Forskere ved til sammen tre amerikanske og kinesiske universiteter har utviklet et tastatur som gjenkjenner tastemetodene til brukeren og dermed kunne hindre uautorisert tilgang til blant annet datamaskiner. I tillegg genererer tastaturet strøm nok til å drive seg selv når brukeren benytter tastaturet.

– Dette intelligente tastaturet endrer den tradisjonelle måten som tastaturer brukes på for inndata, sier Zhong Lin Wang, en professor ved Georgia Institute of Technology, hvor de fleste av forskerne bak tastaturet er tilknyttet.

– Hvert trykk på tastaturet produserer et komplekst, elektrisk signal som kan registreres og analyseres, sier Wang i en pressemelding.

Brukerprofil
Blant det som kan brukes til å skape en unik brukerprofil, er hvor hardt tastene presses ned og hvor lang tid det går mellom hvert tastetrykk. Denne tastestilen er ifølge forskerne unik for hver bruker og kan derfor brukes som et biometrisk sikkerhetstiltak.

– Det har potensial som et nytt middel for å identifisere brukere, sier Wang.

– Dette gjør at et lekket passord ikke vil gi en kyberkriminell tilgang til datamaskinen. Måten her personer skriver selv noen få ord, er individuell og unik.

Testen
Forskerne har testet systemet blant en gruppe på 104 personer som skrev ordet «touch». Det elektriske mønsteret dette skapte, ble registrert. Ifølge Wang kunne man deretter, med teknikker for signalanalyse, skille mellom de individuelle tastemønstrene med lave feilrater.

Hva som skjer dersom brukeren for eksempel skader en finger, glemmer brillene sine eller på andre måter plutselig endrer tastetempo eller teknikk, sier Wang tilsynelatende ingenting om. Så det kan nok tenkes at tastaturet ikke bør være det eneste autentiseringsalternativet man har tilgjengelig.

Selvforsynt
Sett i lys av dette er kanskje den andre egenskapen til det tastaturet mer interessant. For tastetrykkene som gjøres på tastaturet genererer nok strøm til at det kan drive elektronikken i tastaturet, inkludert en sender som kan overføre dataene trådløst til for eksempel en datamaskin.

– Huden vår er dielektrisk og vi har elektrostatiske ladninger i fingrene våre. Alt vi berører kan blitt ladd, sier Wang.

Tastaturet, som ikke er mekanisk, er belagt med flere lag med ulike, gjennomsiktige plastmaterialer, som til sammen danner elektroder. Det skapes strøm når brukeren berører plastmaterialet og spenning når brukeren presse materialene sammen. Dette skyldes en kombinasjon av triboelektriske effekt og elektrostatisk induksjonseffekt. Den triboelektriske effekten innebærer at det oppstår en liten ladning når materialer først kommer i kontakt med hverandre, for deretter å bli tatt fra hverandre igjen.

Lav pris?
Dermed har man et trådløst tastatur som ikke er avhengig av batterier. Ifølge Wang er materialene som har blitt brukt, billige og allerede vanlige å bruke i elektronikkbransjen. Han regner dermed med at det vil et tastatur som det han og kollegene har utviklet, vil være konkurransedyktige sammenlignet med dagens tastaturer, både når det gjelder pris og holdbarhet.

En vitenskapelig artikkel om forskningen har blitt publisert i journalen ACS Nano.

Norske mnemonic er nå blitt et tilbud i IT-selskapet Check Points verdensomspennende Threat Cloud. Ved å klikke av i boksen for deres Argus Threat Intelligence får alle Check Points kunder over hele verden tilgang til mnemonics omfattende etterretningsinformasjon. Da blir IT-systemene deres automatisk oppdatert for å unngå trusler som det norske selskapet har avslørt.

Størst i verden
Check Point er rettet mot de store selskapene i verden. Alle de 500 største selskapene på Nasdaq er deres kunder. I hele verden har de over 100 000 kunder og mange av dem har over 100 000 ansatte. Her i landet er de langt den største sikkerhetsleverandøren med en adel på 80 prosent i de største selskapene, både i omsetning og antall enheter som er sikret. Mange av dem har mer enn 2000 brannmurer som overvåkes av deres sikkerhetsløsning koblet til trusselskyen.
Det er med andre ord ingen liten milepel for norske mnemonic når de nå blir en del av det tilbudet som millioner av brannmurer rundt om i verden kan kobles til.

