fedmen gjorde det lettare for andre å slappe av med henne, og ho trivs sjølv framleis best med store kvinner. Dei er rausare, djupare og meir forståingsfulle, mener ho.

Konklusjonen på før/no-lista: ”Get fit, & you, too, can be boring as hell.”

Store skiljer i synet på sunnheit

Ho har eit godt poeng, meiner Lotte Holm – det finst faktiske nokre verdiar utanom det å vere slank og sterk. Verdiar som også er verd å setje pris på, og som kan drukne i det dominerande sunnheitsjaget.

I ein sosiologisk studie har Holm samanlikna livsverdiane til normalvektige folk med høg utdanning og overvektige eller sjukeleg overvektige folk med låg utdanning.

I den første gruppa var overvekt sett på som uakseptabelt, og mosjon som noko gledesfylt og givande. Ein god forelder var ein som lærte barna sine sunne vanar, og passa på at dei ikkje sklei ut og blei tjukke. Definisjonen på ein sunn person var, ifølgje denne gruppa, ein med god livsstil og balanse i kvardagen.

Blant dei lågare utdanna, tunge folka var lista av verdiar vesentleg annleis. Dei var for det første langt meir tolerante overfor store kroppar. Vidare var dei opptekne av at maten skulle vere ekte og autentisk, heller enn sunn.

Dei meinte mosjon var stressande, og likte betre stillesitjande, sosiale aktivitetar som strikking eller ein prat med vener over ein øl. Å vere ein god forelder handla om å ha det gøy med barna, og akseptere dei som dei var. Definisjonen på ein sunn person var ein som visste å nyte livet.

Jakta på det sunne livet blei av denne gruppa interessant nok sett på som det tristaste av alt ein kunne drive med.

Som ein av informantane uttrykker det:

”Ho kjøper den lettaste mjølka, ho et aldri smør og ho kjøper sukkerfri syltetøy. Alt blir sexlaust og utan glede. Ho er oppteken av kolesterolmål og mosjon, men blir stadig deprimert.”

Tjukk eller tynn, like bra?

- Eg kan verkeleg godt skjønne innvendingane deira mot middelklassedefinisjonen av kva som er eit godt liv! seier Holm, og tek fram ei historie fra sitt eige liv.

Nyleg var ho på ein forskingskonferanse, og hamna under middagen til bords med dei fremste akademikarane som var til stades der. Det einaste dei snakka om, var alle maratonane dei sprang. Å drive med krevjande sportsgreiner har nærast blitt ei norm blant den sosiale eliten i Danmark, meiner ho.

Det siste nye er triatlon:

- Eg har ei venninne som er fråskilt trebarnsmor, og trener til triatlon. Ho trener fleire gonger for dagen, og lever eit liv som er heilt skjematisk, fortel Holm.

Eit sunt liv, men er det godt? Kanskje finst det noko å lære frå livsnytar-verdiane til den overvektige og lågt utdanna gruppa sosiologen forska på. Kanskje går det an å ta livet litt meir med ro, og vere litt rausare: gje rom for ulike kroppar og livsstilar.

Og dei verkeleg store som ikkje har tenkt å gjere noko med storleiken sin – skal vi faktisk berre la dei vere i fred?

- Vi kan i teorien relativisere oss heilt vekk frå dette spørsmålet, og seie at tjukk er like bra som tynn. Men den medisinske røyndommen kjem inn her, og vi kan ikkje oversjå den. Legar og sjukepleiarar er truverdige vitne på at desse menneska faktisk lir under overvekta si, seier Roger Strand.

Eit helseproblem

Trass sympatiske livsnytar-verdiar blant overvektige menneske: Ein kjem ikkje bort ifrå at alvorleg fedme er eit helseproblem.

Dei som er aller størst, lir ofte av tilleggssjukdommar som diabetes og hjarteproblem. Dei har vondt for å røre på seg, og blir hemma av ein kropp som stadig kjem i vegen for daglegdagse gjeremål.

”Morbidly obese” heiter tilstanden på engelsk – fordi det er ein kronisk tilstand som faktisk er livstrugande.

Her er vi ved kjernen av problemstillinga, meiner etikaren: Kor langt går retten til sjølvdestruksjon? Er du suicidal, kan du bli tvangsinnlagt. Det same om du er alvorleg anorektisk. Ikkje slik for sjukeleg overvektige.

