- Burde aldri ha gitt kostrådene om fett

På 1970-tallet og 1980-tallet introduserte USA og Storbritannia kostholdsråd som fokuserte på fett:

Folk burde kutte ned på fete matvarer slik at toppen 30 prosent av kaloriene stammet fra fett. Andelen mettet fett, for eksempel fra melke- og kjøttprodukter, skulle ikke overstige 10 prosent.

Helsemyndighetene i Norge og mange andre land kom også med slike anbefalinger på denne tida.

Hensikten var å bekjempe et økende problem med hjerte- og karsykdommer i den vestlige verden. Og budskapet om mindre fett og mindre mettet fett har holdt stand nesten til i dag.  

Men hva var det vitenskapelige grunnlaget for å komme med disse anbefalingene? Spør et team av amerikanske og britiske forskere.

Nå svarer de selv:

Kostrådene – som ble introdusert for 220 millioner amerikanske og 56 millioner britiske borgere – manglet støtte i såkalte randomiserte kontrollerte studier – RCT-studier. Denne typen studie anses som den beste forskningsmetoden for å undersøke effekten av et tiltak.

Fantes bedre studier

Helsemyndighetenes anbefalinger om lite fett var ikke tatt ut av lufta. I forkant av anbefalingene hadde flere studier vist at grupper av folk som spiste mye fet mat, ofte hadde høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer.

Problemet med slike undersøkelser er imidlertid at de sjelden kan si noe om årsak og virkning. Er det fettet som gir hjertesykdom? Eller har disse gruppene andre elementer i kosten eller levemiljøet som kan være årsaken – som mye sukker, stress og røyking eller lite grønnsaker og mosjon?

Da kan de omtalte RCT-studiene gi sikrere svar, mener Zoë Harcombe fra University of the West of Scotland og de andre forskerne som står bak den nye samlestudien.

I dette tilfellet er det snakk om undersøkelser hvor forskere har påvirket en gruppe mennesker til å spise sunnere fett eller mindre fett, for så å sammenligne dem med en tilsvarende gruppe som fortsatte å spise som vanlig.

Og det fantes også slike studier tilgjengelig på 1970-tallet, da kostholdsekspertene skisserte opp de velkjente fettrådene. Det er nettopp disse studiene Harcombe og co har gått igjennom.

– Skulle aldri blitt innført

Forskerne er ikke nådige i sin konklusjon:

Studiene viste ingen sammenheng mellom fett i kosten og antall dødsfall, hverken som følge av hjerte- og karsykdommer eller andre årsaker, skriver de.

Dette forskningsmaterialet var tilgjengelig for næringskomiteene den gangen. De burde ha tatt hensyn til resultatene, men gjorde det ikke, fortsetter forskerne og konkluderer:

– Studiene i denne forskningsoppsummeringen støtter ikke introduksjonen av anbefalingene om å redusere fett for å unngå hjertesykdom. Rådene trenger ikke bare en oppdatering, de skulle aldri ha blitt innført.

Fisk er ikke som piller

Men problemet er bare at også RCT-studier har mange svakheter innen ernæringsforskningen, mener Kjetil Retterstøl, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

– Den typiske RCT-studien er en undersøkelse hvor du gir én gruppe en pille med en nøyaktig mengde av et virkestoff, og en annen gruppe en narrepille. Det er samme standard i alle land. Og vanligvis klarer man fint å ta en pille i fem år eller mer, som ofte er nødvendig for å måle effekten på såkalte harde endepunkter som hjerteinfarkt og slag.

– Men sånn er det ikke når du for eksempel forsker på virkningen av fisk.

– Det er krevende å forandre spisemønster på en standardisert måte over så lang tid. Derved blir «dosen» av behandlingen vanskelig å standardisere og feilmarginene blir store.

– At folk i Norge spiser mer fisk og tilbereder den annerledes enn i Tyskland, blir også et metodeproblem, fordi økt fiskeinntak kan slå ut forskjellig i de to landene. Og placebofisken, den finnes ikke.

I mange slike studier er rådene om kostendring dessuten opprinnelig gitt i forbindelse med at man studerer noe annet, for eksempel brystkreft, sier Retterstøl.

– Men så har man brukt disse dataene i etterkant til å se på hjertesykdommer. Da har man ikke akkurat studert en gruppe mennesker som typisk står i fare for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

– Den sikkerheten som du får i en RTC-studie av en pille, kan du ikke få i ernæring. Det er ikke mulig.

Siden mange studier har store feilmarginer, advarer Retterstøl også mot å stole på samlestudier, til tross for at nettopp slike undersøkelser på andre forskningsfelter anses som sikrere enn enkeltstudier.

– Personlig er jeg veldig skeptisk til slike analyser innen ernæringsvitenskapen. Jeg har sett tilfeller der to samlestudier basert på mange av de samme studiene, gir stikk motsatt konklusjon, sier han.

Faglig uenighet

I en slik situasjon er det neimen ikke lett å finne ut hva vi vet og ikke vet om matens innvirkning på helsa, uansett hva slags undersøkelser og forskere det er snakk om.

Det er heller ingen tvil om at forskerne selv også er uenige, både om hvordan gamle og nye resultater skal tolkes. Det er også et faktum at retningslinjene for fett i kosten er blitt endret i det siste: Det er ikke lenger et mål å holde fettandelen til maksimum 30 prosent av kaloriinntaket.

– Ernæring og helse er så komplisert å studere at det kan være krevende å finne fram til den vitenskapelige sannheten, sier Retterstøl, som likevel mener at det kanskje kan virke som om uenigheten er større enn den er.

Ernæringsprofessoren mener det beste er å forholde seg til de store konsensusuttalelsene som er basert på mye innsamlet data av ulike typer.

– Man må stole på at ekspertgruppene som Verdens helseorganisasjon eller helsemyndighetene i Norge har plukket ut er kompetente, sier han.

