Det er oppsummeringen fra Havforskningsinstituttet etter at årets norsk-russiske økosystemtokt i Barentshavet er avsluttet. Tre norske og ett russisk forskningsfartøy har deltatt i det omfattende toktet som gir viktig grunnlagsinformasjon om tilstanden for økosystemet i det ressursrike Barentshavet.
– Det er ikke lyse utsikter for silda framover. I fjor registrerte vi den første sterke årsklassen av sild siden 2006. Men vi finner den ikke igjen som ettåringer i de mengdene vi forventet. Rekrutteringen i år er også mye dårligere enn vi trodde, sier forskningskoordinator Elena Eriksen ved Havforskningsinstituttet til NTB.
Ti år gammel sild
Når silda er 3-4 år gammel forlater den Barentshavet og lever som voksen i Norskehavet. Den siste store årsklassen av sild i Barentshavet ble født i 2004.
– Det er denne årsklassen som fortsatt dominerer i sildebestanden. Etter det har vi ikke tilvekst av noen sterke årsklasser, sier Eriksen.
Lovende for torsk
Den gode nyheten hun hadde med seg til kai i Kirkenes tirsdag, er at torsken fortsatt er i godt hold. Årets tokt viser den nest største yngelmengden av torsk siden 1980. Dette gir håp om at den historisk høye torskebestanden vi har sett de siste årene, ikke blir vesentlig redusert.
– Det ser veldig lovende ut for torsken. Vi finner igjen en sterk årsklasse av torsk og det ser ut som om bestanden vil opprettholdes, sier Elena Eriksen.
Isforholdene har vært veldig annerledes under årets tokt enn i fjor. Der forskerne i fjor kunne gjøre registreringer helt opp til 83 grader nord, har isen blokkert for å gå lenger nord enn 79 grader.
Lodda under is?
Dette gjør anslagene for loddebestanden usikker. Under toktet ble det funnet lite voksen lodde, men lodda kan stå under isen.
– Det gjør at vi ikke kan si noe om hvor mye lodde det er i Barentshavet. Den delen som står nært eller under isen, er ukjent for oss. Men det vi ser er at det er dårlig rekruttering i år, sier Elena Eriksen til NTB.
Manetoppblomstring
Den store overraskelsen under årets tokt er en voldsom oppblomstring av brennmaneter. De foreløpige anslagene lyder på at biomassen av maneter i Barentshavet er formidable fem millioner tonn. Dette er bekymringsfullt, mener havforskeren.
– Vi vet ikke hvilken rolle maneten har i økosystemet. Det er ikke studert. Manetene okkuperer store områder. De spiser plankton og fiskelarver og kan slik sett være konkurrenter for årsyngel. Men manetene kan også beskytte småfisken fra større predatorer. De reduserer sikten i vannet. Vi vet rett og slett ikke hvordan de påvirker de andre artene i økosystemet, sier hun.
Må studeres
For 13 år siden var det en like stor oppblomstring av maneter. Resultatet den gang var at det ikke kom sterke årsklasser av verken sild, torsk, hyse eller lodde.
– I år ser vi bare en sterk årsklasse av torsk. Om manetene påvirker dette, er bare spekulasjoner. Vi har ingen bevis for det, og må studere manetenes rolle nærmere for å gi svar, sier Elena Eriksen.