Tilgjengelig globalt
– Dette er en stor sak selv i vår globale organisasjon. mnemonic har et særdeles godt rykte. Langt ut over det størrelsen på selskapet skulle tilsi. Jeg vil påstå at de er unike i Europa. De er ikke børsnotert og bruker inntektene som de vil. Det har de gjort gjennom å bygge kompetanse og investere veldig mye i FoU. Mye mer enn det vi vanligvis ser. Resultatet er at de blir beundret for resultatene de oppnår, sier Check Points sjef i Norge, Raymond Eivik.

Store i Norge
mnemonic er ikke et selskap man hører mye om. De har holdt en lav medieprofil og bevist ikke uttalt seg om sikkerhetshendelser til pressen.

– Det er mulig vi har lykkes for godt i å holde en lav profil, men med den posisjonen vi nå har må vi nok endre litt på dette, sier markedssjef Jørn Tore Hov til digi.no.

På tross av manglende rampelys har mnemonic vokst seg store. De 130 ansatte er en av de største sikkerhetsleverandørene i Norden og driver sitt eget etterretningssenter. De er samarbeidspartner for mange ulike bransjen fra bank og finans til kraftleverandører og jobber tett med internasjonale organisasjoner som Europol.

Mens Check Point er den største produsenten av sikkerhet i Norden i form av produkter er menemonic en partner for det store selskapet og har blitt den største sikkerhetsleverandøren i Norden. De overvåker IT-sikkerheten til rundt 400 000 norske arbeidstakere. Samtidig selger de sin Argus etterretningsløsning til kundene sine og det er den som har brakt det norske selskapet inn i varmen til storebror.

Digital trusseletterretning
– Vår jobb er å overvåke hva som skjer med systemene til kundene våre. Vi overvåker infrastruktur og applikasjoner og leter eksempelvis etter avvik, mistenkelig oppførsel og innbrudd. Systemene våre henter loggfiler fra ulike systemer i kundens nettverk for å skaffe et bedre datagrunnlag for analytikerne våre. Eksempelvis: hva er det signifikante variablene og faktaene i denne hendelsen? I tillegg har vi et par hundre sensorplattformer plassert ut over hele verden. De fleste hos datterselskapene til kunden våre. Kombinasjonen av disse dataene setter oss bedre i stand til å vurdere hvorvidt en ny trussel vil påvirke kundene våre, eller hvorvidt en angrep lykkes eller ikke, sier Hov.

Digital trusseletterretning kan defineres som en kombinasjon av taktisk og strategisk analyse, hvor formålet er å analysere data fra en rekke ulike kilder for å generere taktisk informasjon som kan benyttes i teknisk utstyr, og strategisk informasjon som identifisering av trusselaktører, motiver og ressurser.

– Vår tjeneste for trusseletterretning henter informasjon om mulige nye trusler fra mer enn 150 ulike kilder, hvor vårt nett av sensorer er en av disse kildene. Denne blir så benyttet aktivt i forhold til relevante sikkerhetshendelser hos de respektive kunder for så å stoppe angrep før de gjør skade, sier Hov.

Skjev oppfatning
I fjor leverte mnemonic sammen med NSM – Nasjonal sikkerhetsmyndighet tallgrunnlaget til den såkalte mørketalsundersøkelsen som forteller hvor ille det står til på sikkerhetssiden.

– Svært mange tror det ikke er så ille. 5 prosent av bedriftene tror de er blitt kompromittert. Vi vet at det virkelige tallet er rundt 60 prosent. Når et stort selskap som Telenor går ut og forteller om et innbrudd går de foran med et godt eksempel, men det er ikke mange som gjør det. Jeg vet at det var godt over ti tilfeller i denne skalaen i Norge i fjor og det har økt kraftig. Denne virksomheten er ekstremt lønnsom og det er særdeles liten sjanse for å bli tatt.
Om man selv ikke ønsker å bli en del av statistikken er man avhengig av en helhetlig sikkerhetstankegang, sier Hov.

