Et japansk forskerteam har for første gang klart å lage solceller med mer enn 26 prosent effektivitet. Det betyr at 26 prosent – litt over en fjerdedel – av energien i sollyset gjøres om til elektrisk energi.

Bare 26 prosent? Det høres kanskje ikke så mye ut. Og – ja, det finnes solceller som har nesten 50 prosent effektivitet.

Problemet er at de er veldig dyre, og at sollyset må konsentreres gjennom en linse eller et hulspeil.  Derfor finner de neppe veien til hyttetaket med det første.

• Kan solceller gi mye energi her i nord? Ja, sier norsk forskning.

Revolusjonerende med kjent teknologi

Japanerne har derimot brukt kjent teknologi, slik den brukes i solcelleindustrien i dag. Så har de klart å presse ytterligere en prosent effektivitet ut av den.

– Det er revolusjonerende at de bryter 26 prosent-grensen, skriver Trygve Mongstad i en e-post til forskning.no. Mongstad forsker på solceller ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Silisium – billig råstoff

De japanske resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Energy. Her forklarer forskerne hvordan de har gått fram.

Utgangspunktet er silisium. Solceller som du får kjøpt i dag, er for det meste laget av silisium.

Silisium er nemlig billig, for det finnes masse av det. Silisium er et vanlig stoff i bergarter. Kvarts er for eksempel laget av silisium og oksygen.

Slik virker en solcelle

Denne animasjonen viser ikke det spesielle med den japanske solcellen, men forklarer hvordan lys blir til strøm.

Flere lag silisium gir turbo

Kaneda-forskerne har lagt flere forskjellige lag med silisium oppå hverandre. Det tykkeste laget er et rent silisiumkrystall, det samme som vanlige silisiumsolceller er laget av.

Der ligger alle silisiumatomene i et jevnt gitter. Jo jevnere og renere krystallet er, desto bedre for solcella.

I det tynneste laget ligger silisiumatomene mer rotete. Det kalles amorft – ikke-krystallint – silisium.

Slikt amorft silisium var vanligere i solceller før. Da var det nemlig vanskelig og dyrt å lage rene silisiumkrystaller.

• Nå har det blitt billigere og raskere – les om den norske silisiumsentrifugen her!

Nå bruker forskerne amorft silisium på en ny måte – sammen med krystallinsk silisium. Slik lager de en slags elektrisk turboeffekt i overgangen mellom lagene.

De har også fått mer sollys – fotoner, lyspartikler – fram til solcella. I mange solceller skygger nemlig den ene elektroden for sollyset fordi den sitter på oversiden. Du kan se det som et metallgitter.

I den nye japanske solcella er både pluss- og minuselektrodene på undersiden av solcella. Også de amorfe lagene sitter her.

– Fotonene og elektronene i den rene silisiumkrystall-delen får minst mulig forstyrrelser, og de kan konsentrere seg om det de skal gjøre, skriver Mongstad.

Kan komme på markedet

– Det er spennende å se at vi nå får nye rekorder for silisiumsolceller, skriver Mongstad.

– De kan i prinsippet produseres til lave nok kostnader til at produktene kan gjøres tilgjengelige på markedet innen relativt kort tid, fortsetter han.

Tandem-solceller

– Alt i alt viser dette at det fortsatt er potensial for forbedring av solceller. Forskning hjelper, men tar tid og man må være veldig tålmodig, skriver Mongstad.

Hvis solcellene skal bli mye mer effektive enn rundt 25 prosent, må de trolig lages på andre måter, mener han.

Én slik type er det som kalles tandem-solceller, fordi de består av to forskjellige materialer, silisium og et annet.

– Mange forskningsmiljøer arbeider med dette nå. Også IFE koordinerer et forskningsprosjekt der vi blant annet arbeider sammen med Universitetet i Oslo, forteller Mongstad.

• Les mer om forskningen til Mongstad på Institutt for energiteknikk: Nytt stoff i solcellene

– Det blir spennende å se hva fremtiden bringer, skriver han til forskning.no.

Referanse og lenke:

Kunta Yoshikawa m.fl: Silicon heterojunction solar cell with interdigitated back contacts for a photoconversion efficiency over 26%, Nature Energy, 20. Mars 2017, DOI: 10.1038/nenergy.2017.32, sammendrag: http://nature.com/articles/doi:10.1038/nenergy.2017.32

Energy: Most efficient silicon solar cells yet, nyhetsmelding fra natureasia.com: http://www.natureasia.com/en/research/highlight/11736

Helseforetakene har gitt 20 millioner kroner til en klinisk forskningsstudie på denne behandlingen ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten finansierer kliniske studier med deltakelse av pasienter fra alle fire helseregioner. Forskningen inngår i regjeringens strategi for hjernehelse slik at tjenesten skal bli bedre for disse pasientgruppene.

Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) kunngjorde nyheten på tirsdagens møte om hjernesykdommene ALS, MS, demens, Huntingtons sykdom og Parkinson.

– Regjeringen vil gi et bedre tilbud til pasienter med nevrologisk sykdom. Derfor lager vi en nasjonal strategi for hjernehelse. Vi er svært opptatt av mer forskning slik at vi bedre kan forhindre disse sykdommene og behandle pasientene best mulig, sier statsministeren.

Helsedepartementet ba i fjor Helsedirektoratet utarbeide en statusrapport om hjernehelse. Rapporten peker på store variasjoner i tilbudet til pasientene.

– For å møte pasientenes behov, er det nødvendig med tiltak på mange samfunnsområder, som helsetjenester, skole og arbeidsliv, sier Høie.

• Les også: Stamcellebehandling virket for halvparten av MS-pasientene

Kunstig intelligens er på full fart inn i arbeidslivet og vil føre til omfattende endringer i de fleste organisasjoner, både i næringsliv og offentlig sektor.

Kort fortalt er kunstig intelligens en betegnelse for intelligente maskiner og programvare som kan observere og sanse, forstå, handle og lære gjennom ny kunnskap og erfaring. Maskinene kan løse mange av dagens arbeidsoppgaver både raskere og mer effektivt enn vi mennesker. Minst en tredjedel og kanskje mer enn halvparten av dagens jobber vil kunne utføres av maskiner.

Vi må dermed forberede oss på en helt ny arbeidsdeling mellom mennesker og maskiner.

Er norske ledere forberedt?

– I løpet av de neste 10–15 årene kommer kunstig intelligens til å utløse de største omveltningene på arbeidsplassen siden den industrielle revolusjon, sier postdoktor Vegard Kolbjørnsrud ved Handelshøyskolen BI.

Men hvor klare er norske og nordiske ledere for å ta i bruk kunstig intelligens i egen jobb og virksomhet?

Vegard Kolbjørnsrud har sammen med kolleger fra Accenture Institute for High Performance spurt 1770 ledere i 14 land på tre kontinenter om jobben deres og hvilke holdninger de har til bruk av kunstig intelligente systemer. Lederne er rekruttert fra alle ledernivåer i organisasjonen.

Resultatene av undersøkelsen er publisert i Harvard Business Review.

• Les også: Vil maskinene stjele jobben din?

Mer interessant jobb

Tre av fire nordiske ledere tror kunstig intelligens kommer til å gjøre jobben deres mer effektiv og interessant. De er positive til å la intelligente maskiner ta over mye av den administrative delen av jobben deres.

Administrative lederoppgaver som for eksempel rapportering, bemanningsplanlegging, ressursstyring og oppfølging av rutiner opptar over halvparten av ledernes arbeidstid uavhengig av geografi og ledernivå.

Ledere i Norden ser store muligheter til å effektivisere de administrative rutineoppgavene. Den frigjorte arbeidstiden kan i stedet brukes til oppgaver som krever dømmekraft, kreativitet og sosiale ferdigheter – områder vi mennesker er vesentlig bedre på enn maskiner.

• Les også: Robotene vant krigen om aksjemarkedet, forskerne er fornøyde

Skeptiske til å få råd fra maskiner

Nordiske ledere er derimot svært skeptiske til tanken om å ta imot råd fra intelligente maskiner – faktisk mest skeptisk i hele verden.

Færre enn én av ti nordiske ledere er helt enige i at de kommer til å stole på rådene fra intelligente systemer når de tar viktige beslutninger i fremtiden, mot et globalt snitt på 26 prosent.

Til sammenligning svarer nesten halvparten av lederne i utviklingsland at de er helt sikre på at de vil følge slike råd. Nesten seks av ti ledere i India vil stole på rådene de får fra intelligente maskiner.

Kun én av sju nordiske ledere sier de er helt komfortable med at intelligente maskiner overvåker og evaluerer jobben de gjør. Også her er vi verdens mest skeptiske.

Våre ledere er til gjengjeld ikke redde for at kunstig intelligens skal gjøre dem arbeidsledige. Kun én av fem nordiske ledere frykter at intelligente systemer skal true jobben deres.

Det er vel halvparten av hva vi finner i Asia, Nord- og Sør-Amerika og resten av Europa.