- Nokre gonger tenkjer eg at fellesskapet skal gå inn og redde folk som ikkje vil hjelpe seg sjølve. Men kor startar det, og kor sluttar det? spør Roger Strand.

- I alle høve er dette eit spørsmål som ikkje kan overlatast til lukka rom, ekspertkomitear med forskarar eller helsearbeidarar. Dette er eit spørsmål vi må ta stilling til som samfunn.

Uten snø dør blåbærlyngen

Blåbær er svært vanlig art, og så dominerende mange steder at den har gitt navn til en egen naturtype i Artsdatabankens naturtypeinndeling – blåbærskog.

Blåbær finner du over hele landet, i skogen, på myrer, på heier og i lesider i fjellet opp mot 1700 meter over havet.

Det er en kjent og kjær art, som de fleste forbinder med matauk. Hver høst trasker mange av oss skogen rundt på jakt etter de populære bærene, som vi liker å safte, sylte, eller rett og slett bare spise rett av tua.

Svarte blåbær – ikke giftige

Har du sett helt svarte blåbær?

Disse bærene mangler det blåfargete vokslaget de andre bærene har. I deler av Norge ble de ansett som giftige, fordi man trodde bjørn, frosk eller orm hadde slikket på dem.

Blåbær

I Russland derimot, ble de sett på som de aller beste bærene – og bare de svarte var gode nok for Tsaren.

Lang fotosyntese

Blåbær er den eneste lyngarten i Norge som har grønn stamme og grønne greiner. Det gjør at den kan ha fotosyntese også etter at bladene er felt på høsten.

Samtidig gjør dette at blåbærplanten er ekstra sårbar for barfrost.

Når blåbæra blir stående uten et isolerende lag snø i kalde og tørre perioder på vinteren resulterer dette i mengder med brunsvidd død lyng over store områder – og lite bær den påfølgende sesongen.

Dette så vi over store deler av landet etter vinteren 2013/2014.

Men noen steder er skogen likevel full av modne bær akkurat nå, så fyll opp i bøtter og spann!

Blåbær

Utfordrer gigantene med norsk nettsky

Når man hører snakk om offentlige nettskyer, er det stort sett store, amerikanske teknologiselskaper det dreier seg om. Det er ikke så overraskende. Disse selskapene har enorme ressurser, både til å utvikle tjenester og til å gjøre dem kjente.

Mange norske selskaper har tatt i bruk nettskyen i større eller mindre grad. Men for et drøyt år siden dukket det opp en faktor som nok har bidratt til økende skepsis mot slike amerikanske tjenester, nemlig Edward Snowdens NSA-avsløringer. Er bedriftsdataene sikret mot overvåkning og innsyn i de amerikanskeide nettskyene? Det siste året har det kommet en rekke rapporter om at dette nok ikke alltid er tilfellet.

Under disse forholdene lanserte Zetta.IO Technology denne uken det som etter alt å dømme er den første norske, offentlige nettskyen. Det dreier seg om en infrastrukturplattform (IaaS – Infrastructure as a Service) med stor grad av selvbetjening, ikke ulikt noe av det som tilbys av Amazon Web Services. Kundene kan via et webgrensesnitt etablere virtuelle servere på få minutter, endre oppsett etter behov og betale kun for det som faktisk brukes.

Riktig tidsvindu
Bak Zetta.IO står administrerende direktør Per Brose og teknologisjef Dag Stenstad. Begge har langt erfaring fra hostingbransjen og har jobbet sammen siden slutten av 1990-tallet i blant annet EUNet, Ventelo Hosting og Availo. I fjor sluttet Brose og Stenstad i Availo for å starte opp Zetta.IO. Men allerede i 2009 skal de to ha begynt å tenke på muligheten om å tilby skytjenester.

– Vi kom til slutt fram til at tidsvinduet nå er veldig bra. Bedrifter forteller at dette med NSA er en reell trussel, forteller Brose til digi.no.

– Det er mest industrispionasje man er redde for, legger Stenstad til.

Digi.no møter Brose og Stenstad i et lite kontorfellesskap i Nydalen i Oslo. Stenstad forteller at lokalene likevel er en solid oppgradering fra hackerfellesskapet Bitraf, hvor han satt den første perioden.