Datahamstere
mnemonic prosesserer tre milliarder hendelser i døgnet og rundt 2,5 millioner blir merket som en trussel eller mulig sådan.

– Det betyr at vi har samlet enorme mengder data og det er en verdifull ressurs. Vi samler sikkerhetsdata som hamstere. Jo mer vi får jo bedre etterretning kan vi drive. Når vi ser noe mistenkelig må vi finne ut hva koden er laget for å gjøre. Ingeniørene våre jobber med mange teknikker. De gjør «reverse engineering» for å finne ut hva koden skal utføre og i noen tilfelle setter vi koden «i bur» i noen uker for å se hva den gjør over tid. Dette er ingeniørenes katt- og muslek, sier Hov.

Ser lysning
Hov har vært vitne til at situasjonen har gått fra vont til verre over mange år, men nå tror han det er et og annet solgløtt på sikkerhetshimmelen.

– Vi som driver med IT-sikkerhet er blitt flinkere til å samarbeide, både oss imellom og med ulike myndigheter. Initiativet til Høgskolen i Gjøvik, CCIS (Center for Cyber and Information Security) er et bra eksempel på dette. Her har private selskap som mnemonic gått sammen med statlige aktører som Forsvaret og Justisdepartementet i en felles dugnad for å støtte forskning innen cyber-sikkerhet.

Samtidig er kundene blitt mye mer oppmerksom på problemet. Både i finans- og kraftsektoren i Norge har de gått sammen og dannet sikkerhetsorganisasjoner for å beskytte seg. Det er en helt annen oppmerksomhet rundt dette enn bare for tre, fire år siden, sier Hov.

Microsoft har kritisert Googles Project Zero for å avsløre detaljer om sårbarheter i Microsofts produkt før Microsoft har fått gitt ut sikkerhetsfikser. Sikkerhetsforskerne i Project Zero følger et prinsipp om å avsløre detaljene om sårbarheter 90 dager etter at leverandøren har blitt varslet om dem.

I forbindelse med det første tilfellet skrev Microsofts Chris Betz at den avsløringen føltes mer som et forsøk på å peke nese enn som en tilfelle av å følge prinsipper. I ettertid har Google gjort det samme med ytterligere én sårbarhet, i tillegg til flere tilfeller hvor Microsoft ikke er enige i at det faktisk dreier seg om sårbarheter. Disse er markert som «WontFix» i oversikten.

Forholdet mellom Google og Microsoft er ikke alltid like hjertelig for tiden, og enkelte observatører har antydet at Google her har tatt hevn for noe som Microsoft angivelig har gjort tidligere.

OS X
Men dersom dette skulle være tilfellet, så startet det i så fall mot Apple. For mellom august og november i fjor avslørte Project Zero detaljene om i alle fall tre sårbarheter i OS X av varierende alvorlighetsgrad. De tre sikkerhetshullene er ifølge Google ennå ikke blitt fjernet.

Denne uken har listen blitt utvidet med ytterligere tre avsløringer av sårbarhetsdetaljer i OS X. Beskyttelse mot utnyttelse av den ene av dem kan dog muligens ha blitt innført i Yosemite-utgaven av operativsystemet.

Ingen av de tre sårbarhetene anses som veldig kritiske, siden en angriper fra før må ha en eller annen tilgang til systemet for å utnytte dem.

Fikset
Nå er ikke dette de eneste sårbarhetene Project Zero har avslørt detaljene om. Men av de til sammen 106 avsløringene om sårbarheter i programvare fra flere ulike leverandører, har de aller fleste sikkerhetshullene blitt fjernet – enkelte bare noen få dager etter at varselet ble sendt.

Det har vært usikkerhet rundt batterilevetiden på smartklokken Apple Watch helt siden den ble først vist frem. Apple har ikke vært villige til å diskutere dette i noe særlig grad (bortsett fra å nevne at den vil trenge lading hver natt), og mange har fryktet at klokken vil måtte lades opp ofte.