Referanse:

Z. Harcombe, J. S. Baker, S. M. Cooper, B. Davies, N. Sculthorpe, J. J. DiNicolantonio, F. Grace, Evidence from randomised controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis, Open Heart, februar 2015.

DNA-rester kan varsle ny svartedaud

Biologer ved Universitetet i Oslo tar nå et krafttak for å finne sammenhengen mellom klimaendringer, rotteplagene og de mange voldsomme pestepidemiene gjennom historien. Kunnskapen kan brukes til å anslå når neste pestutbrudd kommer.

For pest er ikke bare noe som hørte middelalderen til. Årlig smittes vel 2000 mennesker av pest, de fleste på Madagaskar og i Kongo. Utenom Afrika finnes pest i ørkenen i Nord-Amerika og i store områder i Sentral-Asia, i et bredt belte fra Georgia via Kasakhstan til Kina.

I vår tidsregning er verden rammet av tre store og mange små pestepidemier. Den første store pandemien var den justinianske pesten på slutten av jernalderen. Den brøt ut på 500-tallet og varte i 200 år. Det neste ragnaroket var svartedauden på 1300-tallet, en pandemi som kom i stadig nye bølger og varte i 400 år.

Den tredje epidemien, som startet på slutten av 1800-tallet i Kina og nådde resten av verden via Hong Kong, varer fortsatt. I sommer døde en mann av pest i byen Yumen i den nordlige delen av Kina. 30 000 innbyggere ble isolert da deler av byen ble sperret av.

I november gikk pestalarmen på Madagaskar, både i provinsen og i hovedstaden Antananarivo.

Evolusjonen til pestbakterier

Det store spørsmålet er hvor pestbakterien stammer fra, om de tre pestene skyldes den samme bakterien og hvordan pestbakterien overlevde mellom utbruddene.

Noen mener at pestene i slutten av jernalderen og i middelalderen var to forskjellige sykdommer, men flere studier viser at det var den samme sykdommen.

– Overgangene mellom de tre pestbølgene er ikke helt klare. Det var dessuten overlapping mellom den andre og den tredje bølgen. Pest kan være helt borte i flere tiår og så plutselig komme tilbake, forteller professor Kjetill S. Jakobsen på Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo (UiO).

Spørsmålet er under hvilke omstendigheter pesten blir pandemisk og hva som bestemmer hvor alvorlig epidemien blir.

– Det er fristende å spekulere på om økologien der pandemiene startet, har spilt en rolle for hvor ødeleggende de var. Ved å se på sammenhengen mellom klimatiske forhold og pestdynamikk, kan vi forstå de alvorlige pandemiene, både i fortid, nåtid og fremtid, forteller professor Nils Chr. Stenseth, leder av CEES-senteret.

Sjekker gamle skjeletter

Forståelsen av de tre pestpandemiene er blitt svært mye bedre de siste årene fordi forskerne nå kan bruke moderne, molekylære metoder. Det gjør det mulig å analysere DNA-rester av pestbakterier fra dem som døde av sykdommen.

Den italienske forskeren Barbari Bramanti på CEES studerer den evolusjonære utviklingen av pestbakteriene og sammenligner den genetiske koden til pestbakteriene i de første to pandemiene.

Svaret finner hun i tennene på gamle skjeletter.

Lymfeknutene til dem som ble rammet av pest, hovnet opp og ble til svarte byller. Her formerte bakteriene seg. Hos mange av ofrene havnet pestbakteriene i blodet og dermed i blodmargen i tennene.

I samarbeid med arkeologer samler Bramanti nå inn DNA-prøver fra tenner til 2700 pestofre fra Europa og Asia. Hun skal også sjekke tennene til norske ofre.

Hun borer noen millimeter inn i tennene og trekker ut hele DNA-innholdet fra blodmargen.

– DNA-restene er ofte fragmentert og ødelagt. Det er derfor en stor jobb å rekonstruere arvestoffet, sier Bramanti.

Institutt for biovitenskap ved UiO åpner nå et helt nytt DNA-laboratorium som skal gjøre det enklere å analysere DNA-rester fra dødt materiale.

– Her vil det være mulig å analysere selv små mengder dødt DNA, forteller Bramanti.

Såfremt kvaliteten på arvematerialet er god nok, skal hun sammenligne det med referansegenomet til pestbakterien.

– Poenget vårt er å se på både evolusjonen og økologien til pestbakterien, sier Bramanti.

Rottesjekken

Det er usikkert hvordan svartedauden ble spredt. Svartrotter og brunrotter spredte smitte i den tredje pestbølgen. Selv om det ennå ikke finnes bevis for at ørkenrotter var smittespredere, viser det seg at ørkenrotten tåler smitten overraskende bra.

– De individuelle forskjellene er store, men mange individer tåler en absurd mengde med pestbakterier, forteller stipendiat Pernille Nilsson på CEES. Hun har undersøkt hvor mye ørkenrottene tåler.

Testen ble utført i et pestlaboratorium i Kina, ikke langt fra Yumen, som ble rammet av pest i fjor sommer. Forskerne sprøytet inn så mye pestbakterier i rottene at nesten halvparten døde. Da kunne de sammenligne genomet til de individene som overlevde, med genomet til dem som døde.

Nilsson leter med andre ord etter den genetiske forklaringen på hvorfor ørkenrotten har et så godt immunforsvar mot pestbakterien.

– Noen ganger dreper en enkelt bakterie en mus. Vanlige rotter tåler en innsprøytning på 10 000 bakterier. Ørkenrottene tåler 100 milliarder bakterier. Det er ti millioner ganger flere bakterier, påpeker Nilsson.

For å få en best mulig DNA-analyse av den enkelte ørkenrotten, er hun også nødt til å sammenligne den med det fullsekvenserte genomet til arten ørkenrotte. Arbeidet med å finne det fullsekvenserte genomet er formidabelt.

Det tok ti år å finne det humane genomet. Da forskergruppen til Jakobsen fant torskens genom, tok selve DNA-sekvenseringen noen måneder, med et par år tungberegninger på DNA-dataene i etterkant.

