LILLEAKER (digi.no): Samsung er fulle av selvtillit når det gjelder det norske markedet, og markerer dette på en ganske storslått måte: Nemlig ved å åpne en dedikert Samsung-butikk på kjøpesenteret CC Vest vest i Oslo.

Butikken er den første av sitt slag i Norge, og er 140 kvadratmeter stor.

Det er elektronikk-kjeden Spaceworld som står for gjennomføringen av konseptet. Det er Spaceworlds lokaler som brukes, deres datasystemer og ansatte, men alle de involverte er blitt grundig kurset i Samsung-produktene de skal selge.

Samsung selv har stått for utformingen og selvsagt produktutvalget.

Til tross for at Samsungs sortiment er stort og omfatter svært mange forskjellige produkter, har butikken et veldig tydelig fokus: Smartmobiler og nettbrett. Det er disse som dominerer utvalget, og det selges også tilbehør og beslektede produkter, som Gear-smartklokker. Det er plass til noen kameraer, og en alkove der det demonstreres en av Samsungs berømte buede TVer.

Det er et par godbiter i butikken som per i dag ikke er bredt tilgjengelige i Norge: Smarttelefonen Galaxy Edge, som er i essensen en Galaxy Note 4, men har en delvis bøyd skjerm langs høyre kant. Dette sidepanelet kan brukes til diverse varslinger, eller til og med som en nattklokke som diskret viser klokkeslett og annen informasjon mens mobilen lades.

Galaxy Edge slippes offisielt i midten av desember, og da i nokså begrenset antall.

Man vil også kunne teste smartklokken Gear S, som er den mest avanserte til Samsung akkurat nå.

Det kanskje mest kuriøse er imidlertid VR-brillene Gear VR. Disse er utviklet i samarbeid med Oculus, kjent for Rift-headsettet. Samsungs løsning er likevel helt annerledes, der man bruker en Galaxy Note 4 som display, og setter smartmobilen inn i selve brillene. Det er noen knapper og en berøringsflate på høyre side, men brillene bruker telefonens gyroskop og andre sensorer til å lese bevegelser og dybde. digi.no prøvde noen enkle demoer som definitivt fungerte, og hodesporingen fremstod som responsiv og rask. Riktignok var ikke bildekvaliteten imponerende bra hele tiden, men vi velger å skylde på uferdig programvare.

Poenget er at dette vil være den eneste måten å teste brillene på i Norge, da Samsungs representanter forteller til digi.no at de ikke vil komme i offisielt salg – det har til dels å gjøre med lisensering. Brillene vil likevel være tilgjengelige for alle som vil teste i butikken.

Butikken åpner tirsdag kveld klokken 1700, og det vil feires ved at flere av Samsungs største entusiaster vil få pakke opp en rekke esker som inneholder premier.

Ifølge Samungs norske sjef, Even Amdal, er det ikke umulig at det kommer flere lignende butikker på sikt, men de er selvsagt nødt til å se på mottakelsen først. Meningen er uansett at butikken skal bli en møteplass for teknologi-interesserte og ikke minst for Samsung selv, som også kan bruke lokalene til å avholde egne arrangementer.

Ifølge regelboken skal papirfakturaer, som den på bildet, være en saga blott i staten.
Virkeligheten er en annen.

Mer enn to år etter at kravet om elektronisk faktura ble innført, kommer halvparten av regningene til staten på papir.

1. juli 2012 fikk alle statlige virksomheter pålegg om å kreve efaktura av sine leverandører.

IT-direktoratet Difi har ansvaret for å øke elektronisk handel i offentlig sektor, både i Norge i EØS-sammenheng.

Efaktura startet bra, med 3000 elektroniske regninger allerede den første måneden.

Populært format
Difi har fått utviklet det åpne «elektronisk handelsformat» EHF og et fellesregister Elma for mottakere av EHF-dokumenter.

Det har gjort løsningen populær. Og i oktober i år ble det satt rekord med 1,2 millioner efakturaer. Det er på nivå med målet som EU har satt for alle EØS-landene innen 2016.