Ifølge kilder som har snakket med det velinformerte nettstedet 9to5mac, er bekymringene korrekte. Apple Watch er i sin nåværende form ganske strømkrevende, og varer ikke veldig lenge.

Grunnen til dette er høye spesifikasjoner på maskinvaren. Klokken skal etter sigende bruke en prosessor kalt for S1, som igjen er basert på Apple A5-brikken. Denne prosessoren finnes i blant annet iPad 2, iPhone 4S og den første iPad mini. Samtidig skal den høyoppløselige skjermen klare 60 bilder i sekundet, noe som innebærer at Apple Watch vil være en kraftig klokke med avanserte visuelle muligheter. Men slikt koster.

Apples interne plan skal ha vært mellom 2,5 og 4 timers aktivt bruk, 19 timer med kombinert aktivt og passivt bruk, tre dager med ren standby og fire dager i sovemodus.

Realiteten skal imidlertid være nærmere to til tre dager i standby eller sovemodus. Bruker man klokken til de tyngste oppgavene, som spill, vil den vare i 2,5 timer, og 3,5 timer hvis man bruker standard-applikasjoner.

Det er de 19 timene med kombinert bruk som er det mest realistiske for de fleste brukere, da vanlig bruksmønster vil være å bruke klokken litt i korte perioder over en hel dag. Kildene sier imidlertid at også det målet kan ha vært litt ambisiøst, og at den første generasjonen med Apple Watch vil potensielt slite med å nå det.

Apple skal ha testet batterilevetiden aktivt, med flere tusen enheter i praktisk bruk av testere.

Det er ikke bare batterilevetiden som har vekket bekymring, men også ladeprosessen. Apple Watch bruker induksjonslading og tiden det tar å lade den opp skal ha vært for lang. Dette har selskapet også forsøkt å perfeksjonere innen lansering.

Apple Watch har fremdeles ingen offisiell lanseringsdato, men ventes å ankomme butikkene innen slutten av mars.

Windows 10 skal komme med to ulike nettlesere. Den ene er en oppdatert utgave av Internet Explorer (IE). Den andre kalles for Project Spartan, men dette er ifølge Microsoft et kodenavn som kan bli endret.

Spartan skal være spesielt designet for Windows 10 for alle skjermstørrelser. Det betyr at nettleseren vil tilbys til Windows-enheter over hele spekteret. Men altså kun enheter med Windows 10. Det er i alle fall ingen signaler om noe annet.

Både den Spartan og Internet Explorer vil være basert på to forskjellige renderingmotorer – EdgeHTML og MSHTML. Den førstnevnte er framtiden for Microsoft webklienter. I likhet med Spartan og det meste av Windows 10, vil denne tilbys som en tjeneste som stadig oppdateres.

«Legacy»
MSHTML representerer derimot fortiden. Denne skal sikre bedrifter fortsatt kan bruke sine eksisterende, IE-tilpassede internsystemer også i framtiden. Begge nettleserne skal automatisk kunne veksle mellom de to renderingmotorene ved behov. Men det er EdgeHTML som vil være standardmotor i begge nettleserne. Dette opplyser Microsoft i dette blogginnlegget.

Det Spartan etter alt å dømme ikke vil tilby i MSHTML-modus, er støtte for IE-spesifikk funksjonalitet som ActiveX og Browser Helper Object. Dette er trolig hovedgrunnen til at IE fortsatt vil følge med.

Spartan skal være en lettere nettleser enn IE, blant annet på grunn av de nevnte kuttene i gammel funksjonalitet, men skal også tilby en del nye funksjonalitet, slik som mulighet til å notere oppå websider, eget lesemodus og integrasjon med Cortana-assistenten.

Ikke tilgjengelig
Nøyaktig når Project Spartan vil bli tilgjengelig for allmenn testing, er uklart. Det som derimot er klart er at den ikke vil være en del av den neste offentlige testutgaven av Windows 10 som kommer i neste uke. EdgeHTML-motoren skal derimot være inkludert og brukes av Internet Explorer.