– Det var billige lokaler. Ulempen var at det kunne bli vått på gulvet. Jeg satt der døgnet rundt, tenkte ut all infrastrukturen og gjorde masse research, forteller Stenstad.

Ja-mentalitet
Infrastrukturen til Zetta.IO er fra dag én bygget for å kunne skalere. Stenstad har blant annet snakket med folk i Google om hvordan dette selskapet har bygget nettverket internt for å sikre lik latency mellom serverne.

Dag Stenstad begynte i IT-bransjen i 1999. De siste fem årene har han vært teknisk sjef, i blant annet Ventelo Hosting og Availo.

– Det er en ekstrem vilje til å hjelpe, til tross for at vi er en liten «startup». Når vi presenterer løsningene våre for leverandører og andre, forteller de at vi gjør alt riktig. Det er litt gøy, sier Stenstad. Han har vært i kontakt med mange leverandører som tydelig synes at det skandinaviske markedet er spennende.

– Vi har også hatt mye kontakt med det norske næringslivet underveis og har fått mange positive innspill. Det er en veldig hyggelig ja-mentalitet der ute, forteller han.

Mange har også bidratt i et «advisory board» som har vært aktive under utviklingen, blant annet i forbindelse med testing av moduler og systemer

Etter flyttingen til Nydalen og med et økende behov for finansiering, kom Powertech og Nexthop inn på eiersiden og bidrar med både kapital og kompetanse.

Infrastruktur
– Det hele er driftsmessig veldig optimalisert, sier Brose. Det er også nødvendig, for i tillegg til de to, er det bare utvikler Einar Forselv som er ansatte i selskapet. Men Stenstad forsikrer at selskapet kan tilkalle ytterligere ressurser ved behov.

Zetta.IO har så langt som mulig forsøkt å gjøre infrastrukturen leverandørnøytral, med den åpne nettskyplattformen OpenStack i bunnen. Hensikten er blant annet at det skal være enkelt for kundene å kunne flytte sine eksisterende løsninger rett inn eller ut av skytjenesten.

– Det er en trygghet for oss at det skjer så mye rundt OpenStack for tiden, sier Stenstad.

– Blant annet har UH-sky-prosjektet samme programvare og API som oss, legger han til.

Kapasitet
På spørsmål om hvor stor kapasitet Zetta.IO har i dag, får vi ingen helt konkrete tall.

– Vi har god kapasitet i dag og kan veldig lett øke kapasiteten. Vi kan ta imot et relativt pent antall kunder i dag, forteller Brose. Men Stenstad opplyser at backend-systemene alene utgjør omtrent 60 maskiner. I tillegg kommer maskiner til regnekraft og lagring. Programvaren på nye maskiner installeres og settes opp automatisk straks de er koblet til.

Det meste av serverparken til Zetta.IO er i dag lokalisert hos Digiplex i Oslo.

– Vi skal få en metroredundans i Oslo i neste omgang, og senere kanskje også i Stavanger, sier Brose. Han og Stenstad snakker i den sammenheng varmt om anlegget til Green Mountain. Men også de mange oljekundene i dette området er noe de trekker fram.

Det er raskt og enkelt å sette opp nye instanser i nettskyen til Zetta.IO.

Windows og Linux
I nettskyen til Zetta.IO kan man raskt etablere nye instanser av virtuelle maskiner som bootes fra ferdige Windows- eller Linux-images. Stenstad demonstrerte at etableringen fem nye instanser med både lokal og ekstern lagring tar omtrent ett minutt til de virtuelle maskinene var oppe og kjørte. Kundene kan selv lage egne konfigurasjonsskript for oppsett av serverne. Ifølge Stenstad kan dette for eksempel inkludere automatisk opprettelse av nye brukere, installasjon av sikkerhetsoppdateringer eller utvalgte programvarepakker, kanskje etterfulgt av en omstart.

Nettverket i nettskyen til Zetta.IO er programvaredefinert, og kundene kan sette opp sin egen topologi. Det skal ikke være noen begrensninger i antallet nett man kan sette opp.

Utsnitt av et eksempel på nettverkstopologi som kundene selv kan settes opp i skyen til Zetta.IO.

Via Zetta.IO-nettstedet har kundene konsolltilgang til serverne, direkte i nettleseren.