• Les også: Datamaskin skal gi råd om psykisk helse

Følger ikke med på teknologi

Til tross for at Norge og resten av Norden ofte kommer godt ut på statistikker for digitalisering, er ikke nordiske ledere spesielt ivrige etter å følge med på nyheter fra teknologifronten.

Neste fire av ti av de spurte nordiske lederne erkjenner at de sjelden får med seg teknologinyheter. En tilsvarende andel av lederne i fremvoksende økonomier følger med på teknologinyheter hver eneste dag.

 – Sunn skepsis er ikke til hinder for vår evne til å ta i bruk ny teknologi – snarere tvert imot. Men hvis skepsisen blir til motvilje mot å prøve, blinker varsellampene, advarer Vegard Kolbjørnsrud.

Omgivelser og teknologi i hurtig endring og stor usikkerhet gjør langtidsplanlegging umulig og favoriserer virksomheter som er smidige, tør å eksperimentere og er flinke til å lære, mener BI-forskeren.

Kunstig intelligens er lærende teknologi. Den blir bedre med erfaring. Denne gangen er det både maskinene og menneskene som skal lære og det er viktig å komme i gang tidlig, mener Kolbjørnsrud.

– Det er bekymringsfullt at norske og nordiske ledere er blant verdens mest skeptiske og minst kunnskapsrike om kunstig intelligens.

• Les også: Kunstig intelligens kan hjelpe leger

Seks råd til ledere

Vegard Kolbjørnsrud har med bakgrunn i studien utarbeidet seks praktiske råd til ledere som ønsker å lykkes i et arbeidsliv der kunstig intelligens vil spille en stadig mer sentral rolle.

1. Overlat de administrative oppgavene til intelligente maskiner.
2. Bruk mer av tiden på oppgaver som krever menneskelig dømmekraft og vurderingsevne. Tilpass rekruttering og lederutvikling til dette.
3. Se på intelligente maskiner som kolleger. Mennesker og maskiner får til mer sammen enn hver for seg.
4. Tenk på lederjobben som en designerjobb der du legger til rette for at medarbeidernes kreativitet omsettes i løsninger som fungerer i praksis.
5. Utvikle sosiale ferdigheter for å få ledere og medarbeidere til å jobbe sammen i nettverk. Intelligente maskiner på arbeidsplassen vil føre til mer samarbeid – ikke mindre.
6. Begynn å eksperimentere med kunstig intelligens nå og involver ledere og ansatte på alle nivåer av organisasjonen. Både mennesker og intelligente maskiner lærer av erfaring og teknologiskepsis overvinnes best gjennom førstehåndskjennskap.

Referanser:

Vegard Kolbjørnsrud, Richard Amico og Robert J. Thomas: How Artificial Intelligence Will Redefine Management. Harvard Business Review, November 2, 2016.

Vegard Kolbjørnsrud , Richard Amico , Robert J. Thomas , (2017) “Partnering with AI: how organizations can win over skeptical managers”, Strategy & Leadership, Vol. 45 Iss: 1, pp.37 – 43.

2,5 millioner syriske barn får ikke opplæring i arabisk på grunn av konflikten i hjemlandet deres. Disse oppholder seg i stor grad i naboland som Tyrkia og Jordan, der de gjerne får lite eller ingen skolegang generelt.

Men heller ikke de som har fått opphold i andre land kan regne med å få tilbud om morsmålsundervisning. Nå skal de få hjelp. Av to nye leseopplæringsspill for smarttelefoner.

– Smarttelefoner er utbredt blant syriske flyktninger, sier Alf Inge Wang, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.

Årsaken til at telefoner prioriteres like bak mat, drikke og klær er enkel: Det er den eneste effektive måten å holde kontakt med slektninger og venner i hjemlandet eller som bor i ulike land i Europa og Asia. Derfor har flere enn ni av ti flyktningfamilier tilgang på smarttelefon og nett.

Monsteret trenger mat

Norad og det norske Utenriksdepartementet står bak lanseringen av spillene. De innbød i 2015 til konkurransen EduApp4Syria. Målet var å utvikle en leseopplæringsapp for syriske flyktningbarn.

Professor Wang har lang erfaring fra utvikling av spill som brukes i undervisning. Han har vært del av juryen som har kåret de to vinnerbidragene Feed the Monster og Antura.

Feed the Monster er antakelig det intuitivt enkleste spillet, og er til og med artig for den som ikke kan noe som helst arabisk fra før. Det er myntet på nybegynnere og de yngste.

– Candy Crush er forbildet i oppbyggingen, forklarer Wang.

Du følger et sultent og svært så sjarmerende monster som trenger å bli fôret med bokstaver og ord. Det begynner så enkelt, men blir mer vrient etter hvert. Når monsteret får mer mat i magen, vokser det seg sterkere og større og krever samtidig mer avansert mat. Foreløpig har spillet 72 nivåer.

