Forsøk på mus og mennesker viste at kunstige søtstoffer som sakkarin og aspartam endret sammensetningen av bakterier i tarmen, det som kalles tarmfloraen. Endringen førte til at det oppstod glukoseintoleranse.
– Glukoseintoleranse betyr at kroppen må produsere mer insulin for å redusere glukosenivået, altså blodsukkeret. Kroppen er nøye på å regulere blodsukkeret, så litt forenklet sagt vil økt lagring av sukker som fett være en av flere metoder som kroppen bruker. Dette er en av mekanismene som gir overvekt ved glukoseintoleranse, forklarer Merete Eggesbø til forskning.no.
Vil ikke endre kostholdsråd
Eggesbø er seniorforsker ved avdeling for arv og miljø på Folkehelseinstituttet og forsker på tarmflora og overvekt. Hun synes studien er ganske overbevisende, selv om hun presiserer at én studie alene aldri er nok til å trekke en sikker slutning.
Glukoseintoleranse kan føre til diabetes, og gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer og overvekt.
Andre uavhengige forskere peker derimot på at resultatene først og fremst kommer fra forsøk med mus. Forsøkene med mennesker var mer begrenset i metoden, og hadde bare sju deltakere. Derfor er de vanskelige å tolke, ifølge uttalelser formidlet av den offentlige britiske organisasjonen Science Media Centre.
Studien gir ikke grunnlag for å endre kostholdsråd til mennesker, mener disse forskerne. Likevel skriver flere av dem at resultatene er overraskende og vel gjennomførte på mus, og taler for videre studier, også på flere mennesker.
Mus og mennesker
Eggesbø mener at også den delen av studien som omhandler mennesker, står seg ganske godt.
– Selv om det er få deltakere, blir ikke klare resultater mindre klare av den grunn, sier hun.
På den andre siden mener Eggesbø at studien ville blitt enda bedre hvis forskerne kunne vist at deltakerne gikk tilbake til sin normale tilstand etter å ha sluttet med kunstige søtstoffer igjen.
Hun mener også at det ikke er noen grunn til å være forsiktig med å informere om mulige negative effekter av kunstige søtstoffer.
– De som bruker kunstige søtningsstoffer, gjør det gjerne fordi de ikke ønsker å legge på seg av kaloriene i sukker. Når resultatene i denne studien tyder på at det kanskje virker tvert om, og at man isteden utvikler insulinresistens, så synes jeg det er viktig å informere om det, sier hun.
– På den andre siden er det viktig å være klar over at dosene som ble gitt i denne studien, er langt høyere enn hva de aller fleste mennesker ville brukt, og det er usikkert om det å bruke søtningsstoffer i lavere dose har noen negative effekter, presiserer Eggesbø.
Klystér med muselort
Musene fikk flere typer mat, med mye eller lite fett. Noen av musene fikk sukkervann eller bare vann, mens andre mus fikk kunstig søtstoff i en daglig dose tilsvarende den maksimalt anbefalte for mennesker. For mennesker er det rundt 40 bokser med kunstig søtet mineralvann – musene fikk dosen tilpasset i forhold til sin egen vekt.
Musene på kunstig søtstoff fikk økt glukosenivå i blodet, altså glukoseintoleranse. Forskerne fant ut at dette skyldtes endringer i tarmfloraen. Dette fant de ut på flere måter, ifølge fagartikkelen i tidsskriftet Nature.
For det første overførte forskerne lort fra musene som hadde fått kunstig søtstoff, og ga som klystér til andre mus uten bakterier i tarmene. Dermed fikk disse musene også endret tarmflora og glukoseintoleranse.
Forsvant med antibiotika
For det andre ga de antibiotika til noen av musene som hadde fått kunstig søtstoff. Dermed ble tarmbakteriene drept, og glukoseintoleransen forsvant.
For det tredje analyserte de tarmfloraen til musene som hadde fått kunstig søtstoff. Analysene viste at disse musene hadde flere av en type bakterier som også er vanlige i tarmfloraen til overvektige mennesker med type 2-diabetes. Denne formen for diabetes skyldes oftest feil livsstil og kosthold.
To menneskestudier
Menneskeforsøkene var mye mer begrenset. Sju deltakere uten overvekt eller andre livsstilssykdommer fikk maksimal anbefalt dose kunstig søtstoff i en uke.
Fire av de sju fikk både endret tarmflora og nedsatt glukosetoleranse, altså høyere glukose i blodet. De tre andre fikk verken endret tarmflora eller endret glukosetoleranse.
Forskerne brukte også data fra en annen, større studie av nesten 400 ikke-diabetikere. Disse dataene viste sammenheng mellom bruk av kunstige søtstoffer over lang tid, tarmflora, økt vekt og glukoseintoleranse.
Sammenhengen med endret tarmflora ble borte for dem som bare var overvektige, ifølge artikkelen i Nature. Dette tolker forskerne bak studien som at årsaken til den endrede tarmfloraen er de kunstige søtstoffene, og ikke overvekten i seg selv.
Usikker sammenheng
I en kommentar i Nature stilles det likevel spørsmål ved hva som er årsak og hva som er virkning i denne sammenhengen. Tidligere studier har nemlig vist at overvekt i seg selv gir endret tarmflora, som igjen gir økt lagring av fett.
– Vi har gode holdepunkter for å si at endret tarmflora kan føre til overvekt, bekrefter Eggesbø.
Mer forskning må til for å finne ut om kunstige søtstoffer gir ytterligere fart til denne karusellen, eller hvordan de ellers bidrar i det komplekse samspillet mellom tarmbakterier, overvekt, glukoseintoleranse og diabetes hos mennesker, ifølge kommentaren i Nature.
Referanse:
Jotham Suez et.al: Artificial sweeteners induce glucose intolerance by altering the gut microbiota, Nature 16.9.2014, doi:10.1038/nature13793
Taylor Feehley & Cathryn R. Nagler: The weighty costs of non-caloric sweeteners, News&Views, Nature 16.9.2014.
Expert reaction to non-caloric artificial sweeteners (NAS) and glucose intolerance, Science Media Centre, 17.9.2014