Prisnivå
– Vi skal være konkurransedyktige på pris. Vi ligger litt over Amazon, men har også litt bedre spesifikasjoner enn dem på instansene. Men vi er også billigere på noen områder, for eksempel båndbredde, sier Brose, som mener at prisen sjelden er det viktigste i bedriftsmarkedet.

Stenstad legger til at Zetta.IOs systemer ikke har noen overbooking og at den lokale lagringen skjer på SSD-er.

Det koster ingenting å bli eller være Zetta.IO-kunde. Å teste den minste instansen koster 56 øre timen.

– Det er også mulig å tilordne en ressurspool til prosjekter, slik at IT-sjefen kan ha litt styring på utgiftene, forteller Brose.

Zetta.IO skal snart også lansere en tjeneste for objektbasert lagring. Stenstad vil foreløpig ikke si så mye om denne, men understreker at det ikke er noen konkurrent til for eksempel Dropbox, men i at det i stedet er infrastruktur som kan brukes til å lage blant annet en slik tjeneste.

Stor interesse
– Det er tydelig at det er et behov for en slik tjeneste i markedet i Norge, sier Brose.

– Vi har ennå ikke fått nei til salgsmøter.

Han synes det er overraskende mye kompetanse i markedet rundt nettskyen, selv om mange ikke nødvendigvis har tatt den i bruk. Zetta.IO henvender seg til alt fra de små oppstartsbedriftene til de helt stor konsernene.

– Det er også forskningsinstitusjoner som har behov for mer datakraft enn det universitetene har tilgjengelig, sier Brose.

– Bedriftene med utviklingsavdelinger er veldig gira på sky-teknologi. De ser potensialet med å starte opp servere og teste ut ting.

IT-sjefene

Per Brose har jobbet i IT-næringen siden 1977 og har ledet bedrifter som EUnet og Availo.

Brose sier at nettskyen betyr en veldig innsparing for bedriftene.

– I disse dager skal alle IT-sjefene fram med kulerammen sin for å beregne investeringer de neste årene. Med skyen slipper man investeringer, sier Brose. Han legger til at mange nok også investerer i mer maskinvare enn de strengt tatt bruker, for å være på den sikre siden.

– Ved å ta i bruk skyen, kan IT-sjefene konsentrere seg om annet enn å drive med maskinvare, mener Brose.

– IT-sjefene må komme i gang med strategisk arbeid igjen. Aldri har utviklingen innenfor IT gått så fort som nå. Dette gjelder både på utstyrssiden, med smartmobiler og nettbrett, etc, og innenfor «communities», som Facebook, Twitter og LinkedIn. Alt smelter sammen, og en dyktig IT-sjef i ledergruppen er et must, avslutter han.

Øykommune går trådløst

Austevoll i Hordaland, et samfunn bestående av flere hundre øyer et stykke sør for Bergen, har vært i forkant av bredbåndsutviklingen i lang tid. Tidlig på 2000-tallet ble det bygget ut fiber til alle i kommunen, og i morgen skrus det på et trådløst Wi-Fi-nettverk som alle innbyggerne kan bruke. Prosjektet heter Trådlause Austevoll.

Det er bygget rundt 200 basestasjoner som gir trådløs tilkobling til nettet nesten uansett hvor man beveger seg i kommunen, noe som er en direkte fortsettelse av den fiberutbygningen som ble gjort tidligere.

Prosjektleder Arild Nilsen i Austevoll Kraftlag bekrefter ovenfor digi.no at de to teknologiene henger sammen.

– Målet er å tilby innbyggerne infrastruktur slik at de kan være online overalt. Det er en direkte videreføring av fiberutbyggingen, sier Nilsen.

Tilgangen til Wi-Fi-nettet er dermed også i første omgang rettet mot fiberkundene, som vil betale en tilleggsavgift, avhengig av hvilket abonnement de har. Tillegget er på 59 kroner i måneden, og avhengig av abonnementet kan man bruke fem, syv eller ti enheter samtidig. Det mest omfattende fiberabonnementet, Orkan, inkluderer den trådløse tilgangen i prisen.