Blant det som skal være helt nytt i denne utgaven av EdgeHTML-motoren er støtte for HTTP Strict Transport Security (HSTS), som kan kreve at nettleseren alltid laster innhold fra et gitt domene via SSL, utvidet støtte for pluginfri videostrømming, muligheten til å motta informasjon om og velge mellom flere videospor (Video Tracks), samt en viss støtte for å aksessere DOM-treet med XPath-syntaks.

Også utviklerverktøyene som er tilgjengelige med F12-tasten har blitt utvidet med ny funksjonalitet.

En oversikt over hva Internet Explorer støtter av webteknologier, samt hva som planlegges av støtte, finnes her.

Windows RT ble introdusert som et fullstendig nettbrett-sentrisk operativsystem basert på Windows 8. Det kjører kun «Metro»-applikasjoner designet med berøring i tankene, selv om er også innebygd en desktop-variant som støtter en liten håndfull forhåndsinstallerte programmer.

Det begrensede grensesnittet og harde maskinvarekrav (RT kan bare kjøre på ARM-baserte enheter designet i samarbeid med Microsoft) førte til at det aldri ble noen suksess. Microsoft selv lanserte to Surface-nettbrett som kjørte RT (Surface RT og Surface 2), og det kom noen få modeller fra andre produsenter. Surface 2 ble sluppet i 2013, og siden har det vært nokså stille, mens selskapet har i hovedsak fokusert på de mye mer kapable Surface Pro-modellene, som kjører fullverdige Windows 8.1.

Windows RT ble heller ikke nevnt under den store Windows 10-presentasjonen på onsdag, og fremtiden ser ikke veldig lys ut for operativsystemet.

Mens hele Surface Pro-serien vil bli oppgradert til Windows 10 (det gjelder alle tre generasjonene), vil ikke de RT-baserte nettbrettene få denne muligheten, melder Microsoft i en uttalelse til Cnet.

Det vil imidlertid komme en oppdatering til Windows RT som bringer noen av funksjonene fra Windows 10 til operativsystemet. Det foreligger ikke noen informasjon om hva slags funksjoner det er snakk om, men det er sikkert hyggelig for Windows RT-brukere å få noe.

Løsningen minner litt om situasjonen rundt Windows Phone 7, som ikke kunne oppdateres til den mer moderne Windows Phone 8. Brukere av WP7-telefoner fikk imidlertid muligheten til å oppgradere til Windows Phone 7.8, som hadde noen av grensesnitt-funksjonene til den mer avanserte WP8-versjonen.

Adobe kom i går med en sikkerhetsoppdatering som fjerner en alvorlig sårbarhet i selskapets Flash Player. Det dreier seg om en nulldagssårbarhet, det vil si at sårbarheten allerede blir utnyttet i aktive angrep. Brukere av Internet Explorer i Windows 8.x og Chrome må oppdatere nettleseren for å få den nyeste Flash Player-utgaven.

Dessverre er det ikke tilstrekkelig å installere denne nye oppdateringer for å unngå angrep. For denne har en sikkerhetsforsker som kaller seg for Kafeine oppdaget ytterligere en nulldagssårbarhet som utnyttes av angrepsverktøyet Angler EK. Han skriver at det i utgangspunktet er få begrensninger i hva man kan gjøre når man først har brutt gjennom sikkerheten i Flash Player.

Drive-by
Sårbarheten kan utnyttes i såkalte drive-by-angrep, det vil si at det ikke kreves annet av brukeren enn av vedkommende besøker et nettsted med ondsinnet Flash-innhold og at dette kjøres i nettleseren.

Foreløpig ser det ut til det er mulig for Angler-verktøyet å utnytte sårbarheten når Flash Player kjøres i Internet Explorer og Firefox, i alle fall så lenge operativsystemet er Windows. Også IE11 i Windows 8.1 er berørt.

Foreløpig er ikke Chrome berørt, men det skyldes trolig bare at angrep i den retningen ennå ikke har blitt etablert.

Råd
– Å deaktivere Flash Player i noen dager kan være en god idé, mener Kafeine. I så fall bør man gjøre det inntil Adobe har utgitt en sikkerhetsfiks.

Adobe har bekreftet at sårbarheten er kritisk og at den finnes i Flash Player for Windows, OS X og Linux. Forventet rettetidspunkt er neste uke.