• Les også: Elever ble bedre i fransk med språk-app

Den sinte hunden

Antura er en sint hund, som blant annet er en gjenkjennbar figur fra flere folkefortellinger i Syria.

Denne leseopplæringsappen er litt mer avansert. Den byr på flere forskjellige småspill der du skal løse bokstav- og ordoppgaver, som å plukke ut de rette bokstavene som løper rundt i skogen eller smelle ballongene med bokstaver som ikke hører hjemme i et ord.

Av og til kommer Antura bjeffende og forstyrrer. Han er en irriterende tass, men litt søt også. Her vil karakteren på samme måte utvikle seg jo mer man spiller. Etter hvert som du fullfører ulike minispill, blir du belønnet med at Antura får nye gjenstander og utseende.

Begge spillene kan spilles offline, siden datatilgang kan være både mangelfull og for dyr til at folk flest kan se seg råd til å prioritere det.

• Les også: Med språklæreren i lomma

Skal være morsomme

Juryen silte vekk mer langtekkelige spill. Det er viktig at de er underholdende over tid, slik at barna, og kanskje de voksne også, synes det er artig å holde på med, samtidig som de lærer noe.

– Flyktningene som kommer til Europa, er ofte ressurssterke. Men i nabolandene er det flere som er fattige med mangelfull skolegang, forklarer Wang.

Noen av de voksne kan dermed heller ikke lese og kan ha nytte av å spille sammen med ungene. De viktigste tilbakemeldingene har juryen kanskje fått fra syriske barn og voksne som har testet spillene.

Én test ble foretatt blant flyktningbarn i Trondheim. En annen blant folk i en flyktningleir i Amman i Jordan.

• Les også: Slik kan læreren hjelpe elevene til å bli gode i språkfag

Dro til Tyrkia og Jordan

Wang, flere i juryen, og representanter fra Norad og UD har vært i flyktningleirer i landsbyen Gaziantep nær grensa mellom Tyrkia og Syria, og dessuten i Amman i Jordan i forbindelse med prosjektet. Formålet var å sjekke behov og infrastruktur.

– Android er den største plattformen her, men spillene kommer også for iOS, blant annet av hensyn til flyktninger i Europa, som gjerne har bedre råd, sier Wang.

Seniorrådgiver Liv Marte Kristiansen Nordhaug i Norad leder prosjektet, og juryen har ellers bestått av både språkeksperter og eksperter på kultur.

Hele 78 prototyper fra 31 land kom inn. Disse ble i første omgang silt ned til fem, så tre og til slutt to bidrag.

• Les også: Aggressivt språk kan gå i arv

Lanseres flere steder

Spillene er selvsagt gratis. De skal være klare for åpen betatesting fra slutten av mars. Den første lanseringen fant sted i Jordan i begynnelsen av måneden. Her er Queen Rania Foundation for Education and Development involvert.

Den offisielle lanseringen i Europa skjer under Unesco Mobile Learning Week i Paris fra 20. til 24. mars. Her er flere frivillige organisasjoner representert. De kan hjelpe til med å gjøre spillene kjent blant flyktninger i leirene.

Norad og UD samarbeider også med teleselskapet Türkcell, som når ut til et flertall av abonnentene i Tyrkia. Dessuten er det aktuelt å bruke Facebook og ulike tv-kanaler for å gjøre spillene kjent.

Et sentralt mål for EduApp4Syria-prosjektet er å lære barn å lese på en underholdende måte, uansett språk og nasjonalitet. Når spillene Feed The Monster og Antura blir sluppet, er ikke disse begrenset til syriske barn, men kan selvsagt brukes til leseopplæring for alle barn som har arabisk som morsmål.

I tillegg er vinner-appene i EduApp4Syria Open Source og utviklet slik at det skal være enkelt å lage nye versjoner for andre språk.

Håpet er at spillene fra EduApp4Syria i fremtiden vil hjelpe barn over hele verden å lære seg å lese.

Les mer:

UNESCO: Mobile Learning Week 2017.

Norad: EduApp4Syria.

Norge er ikke lykkelig på grunn av oljen, men til tross for den, heter det i ny rapport, som rangerer Norge som verdens lykkeligste land.

Norge tok i fjor fjerdeplassen, men har altså rykket helt til topps i årets rapport. Rapporten har blitt utarbeidet i samarbeid med FN siden 2012 og har som mål å fremme sosial tillit og likestilling.