Nilsen påpeker imidlertid at nettet vil være tilgjengelig for alle som ønsker, tilreisende vil for eksempel kunne kjøpe tilgang for begrensede perioder, og det er også lagt opp til samarbeid med lokale bedrifter, som både bidrar til videreutvikling av tjenestene og kan benytte seg av disse. Det er mye dugnadsånd i prosjektet, og mange lokale aktører bidrar.

Utbyggingen er også konsentrert rundt de stedene der folk ferdes, som fergekaier, butikkområder, kommunebygget, havner eller bussterminal.

Nilsen frykter ikke reaksjoner fra de etablerte leverandørene av mobilt bredbånd. Meningen er at Trådlause Austevoll skal utfylle de store, som ikke nødvendigvis kan levere full 4G-dekning til hver eneste krok i kommunen. Wi-Fi-nettet skal supplere de store leverandørene, ikke konkurrere mot dem.

Det foreligger også spennende planer for fremtiden, ifølge Arild Nilsen. På sikt er det blant annet meningen å tilby rutere til privathjemmene, slik at hvert hjem kan bli en basestasjon, og på den måten forbedre dekningen ytterligere.

Utbyggingen av bra – og bredt tilgjengelig – nett-tilgang kan på sikt også bety økt tilflytting til kommunen, når Austevoll viser såpass stor vilje til å satse på teknologisk utvikling.

Du kan lures til å ringe svindyre numre

En dansk utvikler har funnet ut at mobilapper de fleste av oss bruker kan benyttes til å plassere samtaler til svært dyre telefonnumre.

Andrei Neculaesei, som jobber i strømming-selskapet Airframe, sier (via PC World) at det er en risiko innebygd i mange applikasjoner som legger inn lenker til telefonnumre.

I flere applikasjoner, som Apples nettleser Safari, får man forespørsel om man vil ringe et nummer man klikker på, som kan være innebygd i en nettside.

Andre apper har derimot ikke denne sikkerheten, og gjennomfører oppringningen uten videre. Bredt brukte applikasjoner som Facebook Messenger eller Google + har dette problemet. Man kan sette opp slike applikasjoner til å vise en advarsel, men dette er gjerne skrudd av, skriver Neculaesei i bloggen sin.

Lenker som aktiverer telefonoppringning til et gitt nummer kan deretter misbrukes. Neculaesei har programmert en nettside som inneholder en JavaScript som tvinger applikasjonen til å ringe et angitt nummer, kun ved at mottakeren åpner nettsiden.

Facebook Messenger, Gmail-applikasjonen, Apples Facetime og Google+ satte i gang oppringingen automatisk, uten advarsel. Det er dermed fort gjort å lage et svært dyrt telefonnummer som blir automatisk oppringt.

Neculaesei påpeker også at han har testet problematikken på disse populære appene, og det er stor sjanse for at utviklerne av mindre profilerte apper ikke en gang har tenkt på å hindre slikt misbruk.

Utvikleren viser til at også den kanadiske sikkerhetseksperten Guillaume K. Ross har funnet lignende sikkerhetshull, som har presenterte tidligere denne måneden på en konferanse i Las Vegas.

Ruller ut dokumentdatabase i Azure

Microsoft kunngjorde i går at selskapet har rullet ut testversjoner av to nye tjenester i selskapets Azure-nettsky.

Den ene tjenesten heter Azure DocumentDB. Dette er en NoSQL dokumentdatabase-tjeneste som i tillegg tilbyr transaksjonssemantikk og prosessering av spørringer tilsvarende det som er vanlig i relasjonsdatabasesystemer.

Azure DocumentDB har innebygd støtte for JSON-dokumenter, noe som skal gjøre integrasjon med webplattformer og -verktøy enkelt. Programmeringsbibliotekter er tilgjengelige for i alle fall .Net, Node.js, JavaScript og Python. På sikt skal klientbibliotekene gjøres til åpen kildekode. Når tjenesten er offisielt lansert, vil prisen per «Capacity Unit» ligge på drøyt åtte kroner per dag. En slik kapasitetsenhet inkluderer 10 gigabyte SSD-lagring og opptil 2000 spørringer per sekund. Kunder med større behov kan bestille flere slike enheter, opptil fem i preview-perioden.

Fritekstsøk
Den andre nye tjenesten Microsoft nå har rullet ut en forhåndsutgave, er Azure Search.

– Med Azure Search kan utviklere enkelt få levert en søketjeneste, raskt skape og avstemme én eller flere indekser, laste opp data for indeksering og begynne å søke. Tjenesten tilbyr et enkelt API (programmeringsgrensesnitt, journ. anm.) som kan brukes fra enhver plattform eller utviklingsmiljø og som gjør det enkelt å integrere søke inn i nye eller eksisterende applikasjoner, skriver Microsofts Ranga Rengarajan i kunngjøringen.

Behovet for kapasitet, både når det gjelder antallet spørringer og antallet dokumenter som indekseres, kan justeres via Azure-portalen eller gjennom API-er for administrasjon.

Søketjenesten er i utgangspunktet gratis for dokumentsamlinger på inntil 10 000 dokumenter, dog maksimalt 50 megabyte og tre indekser. Men kostnader for dataoverføring kommer i tillegg. En standard kapasitetsenhet koster 0,964 kroner per time. Denne inkluderer opptil 15 millioner dokumenter, maksimalt 25 gigabyte, samt 15 spørringer i sekundet. Det maksimale antallet kapasitetsenheter som kan settes sammen er 36.

Lover å luke i Windows Store

Som digi.no skrev tidligere denne uken, er det overraskende mange tilfeller av ubrukelige eller potensielt skadelige apper i Windows Store for Windows 8. Mange av disse appene har navn som er til forveksling like navnene til velkjent programvare, og mange koster dessuten penger. Dermed kan brukerne fort trå feil. De ender kanskje opp med å betale for en app som ikke tilbyr den funksjonaliteten de trodde, og som dessuten kan ha ondsinnede egenskaper.

Det er hele er overraskende fordi Microsoft opplyser at selskaper godkjenner applikasjonene før de publiseres, og at det i retningslinjene for sertifiseringen går klart fram at apper må være fullt fungerende og gi kundene unik, kreativ verdi eller nytte.

Microsoft har i ettertid kommet med en uttalelse, som er gjengitt av The Register.

– Vi anstrenger oss for å gjøre Windows Store til en opplevelse med høy kvalitet for kundene, og også tilgjengelig for så mange utviklere som mulig. Basert på tilbakemeldinger fra kunder og utviklere har vi nylig gjort grep for å hjelpe brukere med å oppdage de spesifikke app-titlene de søker etter, samt å forbedre den generelle Store-opplevelsen. Disse oppdateringene tilbyr klare føringer for utviklere og forbedrer vår mulighet til å identifisere, granske og fjerne problematiske apper, skriver i Microsoft i uttalelsen.

– Vi erkjenner at det er arbeid som gjenstår og vil fortsette og evaluere våre policyer på nytt for å skape en balanse mellom mulighetene for utviklere og app-kvaliteten som våre kunder forventer.

Det har ikke akkurat blitt bevist, men flere mener at den lave kvaliteten på mange av appene i Windows Store skyldes at Microsoft i perioder har tilbudt utviklere penger for å lage vilkårlige apper til butikken. Fra mars til juni i fjor betalte Microsoft 100 dollar per app, for inntil ti apper til Windows Store (og ti til Windows Phone Store), dersom appene ble godkjent av Microsoft. Trolig har mange forsøkt å skaffe seg noen lettjente penger ved å lage noen svært dårlige Windows 8-apper. Basert på hva man kan finne av apper i Windows Store, er det mye tyder på at disse utviklerne kan ha lykkes godt.

Websiden som forteller om denne ordningen har blitt fjernet hos Microsoft, men er fortsatt tilgjengelig hos Archive.org.

– Larry Ellison har ikke tenkt til å gi seg

Den nesten legendariske Oracle-sjefen Larry Ellison fylte 70 år sist helg, og viser ingen tegn til å ville trappe ned.

Bursdagen tiltrakk seg naturligvis oppmerksomheten til analytikere, som er enige i at i motsetning til mange andre på samme alder, ser det ikke ut til at Ellison ønsker å pensjonere seg.

Analytikeren Frank Scavo i selskapet Strativa sier spøkefullt til amerikanske PC World at Ellison bør teknisk sett ha begynt å få Social Security-sjekker på 933 dollar i måneden. Ellison er i skrivende stund nummer fem på listen over de rikeste personene i verden.

Ellison ser fremdeles energisk, frisk og engasjert ut på nylige offentlige opptredener, for eksempel senest nå i juni, skriver PC World.