Takket være dagens langt raskere laboratoriemaskiner og dataprogrammer, håper Nilsson å finne ørkenrottens fullsekvenserte genom på langt kortere tid. Inntil videre må hun forholde seg til det delsekvenserte genomet.

Kina har allerede ekstrahert og frysetørket DNA fra lever og milt hos tre ulike ørkenrotteindivider. UiO-forskere sjekket så kvaliteten på DNA-et før de bestemte seg for hvilket individ referansegenomet skulle hentes fra.

Genomet til ørkenrotten består av 2,4 milliarder basepar. Når genomet sekvenseres er det bare mulig å avlese hundre basepar om gangen. For å vite hvor i genomet de små genbitene finnes, må forskerne avlese dem en mengde ganger og kjøre enorme, statistiske beregninger for å kunne sette dem sammen i rett rekkefølge.

Og hver gang de skal sammenligne genomet fra ett enkelt rotteindivid med det fullsekvenserte rottegenomet, trenger forskerne en uke på universitetets tungregnemaskin.

– Vi må finne de områdene i genomet som er en naturlig variasjon blant individer og de områdene i genomet som viser de spesifikke forskjellene mellom de rottene som overlever og dem som dør. Disse områdene i genomet er ennå ikke funnet, forteller Nilsson.

Forskerne har en idé om at beskyttelsen mot pest er relatert til et medfødt immunforsvar og at dette er arvelig.

– Akkurat hva det er, vet vi ikke ennå. Vi er på «genomisk fisketur» og vet ikke presist hva vi vil finne. Vi har likevel noen ideer om hvilke deler av immunforsvaret som kan være involvert.

CEES-forskerne oppdaget for noen år siden at torsken har et helt annet immunforsvar enn alle andre dyr.

– Det kan hende vi også får noen overraskelser om ørkenrottens immunforsvar, sier Nilsson.

Sammenheng med klima

Den nederlandske forskeren Boris Schmid på CEES undersøker sammenhengen mellom klimavariasjoner, bestanden av gnagere og pestutbrudd. Han kombinerer historiske tidsserier med pestdata hos mennesker og sammenhengen mellom klimaendringer og pestsyke gnagere.

Kina har dessuten tatt DNA-sekvenser av pestbakterien i 20–30 år. Det er da mulig å se hvordan pestbakterien evolusjonært har utviklet seg i løpet av denne tiden.

– Disse dataene gir oss en idé om hvordan pest og klima henger sammen, og de er viktige for å kunne forutsi neste pestutbrudd, forteller Schmid.

Slik skal de gjøre det kult å gå med refleks

Forrige uke skrev forskning.no at Moods of Norway er blant over 75 bedrifter som får forskningsmidler for å finne veier til omstilling

Den kreative designerduoen skal forske på helt nye tekstilfibrer, for å integrere reflekser i moteklær. På motebransjens premisser.

Norge er jo et land med mørke store deler av året, både på dag- og kveldstid. Behovet for å bruke refleks i trafikkerte områder er derfor stort. Samtidig åpner refleks for helt nye typer klesdesign.

Standarder som ikke passer motebransjen

– Dagens refleksstandard er utformet for å gi maksimal synlighet av fritidsklær og arbeidstøy for det profesjonelle markedet. Disse standardene passer motebransjen dårlig og er kanskje den viktigste årsaken til at reflekser ikke er brukt i moteklær i dag, sier produktdesigner og forsker Tore Christian Storholmen i Sintef. Han skal lede prosjektet som har fått navnet Reflect your moods.

– Å bruke refleks reduserer risikoen for å bli skadd eller drept i fotgjengerulykker i mørket med 85 prosent. Til tross for det, bruker bare 25 prosent av fotgjengere i tettbygde strøk refleks, opplyser Storholmen. 

Refleks i vev, strikk og print

Prosjektet er slett ikke tatt ut av svarte natta. Ideen startet allerede i 2009 – og fram til 2013 har partnerne jobbet med et forprosjekt, der de blant annet har utviklet klesprototyper for å vise at ideen er realiserbar.

Konklusjonene er at det er store muligheter for å integrere refleks i både vev, strikk og print.

– Refleks åpner i tillegg for helt nye visuelle utrykk i bekledning, utrykk som først kommer til syne etter mørkets frembrudd og under lyssetting, sier produktdesigneren. Vi tror at mote, trafikksikkerhet og kanskje en dæsj humor er en bra kombinasjon.

Hos Sintef er flere forskningsmiljøer involvert i prosjektet. Både forskere som jobber med trafikksikkerhet og produksjonslinjer er med. I tillegg skal Sintef drive selve innovasjonsprosessen, og har derfor fått prosjektlederansvaret. Det svenske tekstilinstituttet Swerea IVF i Borås skal utvikle selve tråden som er basen i det hele.

Klassisk dress med sprøtt refleksmønster

Gründer Simen Staalnacke i Moods of Norway er svært entusiastisk over at de nå har fått støtte fra Forskningsrådet til å lage et helt nytt tekstilprodukt:

– Dette er et utrolig spennende prosjekt, og for oss er det helt nytt å jobbe med forsknings- og tekstil-miljøer. Sammen skal vi skape noe som ikke finnes i dag, nemlig vanlige klær med innebygget refleks. Det tror vi det er et marked for, sier Staalnacke.

For statistikken viser at det i dag er svært mange som ikke bruker refleks. Særlig i byene, hvor bare en av fire gjør som mora si sier. Kanskje fordi refleks ikke er ansett som kult eller stilig, og fordi refleks som er sydd på klær gjør at klærne blir stive, tjukke og klumpete.

– Nå skal vi skape refleks som ser ut som helt vanlig stoff, men som fungerer som refleks i mørket – det vil gi oss helt nye muligheter både når det gjelder funksjon og design, sier han entusiastisk.