– Lykke er i større og større grad ansett for å være et godt mål på sosial utvikling og som mål for offentlig forvaltning, heter det i rapporten.

Danmark har rykket ned til andreplass, deretter kommer Island og Sveits rett etter. I bunnen av listen ligger Sør-Sudan, Liberia, Guinea og Togo.

De fire landene scorer høyt når det gjelder faktorer som regnes som viktige for folks lykke: omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett.

– Norge investerer i fremtiden

Norge rykker til toppen til tross for lavere oljepriser, heter det i rapporten.

– Norge har beskyttet seg mot en “boom and bust”-økonomi og investert i fremtiden framfor å bruke pengene. Dette krever høy grad av sosial tillit, et samlet mål, sjenerøsitet og et godt styresett.

Rapporten understreker at 80 prosent av variasjonen i lykke i verden skjer innad i landene. I de rikere landene er psykisk og fysisk helse, samt personlige forhold en større faktor enn inntekt som årsak til lykke.

• Les også: Hadde Norge greid seg uten oljepenger?

USA faller på listen

I år er USA rangert som nummer 14 på listen over verdens lykkeligste, ned én plass fra fjorårets rapport. Tross høyere inntekter rapporterer amerikanere mindre lykkefølelse.

– Det er jo medmenneskelige relasjoner som betyr noe. Hvis rikdom gjør det vanskeligere å etablere regelmessig kontakt og tillit i forhold, er det verdt det? spør John Helliwell, økonom ved universitetet i British Columbia i Canada og en av hovedforfatterne bak rapporten.

Mens USA har bedret nivået på to av kriteriene, inntekt og forventet levealder, har landet lavere nivåer av sosial sikkerhet, følelse av individets frihet og en høyere grad av opplevelse av korrupsjon i myndighetene og økonomien.

• Les også: Dette gjør at noen land lykkes og andre ikke

Kina mindre lykkelige

Tross en femdobling av BNP de siste 25 årene, hevder rapporten at kinesernes lykke er blitt redusert. Landet er rangert som nummer 79 i årets rapport. Forfatterne peker på en økning i arbeidsledighet etter 1990, samt at kjøpekraften har vekket ytterligere materialistiske behov.

– Grunnen til at arbeidsledighet har en stor påvirkning på folks lykkefølelse er enkel. Arbeid er viktig for å kunne sikre levekår, familie og helse, og det er disse faktorene som først og fremst bestemmer folks lykke.

Ifølge rapporten mistet 50 av 78 millioner statlige ansatte jobben sin i perioden 1992 til 2004. Dette var et resultat av en omstrukturering av statlige selskaper for å skape økonomisk vekst.

Ifølge årets rapport ligger fire av fem afrikanske land på den nedre delen av listen.

– Grunnen til Afrikas lave lykkerangeringer kan være skuffelse over forskjellige aspekter av utvikling under demokratisk styre, heter det i rapporten.

Facebook-brukere får nyhetene sine fra ganske få kilder. Og de deler seg i grupper som liker ulike typer nyhetskilder.

Det fant forskere fra Italia og USA da de studerte 376 millioner brukere fra store deler av verden.

Forskerne undersøkte hvor mange nyhetssider på Facebook som brukerne klikker «liker» på eller kommenterer i løpet av seks år.

Facebook favoriserer aktivitet, slik at du får opp mer i nyhetsstrømmen din av det du allerede liker. Leserne i denne studien må altså være aktive for å bli telt med, det holder ikke at de har besøkt en side.

Forskerne tok for seg alle de 920 engelskspråklige nyhetstilbyderne som er registrert på Facebook ifølge European Media Monitor. Fra britiske BBC til Daily Nation i Kenya, men også det internasjonale Røde Kors.

De mest aktive brukerne liker faktisk færre nyhetstilbydere enn andre. Dermed får de se et mindre variert innhold enn de kunne ha fått.

Ekkokammer?

Slik kan ekkokamre skapes. Det vil si at leserne bare får se nyheter som allerede bekrefter deres verdenssyn og at de kan bli påvirket av det snevre utvalget, hevder forskerne. Men dette forutsetter at også avisene tilbyr et ensidig utvalg nyheter, noe som ikke nødvendigvis stemmer.

Flere har utfordret antakelsen om en ekkokammereffekt på sosiale medier.

En studie fra Oxford University fra 2015 tyder på at rundt halvparten av nyhetskonsumentene i 26 land finner nyheter på sosiale medier hver uke. Det gjelder også nordmennene i studien. Facebook er den viktigste kanalen.

I en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning fra 2011 sa rundt en tredjedel at Facebook var en av de tre viktigste kildene til å finne fram til nyheter på nett.