Det har lenge versert spekulasjoner hvem som eventuelt kommer til å erstatte Ellison, og når, blant de potensielle kandidatene har man pekt på visesjefene Mark Hurd og Safra Catz, men ingen i Oracle offentliggjør konkrete planer for fremtidig ledelse.

Ellison selv skal være svært aktiv i selskapet, i hovedsak når det gjelder det store bildet og langtidsstrategier, mens han overlater mye av det daglige arbeidet til sine nærmeste medarbeidere.

Han deltar i tre ukentlige produktmøter i Oracle og bruker mye tid på å forberede presentasjoner. Det neste store arrangementet til Oracle er OpenWorld-konferansen i San Francisco i september, der Larry Ellison mest sannsynlig vil presentere store planer for Oracles nettsky-satsninger, et område der selskapet har hengt etter.

Så sent som i fjor vant Ellison og hans team America’s Cup-seilasen. Dette skjedde samtidig med at fjorårets OpenWorld-konferansen foregikk, og Ellison droppet ut av presentasjonen han skulle holde for å følge med på siste innspurten til seilasen.

Ellison har tidligere likt å leve litt farlig, i tillegg til seiling har han en pilotlisens, og har de siste årene donert store summer til veldedighet.

Ellison startet Oracle på 70-tallet, og per i dag er databaseselskapet det nest største programvareselskapet i verden etter inntjening, etter Microsoft. Veien dit har imidlertid vært preget av mange nedturer og oppturer, inkludert flere runder med oppsigelser.

Ifølge analytikeren Ray Wang vil ikke Ellison være en lett person å erstatte den dagen han bestemmer seg for å trekke seg tilbake, og jobben med å lede Oracle kan være for stor til én person.

Velkommen til nye forskning.no

Det er på tide! Siste relansering var i 2008, og det har skjedd mye på nettavisfronten siden den gang. Nå kommer vi i ny drakt, større format og med bedre bilder.

Bloggen er ny og bedre organisert, kronikker og kommentarer er samlet på nyoppusset plass.

Vi har opprettet en nyhetsdesk, som bemannes av to journalister til en hver tid. De sender ut kortere nyhetssaker om det som skjer på forskningsfronten akkurat nå. Økningen i nyhetssaker erstatter kortnyttspalten.

De øvrige seks journalistene jobber med lengre og grundigere saker. Vi skal dyrke kritisk forskningsjournalistikk og jobbe for å gå bakom og til bunns.

Vi andre – redigere, redaksjonssjefer og -sekretærer og redaktør – skriver artikler, desker andre sine artikler og ordner de ulike spaltene.

Artikler som kommer til oss fra forskningsmiljøene er nå enda bedre merket. Det skal ikke være tvil om hva som er redaksjonelt stoff og hvilke saker som er skrevet av institusjonene selv. Dette stoffet gir bred dekning av forskningen som foregår på mer enn 80 norske forskningsinstitusjoner.

Arkivet vårt er også med over i ny løsning, for vi vet at mange av leserne våre søker opp eldre artikler. Tekstene skal være akkurat som før, selv om bildene ikke alltid holder dagens krav til oppløsning. Søket på sidene har blitt mer detaljert, med inndeling i år og emneord.

Leserkommentarene er ikke ferdig overført fra det forrige systemet, men de er på vei. Det fungerer fint å legge inn nye kommentarer.

Nytt er også at vi åpner igjen for leserkommentarer på saker som omhandler klima. De stengte vi for tre år siden, fordi debatten gikk av saklighetssporet. Nå gjør vi et nytt forsøk – velkommen til klimadebatt!

Fortell oss hva du synes om sidene

Disse første dagene vil dere kanskje oppleve litt rusk i opplastningene. Et kvarter etter relanseringen ringte et dansk arbeidsmiljøinstitutt om at de ikke fant en artikkel om ledere og stress. En annen leser melder at han nektes tilgang til enkelte artikler. Dette skal gå over. Og vi håper at dere melder inn alle feil og problemer dere støter på.

Og ikke minst vil vi ha tilbakemeldinger på hva dere synes om det nye utseende, om hvordan vi organiserer artiklene og tips og råd til forbedringer. Legg igjen kommentar under denne artikkelen, eller ring eller skriv.