Ideene Simen og designerne har, er mange, og som kanskje forventet – litt sprø:

– Vi kan for eksempel designe en klassisk dress om vil fungere helt fint i formelle jobb-møter, men som har et vilt mønster eller kanskje et humoristisk budskap som bare synes på bilder eller på dansegulvet på discoen. Hvor kult er ikke det? sier motegründeren.

Selv om prosjektet skal gå i tre år, har ikke gjengen i Mooods of Norway planer om å vente lenge med å prøve ut den nye teknologien:

– Vi kommer til å teste ut dette i markedet underveis. Da vil vi se hvordan forbrukerne responderer. Dette er også noe som vil fungere veldig bra i klær for barn også, for eksempel, og vi ser mange muligheter for både sko og sportstøy-kolleksjonene våre.

Dersom prosjektet lykkes i å utvikle reflekser innebygd i klær, kan dette gi større trafikksikkerhet og samtidig påvirke andre i klesbransjen til å gå i samme lysende retning, mener Staalnacke, som også har tanker om å ta ut patent på teknologien, slik at den kan bli en norsk eksportvare til andre klesprodusenter.

 

 

Fedre i fengsel kobler ut farsfølelsen

«For jeg har jo gitt han (sønn 5 år) alt, hvis han spurt om et spill da, som egentlig ikke er for barn liksom, så har jeg sagt ja du skal få. For jeg vil ikke se han gråte. Han får alt han vil ikke sant. Så han er så bortskjemt ikke sant. Men etter det kurset så har jeg lært hvor grensen går, liksom. For det er ikke for mitt beste, men det er for hans beste også.»

Slik forteller en av fedrene som forsker Ane-Marthe Solheim Skar har intervjuet i doktorgradsarbeidet sitt. 

Ikke bare har hun intervjuet fedre i fengsel. Hun har også undersøkt ulike grupper foreldre i Norge og Mosambik. Dette var foreldre fra den generelle befolkningen, hvorav noen hadde angst og depresjoner, mens andre hadde et svakere sosialt nettverk rundt seg. Målet var å finne ut hvordan det utbredte foreldreveiledningsprogrammet International Child Development Programme (ICDP) virker. 

– Funnene tyder på at foreldreveiledning har en positiv innvirkning på foreldre fra forskjellige kulturer og sosiale kontekster, sier hun. 

Bakgrunnen for programmet er troen på at forebyggende familiearbeid hjelper. På samme måte som at en god barndom varer livet ut, kan konsekvensene av en dårlig barndom vare livet ut. Tidlig forebyggende innsats er derfor viktig, både ut fra et moralsk medmenneskelig ståsted og fra en sosioøkonomisk synsvinkel, ifølge forskeren.

Ulike foreldrestiler

Undersøkelsen omfatter 220 foreldre i Norge, 137 foreldre fra Mosambik og 61 fedre i fengsel. 34 prosent av disse er en sammenligningsgruppe som ikke deltok på foreldreveiledningsprogrammet.

Enkelte foreldre i den norske gruppen svarte på et spørreskjema seks til tolv måneder etter foreldrekurset. 20 fedre i fengsel ble også intervjuet i etterkant av kurset.

I undersøkelsen ble foreldrene som meldte seg på kurs, spurt om å fylle ut spørreskjemaer om barnet, om barnets utvikling, foreldrerollen og deres egen psykososiale helse.

For eksempel legges det her vekt på såkalt foreldrestil. Det vil si hvorvidt foreldrene viser positive følelser, om de har en åpen kommunikasjon, er konsekvente, setter tydelige grenser og hjelper barnet til å regulere seg selv. Dette bidrar til best mulig utvikling hos barnet.

På den annen side kan barn som mangler en trygg tilknytningsbase og de som har autoritære, ettergivende eller uengasjerte foreldre, ha større vanskeligheter med tilpasning og tilknytning, som igjen øker sannsynligheten for asosial atferd og kriminalitet.

Best for dem som trenger det mest

Norske foreldre med symptomer på angst og depresjon, samt foreldre som svarte at de hadde mangelfull sosial støtte og nettverk rundt seg, opplevde at de fikk mest ut av kurset.

I Mosambik rapporterte foreldre som hadde deltatt på kurset at de fikk en mer positiv foreldrestil, inkludert mindre fysisk disiplin, sammenlignet med foreldrene som ikke hadde gått på kurs. Foreldre som hadde gått på kurs så også færre atferdsproblemer hos barna og høyere mestringsfølelse og livskvalitet. 

– Studien viser at foreldreveiledning virker best for dem som trenger det mest, konstaterer Skar.

Pappa i fengsel

Norske fengsler har siden 2005 tilbudt fedre som sitter i fengsel å delta i såkalte pappagrupper, en tilpasset versjon av ICDP. 

Seks til ti foreldre deltar i åtte-ti gruppemøter med to veiledere som setter i gang diskusjoner og refleksjoner knyttet til samspillet mellom foreldre og barn. Temaer kan være følelser, kommunikasjon eller grensesetting. På fengselskursene snakker deltakerne også om hvordan de best kan utnytte den korte besøkstiden sammen med barnet under soning, og hvordan de kan snakke med barnet om fengslingen.

Fedrene som satt i fengsel, fortalte blant annet at de koblet følelsene sine av, som en overlevelsesstrategi innenfor murene. Men gjennom foreldreveiledningen ble de mer bevisste på farsrollen.

De syntes de fikk økt innsikt i og kunnskap om barns utvikling og betydningen av å tilbringe mer tid med barnet, gi omsorg og oppmerksomhet, samt å sette grenser.

Dette motiverte fedrene til å være gode omsorgspersoner for barna sine, samtidig som mange av dem sa at de var plaget av dårlig samvittighet, fordi de satt inne og ikke kunne tilbringe mer tid med barna.

Som en av fedrene sier: 

«Jeg skal klare det! Det er det eneste målet jeg har nå. Det å få til dette her og gi henne (datter 3 år) en trygg (faren snufser og bruker noen sekunder på å samle seg) oppvekst, og en god far.»