Men de norske forskerne kunne ikke finne at politisk uenighet filtreres vekk. Riktignok diskuterer innvandringsliberale og folk på venstresida sjeldnere med meningsmotstandere enn de på motsatt politisk side. Folk utsettes likevel for motforestillinger, også politiske.

– Rundt en tredjedel av de som diskuterer politikk og samfunn på nett, opplever ofte å bli motsagt av noen som er helt uenig med dem. Her er det små variasjoner mellom debattarenaer, skrev forskningsleder Kari Steen-Johnsen i en e-post til forskning.no i 2015.

Heller ikke en amerikansk studie av klikkevaner på Facebook gir grunn til stor bekymring. Valgene til brukerne filtrerte bare bort rundt fire prosent av innholdet som utfordret brukerens meninger.

Men selv om skylappeffekten foreløpig er minimal for Facebook-brukere, kan den vokse seg større, advarte David Lazer fra Harvard University i en kommentar i tidsskriftet Science da studien ble publisert for to år siden.

Etisk vanskelig

I den nye studien har ikke forskerne informert Facebook-brukerne om at de blir forsket på. De har heller ikke søkt om etisk godkjenning for prosjektet sitt.

Men de bruker bare informasjon som Facebook allerede har samlet inn og gjort åpent tilgjengelig. Brukere som har valgt innstillinger som gjør informasjonen deres privat, har ikke blitt tatt med.

I andre tilfeller griper forskningen på sosiale medier direkte inn brukernes liv. I et eksperiment manipulerte Facebook informasjonen brukerne fikk se, uten å fortelle dem om det. Facebook-forskningen fikk kritikk for å foregå i det skjulte.

Nye retningslinjer for internettforskning

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) peker på at det er vanskelig å vurdere hva som er etisk forsvarlig forskning på internett. I retningslinjene deres står det:

«I forlengelse av NESHs Retningslinjer kan forskere som hovedregel fritt benytte materiale fra åpne fora uten å innhente samtykke fra dem opplysningene gjelder (punkt 8).»

Men hva er egentlig offentlig informasjon?

NESH ber forskerne om å være varsomme når de studerer sosiale medier, hvor «offentlighetsgraden og evnen til å stille inn personverninnstillinger og publisering av lokasjonsdata er varierende blant brukere».

Sekretariatsleder for NESH, Vidar Enebakk, skriver i en e-post til forskning.no at han ikke vil vurdere spesifikke studier. Han viser til at komiteen til sommeren kommer med oppdaterte retningslinjer for forskning på internett. Der vil den utdype om denne balansgangen.

Referanse:

Ana Lucía Schmidt mfl: Anatomy of news consumption on Facebook. PNAS, 6. mars 2017. DOI: 10.1073/pnas.1617052114.

Forbrukerrådet la for første gang frem samlet klagestatistikk fra ulike klagenemnder og de fleste andre klageinstansene for forbrukere på en pressefrokost i dag.

Mens bruktbilkjøp har ligget stabilt på topp på listen over forbrukerhenvendelser til Forbrukerrådet i en årrekke, tegner det seg nå et nytt bilde av hvilke tjenester som ergrer oss mest.

– Nå vi har telt med alle klager i alle nemndene, viser det seg at mange klager på banktjenester, parkeringsbøter og forsinkede og innstilte fly, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Se hvorfor så mange flere klaget på flyreiser her:

I alt fikk Forbrukerrådet inn 85 000 henvendelser om kjøp av varer og tjenester i 2016. I tillegg tok de ulike klagenemndene imot 31 000 konkrete klager på varer og tjenester. Forbrukere i Troms, Oslo og Telemark klager mest, og de fra Sogn og fjordane minst, viser tall fra Forbrukerrådet.

Banktjenester skyter fart

I år har Forbrukerrådet også inkludert klager som går videre til Forbrukertvistutvalget, 14 ulike klagenemnder, Forbrukerombudet og Markedsrådet i oversikten. Parkeringsbøter og flyreiser utmerker seg.

– Selv om beløpene er små, er det tydelig at lite ergrer forbrukere mer enn parkeringsbøter og at de har lav terskel for å klage på dem, sier fagsjef for finans, Jorge Jensen til forskning.no.

I alt 4000 forbrukere har også klaget på ulike bank- og forsikringstjenester til Finansklagenemndene. Bankers tilsløring av priser på aksjefond er et eksempel, samt produktpakker som gjør priser vanskelig å sammenligne. 

–  Produktpakker er en av årsakene forbrukerne oppgir, for at de ikke bytter til en rimeligere boliglånsbank, påpeker Randi Flesland, som vil dette til livs slik at konkurransen blir reell. 