Men i realiteten er dette først og fremst oppgjør mellom private selskaper.

Formatet og registeret er nemlig blitt så populære hos private bedrifter at de også benytter infrastrukturen til å sende e-fakturaer seg i mellom.

Elma-registeret rommer 30.000 virksomheter. 4000 av dem er offentlige, det vil si stat og en del kommuner.

– Fasiten er at halvparten av fakturaene som staten mottar fremdeles er på papir, sier seniorrådgiver Olav Kristiansen hos Difi.

Les også: For lite ambisiøst mål

Gir blaffen
Årsaken er at innkjøperne i departement og direktorater ikke følger opp pålagte krav:

I noen tilfeller er det kjøp på avtaler inngått før kravet ble innført.

– Men vi ser også at innkjøpere rett og slett ikke stiller krav om elektronisk faktura til sine leverandører av varer og tjenester, sier Kristiansen.

Det siste året har Difi turnert landet rundt på en noe nerdete form for road show og informert om elektronisk faktura.

– Her fant vi ut at efaktura ikke er skikkelig forankret hos ledelsen i de ulike virksomhetene, forklarer Kristiansen.

Og når ikke sjefen presser på eller oppmuntrer til å endre rutinene, går det på gamlemåten.

Det fikk Difi bekreftet på sin turné.

– Vi møtte flere leverandører underveis og spurte dem om i hvilken grad de ble avkrevd efaktura. Det var ikke så utbredt, medgir seniorrådgiveren.

Les mer om den spede starten.

Sløser med tid og mannskap
– Hva er konsekvensen?

– Unødvendig med tid går med til å åpne konvolutter og punche inn data på nytt. Man sparer rundt 18 minutter på en elektronisk faktura sammenlignet med papirversjonen, sier Kristiansen.

Han ser tegn til bedring etter at han og staben reiste ut på sin informasjonskampanje.

– Det nøyaktige tallet på transaksjoner for oktober er 1.213.068. Det er en økning på 24 prosent siden januar. Selv om dette også omfatter transaksjoner mellom private, ser vi en bedring i det offentlige, sier han.

Neste frist
Kommunene er neste gruppe som får den elektroniske utfordringen.

De blir pålagt å kreve efaktura fra årsskiftet.

En drøy måned før fristen er 88 prosent av kommunene innmeldt i Elma og klare for EHF.
Det betyr at drøyt 50 kommuner gjenstår.

I staten er det to virksomheter som tviholder på papirfaktura og ikke er registrert i Elma. Difi vil ikke ut med hvem det er…

Les også: Digitalisering i offentlig sektor

Fiberkabler har enorm kapasitet for overføring av data, men på grunn av behovet for å grave dem ned, er investeringskostnadene store. Mange steder vil det ikke være økonomisk forsvarlig å gjøre dette. Mange områder har heller ikke mobilt bredbånd med høy kapasitet, siden også basestasjonene som tilbyr dette, avhenger av fibertilgang.

Men nylig har et alternativ til fiberkabler kommet på banen. Det amerikanske selskapet AOptix har i samarbeid med DARPA og det amerikanske forsvarsdepartementet utviklet en teknologi for trådløs datakommunikasjon med høy hastighet og over relativt lange avstander, blant annet mellom fly og bakkestasjoner. Med teknologien har man oppnådd datarater på opptil 80 gigabit per sekund og overføring av data over distanser på flere hundre kilometer.

Relativt nylig har en kommersielt tilgjengelig utgave av teknologien blitt markedsført i produkter som kalles for Intellimax. Med dette loves det trådløs overføring av data over avstander på opptil ti kilometer og hastigheter på opptil 2 gigabit per sekund mellom to punkter med fri sikt.

Den sentrale delen av løsningen er en teknologi som kalles for Advanced Wavelength Diversity (AWD). Den går ut på at dataene overføres samtidig med to helt forskjellige bølgelengder, millimeter (71-76 GHz og 81-86 GHz) og optisk (1550 nm). Ifølge AOptix utfyller de to bølgelengdene hverandre slik at man sikres høy hastighet også under vanskelige værforhold. Millimeter-bølger absorberes av regn, mens tåke og atmosfærisk scintillasjon er problematiske for optiske teknologier. Men samlet skal de to forbindelsene kunne tåle både regn, tåke, snøvær og atmosfæriske forstyrrelser.

Dette forklares nærmere i reklamevideoen nedenfor.

Et annet problem med retningsantenner er at de bør stå temmelig i ro. De egner seg derfor dårlig i toppen av høy mast som svinger eller vrir seg i vinden, eller som bøyes på grunn av tyngden av is og snø som har pakket seg.

AOptix’ Intellimax-produkter tar derfor også i bruk en teknologi kalt Active Beam Steering (ABS), som automatisk kompenserer for bevegelser på opptil tre grader.

Det ene av de to Intellimax-produktene som tilbys, ULL3000, er en «low latency»-løsning som allerede er tatt i bruk av blant annet finansinstitusjon gjennom tjenesteleverandøren Anova Technologies.

Det andre produktet, Intellimax MB2000, har en rekke bruksområder, inkludert som stamnett for mobildata og som alternativ eller supplement til fiber til bedrifter. Det nevnes også at løsningen kan brukes som midlertidig løsning under store arrangementer og lignende.

MIT Technology Review skrev tidligere denne måneden at tre av de største internett-transportørene i USA nå tester teknologien. Dessuten brukes teknologien i oppbygningen av internett-infrastruktur i Nigeria, som i fjor ble knyttet til Europa via en sjøkabel med høy hastighet.

I sommer startet NASA testing av løsningen ved Kennedy Space Center i Cape Canaveral, Florida.

Den mexicanske nettleverandøren Car-sa er en annen tidlig bruker. Selskapet tok i oktober i bruk teknologien til AOptix for å erstatte en ikke like rask, trådløs forbindelse til Universidad Autonoma de Nuevo Leon i Monterey. Selskapet planlegger å bruke den samme løsningen en rekke steder hvor fiber ikke er mulig eller lønnsomt.

Sony skal redusere både mobil- og tv-utvalget i de kommende årene. Dette er en del av den treårsplan som skal snu den negative utviklingen selskapet har vært i de senere årene. Det primære målet er igjen å kunne gå med overskudd.

– Vi sikter verken mot størrelse eller markedsandeler, men mot bedre profitt, sa Hikoki Totoki, sjef for Sony mobilvirksomhet, under en investorkonferanse som Reuters rapporterer fra.

Sony ser ikke bort fra at kuttene vil føre til en nedgang i omsetningen til disse virksomhetene på så mye som 30 prosent. Samtidig sikter Sony mot å øke omsetningen i dataspillvirksomheten med opptil 25 prosent de neste tre årene. Selskapet har også som mål å kunne selge mer til hver av kundene som betaler for innhold, blant annet musikk og video, fra Sony.

Sony har også stor tro på selskapets bildesensorvirksomhet. I treårsperioden håper selskapet på å øke omsetningen i denne virksomheten med så mye som 70 prosent, til så mye som 1,5 billioner yen, omtrent 86 milliarder norske kroner. Sony leverer bildesensorer til en økende antall mobilleverandører, inkludert Apple.

Et stort problem med trådløse datakommunikasjon er at man ikke uten videre kan sende og motta signaler på samme tid i det samme frekvensområdet, altså full dupleks. Enten må man bruke to separate frekvensområder til sending og mottak, eller så må man veksle mellom å sende eller motta signalene via ett og samme frekvensområde. Begge deler innebærer en lite effektiv utnyttelse av frekvensområdet som er tilgjengelig.

Signalene som sendes fra en enhet er ved enhetens antenne mye sterkere enn signalene som mottas fra et punkt mye lenger borte. Ethvert forsøk på å motta data på en gitt frekvens blir forhindret ved at radioens mottaker også plukker opp radioen eget, utgående signal, dersom også denne benytter den samme frekvensen.

Det finnes løsninger som gjør full dupleks-funksjonalitet mulig. Den vanligste innebærer bruk av en sirkulator, som ruter signalene fra senderen til antennen, og fra antennen til mottakeren, uten at signalene kan gå direkte fra senderen til mottakeren.

Tunge magneter

Ifølge Andrea Alù, førsteamanuensis ved University of Texas at Austin, er problemet med slike radiobølgesirkulatorer at de er temmelig store og basert på magneter og magnetiske materialer. Både størrelse, vekt og pris gjør dem uaktuelle for bruk i for eksempel mobiltelefoner.

Men nå har en forskningsgruppe ledet av Alù utviklet en ny krets som kan gjøre det mulig å sende og motta signaler på samme tid, via det samme frekvensbåndet. Riktignok er kretsen to centimeter stor, men forskerne mener at den vil kunne krympes ned til noen få mikrometer.

– Vi endrer paradigmet med at isolasjon og toveis overføring på den samme frekvenskanalen kan oppnås. Vi har bygget en sirkulator som verken trenger magneter eller magnetiske materialer, sier Alù i en pressemelding.

I stedet er den laget av materialer som er relativt vanlige i elektroniske kretser, inkludert silisium, kobber og gull.

En artikkel om forskningen ble publisert i magasinet Nature tidligere denne måneden.

Bedre utnyttelse
Forskerne mener at det å kunne bruke en slik sirkulator i mikroelektriske systemer vil gi store fordeler. Det nevnes blant annet raskere nedlastning, færre avbrudd i mobilsamtalene og betydelig klarere kommunikasjon fordi båndbredden kan utnyttes langt mer effektivt i dag. Det har også også betydning for mobiloperatører, som kan utnytte en større del av den teoretiske kapasiteten til innen hvert frekvensområde.

En full dobling av datahastighetene er i teorien mulig, men det avhenger av at man alltid sender like mye data som man mottar. Det er nok knapt noen som gjør dette.

I en ordinær sirkulator sørger de magnetiske materialene for å bryte symmetrien i radiobølgene som overføres mellom to punkter i rommet. Dette gjør det mulig med selektiv ruting av radiobølgene.

Den nye sirkulatoren, som plasseres mellom antennen og resten av radiokomponentene i brukerenheten, kan dessuten stilles inn i sanntid innen det som oppgis å være et bredt spekter av frekvenser. Det er skal ikke være mulig med konvensjonelle sirkulatorer.

Ifølge det amerikanske universitetet brukes magnetbaserte sirkulatorer i dag ofte i radarsystemene til både fly, skip og satellitter. Også innen disse bruksområdene ser man for seg at en mye mindre og lettere løsning kan komme til nytte.

– Vi bringer dette paradigmet til andre områder innen vitenskap og teknologi. Vårt forskningsteam jobber med å bruke dette konseptet til å beskytte lasere, og for å skape integrert fotonikk-kretser i nanostørrelse som ruter lyssignaler, i stedet for radiobølger, i foretrukne retninger, sier Alù.

Supplement?
Også selskapet Kumu Networks, som er etablert av forskere ved Stanford University, har utviklet en løsning for trådløse, full dupleks forbindelser. Denne blir allerede testet av mobiloperatører i USA og Europa, men denne er på papiret langt mer komplisert. Teknologien til Kumu er ifølge MIT Technology Review basert på en brikke som svært raskt beregner hvor mye interferens senderdelen av radioen til enhver tid vil skape, for deretter å skape et kompenserende signal for dette. Resultatet er ifølge Kumu at mottakerdelen til radioen ikke hører støy fra senderen, noe som gjør at den bare mottaker eksterne signaler.

Til MIT Technology Review sier Joel Brand, sjef for produktforvaltning hos Kumu at den nye sirkulatoren helt klart kan være nyttig, og at selskapet gjerne tar den i bruk.

Forskningsprosjektet til Alù er støttet av amerikanske Defense Threat Reduction Agency og Air Force Office of Scientific Research. Det er ikke oppgitt hvilke planer som eventuelt finnes for å kommersialisere teknologien når den er ferdig utviklet.