Styrker folkehelsa

De fleste positive endringene i den norske gruppen vedvarte etter kurset, men foreldrene rapporterte en liten nedgang da de ble intervjuet seks til 12 måneder etter å ha deltatt på veiledningen.

– Det tyder på at det kan være lurt å følge opp foreldrene etter noen måneder, mener Skar.

– Vi kan anta at positive endringer i foreldrerollen og bedre psykisk helse kan styrke den generelle folkehelsen, legger hun til.

Samtidig understreker hun behovet for flere kontrollerte studier, for å undersøke om ICDP-foreldreveiledning faktisk gir barna en bedre oppvekst og ikke bare styrker foreldrene.

Tidligere forskning på foreldreprogrammer har hovedsakelig fokusert på foreldre og barn i risikosonen, fremfor helt vanlige foreldre, som har vært denne studiens hovedfokus. Ingen norske studier har hittil undersøkt effekten av foreldreveiledning i fengsel.

Referanse:

Ane-Marthe Solheim Skar. Evaluation of the International Child Development Programme for parents from the general population in Norway and Mozambique, and from prisons, doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, januar 2015. Sammendrag

 

 

Mer teknologi kan redde Norge

IT-bransjen har delte meninger om arbeidet som Produktivitetskommisjonen har gjort med å sette fingeren på hva som har gått galt med A/S Norge og hvilken medisin som skal til.

Med professor Jørn Rattsø i spissen har kommisjonen vurdert produktivitetsutviklingen de siste tiårene og sett på årsaker til at veksten i produktiviteten har vært svakere siden midten av forrige tiår.

Etter oljen
Et sentralt poeng er at olje og gass har bidratt vesentlig til veksten i norsk økonomi, men det er på retur.

– Næringen vil fortsatt være svært viktig for Norge i mange år, men den vil ikke være den vekstmotoren i norsk økonomi som den har vært de siste 40 årene. Lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen vil kreve omstillinger for det øvrige næringsliv og for arbeidstakere i Norge, skriver kommisjonen.

I stedet vil konkurransekraften ligge i en arbeidsstyrke med høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne.

– Og vi må være med i teknologiutviklingen, påpeker Rattsø-rapporten. Den ble overlevert finansminister Siv Jensen i form av en NOU tirsdag formiddag.

Svake resultater
Kommisjonen trekker frem at Norge kommer ut med middels plassering blant OECD-land i sammenlikning av faktorer som er viktig for vekst.

Det gjelder områder som innovasjonsevne, nyetablering og næringslivets egen forskning. Sammenliknet med Danmark, Finland og Sverige, er vårt næringsliv i mindre grad knyttet opp mot teknologisk avanserte, internasjonale markeder, og vi har mindre privat eierskap.

Ekspertene i kommisjonen ser at det ofte settes inn mye ressurser på forskning som ikke gir de store resultatene. Her har vi allerede metodene på plass for å få mer igjen for innsatsen.

– De nye ordningene med sentre for fremragende forskning, åpen konkurranse om forskningsmidler og større deltakelse i internasjonal forskning, bør forsterkes, lyde anbefalingen.

Hard medfart
Offentlig sektor får hard medfart. Her mener kommisjonen at det er nødvendig med tydeligere mål og ansvarliggjøring av finansiering og resultater.

– Bedre utnyttelse av ny teknologi, inkludert velferdsteknologi, må til for å møte behovene for offentlige tjenester i framtiden, heter det.

Tradisjonelt har de store offentlige prosjektene en tendens til å bli dyrere underveis.

– Det er et problem at ansvaret for kostnader og finansiering ikke er godt koblet i mange offentlige beslutningsprosesser, mener kommisjonen.

Og de folkevalgte må ha vett på å se lenger frem i tid enn til neste valg, for å løse store utfordringer med offentlige IKT-prosjekter og reformer innen politi og helse. Krevende reformer har kostnader som kommer raskt, mens gevinstene først viser seg lenger framme.

– Det kreves mer langsiktighet i politikken med sterkere orientering mot de resultater som oppnås. Økt vekt på produktivitet kan gi bedre grunnlag både for vekst og velferd, heter det i rapporten.

Skarp kritikk
Reaksjonene fra IT-bransjen er delte, og i NHO komme Abelia-sjef Håkon Haugli med skarp kritikk.

Han mener at kommisjonen har gode analyser, men trekker til dels feil konklusjoner.

Den mener at vi først og fremst på bli flinkere til å ta i bruk teknologi som andre land utvikler.

– En liten, åpen økonomi må utnytte internasjonal teknologiutvikling, og det må legges større vekt på forutsetninger for teknologisk adopsjon, mener kommisjonen.

– Det er feil konklusjon bare å hente inn teknologi fra utlandet når vi har en underskog av gode teknologibedrifter og potensial til å utvikle en IKT-næring med store eksportmuligheter. Her er det en systemsvikt på kapitalsiden for videreutvikling av disse selskapene, samtidig som det er en økende mangel på IT-utdannede ved universitetene, sier Haugli.

Pluss i boka
Hos IKT Norge velger sjeføkonom Roger Schjerva å gi pluss i boka til kommisjonen for det sterke bidraget norske IKT-bedrifter gir til landets produktivitetsvekst og til den store betydningen digitalisering har for andre sektorers produktivitetsvekst.

– Eksempelvis peker kommisjonen på økt digitalisering av plan- og byggesaksprosesser som viktig for å bidra til å heve den svake produktiviteten i byggenæringen, sier Schjerva.

Les også: IT-suksesser skal deles på Sharepoint

Skal høre på alle
Nå starter to prosesser der enhver kan komme med sine gode ideer.

Tirsdagens rapport sammenfatter fase én i Produktivitetskommisjonens arbeid. Den skal ut på høring. Da kan du etter hvert komme med innspill her.

Les også: Åpner for anonyme svar

I fase to skal kommisjonen komme med konkrete forslag til tiltak som kan gi økt produktivitet i norsk økonomi. Her konsentrerer den seg om tre områder:

  1. Teknologi, utvikling og innovasjon,
  2. Bedre bruk av arbeidskraftsressursene
  3. Tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor

– Også her ønsker vi innspill, og vi oppfordrer alle til å delta, sier sekretariatsleder Erik Storm til digi.no. Kommisjonens nettside finner du her.

Sjeføkonom Schjerva hos IKT Norge er blant dem som kommer til å benytte den muligheten.

– Vi vil fremme flere konkrete forslag overfor kommisjonen, men tre tiltak er allerede åpenbare. Det trengs en felles, brukervennlig digital plattform for hele offentlig sektor, det trengs egne budsjettmidler for å implementere velferdsteknologi i omsorg og helsetjeneste og det trengs omorganiseringer for å sikre bedre kultur for å ta i bruk teknologi og fremme bedre styring med IKT-prosjekter, sier Schjerva i en pressemelding.

IT-suksesser skal deles på Sharepoint

Norske kommuner har fått et IT-verktøy som kan bli avgjørende for å få på plass digitale tjenester i stort omfang. Stikkordet er deling.

Asker kommune har samarbeidet med KommIT og IT-selskapene Puzzlepart og Microsoft om utviklingen av en nettbasert løsning for prosjekt- og porteføljestyring.

Den bygger på Sharepoint som plattform og benytter skyteknologi som gjør det mulig for kommuner å samarbeide bedre på tvers av kommunegrensene.

– Dette er en sentral del av infrastrukturen for systematisk deling av erfaringer, som teknologi og metode, i prosjekter, forklarer rådgiver Aleksander Øines hos KommIT.

Digitalisering
Utgangspunktet er at offentlig sektor skal digitalisere alle tjenester som det er praktisk mulig å kjøre digitalt. I kommunene er typiske eksempler barnehage- og byggesøknader på nett, men også mer avanserte funksjoner internt. Drømmen er automatisering av saksbehandleroppgaver og dermed kunne utnytte offentlige budsjetter langt mer effektivt.


Rådgiver Aleksander Øines hos KommIT er i mål med et prosjektstyringsverktøy som kan få fart på digitaliseringen i kommunene ved at det åpner for deling av erfaringer om teknologi og metrode.

KommITs oppgave er blant annet å legge til rette for en bedre og mer kostnadseffektiv digitalisering av hele kommunesektoren, og det nye verktøyet skal bidra til det.

– Tradisjonelt har kommunene jobbet på hver sin tue og gjort mye utviklingsjobb flere ganger. De ønsker å samarbeide, og her får de en plattform hvor de kan utveksle erfaringer og kopiere det andre har fått til, sier Øines til digi.no.

Byggesaker
En plattform for deling fungerer dårlig uten innhold. Første bidrag er digitalisert byggesaksbehandling i regi av KommIT med kommunene i IKT Agder som prøvekaniner.

– Når en håndfull kommuner har kommet i mål med e-byggesak, kan resten av kommunene hente ut erfaringer om metoder og teknologier som faktisk virker og bruke det på hjemmebane, forklarer KommIT-rådgiveren.

Bindes til Microsoft?
Asker valgte Sharepoint fra Microsoft som basis for prosjektverktøyet. Årsaken er at kommunen har erfaring med den fra før.

Gevinsten var en rask utviklingsjobb hos Puzzlepart, med oppstart i juni og levering i september 2014. Prislapp snaut 600.000 kroner.

Kildekoden til selve løsningen for å håndtere informasjonen er åpen og gratis tilgjengelig.

Derimot blir kommunene bundet til en grunnteknologi fra Microsoft gjennom Sharepoint.

– Hva slags utfordringer kan det by på å låse kommunene til én leverandør?

– Dette er jo et tveegget sverd. De fleste kommunene bruker jo Microsoft Office fra før, og lisensen inkluderer ofte Sharepoint. For de som ikke har lisens, finnes det en skyløsning der du kun betaler for det du bruker. Det er mulig å benytte prosjektstyringsverktøyet på annen programvare, men i praksis handler det om å benytte verktøyet på en plattform som kommuner flest er fortrolig med å bruke, mener Øines.

Sentral brikke
– Hvor viktig er dette prosjektstyringsverktøyet for digitalisering av offentlig sektor?

– Det er en viktig brikke i arbeidet med å endre måten kommunal sektor jobber på. Ved å få fart på delingen, skal vi få flere digitale tjenester med god kvalitet – som er en forutsetning for strategien om å benytte teknologi til å spare kommunene for arbeid og få mer ut av fellesressursene.

KommIT har ikke satt noe mål for når alle kommunene har logget seg på Sharepoint-løsningen.

– Nei, det har ingen hensikt. Vi jobber med utbredelse i takt med behovet hos de enkelte kommunene, og etter hvert som det blir prosjekt-erfaringer å dele her, sier Aleksander Øines.

Ti år med Google Maps

Google kunngjorde søndag at det da var ti år siden karttjenesten Google Maps ble avduket. Etter ti år med en kombinasjon av innovasjon og kontroverser, er Google Maps utvilsomt den mest kjente og brukte karttjenesten i verden. Men er den best? Det kommer helt an på hva man ønsker å bruke den til.

Både i Norge og internasjonalt finnes det i dag karttjenester som er langt bedre på en del områder, blant annet med mer oppdaterte kartdata og bildemateriale, tatt fra fly og satellitter. På det nivået de fleste av brukerne faktisk befinner seg, på bakken, er Google Maps klart ledende etter å ha fotografert fra biler og ryggsekker i rundt åtte år. I tillegg kommer de integrerte visningene av millioner av geotaggede fotografier fra flere ulike bildetjenester.

Google Maps er markedsledende til tross for at Google på ingen måte var først ute med karttjenester på nett. MapQuest og Yahoo var blant dem som tilbød dette flere år tidligere.

Dansker
Utgangspunktet for Google Maps var oppkjøpet av det konkurstruede, australske selskapet Where2 Technologies i 2004, med de to danske brødrene Jens og Lars Rasmussen i spissen. Disse hadde ideen om hvordan karttjenesten burde fungere, med kartbildet i sentrum av brukergrensesnittet og mulighetene for zooming og panorering. Men deres produkt var en desktop-applikasjon. Larry Page mente weben var framtiden, og slik ble det.

I 2004 kjøpte Google også Keyhole, som hadde et produkt som skapte utgangspunktet for Google Earth-programvaren som også ble avduket i 2005. Fortsatt er Earth og Maps to separate produkter, men de har også mye til felles.

Både Recode og The Guardian kom i helgen med artikler om den tidlige historien til Google Maps.

Fellesskap
For at et produkt skal bli mye brukt, må det skape entusiasme. Keyhole hadde et stort brukerfellesskap allerede lenge før Google kjøpte selskapet. Blant annet var det mye diskusjon om hva satellittbildene faktisk viste av ulike landemerker som brukere på oppdagelsesferd i satellittbildene hadde oppdaget. I juni 2008 ble det i Google Maps mulig for brukere å korrigere eller supplere kartene med ny eller bedre informasjon gjennom Map Maker. Også dette fellesskapet er stort og aktivt.

Produktet må også ha være tilgjengelig der brukeren har behov for det. Allerede i april 2005 kom Google Maps i en mobilutgave, og Apples kartapplikasjon for iOS var i flere år basert på nettopp Google Maps. Senere kom Google med trinn-for-trinn-navigasjon og egne Google Maps-apper til Android og iOS.


Google Maps med kartdata fra 2006.

Muligheten for integrasjon av Google Maps med egne data, vist på eksterne websider, har også bidratt til å gjøre tjenesten kjent og utbredt.

Kontroversene
Selv middels oppløste satellittbilder av store deler av verden hadde vært tilgjengelig ganske lenge, så bidro Google Maps og Earth til å gjøre bildene enda mer tilgjengelig. Dette bekymret blant annet forsvaret i India, som mente av bildene kunne utnyttes av terrorister.

Street View, hvor Google kjører rundt med biler i folks nabolag og tar bilder av alt fra veikryss, biler, bygninger og mennesker. Selv om Google greier å viske ut ansiktene til de aller fleste menneskene som blir avbildet, så har virksomheten ført til en rekke søksmål og personverndebatt. Google har i perioder eller permanent måttet slutte med fotograferingen i flere land, blant annet Tyskland.


I 2010 syklet Google-ansatte rundt med dette utstyrt i Nordmarka i Oslo.

Den virkelig utløsende faktoren for dette var Googles angivelige uhell i forbindelse med registrering av WLAN-soner, som også ble gjort med de samme bilene. Blant annet smartmobiler kan brukes opplysninger om WLAN-soner til posisjonering. Men Google samlet inn for mye data fra åpne nett. Selskapet oppdaget etter hvert dette selv, avbrøt det hele og sa ifra. Men da var tyske personvernmyndigheter for lengt på krigsstien og tilliten brudt for lang tid framover.

Det finnes fortsatt Street View-bilder fra deler av Tyskland. Men disse begynner bli ganske gamle og mange er preget av at huseiere ikke vil at deres eiendommer skal vises i bildene. Derfor er bildene ofte preget av grå områder.

Kan vi føle omsorg for maskiner?

Har maskiner følelser? Svaret på spørsmålet på dette er selvfølgelig nei, i alle fall per i dag. Likevel kan man i blant ha kjenne litt omsorg for ikke-levende gjenstander. Selv kan jeg synes det er litt vemodig å sende en egentlig ganske trofast dings på fyllinga (altså resirkulering), bare fordi den er gammel, umoderne og har blitt erstattet av noe mer avansert. Og jeg har en eller annen grunn snakket til den gamle bilen min, selv om det også for meg virker helt tussete. Har kanskje sett Toy Story en gang for mye …

I går la Boston Dynamics ut en video om «Spot», en helt ny robothund, selv om jeg selv synes den minner mer om en sau – kanskje på grunn av klippet hvor den er utstyrt med dombjeller.

I videoen blir balansen til Spot demonstrert ved at en mann gir den et kraftig spark i siden. Roboten holder seg på beina, så demonstrasjonen er vellykket. Men flere av dem som kommenterer videoen på YouTube, oppgir at de får en følelse av at det de ser, er en form for mishandling – robotmishandling, faktisk. Jeg må innrømme at jeg tenkte det samme selv da jeg så det, uansett hvor rart det nå høres ut.

Spørsmålet er om de og jeg ville ha tenkt det samme dersom det samme hadde blitt gjort mot en robot som så mindre vennlig ut, slik som Petman fra samme selskap, som vist i videoen nedenfor. Antagelig ikke.

I videoen med Spot ser man også en tilsynelatende videreutviklet utgave av en gammel slektning, LS3, som minner om et pakkesel med lyd omtrent som en påhengsmotor.


Spot er langt mindre, veier under halvparten så mye (72 kg) og er langt mer stillegående fordi den er drevet av en elektrisk motor. Det vil si at den også kan egne seg for innendørsbruk.

Brannslukking
Dagens bruk av roboter skjer i stor grad i forbindelse med oppgaver som oppleves som ensformige, belastende eller farlige av mennesker. Ofte er det også økonomisk lønnsomt å erstatte mennesker med roboter på slike arbeidsplasser, fordi robotene jobber mer effektivt og uten særlige protester.

Det er mange flere områder hvor roboter etter hvert vil kunne bli satt inn, etter hvert som teknologien utvikles. Ett av disse er brannslukning. I videoen nedenfor vises en foreløpig ganske langsom, autonom robot som utvikles for å kunne assistere mannskapet under brannslukning ombord i skip. Roboten kalles for SAFFiR (Shipboard Autonomous Firefighting Robot) og er utviklet av Virginia Tech i samarbeid med U.S. Office of Naval Research og U.S. Navy. Man ser for seg at hvert en gang i framtiden vil ha en robot tilgjengelig blant redskapene som kan benyttes under brannslukning.