– Vi forventer enda flere klager på finans i tiden som kommer, fordi markedsføringen av usikrede forbrukslån er så massiv, sier Jorge Jensen.

Rapporten er bestilt av Barne- og familiedepartementet for at Solveig Horne skal få et fullstendig bilde av hvilke varer og tjenester flest forbrukere er misfornøyd med.

• Les også: Forskning viser at DNB kan skylde kundene sine 690 millioner kroner

Telemarkinger klager mest

Faktasjef Jarle Opedal i Forbrukerrådet har i flere år analysert klagene for å finne fylkesvise forskjeller. Nordmenn klager på stort sett de samme produktene og tjenestene over hele landet. Men klageiveren varierer etter hvor i Norge vi bor.

– Innbyggere i Troms, Oslo og telemarkinger klager mest i forhold til folketallet i fylket, sier Oppedal, som leder fakta- og analyseavdelingen i Forbrukerrådet. Her er det 16 forbrukere som klager pr tusen innbyggere.

Hvorfor det er slik, vet ikke ekspertene.

Listen over de mest bevisste forbrukerne, eller kranglevorne om man vil, har holdt seg overraskende stabilt de siste seks årene. De tre ivrigste klagefylkene bytter bare innbyrdes plass. 

De som er minst tilbøyelige til å klage er innbyggerne i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, samt nordtrøndere. Her er det rundt ni forbrukere per tusen innbyggere som henvender seg til Forbrukerrådet.

Se hele fylkesoversikten over henvendelser her. 

Mange skremmes fra å klage på bolig

En av fire som kjøper bolig, oppgir at de har grunn til å klage på boligen, viser en undersøkelse Forbrukerrådet har gjort.

– Men så mange som en av tre av disse forbrukerne, klager ikke likevel, sier Randi Flesland.

Grunnen er at de ikke tør å klage fordi de får høre at det ikke nytter, eller at manglene ikke utgjør store nok beløp. I tillegg gir én av fire opp klagen underveis av dem som sender klage til forsikringsselskapet.

– Boligtvister tærer på ikke bare økonomien, men fører også til stress og bekymring, påpeker Jorge Jensen. 

Til sammenligning er det mye lavere terskel for å klage på håndverkertjenester.

• Les også: Bare én av fire skriver kontrakt med håndverkeren

– Vi vil at terskelen for å få medhold på prisavslag på boligkjøp må bli lavere, sier Flesland.

Forbrukere som kan ha en god sak, kan bli forledet til å tro at de ikke har noe å hente. Svært mange oppgir at de får avslag hos eierskifteselskapet når de skal klage på en mangel. Antall henvendelser til Finansklagenemnda har økt med 50 prosent i fjor. I alt 650 klagesaker kom inn til Finansklagenemnda eierskifte i fjor. 

– De fleste som finner en skjult feil eller mangel på bruktboligen henvender seg til megleren, selgeren eller eierskifteforsikringsselskapet. Vi har ingen egen klagenemnd for dette, så disse kommer ikke Forbrukerrådet så lett i kontakt med, forklarer boligansvarlig Thomas Bartholdsen.

Referanse:

Forbrukerrådet: Forbrukertrender 2016. Hovedrapporten.

Tidlig på 1900-tallet grunnla John D. Hertz Yellow Cab Company i Chicago. Han begrunnet fargevalget med at forskere ved universitetet i byen konkluderte med at gul var den mest synlige fargen.

Selve studien er aldri funnet, men gule drosjebiler har spredt seg til byer over hele verden. Også til Singapore, der byens største taxiselskap har en bilpark som består av gule eller blå biler.

Nå har forskere undersøkt om fargen påvirker ulykkesstatistikken. Og det gjør den.

Farge eneste forklaring

I løpet av én måned skjer det 66 ulykker per 1000 gule taxier. De blå bilene, som ellers er helt like, er involvert i 72 slike episoder per 1000 per måned.

Etter å ha skrellet bort andre mulige forklaringer, for eksempel oppførselen og den sosiale bakgrunnen til sjåførene, satt forskerne igjen med fargen som eneste forklaring.

Til og med sjåfører som vekslet mellom blå og gul bil, fulgte samme trend. De krasjer oftere når de sitter bak rattet i en blå drosje.

Færre påkjørsler bakfra

En av grunnene til at Hertz og andre drosjeeiere liker gule drosjer, er at det ikke er så vanlig at privatpersoner velger denne fargen. Men den ferske studien mener å bevise at gule taxier rett og slett er lettere å legge merke til i trafikken enn blå taxier.