Konkurranse
I juni i år arrangerer DARPA årets utgave av DARPA Robotics Challenge, en konkurranse hvor det egentlige målet er å utvikle roboter som kan bistå i forbindelse med redningsarbeid, for eksempel etter en naturkatastrofe. Foreløpig dreier konkurransen seg mest om robotenes evne til å bevege seg gjennom et katastrofeområde, det vil si å passere det som måtte være av hindringer. I årets konkurranse må robotene kunne klare seg uten noen form for kabeltilkobling. De kan ikke får fysisk hjelp fra mennesker under «løpet», og kommunikasjonsmulighetene mellom laget og roboten vil med hensikt være begrenset.

Dersom robotene faller eller setter seg fast, må de i stor grad på egenhånd kunne komme seg opp eller løs.

En del av lagene som skal delta, vil bruke en sterkt oppgradert utgave av Atlas-roboten til DARPA og Boston Dynamics. Denne modellen ble vist fram i januar, som vist i videoen nedenfor.

Ingen av robotene i videoene er intelligente. Det er programmert til å gjøre helt spesifikke oppgaver og kombinasjoner av dette. Foreløpig har enkelte av dem mer enn nok med å ta noen skritt på ujevnt underlag. Så det er ennå ingen «Terminator» vi nå begynner å ane konturene av. Men det er liten tvil om at det har skjedd mye innen både robotteknologi og kunstig intelligens de siste årene, spesielt fordi det i økende grad har blitt kommersielt interessant.

Google dropper egen webprotokoll

Det er mange ting Google som selskap er opptatt av, men blant de viktigste er fart og åpne standarder der hvor det er mulig. Derfor utviklet selskapet i 2009 en ny og åpen nettverksprotokoll som skulle kunne levere websider betydelig raskere.

Men i går kunngjorde selskapet at støtten for SPDY-protokollen (uttales som «speedy») på sikt skal fjernes fra Chrome. Men det dreier seg egentlig ikke om noe tilbaketog. Egentlig tvert imot.

Utdatert
De aller fleste webservere leverer websider ved å bruke nettverksprotokollen HTTP (Hypertext Transfer Protocol). De fleste bruker versjon 1.1 av denne protokollen. Den er fra 1999.

Mye har endret seg på weben siden 1999. Mye av innholdet er i dag komplekse applikasjoner som består av mange ulike filer som lastes ned hver for seg. Langt mer av innholdet overføres dessuten kryptert over stort sett raskere forbindelser enn i 1999, og både servere og klienter har blitt langt kraftigere.

For å utnytte alt dette på en bedre måte, ble tok SPDY blant annet i bruk funksjonalitet som prioritering, multipleksing av datastrømmer og komprimering av header-informasjon. Men selv om SPDY-spesifikasjonen er åpen og også støttes av andre nettlesere enn Googles, så er ikke spesifikasjonen standardisert.

HTTP/2
Derimot har det vært ganske bred enighet om at en ny versjon av HTTP-protokollen, som nå er på god vei til å bli standardisert, vil ta i bruk en del av hovedfunksjonaliteten i SPDY.

Google vil derfor gradvis rulle ut støtte for den nye HTTP-protokollen, HTTP/2, i Chrome 40 i tiden framover. Chrome 40 er hittil den nyeste, stabile utgave av Googles nettleser.

Selskapet planlegger å fjerne Chrome-støtten for SPDY i begynnelsen av 2016. Selskapet vil samtidig gjøre noen endringer i hva som støttes av utvidelser til krypteringsprotokollen TLS (Transport Layer Security). I dag støttes utvidelsen NPN (Next Protocol Negotiation). Denne skal erstattes av utvidelsen ALPN (Application-Layer Protocol Negotiation).

NPN er en Google-forfattet spesifikasjon for som har primært blitt brukt i forbindelse med SPDY, mens ALPN er på god vei til å bli en IETF-standard for protokoll-forhandlinger i tilknytning til TLS og HTTP/2.

Webservere
For å kunne ta i bruk HTTP/2- og ALPN–støtten i nettleserne, må også verdens webservere få støtte for de samme teknologiene. Ellers vil forbindelsene måtte skje ved hjelp av gamle HTTP 1.1.

En oversikt over dagens implementeringer av HTTP/2 finner på denne siden.

Google jobber dog med en enda en teknologi for raskere overføring av webinnhold. Den kalles for QUIC (Quick UDP Internet Connections) og er foreløpig ganske eksperimentell. Digi.no har omtalt QUIC i denne artikkelen. Det er mulig å følge utviklingen av denne teknologien her.

Nordmenn kjøper pc-er igjen

Oslo (NTB): Salget av nettbrett falt kraftig her i landet i fjor, samtidig som PC-salget økte tilsvarende. Det skjer blant annet fordi folk allerede har ett eller flere nettbrett i huset, tror bransjen.

Stiftelsen Elektronikkbransjen la tirsdag fram salgstallene for 2014. Samlet sett økte salget av elektronikkprodukter med 1,9 prosent, målt i omsetning.

Sammenlignet med 2013 falt salget av nettbrett med 36,9 prosent, samtidig som salget av bærbare PC-er gikk opp 29,2 prosent.

– Vi ser et markant fall i salget av nettbrett. Vi tror det er tre årsaker: Det er fryktelig mange som allerede har ett eller to nettbrett i hjemmet. Mobiltelefonskjermene blir stadig større, og de bærbare PC-ene har slått tilbake med nye formfaktorer, sier kommunikasjonssjef Marte Ottemo i Elektronikkbransjen til E24.

Utviklingen kommer etter en periode med til dels kraftig fall i PC-salget. For mobiltelefoner sank omsetningen med 4,8 prosent.

Innen lyd- og bildeprodukter steg omsetningen med 7,6 prosent. For foto isolert sett ser det imidlertid mørkere ut. Salget av speilreflekskameraer falt med 37 prosent, mens omsetningen av kompaktkameraer gikk ned hele 50 prosent. (©NTB)