– Særlig når den ligger foran et annet kjøretøy eller når det er gatelys, er det lettere for andre trafikanter å unngå å treffe dem, skriver forskerne.

Kjører du bak en gul drosje, er det større sjanse for å slippe unna en kollisjon.

• Les også: Vil du bli keeperhelt i straffekonken, er det en fordel med rød trøye

Forskerne mener at synlighet bør være en viktig faktor når myndighetene velger farge på kollektivkjøretøyer. Og at kanskje også drosjeselskapene bør tenke seg om.

– Å gjøre alle taxier gule kan spare liv og redusere økonomiske tap, sier professor Ho Teck Hua i en pressemelding fra Universitetet i Singapore.

Sølv er også bra

Dette er ikke første gang forskere ser på fargespekteret i forbindelse med bilulykker.

En studie av trafikken i New Zealand viste at sølvfargede biler hadde mindre risiko for å bli innblandet i alvorlige ulykker enn hva tilfellet var for hvite biler. Det kan du lese mer om her: Sikker i sølvfarget bil

Referanse:

Teck-Hua Ho, Juin Kuan Chong og Xiaoyu Xia: Yellow taxis have fewer accidents than blue taxis because yellow is more visible than blue. PNAS, mars 2017, doi: 10.1073/pnas.1612551114.

Hvor enn praktiske veier er for mennesker, så er de barrierer for dyr. Klodens nettverk av veier er i dag så allestedsnærværende at det påvirker ikke bare individuelle dyr, men hele dyresamfunn.

At veier hindrer små dyr, som gnagere, pinnsvin og amfibier kommer neppe som noen overraskelse, men at menneskers transportnettverk i stor grad også hindrer større, raskere og mer bevegelige arter som brunbjørn er muligens mer uventet.

– Dette er første gang vi ser effekten av slike barrierer i nåtid, i dette tilfellet på bjørn, sier forsker Richard Bischof ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hittil har slike effekter bare blitt dokumentert i etterkant. Tidligere forskning viser at barrierer som bilveier kan endre dyrebestander genetisk over tid. Men med denne type forskning må forskerne vente i flere generasjoner før de kan påpeke effekter av for eksempel veier.

Bischofs nye metoder gjør at effektene kan påvises mye raskere.

• Les også: Hva driver egentlig bevere med?

Stor effekt av vei

Brunbjørnen er en av de rovdyrarter i verden med størst spredning og variasjon i leveområder. Til tross for bjørnens store evne til å vandre, representerer veiene en form for barriere. Forskerne fant at bjørnene er lite villige til å bevege seg over veier i sine hjemmeområder.

– Det er bemerkelsesverdig at vi fant såpass store effekter, sier Bischof.

• Les også: Bjørnen konkurrerer med ulven om matfatet

Prøver fra pels og bæsj

I denne studien har forskerne brukt såkalte ikke-forstyrrende metoder for å kartlegge bjørnene. Det betyr at i stedet for radiomerking har forskerne brukt DNA-prøver for å kartlegge dyrenes bruk av landskapet.

DNAet har de fått fra avføring og hår som bjørnene har etterlatt seg. Dataene fra DNA er hentet fra Rovbase, en skandinavisk rovdyrdatabase.  

Utfordringen med metodene er at forskerne må beregne dyrenes bevegelser i terrenget ved hjelp av statistiske modeller. Utviklingen av disse modellene har vært en viktig del av prosjektet. Med utgangspunkt i kartene som er basert på bjørnepels og -avføring, setter modellene forskerne i stand til å si noe om bjørnenes bevegelser i hele landskapet.

– Noe av det mest spennende med denne metoden er at vi får et glimt av dyrenes liv uten å være i fysisk kontakt med dem.

• Les også: Den norske brunbjørnen var aldri død

Flytter fokuset

Bischof mener denne type forskning representerer et naturlig tillegg til ordinær kartlegging og overvåking i viltforvaltning. Vanligvis blir slike studier utført på enkeltstrekninger og individuelle dyr.

– Fordelen med våre metoder er at vi kan jobbe på et annet nivå enn tidligere.

De nye modellene og metodene gjør at forskerne kan si noe om effekten på bestander, og ikke bare individer. Effekten av veinettverk er også nytt.   

– I forskning og forvaltning utgjør det en vesensforskjell, kommenterer han.

– Det er stor forskjell på å dokumentere noe som gjelder for en hel bestand, i motsetning til et enkelt individ.

Referanse:

Richard Bischof m.fl: Caught in the mesh: roads and their network-scale impediment to animal movement. Ecography. 2017. DOI: 10.1111/ecog.02801Link: